C9 0 0p

l

1

F OR T SE T T E L S E S- O G Y R K E SS K O L E

NR. l . HØSTNUMMER 19S2 • 1,. ARG.

C9 0 0p

For 2 og et halvt tusen 1.r siden levde en mann

L Hellas som het Esop. Han var førSt slave men sa ble han fri mann. Han var meget klok.

Esop likte godt 11. spasere omkring i gatene og prate med folk. Han sl og hørte meget som var galt og dumt - og som burde rettes på - men Ildn var for klok tiJ

å

kritisere folk, eller gi dem gode råd. lstcdt:n fortalte han sm1\. eventyr fabler. I disse eventyrene var det alltid et godt tid om hvorledes noe burde renes p&. Han for- talte mest om dyr, men der var I~n å forsta at det var menneskene han tenkte

p:t

Esop diktet ikke alt selv. Dct var sikkert mange eventyr han hadde høn fortelle. Men Esop fortalte fablene så enkelt at alle forsto ham så godt, alle syntes det var morsomt

3.

høre på ham og alle hwket godt

det han fortalte. Esops fabler er blitt fortalt fra slekt ri! slekt. Barn og voksne mor-er seg over dem, og lærer av dem. De fleste mennesk-.:r liker 80ps fabler, og lærer noe av & lese Esops VIS-

dom.

Vi vil i de følgende nr. av .. Unge d~v!s tan- ker.. ta inn en og annen av Esops fabler.

Her er en liV dem:

DE TO KRABBENE.

En gammd krahhemor og ungcn hennes ruslct omkring i fjæra sidelengs og baklengs slik som krabber gjør.

.. Du går

så

skjevt .. , sa moren til krabbeungcn.

.Gå pent, og ren frem, hører du! ..

.. Det skal jeg nok.-, sa ungen, .. bare du vil gli.

foran og vise meg ...

"B yen mello m de ⁷ fje ll"

Mellom ,.Puddefjordenc og ,. Vågene l-igger Nordnes. Det er vakkert ute

på

pynten der. Vi ser hele Brfjorden med et yrende liv av store og små båter. Tvers over fjorden ser vi den 5tOre Askøya med oljotanker og radiomaster. Lin til venstre blinker Kvarven fyr. Det or stiUe herute idag og rundt oss har vi en ganske stor park. - Snart vil murere, tømmermenn o.s.v. ha sitt inn- tog her. Da er det akvariet som skal begynnes p!.

Det skal bygges et StOrt akvarium ute pli. Nord- nes og folk har lenge samlet inn penger

til

dette.

Det vil koste mangfoldige tusen kroner, men

det er mange rike folk i Bergen.

NI

har det vært konkurranse mellom arkitekter (slike som tegner hus) om hvem som kunde tegne det flotteste ak- variet. Det var oppsatt premier. Alle de første premiene gikk til Østlandsarkitekter, så da ble nok bergenserne skuffet. Snart vil de første skudd høres på akvariets tomt, og om noen lI.r vil akva- riet st~ ferdig. Bergen har da Utt ennå en allrak- Jjon (noe aUe folk gjerne vil se). Vi har et lite akvarium P3 doveskolen her. Døveskolen i Trondheim har ogs! et akvarium, men akvariet

p a

Nordnes blir mange, mange ganger Større.

A. E.

2

UNGE DØVES TANKER

UNGE DØVES TANKER

Redakmr: THOR HARPER

Red:tk5j.: Telefon 19171 . Adr. V. Ton'gt. 20.

Som merferie i Andebu 1952

Jeg hadde ingen steder

å

bo i sommerferien, så ordnet bestyreren det for meg. Han sa jeg skulle få lov å reise til Andebu.

Jeg

var glad da jeg skuHe reise dit. Jeg reine fra Bergen den 18. juni og kom til Andebu den 19. om kvelden. Da jeg kom til Hønefoss byttet jeg tog til Tønsberg. Jeg var så spent pl besøket. Da jeg kom nær Tans·

berg stod jeg og ^s.Yr. litt i vinduet og da

sl

jeg ^Cll bH som kom i full (aft under broen, og som kjorte fOftere cnn toget. Vet dere hvem son1 kjørte bil- en? Jo, det var Gisle Johnsen som kjorte den.

Han kom for li møte meg på stasjonen. Da jeg skulle gå av toget kom Johnsens bilag stanset ved stasjonen. Jeg gikk bort til ham og jeg spurte om det var dit jeg skulle på besøk i ferien. Jeg satte meg inn i bilen, vi kjorte og han hadde fart som en lyd. Jeg har aldri sett sKnn kjøring for. Jeg satt stille, og så tok Johnsen fram en sigaren ril meg, men Jeg sa at jeg røk re ikke. Da fikk jeg drops isteden. Så stanset bestyreren og vi var i Andebu. Jeg syntes at det var vcldig fint på hjemmet.

Jeg

gikk sammen med bestyreren til spisesalen, og der hilste jeg på alle de døve og de horende som arbeider på kjøkkenet. Jeg san o~

spiste kveldsmat sammen med en gutt som hettr Lars Ringøy, han var en hyggelig gul"!. Han snak- ket jeg meget med siden ogsa.. Vi pratet om døve- skolen i Bergen, og forskjellige ;Indre ting - men mest om sport. Mens vi pratet kom det en dame, og hun kjente jeg ikke. Hun sa hun var dov og het Margit Fjellheim. Hun var sydame og var fra Kongsvinger. Jeg pUtet med henne s3 mange ri- mer at jeg ble trett.

Jeg

spurte om jeg kunde

g3

Ut litt så jeg kunde våkne. Jeg så meg litt om 1"3 gården og den var pen.

Da klokka var halv I1 måtte vi legge oss. Jeg var trelt etter den lange togreisen. Jeg hadde ik- ke sovet, bare stått hele tiden. Da det ble morg:n

StO jeg opp ug gikk Ut for

3.

se meg om. Jeg traff bestyreren og han sa jeg måtte se på ah på stedet, En mann som her Martin viste meg rundt. Jeg så hele skolen, og den nye delen var meget fin.

Jeg hilste pl\ Bjorg Fjellheim, sosrer til Margit.

Hun var hørende, men kunde tegn som de døve.

Så fikk jeg se soveværelsene til de døve. Jeg sov alene i et fint soveværelse. Jeg beså det fine dusj- badet og vaskerummet.

Om aftenen fikk jeg låne radio aven mann som het Thoralf Vik. Han eide radioen og han var ogd tunghort - men jeg hørte bedre enn han.

Jeg høne

pa

dansemusikk og den var flott.

Så

var del sengetid og jeg sov godt. Om morgenen våknet jeg tidlig fordi det var s3 lyst. Bestyreren spurte om jeg ville hjdpe ham å lakkere møbler.

Om ettermiddagen arbeider jeg lin med Il. hes- je hoy. Jeg hesjet ikke så mye, bare for 3 hjelpe liu. Mens jeg hesjet kom bestyrer Johnson og fil- met oss.

Hver dag spiste vi middag kl. Il.

Da tiden var g3tt ville jeg gjerne reise heim til Bergen igjen. De andre syntes det var hyggdig 3 ha meg der, men det kunde jeg ikke for jeg mlh-

re på skolen. Den 16. august reiste jeg fra Ande- bu. Margit hadde vært pl\ ferie. Hun kom tilbake

til

Andebu den dagen jeg reiste, Jeg

sa

t1tkk til alle fordi jeg hadde Urr vxre der og så førte to- get meg tilbake til Bergen.

Dm fnien var hyggelig for meg. Jeg var frem- m" i Bergen om kvelden.

Ingvald Trondsen.

Marin e-besøk i Bergen

Det er stor øvelses-krig niL Ocr er engelske, amerikanske, nl!derlandske, danske og norske mi- litære som 0VI!r seg. Noen av båtene a1lgriper, og noen av båtene fonvarer. Det er gjOrt mange for-

~ok på .. ~ taor Bergen, men forsvarerne har vært flinke. De har spent et ubårnerr over Byfjord::n, soldarene har sdtt p-l vakt os.v. Så har .fien- den« provet

S

komme inn til Bergen, mon det har de ikke klart. De har brukt dverg-ubåter, m::n de er også blitt oppdaget.

Av og til har soldatene hatt fri. Da har de spasert om~ring i Bergens gater. Der var mange :tv dem. De v:;.r lette å se for de hadde aIle lyse lu::r på hodet. Det var en som sa at .hele Bergen sdr i lys lue«

Soldatene var i godt humor. De lo og pratet.

Vi tror de unge pik('fle i "Bergen gjern~ ville hatr dem her lenger. Nå er skipene dratt avsted, og byen falt lil ro igjen.

H. T.

UNGE DØVES TANKER

3

Hå ndve rkerliv i g amle d ager og n å

Utarbeidet av bestyrer Toralf Eng Jo, de som var interessert i ~ danne laug, kom

sammen og laget utkast til regler og lover.

De sammenlignet utkastet med lovene i andre laug, og n~r de var fornøyet med det de hadde laget, gikk de til byr.1det eller kongen og

fikk

stadfestet lovene og reglene.

Men i 16!H opphevet kongen alle laugene. Han ville selv bestemme hvilke fag som skul!e f.1 rett til

-1

ha laug.

Formannen for lauget kutes oldermann, og var som regel den eldste av h!ndverkerne. Det ble foresl.1tt 3, og av dem valgte magistraten 1.

Erter loven skulle oldermannen fungere i 2 år.

Styret beno foruten av oldermannen av 2 bi- sittere og noen som kaltes kvartalsrnestere. De ble valgt for 3 mnd., og skulle hjelpe olderman- nen li. holde orden i byen.

Laugene hadde et skrin som kaltes lade. Denne var låst med 2 låser. Oldermannen hadde den ene og bisitterne den andre.

Nih

laden var åpen, be- tydde det at møtet var satt, og at det som ble be- sluttet var lov.

Kravet til fagopplæring var, da som alt håndverksarbeide skulle utføres av h3.ndverekere.

na, • at faglærte

Laugenes hovedoppgave var derfor

a.

^kontrol-

lere at den faglige opplæring var iorden, og at ikke uberettigede begynte som håndverkere.

r laugsartiklene er det gitt forskrifter om læ- re- og svenIlctid, mesterstykke o. a. Vi forstår av dette, at der det ikke var laug hadde hlindverk- erne det friere. Men de mhte alltid rette seg et- ter det som var skikk og bruk.

Læretiden varierte fra 2 til 6 år, og provetiden ,'ar fra [4 dager til .) mnd. Der hvor det var laug pliktet mesteren .Jl. opprette kontrakt med lære- guttens verge.

r

koppersmedenes laugsartikler sd\.r det at læretidens lengde skal bestemmes etter hva gut- tene kunne betale, men den skulle ikke være un- der 4 år. Kunne læregutten ikke betale noe, var læretiden 5 opp til 6 !ir.

Å være Ia>regun var ingen .. dans på roser« i den tiden. Det var mange forskrifter han ikke mhtc synde mot.

Han måtte ikke si du til svennene, ikke røke, ikke spille kort, og nøye passe på sin oppforsel.

Han m~tte også. gå alle til hånde, d.vs. at han måtte gjøre alt det mesteren, hans kone og sven- nene ba ham om.

Dersom mesteren mente at det var nødvendig, kunne han gi læregutten korporlig straff.

Det var ikke 8-timcrs arbeidsdag for en del h siden.

r

stolmakernes laugsartikler står det at svennene skal være på verkstedet fra kl. 5 til kl.

21.

Læreguttene skulle imidlertid være en time tid- ligere. De skulle nemlig ordne på verksteder og legge i ovnene. Derfor

Hl

læreguttene ofte i verk- nedene.

Den alminnelige mening var at læreguttene skul!e bcha:ldle5 strengt, dersom det skulle bli gode hål1dverk<:re av dem. Men svennene som of- te sdv hadde hatt det ondt under læretiden, var ofte <;3. harde mot guttene at de rømte.

r

Hanseatisk museum i Bergen, kan vi både .få se og høre hvordan læreguttene hadde det i den tiden, og vi kan ikke annet enn 'renke: ,.Hvor godt vi har det i våre dagen,.

Når læretiden var utløpet, ble der i noen fag avlagt svenneprøve, men i andre fag var det mesterne som erklærte al gutten var urlæn. Det hendte nok at læretiden ble lang, etter mesterens f argadrbefinnende.

Når en ung mann skulle bli svenn, måtte han være med pa forskjellige seremonier. De var uli- ke: i de ulik-= bg.

Hos snekkerne kaltes det som ble gjort med gutten ,.behøv:ing+. Gutten ble lagt på en h0vel~

benk, og s3 ble han hamret og stukket med for- skjellige slags verktøy, og tilslutt ble hovelben- kt'n veltet s5. han falt på gulvet. Da han reiste seg, fikk han en ørefik av mesteren, som sa: ,.Denne skaJ du tåle av meg idag, men heretter skal du ikke t31e at noen slår deg.«

I smedyrket måtte læreguttene bite over en nokkeI. Så ble denne dreiet rundt i munnen på gutten. Ofte ... 3 hardt at han fikk sår av det og blodet randr. Hvis det var noen som ville hevne seg på guttene, forsdir vi ,lt de: kunne gjøre dem mye endt på denne m!tcn. Vi kan nok være glad for at vi lever i en mer human tid. Men vi skal hus.ke på, at det som for oss synes forferdelig, var det ikke etter ,.skikk og bruk« i gamle dager.

Forts.

Denne gang er ,.Unge døves tankere for første gang trykket i ,.De døves trykkeri«. Vi er sikker på at vi blir like fornøyet der som var med herr Nielsens trykkeri.

4 UNGE DØVES TANKER

En tur til B ardufoss flystasjon

Jeg har en kamerat som bor rett ved flystasjo- nen. Han vLlle jeg skulle komme og besøke:: ham.

Jeg hadde aldri vært der fØf.

sl

jeg hadde god lyst. En søndag bestemte vi oss for

å

reise

til

Bar- dufoss. Mandag morgen tok vi med båt til Fins- nes. Bussen videre gikk ikke før om aftenen,

så

vi hadde god ud. Det var fælt varen, og vi spiste is og drakk bffi. Vi brukte ventetiden

til

1 se oss om.

BI.

a. Ixså vi redskaps-fabrikken, den største sIdanne i Nord-Norge.

Endelig kom vi avsted med bussen. Sent på af~

tenen kom vi

_ til

Andselv, og derfra valgte vi

å

spasere over flyplassen. Forst mhte vi gjennom sperringen. Dd vi kom frem

til

porten, tok Ol

vakt bort bommen og den Spoet seg. Tre vakt·

poster med løftede maskingevær stod og ventet.

Da vi var kommet innenfor, fulgte den ene vak·

ten oss inn pl kontoret. Vi hadde maskingeværet i ryggen. Inne pi :kontoret san flere med pistole·

ne klare. Det va. ikke frin for at hIrene reiste seg litt i nakken pl meg da.

Jeg

fikk passer til·

bake for 2 timer, og så slapp vi ut. Da vi kom frem til flyplassen skulle akkurat en B 632 opp.

Vi sl hvordan den fill!k mere og mere fart, og tilslutt loftet seg opp fTa jorden. Å komme ut fra flyplassen var ikke så vanskelig.

ORDFORKLARINGER:

Er uduur _ et forslag. Du skriver Cf forslag til ny lov, er mkast.

StDdfute _ godkjenne, sanksjonere.

MaglsD"IIten _ embetsmann, lel\llmann, sorenskriver

r.

eks.

Bisinere _ her menes styremedlemmer.

Scslunet "" vcdum, bestemt.

Hovcdopppve = den vi.ktigl~, den første oppgave.

Uberettiget _ har ikke rett til det.

Berettiget _ hu rett til det.

Laugsllftiklene .., laugslovene.

Forskrlfter _ det er bestemt at slik skal def være. Du OlA gjore som det sdr I (orskriftene.

Rene seg euer _ du må reue deg etter det rom blir sagt - du ml gjore det.

Skikk OS bruk "" det rom er almlnnelij; at vi gjor, det 10m er vanlig.

Utløpet""

r.

ek •. tiden er utløpet, riden er gAtt. Du (Ar) dmer til I regne pA. NAr tiden er UtlDpet. ml du slutle.

Variere'" forskjellig. Ikke det IDmme bestandig.

Verge

=

{(Jr du er blitt myndig, kan bcatemme selv, mil. du ha formynder. Verge = formynder.

Ingen danl ~ roser = det er ikke lett. Ik! er ,Ii{l()mt

r.

^eks.

D. v. $. _ det vil si = det bcryr.

Korporlig ftMlII" '""' straff pi kroppen, ti.

r.

eks. ørefik o. I.

Seremonier

==

bestemte ting som de mAtte Vlrre med pA und .. ~ innvielsen til svenn.

M~n liV del _ skade .v det.

-

Hjemme hos Per var det fritt for folk. Søster·

en stod i butikken, og foreldrene var i Tromsø.

Vi måNe stelle oss selv.

Om aftenen skulle vi være med en ingeniør og se pl _synken. som gIr 400 meter under jorden.

Vi skulle f-å være med ned i den en annen dag, men det ble ikke noe av.

Før vi kom frem til gruven mltte vi over Hy- plassen, men min passer·seddel var gått ut for lenge siden. Vi måne igjennom, og derfor lurte vi vakten. Først kjørte ingeniøren og Per. De vis·

te frem passene, og sa det var iorden med mitt også. Jeg bare viftet med den gamle seddelen og sl slapp jeg gjennom. Da vi kjørte forbi hangar- en så vi 4 vakter som gikk frem og tilbake foran den. Rundt om i skogen 11 havarerte fly, anta- gelig fra krigens tid. Pl tilbaketuren skulle vi fornye passer-seddelen, men det gikk ikke. Vi mltte øyeblikkelig forlate militzrt: omrlde. Vi bestemte oss da for å reise neste dag. Om aftenen så vi vakten som patruljerte fra flystasjonen til Heggeli ekserserplass. Den hadde hjelm på ho- det. Hjelmen var kamuflert.

Det var en morsom og interessant tur.

Leif Henriksen.

Fred ing av dyr

Vi leste i avisa før at storfugl (tiur, røy, lr·

fugl) var totalfredet i Sogn nl.

De

hle fredet til jaktSesongen t 952, men nå er fredingen forlen·

get til 1953. Grunnen til fredingen er a1: fugle- bestanden minker for hvert lr. Fuglene ville bli utryddet, dersom de ikke ble fredet. Nir bestan·

den øker igjen, kan fredingen opphøre (bli hevet).

Elgen er fredet hele iret unntatt 5 dager i sep- tember (elgsesongen, eJgjakt).

Laksen er ogsl fredet en tid av året. Det er når den legger rogn. På den tiden er laksen heller ik·

ke- så god. Den er mager og lite feir. Ivar har fis- ket laks, Inge også. Det er meget vanskelig. Lak·

sen hopper i vannskorpa (vannflaten). Den fan- ger fluer som er det beste den vet. Laksen er var, derfor er den vanskelig å fange. Laksefiskerne må være t"llmodige og varsomme. Laksen er vold- somt sterk. Når den kommer fra sjøen og opp·

over elvene kan den forsere store fosser (svom·

me mot strømmen). Fantanisk!

l fiskerike elver lages ofte laksetrapper. Da kan laksen hoppe fra _trinn

til

[rinne omtrent som når vi glr en trapp. Laksen kan hoppe flere

meter. j. Standal

-

UNGE DØVES TANKER 5

H eim e på fi ske

Jeg var pl fiske i sommer på Skibbåuvær. Det var sild- og størjcfiske. Det var meget strøm og store bolger pl sjlr-n.

Jeg

var pl Trollholmen og Glsholmcn og fisket kveite. Kveiten var ^Sto(, p~

om.lag 30 kg, 100 kg, 98 kg o.s.v. Det var lite sild i sommer, men mye storje. Vi hadde rund·

garn og stor bh. Vi fisket på forskjellige tider.

Noen ganger fisket vi kl 3-4 om nana. n~n

ganger om dagen, og ogst om aftenen. Det var mange båter ute pl fiske. Jeg hjalp

til

l dra opp rundgarnet. Det var lungt arbeid. men jeg tjentC' mange penger. Det var dårlig vær nesten hele ti- den. For) å.r siden var jeg med på fiske ved is- land, men ilr var vi bare pl 5jøen utenfor hei- men min.

Jeg-

synes det er morsomt å vzre med pl fiske - men jeg vet ikke om jeg skal bli fis- ker nlr jeg er ferdig pl skoIrn. Ort rr morsomt

1

arbride som snekkrr ogsl. _ Timr will show ...

Ing~ Bautstn.

Ve t d u det?

I. Hvem vant siste Jandskamprn Finnland- Norge?

rokullr va::re med

p:\

fjellrt. Vi reistr med tog fra Oslo til Røberg i Numedal. Så tok vi i drosjebil tilStabett og gikk til hytta. En bondekonr sa velkommen i Stabetuhytta. Drt var nydelig i hytta. En bondr som hetrr Gullik Stahrtt hentet hesten for

1

ta ryggsekkene pl den. Vi dro opp

på

fjellet

til

hytta. Vi brukte Hla time fra Sta- bett til fjellhytta. Det var nydelig der. Jrg var sulten og spine middag. Det var flesk og potetrr.

Om .. ((rnrn fiskrt jrg med mark, og jrg fikk 10 fisker. Drt ble morkt og jeg gikk tilbakr til hyt- ta. Da var jrg

s1I.

trett og la meg og sov helr nat- ta. Om morgenrn prøvrt jrg

1

fiske, da var det litt rrgn.

511.

gikk jeg tilbake til hyrea og spiste smørbrød. Etterpå fisket vi i dva. Den danske mannrn kunde ikkr fiske og jeg I:l:rtr ham

1

fis- ke. Jeg fikk 50 eller 60 fiskrr på 7 dager, min far fikk 70 fisker på 7 dager og Erik Grrve fikk 10 fisker pl 8 dager, men han kan lite fiske. Sl pakkrt vi ryggsekkene. Om morgenen

gikk

vi 'til- bake til Staben. Far betalte for Iden av hytta.

Den kOSlrt 30 kroner for 10 dager. Jeg syntes det var

s1I.

billig. Vi ventrt pl bussen og

s!

dro vi til- bake til Oslo igjen. Vi var meget fornøydr mrd turrn. Alt forløp uten uhell.

Erik Andresen.

2. Hva het den store militærøvelsen som ble

holdt nl i september?

De mystiske gjenstander

i

atmosfæren

3. Hva heter den store ode slettrn Nord- Russland?

4. Hva heter den store strømmrn av oppvar- met vann som kommer inn til norskr-kystrn fra Amerika?

5. Hvem er Norges-mester i svomming for døve 1952?

6. Hvem har skrevet komedien .Peder Paars.?

7. Hva heter hovedstaden pl Haiti?

8. Hva kallrr vi folkenr som bor p! Gron- land?

9. Hva heter Indias frihetskjemper?

10. Nlr ble Arne Garborg født?

På fje llet om som meren

Min far vekte meg kl. 6 om morgenen og kl. 7 reiste vi med trikk fra Slemdal til Nationahe- .uen:t. Vi skulle p! fisketur pli fjdlet. Mor var ikke med fordi hun arbeider i byen. Far og jeg J;ikk til Vestb ... nen og motte der en dansk mann som heter Erik Greve. Jeg hilste på ham for han

Leserne har sikkert høn megrt om de mystiskr gjenstander som har dukket opp flere steder i at- mosfæren. Før, i begynnelsen, trodde Vest blokken at de stammet fra Østblokken, men det stemte ikke. Forskere som var pl jakt rtter den mystis- ke tingen, uttalte al den lignet et diskos, den ble popul:r:rt kalt _den flygende tallerken •. Konklu- sjonen ble at denne ringen må[[r stamme fra an- dre planrter, utvilsomt Mars, men de Izrdr er ik- ke sikre p'l det. I selveste Norge har dr en gang dukket opp over en liten by, Halden. Men kolo- salt ofte har det hendt i Amerika. Det er ikke ba- re en flygende tallerken m:1n Ur ~ sveve i at- mosfzren, men det hender at det kan vzre 10 stykker eller mindre. Norn ganger har flygere fcrsokl l forfølge dem, men forgjeves, for de har jo uhyre fart. En av de dristigste forsøk ble fore- tatt av kaptein Manteli i det amerikanske fly- våpnet. Han uttalte at han fikk ~ de flygende

tall~rken!'r pl nzrt hold, men omkom pl grunn

av den voldsomme hoyde. Ved et rent tilfelle holdt amerikanske eksperter pl 1\ starte en spesi- alloget rnkett. Da raketten skjøt til værs

-

6 UNGE DØVES TANKER

oppdaget de at den flygende tallerken fulgte hakk i hæl pl den. Men plutselig tok den flygen- de tallerken voldsom fart fra raketten og borte ble den. Det regnes med at den har en fart p3.

ca. 40000 km i rimen. Dette er jo en uhyre og fenomenal hastighet. Hvordan kunne de: unng3.

det voldsomme lufttrykket? Det hele var faktisk rart. Merkelig er det at den ikke lander på jor- den. Man lurer pli. om den eksisterer eller ikke.

Hvis det blir bevist at den flygende talJerken ek- sisterer, ville det være sikkert at den horer til

på

andre planeter som rnll ha gjort større fremskritt cnn vi her pl jorden. Nå er amerikanerne i ferd med 5 finne løsningen av de flygende rallerkeners mystiske, usynlige krefter og hastighet, men man- ge mener at det rar opp tilSa -3.r. Den som lever

flir

se. Tore Evensen.

Litt av hvert

Vi har hau mange besøk

p a

doveskolen i som- mer og høst.

Den 11.-22. juni: Direktøren for spesialskol- ene. 4. juli: B:.'~tyrer Beyer og frue. 18. august:

Lærerinne fru Off fra Holmestrand. 19 august:

Bestyrer P. Anderson. 20. august: Fru best. John- son fra Andebu. 21. sept.: Sosialr3.dmann fra Ne- dl.'rland, herr

J.

H. Geys med frue. 17.-21. sept.

best. Harstad fra Bastoy skolehjem, med frue.

Lærer Sletrvold fra Trondheim avla oss også en litm visitt den 30. august.

Da vi kom lilbake ener ferien var alle sove- rommene vare nym;dte. De var så pene og vi ble sl gla for JCL Verkstedene har vi tenkt ~ pus~e opp neste år, bare vi Hr penger.

l internatet furtsetter dr samme som for.

Husmor frk. Sandaker er na fasl ansan

p3

skolen her. Hun var for konstituert for et år. Vi onsker henne hjertelig velkommen.

Akvariet har hatt det bra i sommer. Vi har og-

~3. fått en del nye små fisker.

I:.n dag var bestyreren med alle guttene på tur forbi Rundemannen. Vi var inne på Fløyrestau- ranten og drakk sjokolade med krem, og spiste kaker. Kelneren var meget c.lskverdig mot oss. - Han spanderte sigaretter.

I handverkets uke var vi alle borte og sl!.

pa

^cn

konkurranse mdlom håndverkere i de forskjelli- ge fag. Det var morsomt. De hadde stor ferdig- hel.

-

Svar på spørsmålene

I. Norge. - 2. Main Bra~. - 3. Tundra.

4. Golfstrømmen. 5. Helge Kjølleberg.

6. Ludvig Holberg. 7. POrt au Prince.

8. Eskimoer. - 9. Mohandas Karamohand Gand- hi. - 10. 15. januar 1851.

Skolemesterskapet

i

fri-idrett

gikk av stabelen på Skansemyren 30/9. Vi hadde en deilig dag, da været var mildt og fint, og vi hadde hele plassen for oss selv. Når vi ser på resultatene skal vi huske på at treningen manglet for flere av daltakerne. Resultatene for de 3 første og sammen;

lagt ble:

100 m Jøp

I. Thor Harper 12.9

2. Lel( Henriksen 13.2

J. Ing"ald Trondsen 13,4 400 m lop

I. Thor Harper 60,3

2. Erik Andresen 64.4

l. Leif Henriksen 67.2

lengdesprang

I. Thor Harper 5,08 m

2. Leif Henriksen 4.71 m J. KAre H"g5ve 4,52 m

Hoydesprang

l. Thor Harper 1.55 m

2. Ldf Henriksen 1,45 m

3. Ingvald Trondsen 1,40m

Kule

l. In!ro·.ld Trondsen 11,40 m

2. Lel( Henriksen 9.46m

J. Thor Harper 9.29 m

Disko.

I. lng\'~ld Trondsen 28,06 III

2. Kllre Hogsve 22,25 m

J. Thor Harper 21,16 m

Spyd

l. InJ;"nld Trondsen J1,-43 m

2. Thor H~rpe.r 27,42 m

J. KAR' Hogs\'e 26.17 m

J. og skolt"me'tcr Thor H~rper 64 poeng 2. In""lIld Trondsen 57

J. Lel( Henriksen 50

4. Erik Andre!!en 43

5. KAR' Hoga"e 41

6. Einar Magnussen 28

7. Jnrle Standal 19

7. Lei(Skjeie 19 --

9. Inge Bastcsen 14

10. Helge Tufte 9

Stedet for veltillaget fiskemat

Kjøp I

«S PECIAL-FISKEMAT»

Vestre langt. 18

AlS LUNDE & CO .

BOK· & PAPIRHANDEL- BERGEN

l!l:i!!I

Telefon 11568 C. Sundtsgt. 2

% ^{PAAL KAH RS}

TR E LASTFOR R ETN I NG

Kontor: Jækteviksvei 2 Lager: Nosteboder 20

Telefon 19696 - Telegram3dresse: «Trævarer»

Hordaland Fiskesalslag S ic

Nikolaikirkealmenning 2

Telefoner: 12728 . 15872 - Bergen

-Aof.

itc?t'I.lOT\. ~

I

~ll~J'vi.h

. INJTAL

Forsok volr

n y brente kaffe

fra vArt moderne kaffebrenneri.

JOHAN AKSDAL

KOLONIAL EN GROS

C. Sundtsgt. 27 Telefon 10093

M. L0TVEDT

MALE RF ORRE TN I NG 8 ygnlog5- og Dampskipsarbeid

Kontor og verksted: Nygårdsgaten 37 a Telefoner: Kontoret 12858 - Privat 12958

A NOE R 5 O . GRE V 5 T A O

Innell. : Anders Q. og Finn Grevsud

Rørhandel Autoriserte rørleggere

Vestre Torvgate 18 - Bergen

Norsk Tre- og F i nerimport A.s

JOHAN ØGAARD & S0N BERGEN

Telefon 17 475

Uien{and,ke tre,orter, finerer, kryufinerer, mobe{p{aler etc.

.. . . .... . .

C)(j.øp

\ ' .;.

Kooperat~W' Margarin

I , .ti

;

_, ,

A.s Margar; nfabr; kken Norge

A.s Smith Sivertsen

Bakerier & Kondiwrier

?'~-<Mf~ _

BERGENS SPAREBANK

Trl~grDmadr., fSpDT('b .. nken. . Telefonsentral: 16640

Forva'tn;ng,lI@~y.'kr 200 000 000

FOR ALLE ANLEDNINGER