Nødprevensjon i Norge
Er informasjonen til ungdom god nok?
En oppgave vår 2007 av medisinstudentene Kathrine Hovland og Guri Hagberg kull V02
Abstract
In the year of 2000 the so-called”morning-after pill” became nonprescriptive in Norway. The consequent increase in consumption of emergency contraception has called forth a discussion on the adequacy of present information channels concerning use and potential adverse effects.
This study aims to give a summary of the available sources of information to date, and relate their content to a suitable selection of inquiries registered at SUSS. SUSS is a national
resource center communicating knowledge in the field of sexual education to youth, the target group ageing between 14 and 20.
The main result is that prevailing educational material relevant to the use of emergency contraception is generally insufficient, outdated and poorly organized. Findings in the SUSS database suggest that information concerning reliability and possible influence on
menstruational period should be stressed in the future. Furthermore a clear understanding within the target group of when self-administering is indicated should be strived for. A proposal for a revised educational pamphlet is presented lastly
ABSTRACT... 2
INNLEDNING ... 4
NØDPREVENSJON I NORGE, ET KORT INNBLIKK I HISTORIKKEN... 5
Salg av nødprevensjon ... 6
LITT OM ANGREPILLEN... 7
Virkningsmekanismer ... 7
Hvor effektivt er nødprevensjon?... 7
Sikkerhet- kontraindikasjoner ... 8
HVILKE UNDERSØKELSE ER GJORT I NORGE PÅ BRUKEN AV NØDPREVENSJON? ... 9
DEL 1 : BRUK AV SUSS-DATA TIL Å KARTLEGGE BRUK ... 10
Hva er SUSS? ... 10
Matriale og metode ... 11
Resultat og diskusjon ... 12
Hvem? ... 12
Generell kartlegging... 13
Årsak til bruk... 15
Hyppige stilte spørsmål ... 15
Vanlige bivirkninger ... 16
Ufullstendig kunnskap... 17
Interaksjoner... 19
DEL 2 : HVA FINNES AV INFORMASJON UTE BLANT UNGDOM OG HELSEARBEIDERE ... 20
Matriale og metode ... 20
Resultat og diskusjon ... 21
Informasjonstabell sammenholdt med funn i SUSS-databasen... 23
KONKLUSJON ... 29
REFERANSER... 30
Vedlegg 1: Funn i Suss-databasen ... 32
Vedlegg 2: Forslag til informasjon om angrepillen til ungdom... 34
Innledning
I år 2000 ble angrepillen reseptfri i Norge, og siden den gang har salget eksplodert. Det er gjort få undersøkelse som omhandler nødprevensjon i Norge, og det meste av vår viten om bruk og kunnskapsnivå er basert på utenlandske studier.
Målet med oppgaven er å belyse problemstillingen; ”Er informasjonen om nødprevensjon til ungdom god nok.
I oppgavens del 1 vil vi se på rundt 3000 henvendelser i SUSS-databasen (Senter for Ungdom, Samliv og Seksualitet) for å kartlegge ungdoms kunnskaper og bruk av nødprevensjon.
I del 2 vil vi se på ulike kilder unge har til informasjon, og knyttet dette til våre funn fra SUSS-databasen.
Til sist vil vi lage et forslag til informasjon om nødprevensjon til unge. Forslaget vil baseres på funnene i databasen, på WHO – retningslinjer (Verdens Helseorganisasjon) for bruk av nødprevensjon samt IPPFs (International Planned Parenthood Federation (1)) internasjonale medisinske rådgivende panel (IMAP) anbefaling fra desember 2006 (2).
Takk rettes til vår veileder Bjørn Christian Østberg, professor dr.med. Babill Stray-Pedersen og illustatør Line Jerner.
Nødprevensjon i Norge, et kort innblikk i historikken
Siden midten av 1960-årene har det vært kjent at høye doser østrogener kan forhindre
svangerskap hvis de taes rett etter samleie (3). De første store studiene som viste dette kom på 1970-tallet. Disse studiene rapporterte god virking av angrepillen i form av få svangerskap, men 50 % oppga kvalme som bivirking, 25 % kastet opp.
I 1977 Beskrev Yuzpe og Lancee en kombinasjon av etinyløstradiol og dl-norgestrel, senere kalt Yuzpe-regimet. Etinyløstradiol er østrogenet som bukes i alle p-piller på markedet i dag, mens gestagenet varierer mellom de ulike merkene. Yuzpe-regimet tilsvarte 2 + 2 tabletter Tetragynon tatt med 12 timers mellomrom. Tetragynon var den første angrepillen lansert på det norske markedet, og kom i 1995. Også ved denne metoden ble det rapportert
bivirkninger, 50 % ble kvalme og 20 % fikk brekninger.
Pakningen bestående av 0,75 mg x 2 levonorgestrel, kalles Plan B. Den ble lansert i Norge 2 kvartal 2000 av Nycomed, under salgsnavnet NorLevo, og skulle da taes som to doser med 12 timers mellomrom. Flere store undersøkelser viste at dette regimet både var mer effektivt og hadde mindre bivirkninger (4,5). 23 % ble kvalme, mens 6 % fikk brekninger. Begge disse undersøkelsene var støttet av WHO, og gjorde at Yuzpe-regimet ikke lenger var aktuelt.
I oktober 2000 fikk postkoital antikonsepsjon sitt endelige gjennombrudd i Norge, ved at pakninger på 0.75 mg x 2 levonorgestrel, kunne selges reseptfritt på apoteket. NorLevo fra Nycomed var eneste tilgjengelige alternativ. Norge fulgte da etter Sverige, som hadde innført samme ordning noe tidligere. Det var flere som stilte kritiske spørsmål ved denne ordningen.
Særlig var man bekymret for at det skulle gå utover bruken av andre hormonelle
prevensjonsmidler, økning i ubeskyttede samleier og at det kunne ha negative effekter på allerede oppståtte svangerskap.
Senere undersøkelser har vist at medikamenteringen under plan B gir like god effekt om pillene taes samtidig. Det gjør også bruken enklere. Fra 2002 har dette vært anbefalningen fra WHO (6,7). Den siste forandringen er at man har laget en tablett med en styrke på 1,5 mg levonorgestrel, for ytterligere å forenkle bruken.
I 2003 kom Schering AG med sin versjon kalt Postinor. I dag er det NorLevo og Postinor de to angrepillene som selges reseptfritt i Norge.
Salg av nødprevensjon
0 20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000
1995 1997 1999 2001 2003 2005
Antall pakninger nødprevensjon solgt inn til apotek per år.
EC
Figur 1. Salget økte med 220% fra 2000-2001. Deretter har man sett en stigning på henholdsvis 28,17,18 og 10% (8).
0 20000 40000 60000 80000 100000 120000
1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005
Tetragynon Norlevo Postinor
Figur 2. (8). Tetragynon ble tatt av markedet I 2003, etter ønske fra legemiddelselskapet Schering. Schering ønsket aldri at preparatet skulle bli reseptfritt. De kunne ikke forsvare at så høye doser østrogen var unndratt reseptplikt. Norske helsemyndigheter var på samme
tidspunkt for at Tetragynon skulle være reseptfritt.
NorLevo ble lasert på det Norske markedet oktober 2000, og var unndratt reseptplikt. I 2003 kom Schering med Postinor.
Litt om angrepillen
Virkningsmekanismer
Ulike studier har identifisert ulike mekanismer, men inhibisjon eller forsinkelse av
ovulasjonen antas å være de viktigste (7). Studier har også vist forandringer på endometriet som kan forhindre implantasjonen av et befruktet egg (9,10). Det er fortsatt usikkert når en slik mekanisme har betydning, og en studie på rotter viste ingen effekt på implantasjonen etter inntak av levonorgestrel (7). Fortykkelse av slimet i cervix, forstyrrelse av corpus luteums funksjon og interferens med transport av spermie, egg eller embryo i tubene er også foreslått som mulige virkningsmekanismer.
For de tre siste alternativene finnes foreløpig ingen kliniske data tilgjengelig (10).
Nødprevensjon påvirker ikke allerede oppståtte svangerskap, hvis dette defineres som etter implantasjonen.
Hvor effektivt er nødprevensjon?
Studier viser at angrepillen bør taes så raskt som mulig ved behov, men de kan ha effekt opptil 5 døgn (9,10). Regimet forhindrer befruktning i opptil 85 % dersom pillene taes innen 72 timer. Nødprevensjon er defor ikke like sikkert som annen hormonell prevensjon som taes daglig. Hvis hovedmekanismen tenkes å være utsettelse eller hindring av ovulasjonen, vil pillen ikke ha noen effekt på selve eggløsningsdagen. Dette er også belyst i en pilotstudie fra 2006 (11), som konkluderer med at 1,5 mg levonorgestrel har liten eller ingen effekt på postovulatoriske hendelser, men er svært effektivt hvis det taes før ovulasjonen.
Forsinket inntak vs graviditetsrate
Figur 3. Forsinket inntak av første dose gir økt graviditetsrisiko(6).
Sikkerhet- kontraindikasjoner
Nesten alle kvinner kan trygt bruke levonogestrel 1,5 mg. De eneste absolutte
kontraindikasjoner er overfølsomhet for levonorgestrel eller noen av hjelpestoffene samt graviditet. Det er ikke vist at nødprevensjon kan virke teratogent, slik at kontraindikasjonen skyldes at de ikke vil ha effekt ved graviditet (10).
Fram til desember 2006 har bruk av NorLevo flere ganger i samme menstruasjonssyklus blitt frarådet på grunn av risiko for forstyrrelser i menstruasjonssyklusen (12). Dette står også i pakningsvedlegg og felleskatalog. Under er møte i IPPF sitt (International Planned
Parenthood Federation (1)) internasjonale medisinske rådgivende panel (IMAP), november 2006, ble de manglede fall i aborttall til tross for økt tilgang av nødprevensjon diskutert. Dette panelet kom frem til at det nå kan anbefales flere kurer per mnd hvis det er behov for det (2).
Økt tilgang, og muligheter for mer enn en kur per syklus vekker en bekymring for angrepillenes virkninger på hemostasen. En undersøkelse utført på Karolinska
Universitetsjukhuset i 2006, viste en rask og betydningsfull effekt på leverproteinstyntesen og koagulasjonssystemet etter inntak av levonorgestrel som nødprevensjon. De konkluderer med at dette bør taes hensyn til, spesielt hos individer med genetisk predisposisjon for trombose, eller forbigående forstyrret hemostase (13).
Produktet anbefales ikke dersom pasienten har kraftig nedsatt leverfunksjon, har hatt
svangerskap utenfor livmoren eller egglederbetennelse. Dersom pasienten har inflammatorisk tarmsykdom eller andre symptomer på malabsorpsjon, kan effekten av preparatet bli dårlig.
Det er ikke gjort store randomiserte studier på sammenheng mellom nødprevensjon og ektopiske svangerskap, men det finnes en del artikkler som antyder at det kan være en sammenheng (14,15,16,17,18). Akuttmottak bør derfor spørre om bruk av nødprevensjon dersom en kvinne har smerter i nedre del av abdomen.
Hvilke undersøkelse er gjort i Norge på bruken av nødprevensjon?
Det finnes ingen studier over bruk og effekt av nødprevensjon utført i Norge. Undersøkelser foretatt i utlandet, tilpasset norske forhold, er heller ikke kjent. De fleste artikler i aviser og på nettsteder bygger på tall fra legemiddelselskapene, der man har utført enkelte sporadiske forbrukerundersøkelser og deretter uttalt seg rundt salgstall. Som eksempel kan en artikkel funnet i Nettmagasinet i år nevnes, der salgsansvarlig i legemiddelgrossisten Holtung AS utalte følgende: - Våre salgstall for 2005 viser at salget av angrepillen stiger jevnt fra og med mai og utover sommeren med en klar topp i august. Mandag er den dagen det klart selges flest angrepiller. Forklaringen på dette er ikke bare one-night stands, også kvinner i faste forhold bruker angrepillen.
I tidsskrifter baserer artiklene om nødprevensjon seg utelukkende på utenlandske studier, med unntak av en studie fra 2003 der man også har inkludert en norsk fokusgruppe (19). Studien omhandler bl.a. erfaringer med den nye ordningen med reseptfri tilgang på apotek, der
konklusjonen er at brukerne klarer å ta nødprevensjon på rett indikasjon, at bruken er riktig og at bivirkningene er akseptable. Deltakerne i den norske fokusgruppen var fra 17-30+, og inkluderer derfor ikke de yngste brukerne.
De fleste studier som omhandler tilgjengelighet og bruk viser at bruken er moderat selv der nødprevensjon er blitt utdelt på forhånd.(20,21,22,23,24).
I en studie fra USA (25) der den yngste aldersgruppen er inkludert (15-20) fikk halvparten utdelt nødprevensjon på forhånd, mens den andre halvparten fikk informasjon om hvor de kunne få tak i nødprevensjon. Studien konkluderer med at forhåndsutdeling fører til tidligere bruk av nødprevensjon uten at annen prevensjonsbruk går ned.
I et nummer av Tidsskriftet for den Norske Lægeforening (26), kunne man lese en artikkel der man stilte spørsmålet; ”Nødprevensjon på supermarkedet?”. Denne artikkelen refererte til en stor randomisert studie utført blant 2100 kvinner i alderen 15-25 som oppsøkte fire
familieplanleggingsklinikker i California (21). I den ene gruppen fikk kvinnene tre pakninger med nødprevensjon tildelt, i den andre gruppen kunne de få gratis nødprevensjon ved
henvendelse til apotek, og den tredje gruppen fikk tilbud om å komme tilbake til klinikken ved behov for konsultasjon. Denne studien konkluderer med at lett tilgang på nødprevensjon ikke økte forekomsten av ubeskyttet samleie, seksuelt overførbare infeksjoner eller uønsket graviditet. Den viser også at kvinner som har nødprevensjon for hånden bruker den oftere enn om man må kjøpe den ved behov.
Norge er et land med store geografiske avstander, der lang vei til apotek kan være en årsak til at nødprevensjon blir tatt for sent/ikke tatt. Utenlandske studier er derfor ofte vanskelig å overføre til norske forhold. Kartlegging av behovet for bedre tilgjengelighet i Norge trengs å belyses ytterligere.
Del 1 : Bruk av SUSS-data til å kartlegge bruk
Hva er SUSS?
SUSS ble dannet i 1987 i forbindelse med gjennomføring av to store nasjonale kampanjer i regi av Statens Helsetilsyn: SUSS-kofferten (Helsedirektoratets undervisningspakke for ungdom om samliv og seksualitet) og SUSS-telefonen (en gratis og anonym telefonen med formål å forebygge uønskede graviditeter og abort hos unge i Norge).
Ungdom kan komme i kontakt med SUSS enten via telefon, sms eller sikker e-post(web).
Det finnes to telefontjenester, SUSS-telefonen med gratis grønt nummer, og TSH-telefonen (Telefon for Seksuell Helse) der innringer betaler lokaltakst. Tjenestene er anonyme, og et godt utviklet datasystem sikrer brukernes anonymitet. Blant annet vil en ikke kunne hente svar på sine web-spørsmål uten en personlig kode tilsendt på mobilen.
SUSS finansieres over Statsbudsjettet: Tiltak for forebygging av uønskede svangerskap, abort og seksuelt overførbare sykdommer, samt via oppdragshonorering og salg av undervisningsmateriell.
Stiftelsen SUSS-telefonen er helsefaglig fundert og er religiøs og politisk uavhengig. Det øverste organet i SUSS er stiftelsens fagstyre med blant annet professor dr.med. Babill Stray-Pedersen og professor dr.med. Per Hjortdahl.
Medarbeiderne som jobber for SUSS-telefonen er medisinstudenter eller psykologistudenter, som gjennomgår et 40-timers kurs ved ansettelse. I tillegg skal det alltid være en psykologi eller medisinstudent som har bestått 9. semester på jobb. Dette skal sikre den faglige kvaliteten på besvarelsene, og ingen sms eller web besvarelser sendes ut før de er lest igjennom av denne personen. Denne medarbeideren besvarer også TSH-telefonen.
Hver samtale, sms eller web blir også lagret i SUSS-databasen. Samtalene lagres ved at hver svarer koder samtalene etter et fastlagt skjema. Her beskrives blant annet alder, kjønn, kommune, problemstilling og tiltak. Et tilsvarende skjema finnes for både sms og web tjenestene. Dette gjør at man etter hvert får en stor database med tall som kan brukes til senere undersøkelser. Det er også utviklet en søkemotor som gjør det mulig å søke på ønskede variabler i databasen.
Matriale og metode
I denne oppgaven har vi søkt etter treff i databasen der en finner ordet nødprevensjon og/eller angrepille i spørsmål og/eller svar, fra henholdsvis 2003, 2004 og 2005. Hvert treff kommer bare opp en gang selv om søkeord finnes i både spørsmål og svar. Vi har tatt for oss TSH-samtaler, SUSS-samtaler og web. Dette gir oss følgende datagrunnlag, totalt 3021 henvendelser :
:
Bakgrunn datagrunnlag
0 100 200 300 400 500 600 700 800
2003 2004 2005
Antall henvendelser
TSH SUSS TLF WEB
Figur 1
Etter å ha lest gjennom en rekke av henvendelsene utformet vi et skjema som vi kunne bruke til kodingen av treffene. Følgende områder bla langt vekt på;
Hvem?
Generell kartlegging Årsak til bruk
Hyppig stillte spørsmål Vanlige bivirkninger Ufullstendig kunnskap Interaksjoner
For fullstendig skjema og antall treff, se vedlegg 1.
Resultat og diskusjon Hvem?
Tabell 1
Antall henvendelser 2003-2005 TLF TSH WEB Totalt Totalt 1187 149 1685 3021 39 % 5 % 56 % 100 %
Totalt har vi gått gjennom 3021 henvendelser fordelt på de tre årene. Treff i SUSS-tlf og TSH har holdt seg relativt stabilt, mens antallet web har økt (fig 1). I 2005 utgjorde web 56% av alle henvendelsene.
Fig 2. Kjønnsfordeling for de 3021 henvendelsene
16 %
84 %
Gutt Jente
Det er en klar overvekt av jenter som tar kontakt med SUSS vedrørende nødprevensjon generelt.
Tabell 2
Antall henvendelser 2003-2005 TLF TSH WEB Totalt
Totalt 1187 100 % 149 100 % 1685 100 % 3021 100 % Gutt 246 21 % 43 29 % 191 11 % 480 16 % Jente 941 79 % 106 71 % 1494 89 % 2541 84 %
Andelen gutter utgjør 29% på TSH og 21% på SUSS-tlf. Dette kan ha en sammenheng med at man her får direkte svar på henvendelsen, og at guttene oftere tar kontakt i akutte situasjoner.
Tallene viser også at informasjon om nødprevensjon også bør rettes mot gutter.
Majoriteten av brukerne er fra 14 til 20 år, men en topp rundt 16års alder. Om dette
gjenspeiler bruken av nødprevensjon i samfunnet generelt, finnes ingen tall på. I forhold til vår problemstilling om informasjonen er god nok til ungdom, viser aldersfordelingen av SUSS-dataene representerer vår målgruppe.
Aldersfordeling
0 % 5 % 10 % 15 % 20 %
10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 25+
Fig 3. Aldersfordeling blandt de 3021 henvendelsene i SUSS- databasen fra 2003-2005.
Generell kartlegging
Tabell 3
Suss anbefaler angrepille 933 100 % Innringer har tenkt på det selv 545 58 % Innringer har ikke tenkt på det selv 388 42 %
Man kunne tenke seg at de fleste som tok kontakt med SUSS ville tenkt på nødprevensjon på forhånd. Det vil si at de utgjorde den delen av ungdom som i utgangspunktet hadde mye kunnskap om prevensjon, eller som i alle fall hadde et bevisst forhold til det. Av tallene fremkommer det at det at SUSS anbefaler angrepille ved 933 av henvendelsene. 388 av disse hadde ikke tenkt nødprevensjon selv, før SUSS anbefalte bruk. Rundt 545 hadde tenkt på det selv før SUSS anbefalte bruk. Det vil med andre ord si at 40% ikke hadde tenkt på det selv, og kan indikere at det burde være en enda mer aggressiv opplysning om angrepillens muligheter.
I IPPF Medical Bulletin i desember 2006 kommenterer IMAP den manglende nedgang i aborttall til tross for økt tilgengelighet på nødprevensjon (22). De peker på kvinners
manglende viten om at de har vært utsatt for en graviditetsrisiko, og deretter manglende bruk av nødprevensjon, som en viktig faktor. Våre funn i Suss-databasen støtter denne påstanden.
Tabell 4
Bekymret for graviditet 1525 100 % Jenta bekymret selv 1203 79 % Parter bekymret 322 21 %
Det er i 21% av henvendelsene partneren som tar kontakt med SUSS og er bekymret for graviditet. Det viser at informasjon om nødprevensjon også bør rettes mot gutter, da de er viktige samarbeidpartnere i å forhindre uønsket graviditet.
Tabell 5
Innringer ville ta angrepille 756 100 % Suss fraråder angrepille, har tenkt på det selv 211 28 % Suss anbefaler angrepille, har tenkt på det selv 545 72 %
Av de rundt 756 som ville ta angrepille, fraråder SUSS dette i 211 tilfeller. Den hyppigst kodede årsaken er at brukeren har glemt en p-pille og vil ta nødprevensjon til tross for WHOs retningslinjer (27) om at det å glemme en p-pille ikke nedsetter sikkerheten. Dette kommer fram i 115 av henvedelsene (se tab 9). Dette kan tolkes som at p-pille brukerne er ekstra bekymret for graviditet/ har mye kunnskap om prevensjon, eller at det er for lite informasjon om det å glemme en p-pille ute blant brukerne.
Tabell 6
Tatt angrepille 763 100 %
Tatt angrepille på feil grunnlag 69 9 % Flere kurer per mnd 100 13 %
Av de som har tatt nødprevensjon fremkommer det at 9% har tatt angrepillen på feil grunnlag. Også her en den klart vanligste kodete årsaken bruk til tross for sikkerhet på p- piller (se tab 9). Hvis man hadde begrenset indikasjonen til bare å gjelde i de tilfeller hvor gutten fikk utløsning, ville vi imidlertid fått en mye høyere feilrate når det gjelder bruk.
Ungdom er redde for graviditet, og usikre på hva som skal til for å bli gravide. For eksempel er bevegelse av kjønnsorganer mot hverandre uten penetrering/ penetrering med snarlig uttrekning, en kilde til stor bekymring. Derfor bør den generelle trenden heller være en kur for mye, enn en for lite.
Andre relativt hyppige årsaker til feilbruk er inntak etter 72 timer og flere kurer hvis man har samleie på nytt innen 2 døgn (se tab 9).
13% av de som har tatt angrepille har tatt flere kurer per mnd. Det er en generell bekymring at mange bruker angrepillen som sin faste prevensjon, og at økt tilgang vil føre til mindre bruk av fast prevensjon. Ut i fra disse tallene ser man at en del tar flere kurer, men det er ikke så mange som man kunne frykte.
Andelen som lurer på om de skal ta nødprevensjon er like stor som de som har tatt
nødprevensjon på forhånd (tabell 6 og 7). Det betyr at de har et pakningsvedlegg de kan lese i, men usikkerheten rundt en rekke faktorer er fortsatt til stede. Dette kommer vi tilbake til.
Årsak til bruk Tabell 7
Angrepille tatt og henvendelser der SUSS anbefaler angrepille
Totalt 1696 100 % (763+933)
Kondomsprekk 333 20 % Glemt p-pille 258 15 % Ubeskyttet 1186 70 %
* Se tabell 3 og 6
** Samme henvendelse kan kodes på flere årsaker.
Rundt 70% av henvendelsene dreier seg om ubeskyttet samleie. Etter dette kommer
komdomsprekk og glemt p-pille, men henholdsvis 20 og 15 %. Det er viktig å kommentere at også der man har begynt på p-pille brettet for sent, eller unnlatt å ta p-sprøyten el som planlagt, kodes dette som ubeskyttet samleie.
Det er en relativt stor andel som opplever svikt i sin faste prevensjon. De som bruker fast prevensjon kan tenkes å være en gruppe som oftere tar kontakt med SUSS, slik at vi får inntrykk av at de utgjør en større del av brukerne, enn det vi ser i samfunnet generelt.
Samtidig kan det like gjerne være et uttrykk for mye slurving med fast prevensjon. Det ble bemerket under kodingen at de som ved p-pillesvikt valgte å bruke kondom også opplevde kondomsprekk uten at dette ble kodet nærmere. Dette kan tyde på at ungdom er lite trent på kodombruk.
Hyppige stilte spørsmål Tabell 8
Totalt antall henvendelser 3021 100 %
Hvordan vet jeg at den virker? 217 7 % Hvor sikker? 161 5,30 %
Hvor raskt? 148 5 %
Bivirkninger? 124 4,10 % Hvor får tak i? 122 4 %
Pris 98 3,20 %
Kan jeg ta flere kurer? 87 2,90 %
Resept 44 1,50 %
Interaksjoner 27 0,10 %
Det hyppigst stilte spørsmålet er; ”hvordan vet jeg at den virker?”, tett fulgt av ”hvor sikker er den?” Hvis vi går ut i fra at det først og fremt er de som har tatt angrepille som lurer på hvordan de vet at den virker, vil hele 30% lure på det (217 av 763). Med tanke på at
som tegn på virkningen. En blødning kan tolkes som at man er gravid eller at man ikke er gravid. Kvalme kan også peke i den ene eller andre retningen. Til slutt har man de som tolker fravær av bivirkninger som et tegn på at angrepillen ikke har virket.
Når det gjelder spørsmål rundt praktisk bruk, er det vanligste ”hvor raskt må angrepillen tas?” Dette blir viktig i forhold til tigjengelighet, da mange ikke vil kunne få tak i angrepillen før neste dag når apoteket åpner. Det at det er et så vanlig spørsmål viser at mange har fått med seg at det er et tidsperspektiv på angrepillen, men at de er redde for effektreduksjon ved å måtte utsette kjøp til neste dag. Trolig vil økt tilgang ved salg i butikker og på
bensinstasjoner gjøre mye med disse bekymringene.
Et annet vanlig spørsmål er ”hvor få tak i?”. De fleste vet at de må på apotek, så det dreier seg ofte om at apoteket er stengt, at det er langt til nærmeste apotek eller om det er mulig å få tak i angrepille på legevakten. Det er også en del henvendelser om det er mulig å få
angrepillen gratis noen steder. Dette kommer igjen i et annet vanlig spørsmål, nemlig ”hva koster angrepillen.” Prisen på en angrepille er i dag ca 160kr, noe som for mange ungdom oppleves som dyrt. Prisen er en godt virkemiddel når det gjelder å regulere etterspørselen, og det kunne være spennende og vite mer om det i akkurat angrepillens tilfelle.
Spørsmål om bivirkninger er det også mange av. Det dreier seg da ofte om hva slags bivirkninger man kan forvente, hvor kraftige de vil være, om det er farlig, og hva som er normalt. Opplevde bivirkninger og tanker rundt dette kommenteres under avsnittet om vanlige bivirkninger. Dersom man så legger sammen gruppene med generelle spørsmål om bivirkninger og opplevde bivirkninger ser vi at dette er et område der det klart er et behov for mer informasjon og veiledning. Mye av ungdoms bekymringer gjelder bivirkninger.
”Kan ta flere kurer per måned?” er også et hyppig spørsmål. Ofte satt i sammenheng om hva som skjer hvis man tar flere kurer. Tanker om at det er farlig, eller kan føre til infertilitet sees relativt ofte. (Se tabell 10)Dette kan også tenkes å være et uttrykk for at en del har fått med seg at man bare bør ta en kur per mnd, men at de ikke vet hvorfor det er slik. Mange henvendelser dreier seg også om hva de bør gjøre nå som de har hatt et ubeskyttet samleie på nytt i samme syklus. De anbefales ofte å ta en ny kur av SUSS.
Vanlige bivirkninger Tabell 9
Tatt angrepille 763 100 %
Bivirking blødning (blødingsforstyrrelser) 293* 38 %
Kvalm/uvel 45 6 %
Forsinket mens (blødingsforstyrrelser) 132* 17 % Blitt gravid 19 2,50 %
* Utgjør tilsammen blødingsforstyrrelser, og det kan forekomme begge deler hos samme person. Har i de tilfellene blitt kodet dobbelt.
kilde til frustrasjon og bekymring, og bør informeres klarere om. Som nevnt tidligere viser også dette hvor viktig det er med råd om graviditetstest for å utelukke graviditet og dempe bekymringer. En del rapporterer om blødingsforstyrrelser som varer i flere måneder. Dette gjør det vanskelig å vite om man er gravid ved å vente på en normal mens, og det danner grobunn for tanker om at angrepiller er farlig/kan føre til infertilitet, samt at en kan risikere å være kommet langt på vei før man oppdager en graviditet. Påfallende mange forteller om en liten bløding etter 2-3 dager, for så at mensen kommer en uke eller mer for sent. Med tanke på at dette er et reseptfritt medikament, der brukerne ikke blir fulgt opp av helsepersonell, er det slik vi ser det absolutt nødvendig med en sterk oppfordring til graviditetstest etter to uker i pakningsvedlegget. Et alternativ er å selge angrepille i kombinasjon med graviditetstest.
Kvalme og uvelhetsfølese fremkommer relativt sjelden i forhold til det vi hadde forventet på forhånd. Kvalme som bivirkning er den mest omtalte bivirkning i informasjon til ungdom.
(Se informasjonstabell senere) Dette kan tolkes på flere måter. Kanskje det er bivirkninger som kommer så tett opptil inntak at det ikke anses som merkelig, farlig eller uvanlig. Det kan også være at dette er noe alle vet, slik at det ikke spørres eller fortelles om. Det kan også tenkes at Norlevo ikke fører til kvalme så ofte som enkelte studier viser (3).
I vårt materiale er det 19 som forteller at de har blitt gravide til tross for inntak av angrepille.
Vi vet ikke om angrepillen har blitt tatt riktig i disse situasjonene, eller om de var gravide før de tok angrepillekur. Det er mulig at de som blir gravide oppsøker fastlege eller annen spesialisthelsetjenste framfor å ta kontakt med SUSS, slik at dette blir et falsk lavt antall. Det eneste vi kan trekke ut fra dette tallet er at angrepillen ikke er helt sikker.
Galaktorè, sekresjon fra brystene, er enn sjelden men skremmende bivirkning for de som opplever den. Fem ganger har det blitt rapportert om slik bivirkning i våre data. Dette tolkes ofte som graviditet.
Ufullstendig kunnskap Tabell 10
Totalt antall henvendelser 3021 100 %
Totalt antall henvendelser der det fremkommer ufullstendig kunnskap 587 19 % Trengs ikke i sikre perioder 119 4 % 1 p-pille glemt, vil likevel ta angrepille 115 3,80 % Ny kur hvis man har samleie på nytt innen 2døgn 51 1,70 %
Farlig 37 1,20 %
Må ikke taes med p-piller 30 0,10 %
Abortpille 28 0,10 %
Ville ta angrepille etter 5 dager 28 0,10 % Alkohol og angrepille 26 0,10 %
Infertilitet 21 0,07 %
Fosterskade 19 0,06 %
Andre* 113 3,70 %
* Se vedlegg 1
Den hyppigste påstanden er at man ikke trenger angrepille under ”sikre perioder”. Med
jenter kan ha spontane eggløsninger, og dermed kan man aldri ha en ”sikker periode”, der prevensjon er unødvendig.
Nesten like mange mener at man trenger angrepille når man kun har glemt en p-pille. Dette er nevnt tidligere.
Man må ta flere kurer hvis man har samleie på nytt innen 2 døgn er en relativt hyppig forekommende idè. At det ikke er nødvendig med ny angrepillekur ved gjentatte samleier innen 2 døgn, kan være noe en bør informere bedre om ved økt tilgang, da det er en kilde til overforbruk/feilbruk.
Angrepillen er farlig. Dette er noe som fremkommer både under samtaler og i web, både formulert som spørsmål og som påstander. Hva man legger i farlig varierer nok mellom de ulike brukerne, men trolig er tanker som at det fører til infertilitet, fosterskade og frykt for å tilføre kroppen hormoner viktige årsaker. Dette kan en tenke seg fordi disse tre også står høyt på listen over andre myter som går igjen i datagrunnlaget.
Angrepillen er en abortpille. Spørsmål om angrepillen kan taes rett etter samleie, eller senere enn 72 timer i den hensikt å abortere et foster, forekommer omtrent like ofte som direkte spørsmål om angrepillen er en abortpille. Denne myten blir altså et uttrykk for
fordommer, men også et tegn på at unge allikevel ville tatt den om det var en abortpille. Flere at samtalen innledes for eksempel med; ”Hei, hvor får jeg tak i den abortpillen?” Angrepillen forveksles sannsynligvis, ikke uventet, med pillene man benytter ved medisinsk abort.
Farlig å ta når man ikke er gravid. Dette blir en annen måte å si at man tror den viktigste effekten ved angrepillen er å avslutte at allerede oppstått svangerskap.
Ville ta angrepille etter 5 døgn. I pakningsvedlegget og i de fleste informasjonsbrosjyrer står det at angrepillen må taes så raskt som mulig innen 72 timer. Det er imidlertid kjent for mange at angrepillen kan ha effekt opptil 5 døgn. Det er mulig at denne delte informasjonen har ført til at mange foreslår eller har tatt angrepillen også senere enn 5 døgn.
Angrepillen fører til infertilitet. Dette er en ganske utbredt oppfatning eller frykt, som ofte oppstår som et resultat av langvarige blødningsforstyrrelser. Som for p-piller er nok også den ideen om at hormoner i seg selv kan føre til infertilitet en del av årsaken.
Fosterskade. Det å ta en angrepille ved allerede oppstått graviditet, vil føre til forsterskade.
Det er ingen holdepunkter for dette i noen studier, og faktisk er det slik at dette er den
vanligste årsaken til feilinformasjon fra SUSS. Når innringer lurer på hvorfor man ikke kan ta flere kurer per mnd har ved en rekke anledninger fosterskade blitt brukt som begrunnelse.
Dette viser at det er en utbredt mangel på kunnskap rundt dette, og at den egentlige grunnen;
at angrepillen ikke vil virke ved en allerede oppstått graviditet, er vanskelig å forholde seg til/forstå. En forsiktighetsregel som kanskje kunne tenkes å lettere kunne forstås, er
langvarige blødingsforstyrrelser.
Angrepille virker ikke sammen med alkohol. Dette er et ganske vanlig spørsmål, og kanskje ikke så overraskende med tanke på at alkohol er vanlig blant unge.
Interaksjoner
Det spørres en del om interaksjoner. Ungdom er generelt en gruppe som bruker lite
medisiner. I våre tall ser vi allikevel et ikke ubetydelig antall henvendelser som dreier seg om interaksjoner. Den vanligste ”medisinen” ungdom bruker er p-piller. Dette er også den vanligste interaksjonen de lurer på. Ofte formulert slik at de lurer på om det er farlig å ta sammen med p-piller, eller om det ikke virker sammen med p-piller. Etter p-piller kommer spørsmål om angrepille tatt sammen med alkohol. Av andre interaksjoner vi har sett i vårt tallmateriale er antibiotika, paracet, røyk, soppmiddel, antiepileptika, BCG-vaksine, antidepressiva, valium, veksthormon og allergimedisiner. ( se vedlegg 1)
Del 2 : Hva finnes av informasjon ute blant ungdom og helsearbeidere
Matriale og metode
For å avgrense oppgaven har vi valgt å ta utgangspunkt i informasjonen man får gjennom 1. Internett
2. Felleskatalogen
3. Apotek – pakningsvedlegget til Norlevo
4. På helsestasjonen for ungdom gjennom informasjonsbrosjyrer. Har tatt utgangspunkt i to brosjyrer som finnes ved mange av ungdomshelsestasjonene.
Dette er informasjon de fleste har tilgang til, og vil ikke bli påvirket av lokale faktorer som spesielt interesserte medarbeidere el. Vi vil bruke denne informasjonen til å sammenligne våre funn i SUSS-databasen. Vi vil legge vekt på variablene indikasjon, bruk, bivirkninger og interaksjoner.
1. Internett
Vi har valgt å søke i to mye brukte søkemotorer, Google og Kvasir. Det er slik at disse sidenes innhold vil kunne variere etter hvilke artikler som til en hver tid ligger ute på nett, dette blir derfor et ”øyeblikksbilde” i februar 2007
2. Felleskatalogen
Siste utgave (28).
3. Pakingsvedlegget
Vi har valgt å kun se på NorLevos pakningsvedlegg (29), da dette er den angrepillen det selges klart mest av. Se figur 3. I følge Schering kommer dette av avtaler Nycomed har om innsalg til apotekene. Det er ingen som er pålagt å spørre kjøperen av nødprevensjon
spørsmål, eller gi ytterligere info ut over pakningsvedlegget. Det finnes sannsynligvis tilfeller der dette skjer, men det kan vi ikke ta hensyn til i denne oppgaven.
4. Informasjonsbrosjyrer
Her har vi tatt utgangspunkt i to brosjyrer som finnes lett tilgjengelig på de fleste helsestasjoner for ungdom.
Resultat og diskusjon
Ved å søke i Google på søkeord ”Angrepille” får vi 20 000 treff, der de 9 første er:
1.Prevensjon – Samliv.net
Samliv.net er en side med informasjon fra 2000, som er tydelig utdatert. De innleder siden med å definere angrepille som en høy dose p-pille hormoner, der man skal ta fire piller. Det fremkommer i flere henvendelser på SUSS at de har brukt 4 p-piller som nødprevensjon, kanskje har de fått kunnskapen fra denne siden? Positivt er at du lett finner en link til norlevo.no, der man bla finner pakningsvedlegget.
2.Angrepille – ungdomsbasen.no
Rask innføring i hvordan få tak i, virkning, pris og bruk. Sier lite om bivirkninger. Poengterer at det ikke er sikker prevensjon, og at man bør ta en gravitest etter tre uker.
3.Nødprevensjon - Lommelegen.no
Tekst som sist ble redigert i februar 2004. Ikke tilpasset ungdom.
4. Doktor Online - NorLevo angrepille, men gravid likevel...
Spørsmål og svar fra eldre brukere. Uoversiktlig og ikke tilpasset ungdom. Sist oppdatert 2004.
5. Angrepille - helsenett.no
Spørsmål og svar fra eldre brukere. Uoversiktlig og ikke tilpasset ungdom. Sist oppdatert 2004.
6. Gravid med angrepille? - Dagbladet.no
Spørsmål og svar til et ekspertpanel om ungdom og sex. Senest januar 2007.
7. Suss.no
Kan logge seg inn med brukernavn og sende spørsmål til SUSS-legen, evt ringe SUSS-tlf.
8. - Boller og angrepille, takk - bt.no
Artikkel som tar for seg økt tilgjengelighet av angrepiller.
9. Angrepille uten resept - DinSide Økonomi..
Lite relevant info om angrepillen for ungdom, bortsett fra at det er reseptfritt.
Ved å søke i Kvasir på søkeord ”Angrepille” får vi 20 000 treff, der de 9 første er 1. Nødprevensjon - Lommelegen.no
Tekst som sist ble redigert i februar 2004. Ikke tilpasset ungdom.
2. Doktor Online - NorLevo angrepille, men gravid likevel...
Spørsmål og svar fra eldre brukere. Uoversiktlig og ikke tilpasset ungdom. Sist oppdatert 2004.
4. .- Angrepille uten resept - DinSide Økonomi..
Lite relevant info om angrepillen for ungdom, bortsett fra at det er reseptfritt 5. – Vil selge angrepille i butikk - Aftenposten.no
6. – Angrepille i butikk? – nrk.no
7. – Bør jeg ta angrepille? – Kvinnelegen.no
Vanskelig å finne frem. Kort info. Sist oppdatert 2004.
8. Nødprevensjon – Wikipedia.org 9. Angrepille – ungdomsbasen.no
Rask innføring i hvordan få tak i, virkning, pris og bruk. Sier lite om bivirkninger. Poengterer at det ikke er sikker prevensjon, og at man bør ta en gravitest etter tre uker.
Følge linker, et eksempel :
Hvis vi tar utgangspunkt i treffet ungdomsbasen.no, finner vi her liker til unghelse.no. På denne siden finner vi ikke info om angrepillen, men vi finner link til KlaraKlok.no Ved å søke i deres database på søkeordet angrepille, finner en 863 eksempler på spørsmål eller svar der angrepille er nevnt. Lite egnet til en rask informasjon om angrepillen. Man kan på denne siden som på SUSS sin hjemmeside stille spørsmål via web.
Tar vi utgangspunkt i SUSS sin hjemmeside, finner vi linker til ung.no, klara-klok, Klinikk for seksuell opplysning, Si;D, Kors på halsen, Dixi, samliv.net, unghelse.no og RFSU.no.
Av disse likene er det bare på KSO en finner noe strukturert informasjon om angrepillen. Her forklares hvordan det viker, hva ned er, kort om når man bør ta nødprevensjon, hvor raskt og hvordan man skaffer seg det. Det er manglende informasjon om bivirkninger, og viktigheten av gravitest. Det står bla at gravitest bare trengs om blødingene uteblir, men dette er ikke entydig informasjon.
Konklusjon
Det finnes en rekke sider der man finner spørsmål og svar, men dette er ustrukturert
informasjon, og vanskelig å finne essensen i. De ungdomssidene som har noe tekst skrevet om nødprevensjon utenom i spørsmål/svar form er KSO og Ungdomsbasen. Det er disse tekstene som vil danne grunnlaget for den videre vurderingen av hvilke forbedringer som trengs i den informasjonen som finnes om nødprevensjon for ungdom.
Informasjonstabell sammenholdt med funn i SUSS-databasen
En tabell kan sammenfatte den informasjonen vi fant om nødprevensjon i de ulike kildene. En slik fremstilling gjør det lettere å kartlegge behov for forbedring. Vi har valgt å kommentere tabellen og komme med forslag til forandringer basert på våre erfaringer fra Suss-data.
Indikasjon
Apotek Pakningsvedlegg
Felleskatalog Internett Informasjonshefter på Helsestasjon
Funn i SUSS- databasen Indikasjon - NorLevo er et
kriseprevensjonsmiddel som skal brukes innen 3 døgn etter ubeskyttet samleie, som en nødløsning for å forhindre graviditet.
- Eksempler på akutte situasjoner kan være:
1. at prevensjonsmiddel ikke er brukt
2. at p-piller ikke er tatt i rett tid
3. at kondom er gått i stykker eller ikke er brukt
4. at spiral, pessar eller hormoninnlegg er kommet i ulage 5. at avbrutt samleie eller bruk av ”sikker periode” har mislykkes 6. at man har vært utsatt for voldtekt
- Postkoital antikonsepsjon til anvendelse innen 72 timer etter et ubeskyttet samleie eller når bruk av annen prevensjon har mislykkes.
- KSO: egner seg godt til bruk etter et uhell med kondom eller pessar, eller hvis du har hatt ubeskyttet samleie.
Nødprevensjon bør også tas hvis du glemmer en p-pille den første uken på brettet.
- Ungdomsbasen:
angrepiller er det vi kaller nødprevensjon, og bør ikke brukes regelmessig.
- Schering: En metode som brukes hvis du har hatt samleie uten prevensjon eller når annen prevensjon har sviktet.
- Organon: Samleie uten prevensjon, spesielt hvis samleiet har skjedd rundt tidspunktet for eggløsning.
- Hva om man har glemt en p-pille? (se tabell 10)
- Hva menes med ”sikre perioder”? (se tabell 10)
- Det er ikke nødvendig med ny angrepillekur hvis man har samleie på nytt innen to døgn.
(se tabell 10)
Pakningsvedlegget har den mest inngående beskrivelsen av ulike indikasjoner. Både Felleskatalog, KSO (Klinikk for Seksuell Opplysing) sin hjemmeside, og de to
informasjonsheftene er lite konkrete når det gjelder indikasjon. Ungdatabasen sier ingenting om når angrepillen bør brukes..
Mislykket ”sikker periode” er nevnt som indikasjon i pakningsvedlegget. ”Sikker periode”
defineres blant SUSS-brukere høyst ulikt, noen mener det er før menstruasjon, noen under og noen etter menstruasjon. Når vi dessuten vet at spontane eggløsninger kan forekomme
gjennom hele syklus og at det ikke finnes sikre perioder, blir det galt å antyde at ”sikre perioder” eksisterer.
Avbrutt samleie er òg en indikasjon i pakningsvedlegget. Det bør tydeliggjøres hva et avbrutt samleie er. Mange av henvendelsene til SUSS dreier seg om ”hvor mye som skal til” for å bli gravid. Ungdom lurer på om de trenger angrepille etter for eksempel oralsex, berøring av ytre kjønnsorganer, en finger i skjeden som har vært i kontakt med sæd og samleie av sekunders varighet.
det går greit å glemme èn p-pille, da dette i vårt tallmateriale er den hyppigste kilden til feilbruk.
På KSO sin hjemmeside sies at man bør ta nødprevensjon hvis man glemmer en p-pille den første uken på brettet. Dette stemmer ikke i følge WHO sine retningslinjer (27).
Informasjonsheftet til Organon nevner at det er spesielt viktig å bruke nødprevensjon hvis man har hatt samleie rundt eggløsingstidspunktet. Våre erfaringer tilsier at få unge vet når de har eggløsing, og slik informasjon kan indikere at det finnes ”sikre perioder”.
Ingen av informasjonskildene nevner at man ikke trenger en ny angrepillekur hvis man har samleie på nytt innen to døgn. Flere SUSS-brukere hadde tatt ny angrepille ved flere samleier samme dag eller påfølgende dager.
Bruk
Apotek Pakningsvedlegg
Felleskatalog Internett Informasjonshefter på Helsestasjon
Funn i SUSS- databasen Bruk Tabletten skal tas så
raskt som mulig etter ubeskyttet samleie, helst innen 12 timer og senest innen 72 timer (3 dager).
- NorLevo kan tas når som helst i
menstruasjonssyklusen.
- Ved oppkast innen 3 timer etter inntak av tabletten, anbefales det å ta 1 ny tablett
øyeblikkelig.
- Etter bruk av NorLevo anbefales et lokalt prevensjonsmiddel, f.eks. kondom, pessar eller et sæddrepende middel, frem til neste menstruasjon.
- Dersom du har brukt p-piller som prevensjon, skal du fortsette å ta p- piller som vanlig.
- Bruk av NorLevo flere ganger i samme menstruasjonssyklus anbefales ikke, på grunn av risiko for
forstyrrelser i menstruasjonssyklusen.
- Bruk av NorLevo erstatter ikke nødvendige forholdsregler mot seksuelt overførbare sykdommer.
- Behandlingen består av 1 tablett. Effekten er sikrere jo tidligere tabletten tas etter det ubeskyttede samleiet.
- Tabletten tas så raskt som mulig etter ubeskyttet samleie, helst innen 12 timer og senest innen 72 timer (3 dager).
- Preparatet kan tas når som helst i
menstruasjonssyklusen.
- Ved oppkast innen 3 timer etter inntak, anbefales det å ta 1 ny tablett øyeblikkelig.
- Bruk av preparatet er ikke kontraindisert med fortsatt anvendelse av p- piller.
- Brukes kun i nødssituasjoner
- Etter bruk av preparatet anbefales lokal prevensjon (kondom, pessar, skum) inntil neste
menstruasjon.
- Bruk av preparatet flere ganger i samme menstruasjonssyklus anbefales ikke.
- KSO: Nødprevensjon i pilleform bør
påbegynnes snarest mulig, helst innen 72 timer etter samleiet.
(Kan forsøkes inntil 5 døgn, men da med dårligere virkning).
- KSO: Uteblir blødingene må du ta en gravitest.
- Ungdomsbasen: De må tas senest 72 timer etter ubeskyttet samleie, helst innen 12 timer.
Det er viktig å være raskt ute fordi behandlingen er mye mer virksom jo tidligere tablettene tas.
- Ungdomsbasen: Du bør ta en gravitest 3 uker etter at du har brukt angrepillen for å forsikre deg om at du ikke har blitt gravid.
- Schering: Det er viktig at behandlingen starter så tidlig som mulig etter det ubeskyttede samleie og helst ikke senere enn 72timer. Effekten reduseres etter hvert som tiden går.
- Organon: Må tas innen 72 timer etter samleie.
- Organon: Ny kontroll hos lege etter 3-4 uker er viktig for å utelukke graviditet og for å få ordentlig
prevensjonsveiledning.
- Hvordan vet jeg at den virker og hvor sikker er den? (Se tabell 8) Det må komme klarere frem at gravitest er den eneste måten å utelukke graviditet på, og at man ikke kan tolke enhver bløding som et sikkert tegn på at man ikke er gravid.
- Bør fremkomme klart at den må tas så raskt som mulig, og at sikkerheten gradvis avtar opptil 5døgn/evet.
3 døgn for å unngå unødige forsinkelser.
(se tabell 8)
- Hvor får jeg tak i den er viktig informasjon.
(se tabell 8)
- Hva om man kommer i en krisesituasjon flere ganger i samme mnd?
(se tabell 8)
- Angrepillen er ikke farlig, det fører ikke til infertilitet eller fosterskade, og det fungerer ikke som en abortpille. (se tabell 10)
Alle informasjonskildene opplyser om at angrepillen må tas så raskt som mulig, fordi effekten reduseres med tiden. Indirekte fremkommer det at angrepillen ikke er helt sikker, med det poengteres ikke at pillen aldri er 100% sikker i noen av kildene. Ingen av kildene angir hvor man kan få tak i angrepille eller hva den koster. Bruk av flere kurer per måned anbefales ikke i pakningsvedlegget eller felleskatalog. De andre kildene kommenterer ikke dette. I følge
pakningsvedlegget som påpeker at angrepillen ikke beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner.
Våre erfaringer fra SUSS-databasen tilsier at ungdom ofte tror nødprevensjon er 100 %
sikkert hvis de tar pillen innen 72 timer. Det bør komme klarere frem at nødprevensjon ikke er et fullverdig alternativ til annen prevensjon, da det aldri er en 100 % sikker metode, selv om det tas innen 3 døgn.
Det poengteres i alle kildene at man bør ta en graviditetstest for å utelukke graviditet, med unntak av Scherings informasjonshefte. Pakningsvedlegget og Felleskatalogen har valgt å nevne graviditetstest under bivirkninger framfor bruk. Et hyppig stilt spørsmål av de unge til Suss er ”hvordan vet jeg at angrepillen virker?”. Det tyder på ikke kommer klart nok fram at den eneste måten å avkrefte graviditet på er å ta en graviditetstest.
Med tanke på at angrepillen er et reseptfritt middel, der helsetjenesten ikke følger opp bruker, foreslår vi at det vedlegges en graviditetstest i pakningen. Dette vil være med å klargjøre for brukeren at det ikke er sikker prevensjon, samtidig som det vil kompensere litt for den manglede oppfølgingen.
På KSO sin hjemmeside står det at man bør ta en graviditetstest om blødingene uteblir. Det kan tolkes som at man ikke trenger å ta en test hvis man får en bløding. Mange SUSS-brukere opplever blødingsforstyrrelser som en bivirkning til angrepillen, man kan derfor ikke tolke en tidlig bløding som en menstrausjonsbløding.
Det finnes ingen informasjon om hvor man får tak i angrepille, eller hvor mye det koster.
Mange unge lurer på hvordan de skal få tak i angrepiller. Situasjoner kan være at apoteket er stengt, store avstander til nærmeste apotek eller at de ikke vet hvor de får tak i angrepiller.
Informasjon om at angrepiller er reseptfritt og hvor mye det koster burde komme tydeligere fram i informasjon til ungdom.
Basert på IMAPs kommentar i IPPFs Medical Bulletin i desember 2006 (22), bør alle kildene om bruk redigeres med hensyn på hvor mange ganger per syklus angrepillen kan benyttes. I Felleskatalogen og i pakningsvedlegget står det at det ikke er anbefalt med mer enn en kur per syklus.
Bivirkninger
Apotek Pakningsvedlegg
Felleskatalog Internett Informasjonshefter på Helsestasjon
Funn i SUSS- databasen Bivirkning
er
- Vanlige bivirkninger (forekommer hos flere enn 1 person av 100):
Kvalme og brekninger, svimmelhet, tretthet, hodepine, smerter i nedre del av magen, brystspenninger, forsinket menstruasjon, kraftig menstruasjon, diaré og
blødningsforstyrrelser.
- Informer lege eller apotek dersom du får bivirkninger som ikke er nevnt i dette
pakningsvedlegget.
- Etter bruk av NorLevo er menstruasjonen vanligvis normal, men kan i noen tilfeller komme
noen dager tidligere eller senere enn forventet.
- Ved forsinket menstruasjon med mer enn 5 dager eller unormal blødning på forventet
menstrasjonstidspunkt, bør det tas en graviditetstest.
- Dersom
menstruasjonsblødning uteblir ved neste p- pillefrie periode etter bruk av NorLevo, bør det tas en graviditetstest for å utelukke graviditet.
- Hyppige (>1/100):
Endokrine:
Brystspenning, forsinket menstruasjon, kraftig menstruasjon, uregelmessige blødninger.
Gastrointestinale:
Kvalme, diaré, brekninger, smerter i nedre del av maven.
Øvrige: Hodepine, tretthet, svimmelhet.
- Hindrer ikke graviditet i alle tilfeller.
- Ved tvil om graviditet (menstruasjon forsinket med mer enn 5 dager eller unormal blødning på forventet
menstruasjonstidspunkt) er det nødvendig å bekrefte manglende graviditet ved å gjennomføre en graviditetstest
-KSO: Omtrent halvparten blir kvalme, veldig få kaster opp. Det skal komme en menstrausjonsblødning etter å ha brukt nødprevensjon, noen ganger litt tidligere, noen ganger litt senere enn vanlig.
Ungdomsbasen: Noen blir kvalme når de bruker angrepille
- Organon: Kortvarig, men kraftig kvalme og brekninger er vanlig.
- Må komme fram at blødingsforstyrrelse er utbredt, og at de kan vare i flere mnd. Det bør fremgå at de kan arte seg som ulikt, både som kraftigere, kortere, framskynde eller utsette mensen, og at de ikke kan tolkes som tegn på graviditet eller ikke. Til dette må man ta en gravitest etter to uker.
(se tabell 9)
- Bør nevne kvalme.
(se tabell 9)
- Bør neves at dette ikke er en sikker
prevensjonsmetode, og at man kan bli gravid.
( se tabell 9)
Samtlige kilder, med unntak av Scherings informasjonsbrosjyre, angir kvalme som en hyppig bivirking. Blødingsforstyrrelser nevnes, i pakningsvedlegget, Felleskatalogen og på KSO sin hjemmeside. Pakningsvedlegget er den eneste kilden som spesifiserer hva som menes med blødingsforstyrrelser. Ingen av informasjonsbrosjyrene rettet om ungdom kommenterer blødingsforstyrrelser.
I vårt tallmateriale er blødinger den bivirkningen flest bekymrer seg over. Det er derfor viktig at ungdom får så konkret informasjon som mulig om hva blødingsforstyrrelser innebærer.
Interaksjoner
Apotek Pakningsvedlegg
Felleskatalog Internett Informasjonshefter på Helsestasjon
Funn i SUSS- databasen Interaksjo
ner
- Samtidig bruk av følgende legemidler kan redusere effekten av NorLevo: Visse midler mot tuberkulose (rifabutin og
rifampicin), visse midler mot HIV-infeksjon (ritonavir), visse soppmidler (griseofulvin), visse epilepsimedisiner (fenobarbital, fenytoin, primidon og
karbamazepin) og Hypericum perforatum (Johannesurt).
Rådfør deg i tilfellet med lege.
- Effekten av
levonorgestrel reduseres eller forsvinner ved samtidig bruk av enzyminduserende legemidler som antikonvulsiva (fenobarbital, fenytoin, primidon,
karbamazepin), rifabutin, rifampicin, griseofulvin, ritonavir og johannesurt (Hypericum perforatum).
- Bør nevnes at det ikke er farlig å ta sammen med p-piller, alkohol, paracet, eller andre vanlige mye brukte medikamenter.
(se tabell 10)
- Ta kontakt med lege hvis du bruker faste medisiner, for eksempel epilepsimedisin, før du bruker nødprevensjon.
(Se vedlegg 1)
Det er bare pakningsvedlegget og Felleskatalogen som tar for seg interaksjoner. De nevnte medikamentene er midler mot tuberkulose, HIV-infeksjon og epilepsi. Dette er medikamenter ungdom sjelden bruker. Det var ingen henvendelser i Suss-databasen om omhandlet disse midlene. Derimot var det flere som lurte på om de kunne bruke vanlige smertestillende midler som paracetamol, p-piller eller alkohol samtidig med angrepillen. Både Felleskatalog og pakningsvedlegg poengterer at man skal fortsette med p-piller som normalt ved bruk av nødprevensjon. Kanskje bør det forklares at vanlige smertestillende midler, alkohol og p-piller kan kombineres med nødprevensjon.
Konklusjon
Informasjonen som finnes om nødprevensjon for ungdom på internett og i
informasjonsbrosjyrer er utilstrekkelig, utdatert og ustrukturert. Det er kun pakningsvedlegget som svarer på det meste de unge lurer på. Et pakningsvedlegg får man som regel først tak i etter at man har skaffet seg angrepillen. Våre erfaringer fra SUSS-databasen tilsier at ungdom trenger denne informasjonen på et tidligere tidspunkt. Vi finner også at ungdom har mange spørsmål og bekymringer etter at de har brukt nødprevensjon og har pakingsvedlegget for hånden. Dette kan tolkes som at de ikke leser vedlegget eller at informasjonen ikke er tydelig nok for ungdom.
Gjennomgang av SUSS-databasen viser at bekymring rundt blødningsforstyrrelser i
forbindelse med bruk av nødprevensjon, og spørsmål om hvordan man kan vite at angrepillen virker utgjør en stor andel av henvendelsene. Det er også en overraskede stor andel av
brukerne som ikke vet at de har vært i en situasjon der det er indikasjon for bruk av nødprevensjon. På bakgrunn av dette anbefaler vi at det utarbeides bedre
informasjonsmateriell til ungdom. Rett indikasjon for bruk må klargjøres, mulige blødingsforstyrrelser bør beskrives, og viktigheten av graviditetstest må fremheves da
nødprevensjon ikke er en helt sikker prevensjonsmetode. Informasjonen bør være konkret og lett tilgjengelig.
Basert på våre erfaringer har vi valgt å lage et forslag til informasjon om nødprevensjon til ungdom. Se vedlegg 2.
Det er mange aspekter rundt bruk av nødprevensjon vi trenger mer kunnskap om.
Tilgjengeligheten, aldersfordeling blant brukerne, riktig bruk/feil bruk, og prisens betyding er noen av områdene som er utilstrekkelig kartlagt. Vår gjennomgang av litteraturen om
nødprevensjon viser at det også medisinskfaglig er mange ubesvarte spørsmål.
Referanser
1. http://www.ippfwhr.org
2. Comments of IMAP on emergency contraception. IPPF Med Bull 2006; 40: 3.
3. Nesheim BI. Postkoital antikonsepsjon. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 2737-8.
4. Cheng L, Gülmezoglu AM, Ezcurra E, Van Look PFA. Interventions for emergency contraception. Cochrane Database Syst Rev; 2000: 2.
5. Grimes D, von Hertzen H, Piaggio G, Van Look PFA. Task Force on Postovulatory Methods of Fertility Regulation. Randomised controlled trial of levonorgestrel versus the Yuzpe regimen of combined oral contraceptives for emergency contraception. Lancet 1998; 352: 428-33.
6. von Hertzen H, Piaggio G, Ding J, Chen J, Song S, Bartfai G, et al. Low dose
mifepristone and two regimens of levonorgestrel for emergency contraception; a WHO multicentre randomized trial. Lancet 2002; 360: 1803-10.
7. Conard L.A, Gold, M. Emergency contraceptive pills: a review of the recent literature.
Curr Opin Obstst Gynecol, 2004;16: 389-95.
8. IMS HEALTH ved Thilesen M
9. Weismiller D. Emergency Contraception. Am Fam Physician 2004; 70: 707-14, 717-8.
10. Trussell J, Ellerson C, Stewart F, Raymond E.G, Shochet. The role of emergency contraception. American Journal of Obstetrics and Gynecology 2004;190: 30-8.
11. Novikova N, Weisberg E, Stanczyk FZ, Croxatto HB, Fraser IF. Effectiveness of levonorgestreol emergency contraception given before or after ovulation – a pilot study.
Contraception 2007; 75: 112-18.
12. Felleskatalogen, sist oppdatert 18/11-2005
13. Rooijen MV, Silveira A, Thomassen S, Hansson LO, Rosing J, Hamsten A, Bremme K.
Rapid activation of haemostasis after hormonal emergency contraception. Thromb Haemost 2007; 97: 15-20.
14. Pereira P, Cabar R, Raiza L, Roncaglia M, Zugaib. Emergency contraception and ectopic pregnancy: report of 2 cases. Clinics 2005; 60: 497-00.
15. Jian Z, Linan C. Ectopic gestation following emergency contraception with levonorgestrel. Eur J Contracept Reprod Health Care. 2003; 8: 225-28.
16. De Santis M, Cavaliere AF, Straface G, Carducci, Caruso A. Failure of the emergency contraceptive levonorgestrel and the risk of adverse effects in pregnancy and on fetal development: an observational cohort study. Fertil Steril 2005; 84: 296-99.
17. Sheffer-Mimouni G, Pauzner D, Maslovitch S, Lessing JB, Gamzu R. Ectopic pregnancies following emergency levonorgestrel contraception. Contraception 2003; 67: 267-69.
18. Raine TR, Harper CC, Rocca CH et al. Sheffer-Mimouni G, Pauzner D, Maslovitch S, Lessing JB, Gamzu R. Ectopic pregnancies following emergency levonorgestrel contraception. JAMA 2005; 293: 54-63.
19. Gainer E, Blum J, Toverud EL, Portugal N, Tyden T, Nesheim BI, Larsson, Vilar D, Nymoen P, Aneblom G, Lutwick A, Winikoff B. Bringing emergency contraception over the counter: experiences of nonprescription users in France, Norway, Sweden and
Portugal. Contraception 2003; 68: 117-24.
20. T.R. Raine, C.C. Harper, C.H. Rocca, R. Fisher, N. Padian, J.D. Klausner, P.D. Darney.
Direct access to emergency contraception through pharmacies and effect on unintended pregnancy and STIs. JAMA 2005; 293.
21. R.A. Jackson, E.B. Schwarz, L. Freedman and P. Darney. Advance supply of emergency
22. Ellertson C, Ambardekar S, Hedley A, Coyaji C, Trussell J, Blanchard K. Emergency contraception: randomized comparison of advance provision and information only. Obstet Gynecol 2001; 98: 570-75.
23. Raine T, Harper C, Leon K, Darney P. Emergency contraception: advance provision in a young, high-risk clinic population. Obstet Gynecol 2000; 96: 1-7.
24. Glasier A, Baird D. The effects of self-administering emergency contraception. N Engl J Med 1998; 339: 1–4.
25. Gold MA, Wolford JE, Smith KA, Parker AM. The effects of advance provision of emergency contraception on adolescent women`s sexual and contraceptive behaviors.J Pediatr Adolesc Gynecol 2004; 17: 87-96.
26. Hem E. Nødprevensjon på supermarkedet? Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 699.
27. http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs244/en/
28. Felleskatalogen, sist oppdatert jan-2006
29. http://www.norlevo.no/Forbruker/produktinformation/. Sist oppdatert juni 2006.
