Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen

(1)

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen

Larvik, den 16.08.2013

Anne Kostøl, SePU

(2)

Barnehagen - en del av utdanningsløpet

• Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som skal være til barnas beste, og barnehagen er en del av utdanningsløpet.

• Antall barn i barnehager har økt de siste årene, mangfoldet er større enn før og mange av de minste barna går også i barnehagen.

• Ca 90% av alle barn fra 1-5 år går i barnehage (2011 og 2010), og andelen med minoritetsspråklige barn har økt (Statistisk

sentralbyrå).

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

(3)

Barnehagen – vesentlig for både den enkelte og for samfunnet

• Mange viktige mentale og atferdsmessige mønstre blir etablert relativt tidlig i et menneskes liv, og de kan være vanskelig å

endre når barn er blitt så store at de starter i skolen (Heckmann og Wax 2004).

• Det innebærer at gode oppvekst- og læringsmiljøer i tidlig

barnealder er vesentlig for barns læring og utvikling, og et godt barnehagetilbud kan sees i sammenheng med senere

utdanningsmuligheter.

• Gode barnehager er en investering for samfunnets framtid

(Melhuish 2011, Hansen 2012), og det å investere i barnehager med høy kvalitet kan dermed knyttes til både store personlige og samfunnsmessige gevinster.

(4)

Fra kvantitet til kvalitet

• Rapporten Starting Strong fra OECD konkluderte så tidlig som i 2006 med at det er viktig å investere i barnehagens kvalitet (OECD 2006).

• Både nasjonalt og internasjonalt har en blitt mer oppmerksom på å styrke kvaliteten i barnehagen, og på relativt kort tid har

myndighetene gjennom plan- og styringsdokumenter gitt føringer for innholdet i barnehagen.

• Vektleggingen av læring er eksplisitt, og må sees i sammenheng med innflytelsen fra internasjonal utdanningspolitikk samt den utdanningspolitiske og samfunnsmessige utviklingen som har foregått. Barnehagen har også en ideologisk oppgave: Den skal bidra til å motvirke sosial ulikhet

• .

(5)

Kjennetegn på kvalitet

• Kvalitetsbegrepet er mangesidet, og innebærer både prosess og strukturkvalitet.

• Ulik organisering av barnehagedagen gir muligheter og

begrensninger for språklig interaksjon, lek og samspill (Hansen 2012, Østrem m.fl. 2009).

• Den språklige interaksjonen mellom voksne og barn må være preget av en reell og anerkjennende kommunikasjon der barn utfordres

verbalt.

• Små barn i barnehagen må møtes med trygghet, omsorg og gode relasjoner.

• Barnas egen opplevelse av barnehagetilbudet har avgjørende betydning for de resultater som oppnås (Stortingsmelding 41).

(6)

Presentasjon av et forsknings- og utviklingsprosjekt der barns medvirkning er utgangspunktet

• En presentasjon av forsknings- og utviklingsprosjekt i barnehagen der barn sees på som aktive deltakere med muligheter for innflytelse. Det å lytte til barns stemme står sentralt.

• Alle 4-5 åringene, deres foreldre og ansatte i barnehagene deltar i en spørreundersøkelse om barnehagens kvalitet.

 Danmark: 2856 barn, 3052 pedagoger og 1791 foreldre har besvart spørsmål om barnehagetilbudet.

 Norge: I Hedmark Ca 1300 barn, deres foreldre og ansatte i bh.

 I Oppland: Ca 640 barn, deres foreldre og ansatte i bh.

(7)

Å lytte til barnets stemme

• Barn er sosialt aktive, meningsdannende og intensjonale i sin interaksjon med omgivelsene.

• Barn må forstås som aktører i eget liv.

• Barn har rett til å bli hørt og rett til medvirkning.

• Denne undersøkelsen er en måte å realisere barns rett til å bli hørt.

• Resultatene tyder på at barn kan uttrykke seg om hvordan de har det i barnehagen. Dataene er både pålitelige og gyldige.

• På mange måter understreker resultatene at barn er

meningsdannende, at de har selvstendige oppfatninger og at de bør bli hørt og få medvirkning.

(8)

Hvordan kan vi forstå inkluderingsbegrepet?

• En definisjon av inkluderingsbegrepet retter seg mot at det foretas noe aktivt fra fellesskapets side:

• Når fellesskapet forandrer seg på en slik måte at det passer til egenskapene til de barna som kommer utenfra og inn i

fellesskapet, innebærer dette å inndra eller inkluderer flere (Hansen og Qvortrup, 2013).

(9)

Å se inkluderingsbegrepet i tre dimensjoner - et

godt utgangspunkt for konkret arbeid i barnehagen

1. Den fysiske inkludering – barnet blir «tatt opp» i fellesskapet 2. Den sosiale inkludering – barnet deltar i fellesskapet

3. Den psykiske inkludering – barnets opplevelse av å være inkludert (Qvortrup 2012).

• Barnas svar i spørreundersøkelsen vil belyse deres opplevelse av å være inkludert.

• Barnas svar vil kunne bidra til at barnehagen realisere et innhold som retter seg mot å gi alle barn reell deltakelse i fellesskapet.

• En slik forståelse av inkludering i barnehagen krever et fellesskap preget av vilje til handling og forandring.

(10)

En spørreundersøkelse utenom det vanlige

• Barns språklige og sosiale utvikling har nær sammenheng med barnehagens kvalitet.

• Spørreundersøkelsene undersøker IKKE enkeltbarns

kompetanser, feil eller mangler, der hensikten er å sette inn tiltak ovenfor barn.

• Hensikten er å se resultatene som uttrykk for kvalitet i barnehagen.

• Barnehagene som deltar anvender resultatene i sitt videre arbeid med å utvikle pedagogiske praksis.

(11)

Forts.

• Alle barnehagene som deltar skal få kunnskap om hvordan de skårer på en rekke sentrale områder tilknyttet barnas opplevelse av barnehagehverdagen, deres sosial og språklige utvikling.

• Videre vil barnehagene få informasjon om foreldres opplevelse og tilfredshet med tilbudet og samarbeid med de ansatte.

• Barnehagene vil også få informasjon om hvordan de ansatte opplever egen arbeidssituasjon.

• Resultatet fra de ulike spørreskjemaundersøkelsene kan danne utgangspunkt for videre arbeid i den enkelte barnehage.

(12)

«Blended learning» i barnehagen

• Kritisk refleksjon i grupper i barnehagen.

• Observasjon av hverandres praksis.

• Utprøving av nye måter å organisere materiale og barnehagehverdagen på.

• Fagdager og aktiv bruk av forskningsbasert teori.

• Veiledning og skriftlige tilbakemeldinger på oppgaver.

(13)

• Hvordan fungerer gruppemøtene:

• Tilbakemeldinger fra de ansatte

• Får taus kunnskap opp til overflaten

• Interessant at vi er sammen på tvers av de gruppene vi vanligvis jobber i.

• Det knytter oss sammen

• Skaper samhold

• Vi står tidlig opp for å gjøre «leksa» vår!

• Overrasket over hvor gøy det er, står på

• Kjempe-all right

• Godt med bedre tid. (møtetid en time i uken,

• før jobb)

(14)

Hvordan er det å jobbe med observasjoner:

Tilbakemeldinger fra de ansatte

• Får tak i ting vi ikke ellers ville sett gjennom observasjon

• Blir mer bevisst på kommunikasjon

• Ser etter gode situasjoner, iakttar hverandre hele tiden.

• Nå er vi klare for å se på de situasjonene som er

vanskelige, bruke observasjon og drøfte sammen etterpå.

• Har ikke prestasjonsangst lenger, derfor tørr vi gå løs på det som vi synes er vanskelig.

• Morsomt!

(15)

• PRESENTASJON AV SPØRREUNDERSØKELSENE OG RESULTATER

(16)

Barneundersøkelsen

• Barna har gjennomført undersøkelsen i barnehagen, og det har sittet en voksen ved siden av.

• De har sett animasjoner som illustrer spørsmålene, og hørt en stemme lese spørsmålet samtidig.

• De har selv styrt tempo, og har kunnet gå tilbake og hørt spørsmålet en gang til.

• 3 svaralternativer: blid, nøytral og sur/trist.

• Ca 20 spørsmål.

(17)

Gjennomføring

(18)

RESULTATER BARNEUNDERSØKELSEN

Hovedanalysespørsmål:

Hva ved vår praksis opprettholder dette resultatet?

(19)

Barn: Liker du å være i barnehagen?

(20)

Barn: Har du en god venn i barnehagen?

(21)

Barn: Er det noen som erter deg slik at du blir lei deg?

(22)

Barn: Variasjon i resultat blant barnehagene – TRIVSEL (5 spm.samlet) Svarverdier: 1,00=nei - 2,00=noen ganger - 3,00=ja

Gjennomsnitt: 2,44 Standardavvik: 0,40

N: 636

(23)

Kort oppsummering barneundersøkelsen

• Det er variasjon i materialet i forhold til hvordan barna trives.

Det betyr at det er mange barn som trives, men også noen som ikke trives så godt.

• Jentene trives bedre enn guttene.

• Det er store forskjeller mellom hvordan barna trives i de ulike barnehagene.

(24)

KONTAKTPEDAGOGUNDERSØKELSEN

Hovedanalysespørsmål:

Hva ved vår praksis opprettholder dette resultatet?

(25)

Senter for praksisrettet utdanningsforskning Sosiale

ferdigheter Gjennomsnitt St.avvik 500 poeng

Gutt 2,95 0,46 484

Jente 3,10 0,46 516

Total 3,02 0,46 500

(26)

Variasjon i sosiale ferdigheter blant barnehagene

(27)

Senter for praksisrettet utdanningsforskning Kommunikative

ferdigheter Gjennomsnitt St.avvik 500 poeng

Gutt 3,33 0,60 488

Jente 3,48 0,53 514

Total 3,48 0,57 500

(28)

Variasjon i kommunikative ferdigheter blant barnehagene

(29)

Aftenposten 24 februar 2013

• De flinkeste 4-åringene forstår tre ganger så mange ord som de svakeste, sier Monica Melby-Lervåg, ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

• Barn som behersker språket dårligst, har store problemer tre år senere.

• Forskjellene som etableres i førskolealder, viser en sterk tendens til å vedvare utover i skolealder.

• Resultatet viser at det ikke er grunn til å tro at barn med svake språkferdigheter vil ta igjen manglende kunnskap på egen hånd.

• Hun mener derfor barn med svakt språk har behov for aktiv språkstimulering

(30)

Kjønnsforskjeller innen sosial og språklig utvikling

(31)

Resultater samlet

• Store variasjoner i barns egne vurderinger av sin situasjon i barnehagen. Mange barn uttrykker at de har det bra i

barnehagen, men det er også en del barn som synes hverdagen er vanskelig.

• Store variasjoner i barns språklige og sosiale kompetanse vurdert av førskolelærere.

• I både barns vurderinger og de voksnes sine vurderinger av barn, så kommer gutter systematisk dårligere ut enn jenter.

• Foreldre og ansatte i barnehagene har en noe mer positiv vurdering av barnehagetilbudet enn det barna selv har.

• Det er også relativt store forskjeller mellom barnehagene, noe som kan indikere at noen barnehager gir et kvalitativt bedre tilbud til barn enn andre barnehager.

(32)

Sentrale spørsmål

Pedagogisk innhold:

• Legges det til rette for innhold og aktiviteter som tar hensyn til den store variasjonen i barns kompetanse? Dette vil ut fra

resultatene her være vesentlig å diskutere i forhold til kjønn og sosial bakgrunn.

Språklige ferdigheter:

• Er kommunikasjonen mellom voksne og barn i de pedagogiske aktivitetene av en slik art at den stimulerer alle barns

språkutvikling på en hensiktsmessig måte i daglige pedagogiske aktiviteter?

(33)

Sentrale spørsmål

Samarbeid barnehage - hjem:

• Hvordan kan foreldre og barnehage i samarbeid bidra til god språklig og sosial utvikling for det enkelte barn og slik reelt sett kompensere for bakgrunnsvariabler som kjønn og sosial

bakgrunn?

Læringsmiljøet i barnehagen:

• Hvordan kan det utvikles læringsmiljøer barnehagene som

inkluderer alle barn i fellesskapet og slik forebygger krenkelser som erting og plaging? Målet bør være at barnehager

kjennetegnes ved å ha læringsmiljøer som fremmer alle barns sosiale og språklige utvikling.

(34)

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen