KU Vågsvåg Vindkraftverk, Vågsøy kommune

(1)

[Skriv inn tekst]

NIKU Oppdragsrapport nr 123/2011

KU Vågsvåg Vindkraftverk, Vågsøy kommune

Tema: Kulturminner og kulturmiljø

Kristin Os

(2)

NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 2

Forside: Område for Vågsvåg Vindpark sett fra Kvalheim Foto: NIKU v/Kristin Os

(3)

Forord

I forbindelse med Kvalheim Kraft DA`s planer om etablering av vindkraftverk i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane, har NIKU utarbeidet konsekvensutredning for deltema kulturminner og kulturmiljø. Formålet med rapporten er å belyse hvilke konsekvenser det planlagte tiltaket (med foreliggende planløsning) vil få for kulturminner og kulturmiljø som blir berørt. Rapporten omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner og kulturmiljø.

Arkeolog Kristin Os har hatt ansvar for feltarbeid, lokalitetsbeskrivelsene, vurdering av nyere tids og automatisk fredete kulturminner og rapportskriving. Temakart er utarbeidet av Kristin Os. Kari Larsen har kvalitetssikret rapporten.

Det gjøres oppmerksom på at rapporten må betraktes som en grunnlagsrapport ut fra foreliggende planløsning. Eventuelle endringer i planlagt utbyggingsløsning vil kunne medføre endringer i konsekvensvurderingene.

Oslo, 17.10.2011 Kristin Os

(4)

1 Sammendrag

I forbindelse med at ASK Rådgivning AS, på vegne av Kvalheim Kraft DA, har satt i gang arbeider med planlegging og utredning av vindkraftverk på Vågsvåg, har Norsk Institutt for Kulturforskning (NIKU) fått i oppdrag å utføre en konsekvensutredning for deltema

kulturminner og kulturmiljø. Utredningen omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner og kulturmiljø.

Utredningen er utført i henhold til melding og forslag til utredningsprogram datert 5.10.2009 og utredningsprogram fra NVE, datert 20.09.2011. Metodisk tar arbeidet utgangspunkt i Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006), Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (Riksantikvaren 2003), NVEs veileder: hensynet til kulturminner og kulturmiljø ved etablering av energi- og vassdragsanlegg (2004) samt NVE veileder 3/2008:

Visuell innvirkning av vindkraftanlegg og kraftledninger på kulturminner og kulturmiljø.

Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens (kml) § 9 er ikke oppfylt, det vil si at

tiltaksområdet ikke er å betrakte som endelig undersøkt med hensyn til automatisk fredete kulturminner. Sogn og Fjordane fylkeskommune er ansvarlig myndighet for gjennomføring og godkjenning etter kulturminnelovens (kml) § 9.

1.1 Kulturminner og kulturmiljø

1.1.1 Statusbeskrivelse og verdivurdering

Sett i en større geografisk ramme ligger planområdet i et område med en rik kulturhistorie hvor vi kjenner til automatisk fredete og nyere tids kulturminner som vitner om bosetning og aktivitet fra eldre steinalder og frem til i dag. Kulturmiljøene representerer en kulturhistorie preget av et åpent kystmiljø med sterk profil og stor tidsdybde. Området er sett bort i fra tettstedene i hovedsak lite preget av moderne inngrep.

Innenfor planområdets influenssone er det registrert varierte kulturminner, både med hensyn til alder og type. Det er blant annet gjort funn av graver, boplasser, helleristninger,

kirkesteder og aktivitetsområder fra steinalderen og frem til middelalderen. Det er også registrert mer eller mindre godt bevarte bygninger og bygningsmiljøer fra 1700-tallet og frem til 1900- tallet.

NIKU har avgrenset 16 kulturmiljøer innenfor planområdet og influensområdet for

vindparken. Kulturmiljøene er fiske/jordbruksbygder, fiskevær, handels- og gjestgiversted, by og områder med automatisk fredete kulturminner. Silda (2), Kråkenes (3), Torskangerpollen (6), Vågsberget (8), Ulvesundet (11), Rugsundet (14) og Vingen (15) er vurdert til stor verdi, mens Skatestraumen (13) er vurdert til middels – stor verdi. Videre er Refvika(1) og

Kvalheim (4) vurdert til middels verdi, og Oppedal (5), Vågsvåg (7), byen Måløy (10) og Husevåg (12) til liten – middels verdi. De øvrige kulturmiljøene, Holvik (9) og Flatraket (16), er vurdert til liten verdi.

Følgende kulturmiljø ligger opp til ca. 3 km i avstand fra planlagt vindpark: Kvalheim (4), Oppedal (5), Torskangerpollen (6), Vågsvåg (7), Vågsberget (8), Husevåg (12), Holvik (9) og Måløy 10). Av disse kulturmiljøene er Torskangerpollen (6) og Vågsberget (8) vurdert til stor verdi. Torskangerpollen har et unikt sjøhusmiljø og handelsstedet Vågsberget er et av de best bevarte og eldste handelssteder i Sogn og Fjordane. Kvalheim inneholder tydelige gårdshistoriske strukturer i tillegg til bygningstyper som ikke lenger er vanlig, og er vurdert til middels verdi. Oppedal (5), Vågsvåg (7), Måløy (10) og Husevåg (12) vurderes til liten – middels verdi, mens Holvik (9) er vurdert til liten verdi. Oppedal (5), Vågsvåg (7), Husevåg (7) og Holvik (9) er tradisjonelle fisker- bondebygder med eldre bygnings- og/eller gårdsmiljø registrert i Sefrak. I tillegg er det registrert automatisk fredete kulturminner i Vågsvåg og

(5)

Husevåg. Kulturmiljøet Måløy (10) er et bymiljø, i tillegg til den tidlige historien der Måløya inngår som tingsted og senere handelssted.

Figur 1-1 Vågsberget

Kulturmiljø med stor verdi som ligger over 3 km fra vindparken er Silda (2), Kråkenes (3), Ulvesundet (11), Rugsundet (14) og Vingen (15). På øya Silda (3) er det automatiske kulturminner i form av boplasser tilbake til steinalder, tidlig kirkested, og nyere kulturminner i form av bygninger. Kråkenes (3) er nyere tids bygningsmiljø, i form av et naustmiljø og kvernhus, som ikke lenger er vanlig, og som avspeiler et marginalt eksistensgrunnlag sårbart for elementene. Kulturmiljøet Ulvesundet består av flere kulturminner fra bronsealder og frem til nyere tid på begge sider av sundet. Rugsundet (14) er et eldre handelssted. Vingen (15) er blant de største helleristningsfelt i Norge. Disse kulturmiljøene er viktige kulturminner av nasjonal verdi.

Skatestraumen (13), er vurdert til middels – stor verdi, og har mange spor etter bosetning tilbake til steinalder på begge sider av sundet. Refvika(1) har bosetningshistorikk tilbake til jernalderen, som i dag synes i form av gravminner. Refvika er vurdert til middels verdi.

Flatraket (16) er en historisk tradisjonell fisker-bondebygd med noe eldre bygningsmiljø, og er vurdert til liten verdi.

(6)

Figur 1-2 Temakart verdivurderte kulturminner og kulturmiljø.

(7)

1.1.2 Konsekvensvurdering

Vindparken er planlagt lokalisert i et tilnærmet uberørt område, der det i følge Askeladden ikke er registrert automatisk fredete kulturminner. Vindparken vil derfor ikke komme i direkte konflikt med kjente automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensene av vindparken er knyttet til indirekte, visuelle virkninger på kulturmiljøer i influenssonen, Av de i alt 16 kulturmiljøene som er dokumentert, vil utbygging av det planlagte vindkraftverket på Vågsvåg kunne ha middels negativ konsekvens for to kulturmiljø (Kvalheim og Torskangerpollen). Fra disse kulturmiljøene vil vindkraftverket dels ligge i naturlig utsynsretning fra kulturmiljøene og turbinene vil kunne oppleves som dominerende elementer i omgivelsene. For kulturmiljøene Oppedal (5), Vågsvåg (7), Vågsberget (8) og Husevåg (12) vil en planlagt utbygging kunne medføre liten negativ konsekvens. Negativ konsekvens er i hovedsak knyttet til visuell innvirkning på kulturmiljøet. Planlagt utbygging vil ha ubetydelig konsekvens for de øvrige kulturmiljøene: Refvika, Silda, Holvik, Måløy,

Ulvesundet, Skatestraumen, Rugsundet, Vingen og Flatraket.

Atkomsttraseen og internveiene kommer ikke i konflikt med kjente automatisk fredete kulturminner.

Nettilknytningen kommer ikke i konflikt med kjente automatiske fredete kulturminner.

Figur 1-3 Visualisering fra Torskangerpollen

1.1.3 Avbøtende tiltak

Kulturmiljø 6 Torskangerpollen vil være eksponert visuelt for turbiner langs nordøstsiden av vindparken, der kulturmiljøet består av et sjøhusmiljø. Aktuelle avbøtende tiltak kan være å fjerne eller flytte de nærmeste vindturbinene.

For flere av kulturmiljøene som blir berørt av Vågsvåg Vindkraftverk, er det ofte et større antall turbiner som er synlige Dette gjelder for kulturmiljøene Kvalheim, Oppedal,

(8)

Torskangerpollen, Vågsvåg, Vågsberget og Husevåg. Flytting eller fjerning av enkelt- turbiner, vil derfor ha liten betydning for effekt og konsekvensvurderinger.

For øvrig kan aktuelle avbøtende tiltak være ulike landskapspleietiltak for å forminske eventuelle skjemmende inngrep i terrenget (skjæringer/fyllinger i forbindelse med atkomsttraseer og internveier).

Det er behov for registrering etter kulturminnelovens § 9 innenfor planområdet for vindkraftverket og langs nettilknytningen mellom Vågsvåg og Måløy.

(9)

Innhold

1 Sammendrag ... 4

1.1 Kulturminner og kulturmiljø ... 4

1.1.1 Statusbeskrivelse og verdivurdering ... 4

1.1.2 Konsekvensvurdering ... 7

1.1.3 Avbøtende tiltak ... 7

2 Innledning ...13

2.1 Bakgrunn og formål ...13

2.2 Definisjoner av kulturminner og kulturmiljø ...13

3 Utbyggingsplanene ...15

3.1 Vindturbiner og utbyggingsløsning ...15

3.2 Atkomstveier og interne veier ...15

3.3 Kabling og koblingsstasjon ...17

3.4 Tilknytning til eksisterende 22 kV-nett ...17

3.5 Permanent og midlertidig arealbehov ...18

3.6 El-produksjon og kostnader ...19

3.7 Anleggsgjennomføring og transport ...19

3.8 Nedlegging av anlegget ...19

4 Arbeidsopplegg og metode ...20

4.1 Metode ...20

4.2 Grunnlagsmaterialet ...20

4.3 Befaringer og registeringer ...20

4.4 Avgrensning av influensområdet ...21

4.5 0-alternativet ...21

4.6 Verdivurderinger ...21

4.7 Vurdering av omfang ...22

4.8 Konsekvensvurderinger ...25

5 Områdebeskrivelse ...26

5.1 Beliggenhet ...26

5.2 Geologi og landskap...26

5.3 Tekniske inngrep ...26

6 Kulturminner og kulturmiljøer ...27

6.1 Kulturhistorisk bakgrunn for Vågsøy ...27

6.2 Potensial for funn av uregistrerte kulturminner innenfor planområdet for vindkraftverket, langs traseer for atkomstveier og trase for nett-tilknytning ...29

6.3 Kulturmiljøliste ...31

7 Omfang og konsekvenser ...53

7.1 Vindkraftverket ...53

7.1.1 Vurdering av omfang ...55

7.1.2 Vurdering av konsekvens ...60

(10)

7.2 Konsekvenser for atkomstveier ...61

7.3 Konsekvenser for nettilknytning ...61

7.4 Andre vurderte alternativ ...62

7.4.1 Konsekvenser som følge av endret planløsning ...63

8 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser ...64

8.1 Avbøtende tiltak ...64

8.2 Oppfølgende tiltak ...64

9 Referanseliste ...65

(11)

Figurliste

Figur 1-1 Vågsberget ... 5

Figur 1-2 Temakart verdivurderte kulturminner og kulturmiljø. ... 6

Figur 1-3 Visualisering fra Torskangerpollen ... 7

Figur 3-1 Teknisk plan med 8 turbiner, totalt 24 MW ...16

Figur 3-2 Alternative kraftledningstraseer som vurderes ...17

Figur 4-1 Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø (Håndbok 140, Statens vegvesen 2006) ...22

Figur 4-2 Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006). ...23

Figur 4-3 Omfang (effekt) som en funksjon av avstanden mellom turbin og betraktningssted (fra Inter Pares AS). ...24

Figur 4-4 Kriterier ved vurdering av visuell innvirkning (fra NVE veileder 3/2008: Visuell innvirkning av vindkraftanlegg og kraftledninger på kulturminner og kulturmiljø). ...24

Figur 4-5 Konsekvens for kulturminner og kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006) ...25

Figur 5-1 Oversiktskart som viser plasseringen av Vågsvåg Vindkraftverk i regionen. ...26

Figur 6-1 Områder for kulturminner nevnt i kapittelet om kulturhistorisk bakgrunn. ...29

Figur 6-2 Kart som viser potensialanslag for funn av automatisk fredete kulturminner ...30

Figur 6-3 Kartfremstilling med kulturmiljøenes lokalisering. ...32

Figur 6-4 Refvika. Foto: sffarkiv.no ...33

Figur 6-5 Silda. Foto: ViVest.no ...34

Figur 6-6 Naustmiljø på Kråkenes, med kapell og kvernhus i forkant. Foto: ViVest.no ...35

Figur 6-7 Naustmiljø på Kråkenes. Kran til å heise båter synes til venstre på bildet. Foto: ViVest.no ...35

Figur 6-8 Kvernhus på Kråkenes. Foto: ViVest.no ...36

Figur 6-9 Kvalheim ...37

Figur 6-10 Kvalheim sett fra sjøen ...37

Figur 6-11 Deler av eldre jordbruksmiljø på Kvalheim. Foto: Vågsøy kommune ...37

Figur 6-12 Vassveite på Kvalheim. Foto: Vågsøy kommune ...38

Figur 6-13 Verneverdige bygg på Kvalheim. Foto: Vågsøy kommune ...38

Figur 6-14 Oppedal ...39

Figur 6-15 Torskangerpollen ...40

Figur 6-16 Torskangerpollen ...40

Figur 6-17 Vågsvåg sett mot nordvest ...41

Figur 6-18 Vågsvåg sett mot sørøst...41

Figur 6-19 Handelsstedet Vågsberget ...42

Figur 6-20 Hageanlegget på Vågsberget ...42

Figur 6-21 Ulvesundet, kulturminner registrert i Askeladden og i Sefrak-registeret er markert ...45

Figur 6-22 Husevåg ...46

Figur 6-25 Skatestraumen ...48

Figur 6-26 Handels- og gjestgiverstedet ved Rugsund ...49

Figur 6-27 Rugsundet, med Hornelen i bakgrunnen ...49

Figur 6-28 Utsnitt fra helleristningene i Vingen. Foto: sffarkiv.no ...50

Figur 6-29 Vingen. Foto: sffarkiv.no ...50

Figur 6-30 Flatraket. Foto: joker.no...51

Figur 6-31 Kart over verdivurderte kulturmiljø. ...52

Figur 7-1 Synlighetskart inntil 20 km fra vindparken ...53

Figur 7-2 Synlighetskart inntil 10 km fra vindparken ...54

Figur 7-3 Vindparken visualisert fra Kvalheim ...56

Figur 7-4 Visualisering av vindmølleparken sett fra Torskangerpollen ...57

Figur 7-5 Visualisering fra adkomstområdet til Vågsberget ...58

Figur 7-6 Visualisering fra Husevåg ...59

(12)

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 12 Figur 7-7 Samlet oversikt over konsekvenser Vågsvåg vindkraftverk ...60 Figur 7-8 Vurderte traseer for ombygging av eksisterende 22 kV-ledning Vågsvåg – Måløy 62

(13)

2 Innledning

2.1 Bakgrunn og formål

Bakgrunnen for denne utredningen er Kvalheim Kraft DA`s planer om etablering av vindkraftverk på en halvøy vest for bygda Vågsvåg i Vågsøy kommune. Det planlegges å sette opp 8 turbiner på 3 MW. Total installert effekt på Vågsvåg vil være i størrelsesorden 24 MW.

Videre planlegges en koblingsstasjon i vindparken, et servicebygg og internveger i planområdet. Nettilknytning vil skje til eksisterende regionalnett.

Formålet med utredningen er å belyse hvilke konsekvenser det planlagte tiltaket vil få for kulturminner og kulturmiljø som blir berørt. Rapporten omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Samiske kulturminner og kulturmiljøer er ikke aktuelt utredningstema her ettersom det ikke er kjent kulturminner eller historier knyttet til samisk bosetting, bruk eller annet tilhold i det aktuelle området.

I utredningsprogrammet fastsatt av NVE 20.09.2011 heter det:

 Kjente automatisk fredete kulturminner/kulturmiljø, vedtaksfredete kulturminner og nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innenfor planområdet og nærliggende områder skal beskrives og vises på kart. Kulturminnenes og kulturmiljøenes verdi skal vurderes og det skal utarbeides et verdikart. Potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner skal vurderes og delområder med størst potensial for funn skal vises på kart.

 Direkte og visuelle virkninger av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes.

 Det skal redegjøres kort for hvordan virkninger for kulturminner kan unngås ved plantilpasninger.

Fremgangsmåte:

Relevant dokumentasjon, herunder ”Verneplan for Vågsøy kommune, evaluering av bygningar bygde føre 1900”, skal gjennomgås, og kulturminnemyndighetene skal kontaktes. Den regionale

kulturminnemyndighet er fylkeskommunen, og for områder med samiske interesser er det Sametinget.

For å få nødvendig kunnskap om automatisk fredete kulturminner skal det foretas befaring av person med kulturminnefaglig kompetanse. Undersøkelser som innebærer inngrep i naturen kan kun foretas av fylkeskommunen, Sametinget, NIKU, de arkeologiske museene og sjøfartsmuseene innenfor deres gitte ansvarsområder. Riksantikvarens ”Rettleiar: Kulturminne og kulturmiljø i

konsekvensutgreiingar” (2003) og NVEs veileder 3/2008 ”Visuell innvirkning på kulturminner og kulturmiljø” kan benyttes i arbeidet med utredningen. Veileder er tilgjengelig på NVEs nettsted (www.nve.no). Ved utarbeidelse av verdikart henvises det til Vegvesenets ”Håndbok 140”.

Databasene ”Askeladden” (http://askeladden.ra.no/sok) - en oversikt over fredete kulturminner og kulturmiljøer, og SEFRAK-registeret - et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner, kan benyttes i utredningsarbeidet.

2.2 Definisjoner av kulturminner og kulturmiljø

Kulturminner og kulturmiljø defineres av lov om kulturminner av 1978 (kulturminneloven).

Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til.

Kulturminner eldre enn 1537, erklærte stående byggverk fra perioden 1537 – 1650 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet (§ 4). Fredingen omfatter en sikringssone på 5 meter (§ 6). Skipsfunn eldre enn 100 år er også gitt automatisk vern (§ 14).

(14)

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 14 Slike kulturminner benevnes i det følgende som automatisk fredete kulturminner.

Kulturminner (ikke samiske) som er yngre enn 1537 og samiske kulturminner yngre enn 100 år er følgelig ikke fredet ved lov og omtales som etterreformatoriske eller nyere tids

kulturminner.

Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng, som f.eks. et naustmiljø, stølsområde eller bykvartal.

Kulturminner hvis Id-nummer oppgis i teksten, refererer til Askeladdens¹ og bygningsregisteret Sefraks² Id-nummer.

1 Den nasjonale kulturminnedatabasen med oversikt over fredete og nasjonalt viktige kulturminner

2 Nasjonalt register over bygninger oppført før 1900 (1945 i de nordligste fylkene)

(15)

3 Utbyggingsplanene

Planområdet for vindparken omfatter ca. 2 km² og ligger nordvest for Vågsvåg i Vågsøy kommune. Høyeste topp innenfor planområdet er Hestetinden på 330 moh. Området ligger innenfor høydeintervallet 200 – 330 m.o.h, se også Figur 3-1.

3.1 Vindturbiner og utbyggingsløsning

Utbyggingsplanene omfatter 8 vindturbiner med installert effekt inntil 3 MW pr turbin, totalt installert effekt er 24 MW.

Utbyggingsløsningen må betraktes som en foreløpig eksempelløsning innenfor angitt område. Vestas vindturbin V90 med navhøyde 80 m og rotordiameter på 90 m er valgt som eksempelturbin for utredningsarbeidet. Total høyde fra bakken til topp av vingespiss blir da 125 m. Vindturbinene vil ha en tilnærmet hvit overflate. Hver vindturbin fundamenteres til fjell via et betongfundament i kombinasjon med fjellbolter/stag eller med gravitasjonsfundament.

Det alt vesentlige av turbinfundamentene vil ligge under bakkenivå og vil dermed bli svært lite synlige.

Hvordan utbyggingsløsningen eventuelt vil bli til slutt, vil ikke bli klarlagt før etter at eventuell konsesjon er gitt og en har gjennomført grundigere vindanalyser og en anbudsrunde der turbinleverandør og turbintype blir valgt.

3.2 Atkomstveier og interne veier

Det må bygges vei fra eksisterende vei og inn i vindparken. Veiene bygges med en bredde på ca. 5,5 m.

Det er planlagt veier fram til hver enkelt vindturbin, se Figur 3-1. Atkomstvegen vil ha en lengde på ca. 2,3 km. Lengden på de interne vegene er ca. 3,4 km, Figur 3-1, totalt 5,7 km veg. Vegstandarden vil være den samme for atkomst- og internvegene.

Ved hver vindturbin vil det bli opparbeidet montasjeplasser til bruk for store mobilkraner under montering av turbinene. Plassen vil bli detaljutformet i samarbeid med leverandør, dvs.

avhengig av vindturbinens monteringsmetode. Arealbehovet til oppstillingsplassene er 1 – 1,5 da pr. vindturbin.

(16)

NIKU Oppdragsrapport–123/2011

Figur 3-1 Teknisk plan med 8 turbiner, totalt 24 MW

(17)

3.3 Kabling og koblingsstasjon

Fra hver vindturbin føres 22 kV-jordkabel i veggrøft. Kablene kobles sammen ved T- avgreininger og en felles kabel legges langs atkomstveg ned til koblingsstasjon ved fylkesvegen, se foreløpig plassering av koblingsstasjon i Figur 3-1.

Det planlegges et driftsbygg i tilknytning til koblingsstasjonen. Stasjonen med driftsbygg og parkeringsareal vil kreve et areal på 200 - 250 m2.

3.4 Tilknytning til eksisterende 22 kV-nett

Løsninger for nettilknytning av vindparken som konsekvensvurderes er vist på kart i Figur 3- 2.

Figur 3-2Alternative kraftledningstraseer som vurderes

Vindparken knyttes til eksisterende 22 kV-nett med kabel fra koblingsstasjon vest for fylkesvegen til eksisterende trase, se kart i Figur 3-2. Eksisterende luftledning har ikke kapasitet til å overføre energiproduksjonen fra vindparken og må derfor oppgraderes, dvs.

erstattes av en sterkere 22 kV-ledning. Via en forsterket 22 kV-ledning vil vindenergien overføres til regionalnettet via transformatorstasjon i Deknepollen.

Dagens 22 kV-ledning planlegges skiftet ut med ny 22 kV-ledning i hovedsak langs

eksisterende trase. På to strekninger, hhv ved Vågsvåg og ved Måløy stadion er det vurdert alternative traseer. Ved Måløy stadion er begge de vurderte traseene nye.

Lengden på de ulike deltraseene:

(18)

Område Trasenavn Luftledning/kabel Lengde

Vågsvåg Koblingsstasjon, til eksisterende ledning

kabel 0,3 km

Vågsvåg 1 a dagens trase Luftledning 1 km 1 b ny østligere trase Luftledning 1,1 km

Holvik Kabelstrekning Kabel 0,6 km

Vågsvåg – Måløy stadion

1 Luftledning 2,6 km

Måløy stadion 1 c sør for stadion jordkabel 0,6 km 1 d vest og nord for

stadion

jordkabel 0,8 km

Måløy - Deknepollen

Måløy kirke - Deknepollen

Jordkabel i veggrøft og i bru

2,4 km

Samlet traselengde er 7,5 km, hvorav 3,9 km er jordkabel. Løsningen vil også gjøre det mulig å sanere lokal forsyningsledning i Vågsvåg (ca 0,3 km).

Det er også gjort vurderinger av å flytte traseen nordover på hele strekningen fra Vågsvåg til Måløy. Denne løsningen omtales i eget kapitel.

Kraftledningsmastene er planlagt som kreosotimpregnerte portalmaster i furu. Enkelte master kan bli utført som limtremaster. Mastene vil i hovedsak bli utført som H-master eller 2A-master. Traversene blir i limtre eller stål. Mastehøyden blir 12 m og avstand mellom ytterfasene 4 m. Kraftledningen vil få underliggende jordline på hele strekningen. Den vil bli utført som stålwire. Lina vil ha en vertikal avstand fra strømførende liner på om lag 2,0 m.

3.5 Permanent og midlertidig arealbehov

Planområdet for Vågsvåg vindpark, full utbygging er ca. 2 km^2.Bare en liten del av dette arealet blir bebygd. I tabellen under er det vist et anslag over arealer som blir direkte berørt av de ulike komponentene i vindparken. Det er lagt til grunn at veiene i gjennomsnitt har en totalbredde inklusive grøfter, fylling og skjæringsutslag på 8 m og at vindturbin med

kranoppstillingsplass krever et areal på ca. 1 daa pr turbin.

Tabell 1 Arealbeslag i vindparken oppgitt i dekar

Arealbeslag daa

Areal atkomstvei 19

Areal interne veier 27

Areal kranoppstillingsplasser og turbinfundamenter

12

Koblingsstasjon/driftsbygg inkl tomt med P-plass

1

SUM da 59 daa

Arealet som vil bli direkte berørt av veier, turbiner etc. utgjør altså om lag bb % av selve vindparkområdet.

Byggeforbudsbelte og skogryddingsbelte for en vanlig 22 kV luftledning er 18m. Totalt arealbehov for luftledningen blir da ca. 65 daa.

(19)

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 19 Under anleggsarbeidet vil det bli behov for uttak av stein og masser til veibygging. Ved bygging av atkomstvei kan det være aktuelt å hente nødvendig masse fra eksisterende massetak tvers over fylkesvegen for kryss atkomstveg. Ved bygging av interne veier er det mest sannsynlig at masse hentes internt fra vindparkområdet. Dette kan skje ved at en tar ned koller i og nær veitraseene.

3.6 El-produksjon og kostnader

Det planlagte vindkraftverket vil ved full utbygging produsere anslagsvis 65 – 70 GWh/år.

Dette tilsvarer elektrisitetsforbruket til inntil 3500 eneboliger, basert på et årsforbruk på 20 000 kWh.

Utbyggingskostnaden anslås til 275 mill NOK.

3.7 Anleggsgjennomføring og transport

Anleggsarbeidet vil gjennomføres i løpet av 1,5 år.

Det synes mest aktuelt å ta i land komponentene til vindkraftverket ved kai i Vågsvåg eller i Måløy havn og transportere komponentene på bil til vindparken.

Ved bygging av tilknytningsledningen vil master, liner og utstyr mest sannsynlig transporteres ut med bil og terrenggående kjøretøy. Ved linestrekking kan det være aktuelt å benytte helikopter.

3.8 Nedlegging av anlegget

Ved nedleggelse av vindkraftanlegget vil NVE stille krav til fjerning av vindturbinene og andre synlige installasjoner. Det stilles også krav om opprydding og istandsetting.

(20)

4 Arbeidsopplegg og metode 4.1 Metode

Utredningen er utarbeidet i henhold til gjeldende lovverk for konsekvensutredninger, og metode jf. Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006), Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (Riksantikvaren 2003), NVEs veileder: hensynet til kulturminner og kulturmiljø ved etablering av energi- og vassdragsanlegg (2004), NVE veileder 3/2008: Visuell innvirkning av vindkraftanlegg og kraftledninger på kulturminner og kulturmiljø samt andre relevante retningslinjer.

Metodisk tar utredningen utgangspunkt i definering av kulturmiljøer. Miljøene som blir avgrenset, har vesentlige kulturminneverdier som kan være sårbare i forhold til tiltaket. Å avgrense kulturmiljøer er en metode for tydelig å vise hvilke områder som er av særlig stor viktighet eller betydning.

En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og tidsdybde danner grunnlag for definisjon og avgrensing av kulturmiljøer. Størrelsen på kulturmiljøer kan variere. De kan bestå av mindre felt med fornminner (for eksempel et gravfelt) eller av større landskapsrom (for eksempel en større avgrensing i et dalføre som er avgjørende for forståelse og

opplevelse av et fangstanleggs funksjon).

I Norge har det vært vanlig forvaltningspraksis å forholde seg til landskapet som fysiske rom, med stor grad av ekspertstyrt landskapskategorisering. De senere årene har forvaltningen endret fokus, og landskapets ulike særtrekk og kvaliteter anses i dag som en viktig del av kulturhistorien. Landskap skal ikke kun forstås som fysiske rom (materielle strukturer og betingelser), men også som en del av det mentale rom (kulturelle og psykologiske

oppfatninger og fortolkninger) og sosiale rom (samfunnsmessige og politiske strukturer og relasjoner). Landskapet er en del av kulturen og det er viktig at fokus ikke bare rettes mot enkeltpunkter i landskapet, men mot landskapet som helhet.

4.2 Grunnlagsmaterialet

Datagrunnlaget bygger primært på følgende:

 Askeladden kulturminnedatabase

 Sefrak-registeret over bygninger eldre enn 1900

 NIKUs befaringer i utvalgte områder

 Litteraturstudier

 Kontakt med nøkkelpersoner i fylkeskommunen og kommunen

 Opplysninger fra lokale informanter

 Internett

 Lokale og regionale planer

Datagrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for denne konsekvensutredningen.

4.3 Befaringer og registeringer

Det ble foretatt befaring i mai 2011. Befaringen omfattet tettsteder, bygder og noen utvalgte fornminner innenfor en avstand på 8 km fra vindkraftverket.

Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet for

vindkraftverket. NIKU har valgt å ikke befare hele planområdet, bla ut fra en vurdering av områdets totale kulturhistorie og topografi. Når det gjelder influensområdet, har vi, av

ressurshensyn, valgt å konsentrere befaringene til der det er kjente kulturminneregistreringer fra tidligere (Askeladden, Sefrak, samt lokalhistorisk litteratur), og har i tillegg innhentet

(21)

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 21 opplysninger gjennom samtaler med kjentmenn og annen informasjon, som litteratur og brosjyrer. Foto er tatt av Kristin Os der ikke annet er nevnt.

4.4 Avgrensning av influensområdet

Det er vanskelig å gi presise avgrensninger av influensområder. For temaet kulturminner og kulturmiljø er det formålstjenlig å bygge på generelle landskapsanalyser som tar for seg visuell influens. Etableringen av yttergrenser for influens, avhenger av visse visuelle faktorer som blant annet styres av turbinenes konkrete størrelse og plassering.

Vi siterer landskapsarkitekt Einar Berg (1999), Inter Pares AS:

”Med bakgrunn i svenske og norske utredninger har NVE (1998) konkludert med at vindmøller opp til de aktuelle størrelser i dagens situasjon sjelden vil være særlig fremtredende på avstander over ca. 6 km. Miljø & Energiministeriet i Danmark (1996) opererer med fjernvirkningssoner også utover dette på opptil 10-12 km og mer. Disse verdiene må ikke oppfattes som absolutte størrelser – de modifiseres av faktorer som grad av kontrast med omgivelsene, terrengmessig plassering, eksponering og lysforhold samt størrelse og utforming av vindparken osv.”

NIKU har valgt å avgrense influenssonen i denne utredningen til 10 km på bakgrunn av en vurdering av de topografiske forhold i området ved Vågsvåg vindkraftverk. Visuelle

oppfatninger av kulturminne/kulturmiljø i landskapet vil være et viktig innspill for disse vurderingene i landskapsrapporten og i den endelige konsekvensutredningen, og koordineres mot disse.

Influensområdet er avgrenset ut fra planenes omfang, landskapets topografiske karakter og visuelle inntrykk under befaringene. Området er dermed ikke avgrenset på systematisk vis eller etter konkrete linjer. Grovt sett omfatter undersøkelsesområdet de deler som ligger i en avstand på 10 km eller mindre fra vindkraftverket, det vil si fra nordsiden av Bremangerlandet i sør, Kråkenes i nord, Sørpollen i øst og i vest går havet ut.

Kulturmiljøer som ligger på grensen til 10-kilometersradiusen, er tatt med dersom de er vurdert å ha en viss kulturhistorisk verdi. Graden av påvirkning utenfor en 10-

kilometersgrense må regnes som relativt beskjeden.

4.5 0-alternativet

0-alternativet er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (herunder vedtatte planer).

4.6 Verdivurderinger

Ved verdivurdering av kulturminner legges det, foruten generelle kriterier, vekt på den enkelte fylkeskommunes spesielle vernekriterier og satsingsplaner/satsingsområder.

I konsekvensvurderingen er det anvendt en tredelt skala for verdisetting, hvor høyeste karakter ikke nødvendigvis bare gis til kulturminner og miljøer av nasjonal verdi. Lokale og regionale minner kan gis stor verdi ut fra blant annet lokalbefolkningens opplevelse og tilknytning til dem, basert i all hovedsak på foreliggende dokumentasjon. Det enkelte kulturminnet eller kulturmiljøet er beskrevet ved et utvalg av elementer som skal illustrere dets kulturhistoriske verdi, blant annet pedagogisk verdi, kildeverdi og opplevelsesverdi, om de representerer noe særegent eller om de representerer overordnete forhold. Ved

verdivurdering av kulturmiljø ligger følgende matrise som basis:

Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/

samiske

Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av

Representative for epoken/funksjonen og

Sjeldent eller spesielt godt eksempel på

(22)

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 22 Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi

kulturminner (automatisk fredet)

opprinnelig sammenheng

inngår i en kontekst eller i et miljø med noe tidsdybde.

Steder det knytter seg tro/tradisjon til

epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde.

Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til Kulturmiljøer

knyttet til

primærnæringene (gårdsmiljøer/fiske- bruk/småbruk og lignende)

Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst.

Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen.

Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning.

Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst.

Enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart.

Inneholder bygninger med kulturhistorisk/

arkitektonisk betydning.

Miljøet ligger i en opprinnelig kontekst.

Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken/funksjonen og hvor tunformen er bevart.

Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/

arkitektonisk betydning.

Kulturmiljøer i bebygde områder (bymiljøer, boligområder)

Miljøet er vanlig forekommende eller er fragmentert.

Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning.

Enhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig.

Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning.

Enhetlig miljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken.

Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/eller av svært stor kulturhistorisk betydning.

Tekniske og industrielle kulturmiljøer og rester etter slike (industri, samferdsel)

Miljøet er vanlig forekommende.

Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter.

Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig.

Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter.

Miljøet er sjeldent og spesielt godt eksempel på epoken.

Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter.

Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkelt- bygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende)

Miljøet er vanlig forekommende og/eller er fragmentert.

Bygninger uten spesielle kvaliteter.

Vanlig kulturlandskap med endret topografi.

Miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig.

Bygninger/objekter med arkitektoniske/

kunstneriske kvaliteter.

Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi.

Miljø som er sjeldent og/eller særlig godt eksempel på epoken.

Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/

kunstnerisk kvalitet.

Sjeldent/gammelt kulturlandskap.

Figur 4-1 Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø (Håndbok 140, Statens vegvesen 2006)

4.7 Vurdering av omfang

Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene. Omfang vurderes for de samme områder som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til 0- alternativet. Kriterier for fastsettelse av omfang er gitt i Statens vegvesen Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006), og er gjengitt i Figur 4-2 under. Omfanget vurderes med utgangspunkt i kriteriene, og angis på en trinnløs skala fra stort positivt

omfang til stort negativt omfang.

(23)

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 23 Ved vurdering av omfang skal det redegjøres for hvordan det konkrete tiltaket vil påvirke kulturminner og kulturmiljøer. For kulturmiljøet vil forholdet mellom årsak og virkning kunne variere. De direkte virkningene er enkle å vurdere, mens de mer indirekte kan være

kompliserte.

Generelt kan etablering av vindkraftverk innvirke på kulturminner og kulturmiljø på to ulike måter.

Direkte innvirkning kan skje i form av:

 Skade, fjerning, ødeleggelse og tildekking av kulturminner.

 Oppstykking, etablering av barrierer innen kulturmiljøer, mellom elementer innenfor et kulturmiljø eller mellom miljøet og omgivelsene.

Direkte innvirkning vil stort sett være knyttet opp mot anleggsfasen.

Indirekte innvirkning kan skje ved at:

 Kulturminner og kulturmiljø blir liggende i et område som utseendemessig er fjernt fra det miljøet som kulturminnet eller kulturmiljøet opprinnelig var en del av. Ved

etablering av boplasser, gravplasser, ferdselsveier med mer har ofte utsyn og innsyn vært viktige lokaliseringsfaktorer. Innenfor kulturminneforvaltningen er man opptatt av at man i fremtiden skal ha muligheter til å forstå og oppleve slike sammenhenger.

 Opplevelser og stemninger blir forstyrret av støy, refleks, bevegelse og skyggevirkning.

 Visuelle og funksjonelle sammenhenger brytes – hvilket kan påvirke lesbarhet, forståelse og opplevelse av kulturmiljøer

 Viktige utsiktslinjer eller utsiktsretninger fra kulturminner og kulturmiljøer kan bli brutt eller ødelagt

 Tiltakets skala, synlighet, dominans og moderne karakter kan virke dominerende ifht kulturminner og kulturmiljøer som har stor grad av autentisitet og sårbarhet og påvirke lesbarhet, forståelse og opplevelse av kulturmiljøer

Indirekte innvirkning er i hovedsak knyttet opp mot driftsfasen.

Stort positivt omfang

Middels positivt omfang

Lite/intet omfang Middels negativt omfang

Stort negativt omfang Kulturminner

og –miljøers endring og lesbarhet

Tiltaket vil i stor grad bedre forholdene for kulturminner/

miljøer Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten

Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/

miljøer

Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten

Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/

miljøer

Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten

Tiltaket vil medføre at kulturminner/

miljøer blir skadet

Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten

Tiltaket vil ødelegge kulturminner/

miljøer

Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten Historisk

sammenheng og struktur

Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer

Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser

Tiltaket vil forsterke historiske strukturer

Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer

Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser

Tiltaket vil redusere historiske strukturer

Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser

Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer Figur 4-2 Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006).

(24)

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 24 Den visuelle innvirkningsgraden (indirekte innvirkning) på et kulturmiljø vurderes etter

avstand vindkraftverket samt etter synlighetskart. I Figur 4-3 nedenfor er det gitt en

oppsummert effektbeskrivelse som funksjon av avstand mellom turbin og betraktningssted.

Oppsummeringen må ses på som veiledende.

Omfang (effekt) Avstand fra kulturmiljø til turbiner Beskrivelse Stort negativt Avstander inntil 10 til 12 ganger

høyde vingespiss ( ca1 km)

Turbinene dominerer mye av synsbildet

Middels negativt Avstander 3 km fra turbinene Turbinene preger omgivelsene en god del Lite negativt Avstander 3 6 km fra

turbinene

Vanskelig å oppfatte størrelsen på turbinene Intet

Avstander 6 km fra turbinene Turbinene vil sjelden være særlig fremtredende

Figur 4-3Omfang (effekt) som en funksjon av avstanden mellom turbin og betraktningssted (fra Inter Pares AS).

Andre faktorer som er viktig ved vurdering av påvirkning er gjengitt i Figur 4-4 nedenfor.

Disse vurderes opp mot kriteriene i Figur 4-2.

Figur 4-4Kriterier ved vurdering av visuell innvirkning (fra NVE veileder 3/2008: Visuell innvirkning av vindkraftanlegg og kraftledninger på kulturminner og kulturmiljø).

(25)

4.8 Konsekvensvurderinger

Konsekvensgraden bestemmes ut fra matrise i Håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006) og fastsettes ved en sammenstilling av verdi og omfang, jf. figur 4-5.

Figur 4-5 Konsekvens for kulturminner og kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006)

(26)

5 Områdebeskrivelse 5.1 Beliggenhet

Vågsvåg Vindkraftverk ligger i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane. Planområdet, som ligger på en halvøy vest for bygda Vågsvåg, ligger på 100 til 330 moh. Landskapet er kupert, med Nibbefjellet, Hestetinden, Hesten og Såtetua som viktigste høydedrag. I området er det to vann, Nykkevatnet og Storevatnet.

Kommunene Vågsøy og Bremanger inngår i vindkraftverkets influensområde.

Figur 5-1 Oversiktskart som viser plasseringen av Vågsvåg Vindkraftverk i regionen.

5.2 Geologi og landskap

Vågsvåg Vindkraftverk ligger hovedsakelig innenfor landskapsregion nr. 20 Kystbygdene på Vestlandet (NIJOS). Langs kysten av Sogn og Fjordane er det høyreiste og nakne

fjellformasjoner, og kysten fremstår her som et ugjestmildt land med lite løsmasser og vegetasjon. Langs ytre Nordfjord er fjellplatå med høye stup helt ut i havgapet. Her mangler skjærgård. Klimaet er sterkt oseanisk med milde vintre. Her vokser flere arter som ikke tåler vinterkulde, men det regionale preget er snaut og karrig, spesielt ved ytterkysten. Lyngheier, fukthei og myr dominerer, med lite eller ingen trær. Området har tradisjonelt sett vært

fiskerbondebruk med mest små bruk. Her fantes også gilde gårder, både innenfor en lunende skjærgård eller ut mot storhavet som f.eks. på Vågsøy og Stad.

5.3 Tekniske inngrep

Det er ingen nyere tekniske inngrep innenfor planområdet, men området har vært benyttet til beite tidligere. Det finnes rester av en seter under gården Færestrand.

(27)

6 Kulturminner og kulturmiljøer

6.1 Kulturhistorisk bakgrunn for Vågsøy

Vågsøykommune i Sogn og Fjordane grenser til kommunene Bremanger, Eid, Vanylven og Selje. Vågsøy er den største øya i kommunen, som også består av øyene Silda,

Husevågøy og Gangsøya. De største tettstedene er Bryggja, Holvik, Raudeberg, Vågsvåg og Måløysom er

kommunesenteret.

Etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid, var det kystområdene som først ble isfri. Vi vet ikke når de første menneskene kom til kysten langs Norge, men det er gjort funn fra eldre steinalder langs hele norskekysten. De funn som er gjort fra eldre steinalder viser at folk levde av jakt, fangst og fiske, sannsynligvis i en nomadisk livsførsel.

Denne måten å leve på varte frem til bronsealder. Men i løpet av siste del av yngre steinalder ble jordbruk og fehold innført i Norge. Dette medførte gradvis en mer fast bosetning. Det er funnet flere spor etter bosetning og aktiviteter fra steinalderen i Vågsøy kommune, blant annet boplasser på Osmundsvåg, Husevågøyog i Vågsvåg.

Jordbruket etablerer seg som et viktig næringsgrunnlag i bronsealderen, der fast bosetning følger naturlig. Typisk for epoken er de store gravrøysene av jord eller stein, disse røysene ble gjerne plassert godt synlig langs ferdselsårer. I Vågsøyfinnes slike røyser blant annet ved Ulvefalla og på gården Røysa i Raudeberg. Av andre kulturminner fra bronsealderen i Vågsøy, finnes et felt med helleristninger på en steinknaus i Færeldemyra på nordsiden av Husevågøy.

I løpet av eldre jernalder skjedde flere nyvinninger som bedret levekårene. Blant annet varjernutvinning et viktig fremskritt, som blant annet synes i funn av forskjellige redskaper. Bosetningsarkeologisk ser vi en utvikling der husene blir forbedret. De døde blir ofte gravlagt i hauger nær tunet på gården.

Huler og hellere har vært brukt som tilholdssted gjennom store deler av forhistorisk og historisk tid. Det var en lettvint måte å finne ly på når været var dårlig, og de kunne bli brukt over kortere eller lengre tidsrom. De eldste funnene kan dateres til eldre steinalder, men vi finner funn som viser til bruk gjennom hele steinalderen, bronsealderen og jernalder.

Enkelte av disse stedene serut til å ha vært brukt av mindre grupper i forbindelse med jakt og fangst, og mye tyder på at dette var kortere opphold preget av sesongjakt. Det ser videre ut til at huler og hellere har vært mer sporadisk brukti middelalderen og i nyere tid.

Av funn fra eldre jernalder i Vågsøy finnes blant annet to hellere; Skongeneshellaren på nordspissen av Vågsøy og Trollholet på Husevågøy.

(28)

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 28 Gjennom yngre jernalder skjer en folkeøkning og intensivering av jordbruket. Nye og bedre redskaper ble produsert, utmarken og fjellet tas i bruk til beiting. I denne perioden skjer også en utvikling av bedre båter, som gjorde lengre sjøreiser mulig. Dette medførte kontakt og handel også utover landegrensene. Grunnlaget for fiske ble også endret med bedre

båtkonstruksjoner. Det er rimelig å anta at befolkningen i kystområdet i Sogn og Fjordane har livnært seg med fiske i tillegg til jordbruk. Det er flere funn som viser til aktiviteter og

bosetning i Vågsøy i yngre jernalder, blant annet er det på Kapellneset i Vågsøy funnet rester etter et vikingskip og i Refvik er det i dag registrert fire gravhauger og ei gravrøys.

I løpet av vikingtiden gikk Norge fra å være et område med småkongedømmer til at disse småkongedømmene ble samlet under en konge og. Et av resultatene av rikssamlingen var at i middelalderen ble Nordfjord og Sunnfjord samlet til et fylke under Gulatingsloven, og kalt Firdafylket (nå kalt Fjordane). Kristendommen ble innført med en endring i folks tro og religiøse praksis. Kirker og klostre ble etablert mange steder. Det er kjent at det i

middelalderen var to kirker I Vågsøy: På øya Silda og på Kapellneset ved Raudeberg. Kirken på Silda er omtalt i 1340. Vi kjenner ikke til når den ble oppført, men den ble revet på 1500- tallet, spor etter kirken synes fortsatt. Trolig ble den erstattet av kirken på Kapellneset, som ble oppført i 1580-årene. Kirken på Kapellneset ble revet og erstattet av ny kirke i 1854. Det ble i 1944 reist et tårn til minne om det gamle kirkestedet.

Med kirkene kom også det latinske alfabetet, det meste av de historisk skriftlige kildene fra middelalderen er skrevet av prester og munker. Rikssamlingen og oppbyggingen av en kirkelig organisasjon er nært knyttet til hverandre. Kongene var aktive i kristningen av Norge og benyttet kirken til å styrke sin makt. Kirken på sin side fikk større påvirkning på politikken, og utad fikk prester og munker etter hvert større myndighet og påvirkningskraft. Kongene overførte gods til kirken som de av ulike grunner hadde konfiskert. Dermed knyttet kongene de geistlige tettere til seg. Befolkningsøkningen fortsatte i middelalderen, gamle gårder ble delt og nye gårder ble ryddet. Bøndene gikk etter hvert fra å være selveiere til å bli

leilendinger under kongen, kirken og adelen. Samtidig vokste de første varige byene frem.

Folk langs kysten livberget seg med å kombinere fiske med jordbruk. Fisket alene var for usikkert, men ga de største inntektene. Jordbruket var viktig i naturalhusholdningen, og var det som berget kystbefolkningen dersom fisket sviktet. Silde – og torskefisket var det viktigste fisket, inntektene fra fisket ga kystbefolkningen mulighet til å skaffe livsnødvendige varer. Gode fiskesesonger betydde store inntekter. Folk fra de indre fjordstrøkene reiste også ut til kysten under sesongfisket. I de faste fiskeværene som for eksempel

Torskangerpollen, hadde mange fra fjordene bygd seg egne fiskebuer, der de holdt til under fisket. Fisket etter vintersilda varte fra januar til februar, deretter gikk de over til

vårtorskefisket fra februar til april.

Bygningsmiljøet langs kysten bærer preg av kombinasjonsdriften fiske/jordbruk. Eldre naust og sjøbuer, i tillegg til gårdsmiljøene finnes flere steder i kommunen. Grindkonstruksjonen er typisk for Vestlandet og det antas at den har vært brukt nærmest uendret i 4000 år.

Konstruksjonen er hovedsakelig brukt i løer, utløer og naust. Byggeskikken og

tunutformingen har over lange tidsrom endret seg lite. Etter jordskiftet rundt 1900 endret bosetningen til at den ble konsentrert horisontalt etter strandsonen. Mange av gårdsbrukene ligger i dag som parallelle striper adskilt med solide steingjerder. Impulser fra omverdenen og økonomisk oppgang gjorde at det kom inn nye stilarter på bygningene, blant annet

sveitserstilen. I de nye tunene ble det derfor bygd store og velformet hus, både boliger og driftsbygninger. Disse husene dominerer fremdeles kulturlandskapet.

(29)

Figur 6-1 Områder for kulturminner nevnt i kapittelet om kulturhistorisk bakgrunn.

Det har vært flere viktige handels- og gjestgiversteder i kommunen, og de viktigste synes å være Vågsberget, Osmundvåg, Bryggja og Moldøen. Vågsberget er det eldste

handelsstedet, og ble etablert på 1600-tallet. Handelsstedet ble fredet i 2006. Bryggja ble etablert på midten av 1600-tallet – og brant delvis ned i 1898, i en ny brann i 1910 brant resten av bygningsmassen. Handelsstedet på Moldøen ble etablert i 1692, og ble

sannsynligvis nedlagt som handelssted i slutten av 1800-tallet. Osmundvåg ble etablert som handelssted i 1707 og brant ned i 1956.

Vågsøy kommune har mange og varierte spor etter fortidig bosetting og bruk av

naturressursene i området. Sjøen har alltid stått i særstilling – både som kommunikasjons- og transportåre, i tillegg til fiske. Rike fiskemuligheter har gitt gode forutsetninger og

muligheter for bosetting og annen bruk av området. Varierte havbruksrelaterte virksomheter har også gitt seg utslag i en stor andel fiskerirelatert bygningsmasse. I tidligere tider var det vanlig å drive fiske sammen med gårdsdrift. Denne formen for kombinasjonsdrift er ikke lenger så utbredt, men fremdeles er fiske, fiskeoppdrett, noe industri og tjenesteytende virksomhet, viktigste næringsvei i kommunen. Selv om mange gårdsbruk ikke lenger er i drift, blir de likevel holdt relativt godt i stand, og de danner verdifulle kulturelementer.

6.2 Potensial for funn av uregistrerte kulturminner innenfor planområdet for vindkraftverket, langs traseer for atkomstveier og trase for nett- tilknytning

Sett i en større geografisk ramme ligger planområdet i et område med en rik kulturhistorie hvor vi kjenner til automatisk fredete og nyere tids kulturminner som vitner om bosetning fra eldre steinalder og frem til i dag. Denne kulturhistorien avspeiles hovedsakelig gjennom bosetningsspor, graver, stående bygninger og skriftlige kilder.

(30)

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 30 Vindparkområdet ligger i et tilnærmet uberørt område. Innenfor planområdet er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner, ifølge Askeladden. Det har ikke vært undersøkt for kulturminner for oppfyllelse av undersøkelsesplikten jf. kulturminnelovens § 9. Man har likevel kjennskap til kulturminner i nærområdet som avspeiler ulike aspekt ved områdets kulturhistorie. Dette medfører muligheter for at eventuelle hittil ukjente kulturminner kan finnes.

Prognoser for funn av automatisk fredete kulturminner bygger både på intervjuer, samt vurdering av blant annet topografi, tidligere funn og generell funndistribusjon.

Prognoseanslag er illustrert på vedlagt kart, figur 6-2. Følgende skala er benyttet:

 Lite/intet potensial (Meget liten sannsynlighet for at det påvises automatisk fredete kulturminner i området)

 Middels potensial (Sjanser for å påvise automatisk fredete kulturminner i området)

 Stort potensial (Stor sannsynlighet for at det påvises automatisk fredete kulturminner i området).

Figur 6-2 Kart som viser potensialanslag for funn av automatisk fredete kulturminner

Potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner innenfor planlagt vindparkområde regnes for å være lite. Det er registrert steinalderboplasser i Vågsvåg (Id 25650 og 95086). Det er også registrert kulturminner fra bronse-/jernalder i Vågsvåg; en gravrøys fra bronsealderen (Id 15913) og et bosetnings-/aktivitetsområde fra jernalder (nylig registrert pr juni 2011, registreringen er ikke lagt inn i Askeladden (pers.medd. Berit Gjerland, Sogn og Fjordane fylkeskommune)). Det er ikke kjent kulturminner fra middelalderen i og rundt planområdet. Utmarksminner som for eksempel er knyttet til jakt og fangst er lite trolig, det er ikke kjent fangstanlegg i tilstøtende områder. Kulturminner knyttet til jordbruksrelatert virksomhet, setring og beiting kan forekomme i planområdet og i området mellom Nibbefjellet og Kletten. Dalsøkket mellom Nibbefjellet og Kletten har sannsynligvis vært i bruk som blant

(31)

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 31 annet overfartssted mellom fjordene og opp i fjellet og innen jordbruket i lang tid tilbake, området har et middels potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner.

Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner eller kulturmiljøer langs trase for

atkomstveier. Skaret mellom Vågsvåg og Torskangerpollen har sannsynligvis vært benyttet i forbindelse med bosetningen i Vågsvåg helt tilbake til steinalderen, som for eksempel ferdselsåre. Området har forhold for både beite og slått, og med eldre jordbruksrelatert bosetningsspor i nærheten er det ikke usannsynlig at også dette området kan ha vært benyttet. Området for planlagt tilkomstvei til vindparkområdet er regnet for å ha middels potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner.

Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner langs eksisterende krafttraseer eller i alternative nettraseer. Planlagt kabel fra vindparkområdet og ned til koblingsstasjon og videre opp til fjellet Kletten vil gå over et område som har middels potensiale for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner. Potensiale for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner i fjellsiden mellom Kletten og Holvik, og Holvik og Måløy regnes å være liten, det samme gjelder fra Ulvesundet og inn til Deknepollen. Området rundt Holvik har imidlertid potensiale for funn av nyere tids kulturminner knyttet til jordbruket og bruk av utmark i tillegg til hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, potensialet rundt Holvik er vurdert til middels. Fra Vardane sørvest for Måløy og ned til Måløy er det to alternative nettløsninger, der begge alternativene vil gå i et område med potensiale for utmarksminner knyttet til den tidligere gårdsbosetningen i Måløy. Dette området er vurdert til middels potensial. Øya Måløy i Ulvesundet har kjent historikk tilbake til vikingtid, men er i dag i stor grad utbygd, det er allikevel et middels potensiale for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner i områder på øya som ikke er utbygd. I området fra Måløybrua og inn til

Deknepollen finnes et automatisk fredet kulturminne. En boplass fra bronsealder er registrert nord for veien inn mot Deknepollen (Id 115200). Området regnes å ha middels potensiale for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner.

6.3 Kulturmiljøliste

Oversikten over kjente kulturminner og kulturmiljø utenfor vindkraftverket er etablert ved hjelp av skriftlige kilder, informantopplysninger, NIKUs befaringer og registreringer. Avgrensingen er dels gjort ved hjelp av visuelle betraktninger i felt og dels ut fra kart. Avgrensningen av kulturmiljøene må derfor ikke oppfattes som absolutte. Heller ikke størrelsen på miljøene er nødvendigvis ideelle. Likevel vil vi hevde at denne grove inndelingsmåten er tilstrekkelig med hensyn til verdi, omfangs- og konsekvensvurderinger.

(32)

Figur 6-3 Kartfremstilling med kulturmiljøenes lokalisering.

(33)

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 33 1. Refvika

Bygd

I Refvika har den viktigste næringen vært hovedsakelig fiske, med jordbruk i en kombinasjon.

Bygda Refvika ligger i en dalbunn, innerst i en vik. Selve bebyggelsen ligger i hovedsak mellom havet og Refvikvatnet, på en sandgrunne som tidligere var havbunn men som i dag ligger 3–4 m.o.h. Skriftlige kilder tilbake til 1520 omtaler gården Refvik, gården var da delt mellom St. Jørgens hospital i Bergen og Kongen. Husene i Refvika lå fra gammelt av samlet i et tun, men etter en brann i 1872 ble mesteparten av husene borte. Bygningene ble etter brannen bygd opp igjen i hver sin teig, omtrent slik det står i dag. Det er flere kjente

automatisk fredete kulturminner i Refvika; fem gravhauger er registrert, der en gravhaug er datert til vikingtid (Id 60478), mens de øvrige er datert til jernalder (Id 25647 og 25648). I en delvis ødelagt gravrøys mellom grenda og moloen, ble det funnet en ubrent mannsgrav fra vikingtiden. Mannen lå med hodet i sør, og hadde fått med seg sverd, øks, sigd, kniv og et bryne. Det er ellers gjort spredte funn av gjenstander fra yngre jernalder. Blant annet er det funnet en flintdolk og en pilspiss av skifer. Refvika er i Regional plan for vindkraft vurdert til kulturlandskap med regional verdi.

Kvalitet: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Bebyggelsen i Refvika er sentrert langs veien ned mot stranden med jordbruksteigene bak bygningene mot fjellet på begge sider av vika. Bygningsmiljøet er blandet med eldre og nyere bygninger. Det er registrert bygninger og ruiner i Sefrak, der enkelte av bolighusene og driftsbygningen har gjennomgått

moderniseringer. Enkelte av de Sefrak-registrerte bygningene er revet. Gravminnene fra vikingtid og jernalder er representativ for sine epoker der denne formen for gravminne var vanlig. Gravminnene gir kulturmiljøet en stor tidsdybde og gir et innblikk i eldre

bosetningshistorikk langs den ytre kystlinjen på Vestlandet.

Verdi: Middels

Figur 6-4 Refvika. Foto: sffarkiv.no

2. Silda

Automatisk fredete kulturminner

Øya Silda ligger på østsiden av øya Vågsøy. Sildas beliggenhet i forhold til både gode fiskeplasser og sjøleia medførte tidlig aktivitet. Her er det registrert automatisk fredete kulturminner fra eldre steinalder og frem til middelalderen. Der er blant annet tre lokaliteter fra eldre steinalder (Id 91281, 91282 og 91283), boplass fra steinalder (Id 35551), gravfelt med 19 gravrøyser fra vikingtid(Id 45581), gravminne fra jernalder/bronsealder (Id 35552)og et kirkested (Id 6089).Silda er nevnt i eldre skriftlige kilder, blant annet er det fra 1360 omtalt

(34)

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 34 en kirke på Silda. Denne sto ved Kyrkjeneset og ble revet på 1580-tallet, da den ble avløst av ny kirke på Vågsøy. Det står i dag en minnestein ved den gamle kirketuften. Tradisjonelt har næringsveien vært fiske i kombinasjon med jordbruk. Fisket har stått sterkt hos

befolkningen på Silda, der også fiskere fra blant annet Selje, tidligere bygslet sjøhus for fisket. Det var tidligere også en egen losstasjon på Silda. Losstasjonen, kalt Muren, er i dag et feriehus. Huset ble sannsynligvis bygd på 1700-tallet. Deler av huset har gjennomgått noe endringer, og virker delvis autentisk. Huset er godt vedlikeholdt. I verneplanen for bygninger i Vågsvåg er den gamle losstasjonen vurdert til verneklasse A.

Kvalitet: Kulturmiljøet er spesielt godt eksempel på bosetning gjennom flere epoker og funksjoner, og er et miljø med stor tidsdybde. Kirkestedet fra middelalderen på Silda er dessuten et sted det knytter seg tro til. Kirkestedet fra den første perioden etter

kristendommens innføring i Norge, er en viktig del av religions- og samfunnshistorien i Norge i middelalderen. Losstasjonen har hatt en viktig funksjon for trafikken på kysten, med høy identitetsverdi. Losstasjonen er representativ for epoken, men er ikke lenger vanlig, og er en bygning med kulturhistorisk betydning. Kulturmiljøet på Silda har stor opplevelsesverdi og formidlingsverdi.

Verdi: Stor

Figur 6-5 Silda. Foto: ViVest.no

3. Kråkenes Naustmiljø

Kråkenes ligger på neset lengst vest på Vågsøya, med havet på tre sider og bratt fjell i sør.

Skriftlige kilder fra 1500-tallet viser til gårdsdrift i på Kråkenes. Landingsforholdene for båt har alltid vært vanskelig på Kråkenes, tidligere ble flere naturhavner brukt avhengig av vær og vind. Keila var hovedhavnen, ulempen med Keila var at det var 60 meter i delvis

motbakke opp til naustene. Da Kråkenes fyr ble bygd i 1905, ble det satt opp kran for å heise båtene opp mot naustene. Senere har bygdefolket på Kråkenes selv bekostet planering og sementering av kjørevei fra kranen til naustene. Sjøhusmiljøet er i verneplanen for bygninger i Vågsøy vurdert til verneklasse A, av nasjonal verdi. I dette miljøet står det fire sjøhus som er registrert som to naust og to sjøbuer. Bygningene er datert til 1800-tallet, bortsett fra det største naustet som er datert til 1700-tallet. Det største naustet er 14 meter langt og er bygd i grindverk med åtte grinder. Det andre naustet har trepanel og torvtak.

Bygningskonstruksjonen er grindverk med fire grinder. De to sjøbuene ligner naustene. Den største av sjøbuene har et toromsplan med inngang til rommene utenfra. Sjøbua har torvtak og stående panel med en del trenagler. Den minste sjøbua er på ett rom med en enkelt dør, den er en god del mindre enn de andre naustene.

Et av kvernhusene på Kråkenes er satt til verneklasse A i verneplan for bygninger i Vågsøy kommune. Kvernhuset er bygd på slutten av 1800-tallet og er vedlikeholdt.

Kvalitet: Bygningsmiljøet med naustene og kvernhuset ligger i en opprinnelig kontekst.

Bruken av sjøhusene har vært kontinuerlig frem til i dag. Sjøhusmiljøet og kvernhuset er et særlig godt eksempel på både epoken og funksjonen. Bygningene har stor kulturhistorisk betydning, der opplevelsesverdien er stor. Sjøhusmiljøet ligger i et marginalt område, og ligger svært sårbart til for vær og vind og behovsendring i næringen. Kvernhuset har autentisk preg og er godt vedlikeholdt, og er en bygningstype som ikke lenger er vanlig.