Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 44
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for boring av
letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer med opsjon for et sidesteg
Dokumentnummer
AU-TPD DW ED-00276
Security Classification: Open - Status: Final Page 3 of 44
Innhold
1 Sammendrag ... 5
2 Ramme for aktiviteten ... 6
3 Generell informasjon ... 6
3.1 Beliggenhet, lisensforhold og målsetting for letebrønn Snadd Outer Outer ... 6
3.2 Havbunnsundersøkelser ... 6
3.2.1 Målsetting for boreaktiviteten ... 8
3.3 Boring og brønndesign for letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer... 8
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ... 12
4.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 12
4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 12
4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 12
4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder for Snadd Outer Outer ... 14
4.3.2 Planlagt brukte kjemikalier for brønnen ... 15
4.3.3 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer for Transocean Spitsbergen... 16
4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk for letebrønn Snadd Outer Outer ... 17
4.5 Sementkjemikalier for letebrønn Snadd Outer Outer ... 17
4.6 Beredskapskjemikalier for letebrønn Snadd Outer Outer ... 18
4.7 Riggkjemikalier, tørrbulk og oljeholdig vann for Transocean Spitsbergen ... 18
4.7.1 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 19
4.7.2 Drenasje- og oljeholdig vann ... 20
4.8 Utslipp av borekaks... 20
5 Planlagte utslipp til luft ... 21
5.1 Utslipp ved kraftgenerering ved boring av letebrønn Snadd Outer Outer ... 21
6 Avfallshåndtering... 22
6.1 Håndtering av borekaks ... 22
6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 22
7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp på Transocean Spitsbergen ... 23
8 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning for letebrønn Snadd Outer Outer ... 24
8.1 Bakgrunn... 24
8.1.1 Aktivitetsbeskrivelse... 24
8.2 Miljørisikoanalyse... 25
8.2.1 Utblåsningsrater og –varigheter ... 25
8.2.2 Oljetype ... 27
8.3 Influensområde ... 28
8.3.1 Strandet mengde olje/emulsjon ... 32
8.4 Resultater fra miljørisikoanalysen ... 33
8.5 Beredskapsanalyse... 34
8.5.1 Beredskapsbehov og responstider i barriere 1 og 2 ... 34
8.5.2 Beredskapsbehov og responstider i barriere 3 og 4 ... 37
8.5.3 Beredskapsbehov og responstider i barriere 5 ... 37
8.5.4 Bruk av kjemisk dispergering ... 38
8.6 Oljevernberedskap som konsekvensreduserende tiltak ... 39
8.7 Konklusjon – beredskapsanalyse ... 39
9 Referanser ... 40
Vedlegg A ... 41
Vedlegg B ... 43
Security Classification: Open - Status: Final Page 5 of 44
1 Sammendrag
Letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer er planlagt i posisjon 65º59’26.44’’ N og 7º44’43.02’’ Ø. Brønnen er
lokalisert på “Dønnaterrassen”, ca. 188 km fra fastlands Norge. Vanndypet på borelokasjon er ca. 368m MSL. Det er tidligere boret flere letebrønner i denne lisensen, samt produksjonsbrønner på Alve-feltet. Brønn 6507/3-13 er planlagt boret til ca. 3460m TVD MSL.
Equinor foventer ikke å finne korallforekomster i området rundt borelokasjon. For å bekrefte dette er Havila Subsea likevel rekvirert til å gjennomføre en korall-undersøkelse med planlagt gjennomføring i slutten av oktober 2018. Ved funn av koraller, vil tiltak bli iverksatt før oppstart av operasjonen for å sikre at eventuelle påviste korallforekomster ikke vil bli påvirket av denne leteboringsaktiviteten.
Brønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene og oljebasert borevæske i 12 ¼’’- og 8 ½"-seksjonene. Dersom det påvises en hydrokarbon-ned-til situasjon i
reservoarmålet i hovedbrønnen, er det ønsket å ha muligheten til å bore et nedflanks sidesteg for å påvise økte volumer i prospektet, samt å finne hydrokarbon-vannkontakt. Det søkes dermed om en opsjon på å bore et slikt sidesteg. 8 ½"
seksjonen i hovedbrønnen vil da plugges tilbake. Sidesteget planlegges boret som en 12 ¼’’ og 8 ½" seksjon med et oljebasert borevæskesystem.
Miljørisikoanalysen for 6507/3-13 Snadd Outer Outer er gjennomført som en referansebasert analyse mot 6507/3-11 Salander fra 2015 [1]. Miljørisikoen forbundet med letebrønnen Salander er gjennomgående lav gjennom hele året.
Høyeste utslag for miljørisikoen for letebrønn Salander var beregnet til å være 23 % av akseptkriteriet for Moderat miljørisiko for lomvi om sommeren (Tabell 8.6). Antatt boreperiode for Snadd Outer Outer er vinter. Høyeste utslag for miljørisiko i vintersesongen er pelagisk sjøfugl, for skadekategori Moderat miljørisiko for alke med 21% av akseptkriteriene.
Disse resultatene vurderes som gyldige også Snadd Outer Outer.
Det er satt krav til 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. For barriere 3 og 4 stilles det krav til en kapasitet tilsvarende 1 kystsystem og 1 fjordsystem med responstid på 12 døgn. For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 3 strandrenselag med responstid på 12 døgn, som er korteste drivtid til land.
Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA.
2 Ramme for aktiviteten
Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og
sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Equinor planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.
3 Generell informasjon
3.1 Beliggenhet, lisensforhold og målsetting for letebrønn Snadd Outer Outer
Letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer er planlagt i posisjon 65º59’26.44’’ N og 7º44’43.02’’ Ø. Brønnen er lokalisert på “Dønnaterrassen”, ca. 188 km fra fastlands Norge. Et områdekart for den planlagte brønnen sammen med referansebrønn er vist i Figur 3.1. Vanndypet på borelokasjon er ca. 368m MSL.
Brønnlokasjonen befinner seg i lisens PL159B (Alve-lisensen). Tabell 3.1 nedenfor viser rettighetshavere og lisensandel for lisensen.
Det er tidligere boret flere letebrønner i denne lisensen, samt produksjonsbrønner på Alve-feltet. Brønn 6507/3-13 er planlagt boret til ca. 3460m TVD MSL.
3.2 Havbunnsundersøkelser
Equinor foventer ikke å finne korallforekomster i området rundt borelokasjon. For å bekrefte dette er Havila Subsea likevel rekvirert til å gjennomføre en korall-undersøkelse med planlagt gjennomføring i slutten av oktober 2018. Ved funn av koraller, vil tiltak bli iverksatt før oppstart av operasjonen for å sikre at eventuelle påviste korallforekomster ikke vil bli påvirket av denne leteboringsaktiviteten.
Produksjonsrørledning fra Marulk krysser site survey-området. Nærmeste avstand målt til planlagt borelokasjon er 1059m.
Havbunnen består av løs leire. Overlagringen forventes å bli hardere med dyp, fra løse til medium harde sedimenter, og består i hovedsakelig siltig, sandig og grusholdig leire. Det er ikke rapportert om steinblokker på havbunnen innenfor undersøkelsesområdet.
Security Classification: Open - Status: Final Page 7 of 44 Figur 3.1 Kart over PL159B med brønntlokasjon Snadd Outer Outer, samt referansebrønn
Tabell 3.1: Rettighetshavere og lisensandel for PL159B:
Selskap Prosentandel
Equinor Energy AS (operatør) 85 %
INEOS E&P Norge AS 15 %
3.2.1 Målsetting for boreaktiviteten
Primært formål med letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer er å påvise hydrokarboner i Snadd Outer Outerprospektet og Black Vulture-prospektet (Lysingformasjonen og Langeformasjonen). Snadd Outer Outer prospektet ligger på Dønnaterrassen i Norskehavet, nord for Snadd Outer-funnet (Lysingformasjonen), påvist ved brønn 6507/3-9 S.
3.3 Boring og brønndesign for letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer
Brønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene og oljebasert borevæske i 12 ¼’’- og 8 ½"-seksjonene.
En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske er gitt i vedlegg A, tabell A-1. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Omsøkt mengde bore- og brønnkjemikalier er basert på input gitt i tabell 3.2. Figur 3.2 viser brønnskisse til brønnen.
Alle dyp er målt fra boredekksnivå på Transocean Spitsbergen (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Transocean Spitsbergen er 40 m. Vanndypet på lokasjonen er omtrent 368 m MSL.
Det søkes også om en opsjon for boring av et sidesteg for brønnene.
42”- og 17 ½’’-brønnseksjonene
De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert væske. 36” lederør og 20x13 3/8" foringsrør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.
12 ¼" brønnseksjon
Denne seksjonen er planlagt å bores med et oljebasert borevæskesystem. 9 5/8’’ foringsrør blir kjørt og sementert tilbake omtrent 200 m over settedyp. Borekaks vil bli returnert til overflaten via innretningens stigerør, separert over shaker og sendt til land for behandling. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk.
8 ½" brønnseksjon
Denne seksjonen er planlagt å bores med et oljebasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten via innretningens stigerør, separert over shaker og sendt til land for behandling.
Security Classification: Open - Status: Final Page 9 of 44 Sidesteg 6507/3-13 A
Dersom det påvises en hydrokarbon-ned-til situasjon i reservoarmålet i hovedbrønnen, er det ønsket å ha muligheten til å bore et nedflanks sidesteg for å påvise økte volumer i prospektet, samt å finne hydrokarbon-vannkontakt. Det søkes dermed om en opsjon på å bore et slikt sidesteg. 8 ½" seksjonen i hovedbrønnen vil da plugges tilbake. Sidesteget planlegges boret som en 12 ¼’’ og 8 ½" seksjon med et oljebasert borevæskesystem.
12 ¼" brønnseksjon
Denne seksjonen er planlagt å bores med et oljebasert borevæskesystem. 9 5/8 casing kuttes, et cement plugg vil bli satt og en 12 ¼" hullseksjon blir boret. 9 5/8’’ foringsrør blir kjørt og sementert tilbake omtrent 200 m over settedyp.
Borekaks vil bli returnert til overflaten via innretningens stigerør, separert over shaker og sendt til land for behandling.
All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk.
8 ½" brønnseksjon
Denne seksjonen er planlagt å bores med et oljebasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten via innretningens stigerør, separert over shaker og sendt til land for behandling.
Figur 3.2 Brønnskisse for letebrønn Snadd Outer Outer and Sidetrack
Security Classification: Open - Status: Final Page 11 of 44
Tabell 3.2: Letebrønn Snadd Outer Outer med oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks inklusiv opsjon for et sidesteg
Hullseksjon
Dybde m (MD)
Seksjons-
lengde Type
Utslipp av bore- væske til sjø
Kaks generert
Kakshåndtering
(fra-til) [m] [m3] [m3] [tonn]
42" 408 - 452 44 SW Polymer Mud Sweeps/Displ.
Mud/kill mud 295 39 118 utslipp til sjø
17.5" 452 - 1300 848 SW Polymer Mud Sweeps/Displ.
Mud/kill mud 1985 101 304 utslipp til sjø
12 1/4 " 1300 -
2740 1440 OBDF06 Exploration 0 110 329 Til land
8 1/2" 2740 -
3500 760 OBDF06 Exploration 0 28 83 Til land
P&A & KO - - OBDF06 Exploration 0 - - Til land
12 1/4 " (sidesteg) 1300 -
2910 1610 OBDF06 Exploration 0 122 367 Til land
8 1/2" (sidesteg) 2910 -
3612 702 OBDF06 Exploration 0 26 77 Til land
P&A - - OBDF06 Exploration 0 - - Til land
Totalt 5404 2280 426 1279
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks
4.1 Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet Nems Chemicals.
Kjemikalier benyttes i henhold til aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon.
Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Equinor og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-
egenskapene er synliggjort. På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Equinor vil særlig prioritere
substitusjonskandidater som går til utslipp. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter.
4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Equinor har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnene. Det er utarbeidet et riggspesifikt måleprogram for Transocean Spitsbergen. Måleprogrammet er en del av Equinor sitt styringssystem, ARIS.
Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør.
4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av
handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier og kjemikalier i lukket system.
Kjemikaliemengdene er basert på boring og tilbakeplugging av Snadd Outer Outer som beskrevet i kapittel 3.
‘’Worst case’’ doseringsrater er lagt til grunn for estimering av kjemikalieforbruk. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på Transocean Spitsbergen.
Utslipp til sjø i forbindelse med planlagt aktivitet består av:
• Bore- og brønnkjemikalier
• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler
• Utboret kaks
• Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Security Classification: Open - Status: Final Page 13 of 44
Tabell 4.1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier ved boring av brønnen. Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er gitt i kapittel 4.3.3.
Tabell 4.1 Samlet omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Snadd Outer Outer
Kjemikalietype Omsøkt forbruk
[tonn]
Omsøkt utslipp til sjø [tonn]
Total mengde grønt stoff 3122 669
Total mengde gult stoff (ekskl. Y2) 579 26
Total mengde gult Y2 stoff 17 0,004
Total mengde rødt stoff
(eksklusiv kjemikalier i lukka system) 26 0,000
4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder for Snadd Outer Outer
Tabell 4.2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøkategori fordelt på bruksområde.
Tabell 4.2 Letebrønn Snadd Outer Outer med estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder
Bruksområde/tillatelseskategori
Forbruk stoff i grønn kategori (kg)
Utslipp stoff i grønn kategori (kg)
Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg)
Forbruk stoff i rød kategori (kg)
Utslipp stoff i rød kategori (kg)
Forbruk stoff i sort kategori (kg)
104 og 100 101 102 103 104 og 100 101 102 103
Anslått i OBM 1493205 0 501897 26530 16684 0 0 0 0 0 26117 0 0
Anslått i VBM 618369 618369 20000 0 0 0 20000 0 0 0 0 0 0
Anslått i sementkjemikalier 989708 29204 19373 4658 519 0 79 43 4 0 0 0 0
Anslått i riggkjemikalier 21151 21147 5158 1033 0 0 4508 1033 0 0 0 0 0
Kjemikalier i lukket system 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 23281 0 17719
Sum kjemikalier 3122433 668721 546428 32222 17202 0 24587 1076 4 0 49398 0 17719
Security Classification: Open - Status: Final Page 15 of 44
4.3.2 Planlagt brukte kjemikalier for brønnen
En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene.
Vannbasert borevæske:
Produktene i borevæsken er grønne PLONOR-kjemikalier der eneste gule produkt er GEM GP. Dette er et enkelt glykol produkt og brukes som et formasjonsstabilliserende middel.
Oljebasert borevæske:
Totalt seks gule kjemikalier er planlagt benyttet. Duratone E er i gul Y2 klasse og trengs for filter tap kontroll og hjelper til med å stabilisere borevæska. Det er også planlagt å benytte ett rødt kjemikalie i borevæsken (Geltone II).
Dette er viktig for viskositeten og å hindre tap av borevæske under boringa. Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av oljebasert borevæske.
Sementkjemikalier:
Det planlegges å bruke syv kjemikalier i gul kategori. SCR-100 L NS er eneste produkt i gul Y2-kategori og er en retarder som nødvendig for å få de rette egenskapene i sementen når den herder sammen med andre
tilsetningsstoffer. De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen sementkjemikalier i rød kategori er planlagt brukt.
Riggkjemikalier:
Det planlegges kun å benytte gule og grønne riggkjemikalier. Ingen riggkjemikalier er i Y2-kategori.
4.3.3 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer for Transocean Spitsbergen
Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr.
installasjon. Equinor har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.3 er registrert i databasen NEMS Chemicals.
Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:
• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.
• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.
• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.
• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.
Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.
Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på Transocean Spitsbergen, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på 41000 liter som omfatter normalt årlig forbruk samt en opsjon på å benytte ytterligere 16000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av et større system.
De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Equinor levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.
Tabell 4.3 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon.
I brannskumanlegg på Transocean Spitsbergen brukes det fluorfrie brannskummet Re-Healing RF1, 1% fra Solberg Scandinavia AS.
Tabell 4.3 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon
Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering Estimert årlig forbruk (kg)
% andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori ( kg)
Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn
Castrol Hyspin AWH-M 32 Hydraulikkolje Svart 3000 6,5 93,5 0 0 195 2805 0 0
Castrol Hyspin AWH-M 46 Hydraulikkolje Svart 3000 8,2 91,8 0 0 246 2754 0 0
Shell Tellus S2 V 32 Hydraulikkolje Svart 16000 6 94 0 0 960 15040 0 0
Shell Tellus S2 V 46 Hydraulikkolje Svart 3000 10,6 89,4 0 0 318 2682 0 0
Opsjon ved utskiftning* Hydraulikkolje/væske Svart 16000 100 16000 0 0 0
Sum 41000 17719 23281 0 0
*Det er konservativt søkt om tillatelse til forbruk av 100 % svart stoff i tilfelle det skulle være ønskelig å bytte til et annet produkt ved en totalutskiftning av væsken på et større hydraulisk system. Per i dag er det ikke planlagt å bytte til andre produkter.
Security Classification: Open - Status: Final Page 17 of 44
4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk for letebrønn Snadd Outer Outer
42’’ x 26’’- og 17 ½’’ seksjonene vil bli boret før stigerør er installert og borevæsken vil gå i retur til havbunnen.
Seksjonene vil bli boret med sjøvann, og viskøse væskepiller med bentonitt/polymer vil bli pumpet ved behov for å rense hullet (kun PLONOR kjemikalier). For å stabilisere reaktiv leire kan det bli nødvendig å pumpe et vannbasert borevæskesystem med KCl før kobling av nytt borerør og før uttrekking av hullet.
Etter at BOP og stigerør er installert er det planlagt å benytte et oljebasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over shaker og og sendt til land for behandling. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter.
Oljebasert borevæskesystem i de nederste seksjonene er fordelaktig for hullstabiliteten på grunn av reaktiv reire i sekjsonenen. Det er i tillegg nødvendig på grunn av temperaturforholdene i den nederste seksjonen. 12 ¼’’ og 8 ½’’- seksjonene er lange og det bores gjennom leire som kan svelle med vann. Bruk av oljebasert borevæske i disse seksjonene øker sannsynligheten for at en kommer ned til planlagt dyp.
4.5 Sementkjemikalier for letebrønn Snadd Outer Outer
Tabell A-3. i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.
For brønnen er det tatt høyde for 36" lederør, 20” x 13 3/8" foringsrør og 9 5/8" foringsrør, skillevæsker og tilbakeplugging av hovedbrønn.
I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen.
Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter kjemikalieforurenset vaskevann.
På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:
• Lederør: 200 % av teoretisk ringromsvolum
• Overflaterør: 50 % av teoretisk ringromsvolum
• Forings- og avhengningsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum
• Tilbakepluggingsvolum: 50 % av teoretisk volum
• Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og skillevæsker som vil bli sendt til land for videre behandling.
En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner man:
• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum
• Overflaterør: 25 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull
I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp.
Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk.
4.6 Beredskapskjemikalier for letebrønn Snadd Outer Outer
Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Ved «normal» bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå.
En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg B, tabell B-1
4.7 Riggkjemikalier, tørrbulk og oljeholdig vann for Transocean Spitsbergen
Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 4.3.
Vaskekjemikalier
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere
fullstendig i vannmassene.
En oversikt over riggvaskemiddel per brønn er gitt i App. A tabell A-4.
Gjengefett
Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske.
En oversikt over gjengefett per brønn er gitt i Vedlegg A tabell A-4.
BOP-væske
BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil).
BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration).
En oversikt over BOP-væsker per brønn er gitt i Vedlegg A tabell A-4.
Security Classification: Open - Status: Final Page 19 of 44
4.7.1 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner
Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.
4.7.2 Drenasje- og oljeholdig vann
Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli renset før utslipp vha. riggens sloprenseanlegg. Vann fra såkalte ‘’skitne områder’’ inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt vaskevann generert ifm. vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier brukt under operasjonen.
Ved rensing via riggens sloprenseanlegg vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for
behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling.
4.8 Utslipp av borekaks
Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av 6507/3-13 Snadd Outer Outer er vist i tabell 3.2.
Security Classification: Open - Status: Final Page 21 of 44
5 Planlagte utslipp til luft
5.1 Utslipp ved kraftgenerering ved boring av letebrønn Snadd Outer Outer
Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Transocean Spitsbergen er estimert til 42 tonn per døgn, og den planlagte operasjonen har en estimert varighet på 76 døgn inklusiv boring av sidesteg. Videre
planlegging av brønnen kan gi endringer i antall dager på varighet av boreprosjektet. Beregnet utslipp av klimagasser ifm. kraftgenerering og boring er gitt i tabell 5.1 og 5.2.
Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene, med unntak av NOx-utslipp hvor standardfaktor fra særavgiftsforskriften er benyttet.
Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft per døgn og totalt for den planlagte operasjonen
Dieseldrevne motorer
Diesel CO2 NOx nmVOC SOx
Mengde
forbrukt OLF Faktor Utslipp Særavgifts-
forskriften Utslipp OLF Faktor Utslipp Utslipps-
faktor Utslipp [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]
Forbruk og utslipp per døgn 42 3,17 133 0,053 2 0,005 0,2 0,000999 0,042
Anslått for 76 døgn 3192 3,17 10119 - 169 - 16 - 3,189
Tabell 5.2 Estimert utslipp til luft av CH4 og mnVOC for den planlagte operasjonen
Kilde
Utslippsfaktor Estimert utslipp nmVOC
[tonn/brønn]
CH4 [tonn/brønn]
nmVOC
[tonn] CH4 [tonn]
Utslipp fra boreoperasjoner
(tonn/brønn) 0,25 0,25 0,25 0,25
6 Avfallshåndtering
Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en
installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Equinor er underlagt samme sorteringssystem.
Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop blir håndtert av avfallskontraktøren SAR.
Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Equinor. Avfallskontraktørene lager også et
miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.
Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.
Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.
Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.
6.1 Håndtering av borekaks
Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. All oljebasert borekaks sendes til land for avfallsbehandling
6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø.
Security Classification: Open - Status: Final Page 23 of 44
7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp på Transocean Spitsbergen
For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen:
• Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø
• Tankkapasitet for oljeholdig vann
• Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier
• System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier
• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem
• To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør
• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø
8 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning for letebrønn Snadd Outer Outer
8.1 Bakgrunn
Miljørisikoanalysen for boring av letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer er gjennomført som en referansebasert analyse med utgangspunkt i analysen som ble gjennomført for letebrønn 6507/3-11 Salander fra 2015 [1].
Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet med hensyn til akutt oljeutslipp i forbindelse med den planlagte aktiviteten og å sammenholde risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Beredskapsanalysen for 6507/3-13 Snadd Outer Outer er brønnspesifikk. Aktivitetsforskriftens § 73 og Styringsforskriftens § 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering.
8.1.1 Aktivitetsbeskrivelse
Letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer er lokalisert i Norskehavet (Figur 3.1). Brønnen ligger 13 km vest for Nornefeltet.
Brønnen ligger ca 188 km fra Vega (Nord Trøndelag). Vanndypet på borelokasjon er ca 370 meter. Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q1 2019, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Spitsbergen. Forventet funn er olje og/eller kondensat. Referanseoljen er Skarv olje. Basisinformasjon for letebrønnen er oppsummert i Tabell 8.1
Tabell 8.1. Basisinformasjon for letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer.
Letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer Posisjon for DFU (geografiske koordinater) 65° 59' 36" N 007° 44' 43" Ø
Vanndyp Ca. 370 m
Borerigg Transocean Spitsbergen
Planlagt boreperiode Q1/Q2 2019
Sannsynlighet for utblåsning 1,2·10-4
Sannsynlighetsfordeling (% overflate/sjøbunn) 10/90
Vektet utblåsningsrate Overflate: 1540m3/døgn
Sjøbunn: 1540m3/døgn
Oljetype (tetthet) Skarv (860 kg/m3)
Maksimal varighet av en utblåsning (tid til boring av avlastningsbrønn)
63 døgn
Security Classification: Open - Status: Final Page 25 of 44
8.2 Miljørisikoanalyse
En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØK’er) i influensområdet. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i Norsk olje og gass (NOROG) sin veiledning for miljørettede risikoanalyser [3].
Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier: mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3- 10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade. Miljørisikoen er vist som prosentandel av de
operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig.
Miljørisikoanalysen for 6507/3-13 Snadd Outer Outer er gjennomført som en referansebasert analyse mot 6507/3-11 Salander fra 2015 [1]. De følgende parametere er gjennomgått:
• Geografisk lokasjon
• Definerte fare- og ulykkeshendelser
• Type operasjon og utslippssannsynlighet
• Utslippsrater og -varigheter
• Oljetype
• Årstid
• Miljøressurser (Verdsatte Økologiske Komponenter)
• Konsekvens for beregnet miljørisiko ved overgang fra OSCAR 6.2 til 7.01 inkludert nye ressursdata
8.2.1 Utblåsningsrater og –varigheter
Utblåsningsrater og varigheter med tilhørende sannsynligheter er presentert i Tabell 8.2 for Snadd Outer Outer, og Tabell 8.3 for referanseanalysen Salander.
For Snadd Outer Outer varierer ratene mellom 500 og 2600 Sm3/d. Vektet rate er 1540 Sm3/d for overflateutslipp og 1540 Sm3/d for sjøbunnutslipp. Vektet utblåsningsratene 1540 Sm3/d for overflate er benyttet til dimensjonering av beredskap mot akutt forurensning.
Tabell 8.2 Utblåsningsrater og –varighet med tilhørende sannsynligheter for letebrønnen Snadd Outer Outer Probability top/
sub Rate (Sm3/d) Probability distribution - duration Scenario probability
2 5 14 35 63
Topside
0,10
500
0,52 0,19 0,14 0,05 0,10
0,2
1000 0,4
2600 0,4
Weighted rate
1540
Subsea
0,90
500
0,40 0,19 0,18 0,08 0,15
0,2
1000 0,4
2600 0,4
Weighted rate
1540
For referanseanalysen Salander varierte ratene mellom 3000 og 21000 Sm3/d. Vektet rate for referanseanalysen var 4600 Sm3/d for overflateutslipp og 4400Sm3/d for sjøbunnutslipp.
Tabell 8.3 Utblåsningsrater og –varighet med tilhørende sannsynligheter for benyttet for letebrønnen Salander Utslippslokasjon Fordeling
Overflate/
sjøbunn
Rate (Sm3/d) Sannsynlighet for rater (%)
Varigheter (døgn) og sannsynlighetsfordeling (%)
2 5 15 30 54
Overflate 18
3111 37,7
53,6 18,5 16,6 4,9 6,4
3687 27,9
5566 27,6
8158 3,5
12764 1,8
21168 1,5
Sjøbunn 82
3082 37,7
44,7 17,4 19,3 8 10,6
3946 40,8
5592 14,7
8158 3,5
10964 1,8
19204 1,5
Tid for boring av avlastningsbrønn er basert på operasjonelle og brønnspesifikke forhold og inkluderer tid til avgjørelser, mobilisering av rigg, transitt, oppankring, boring, geomagnetisk styring og dreping av brønnen. Tid til boring av
avlastningsbrønn er basert på vurderinger fra prosjektet og beregnet vha. Monte-Carlo-simuleringer. For 6507/3-13 Snadd Outer Outer er maksimal utblåsningsvarighet beregnet til 63 døgn. For 6507/3-11 Salander ble maksimal
utblåsningsvarighet beregnet til 54 døgn.
Fordelingen mellom sannsynligheten for overflate og sjøbunnutblåsning er for 10/90 for Snadd Outer Outer, og 18/82 for Salander. Da sannsynlighet for overflateutblåsning er høyere for Salander vil dette gi en mer konservativ tilnærming og det vurderes at sammenlinking med Salander er ok.
Det vurderes at de vesentlige lavere utblåsningsratene på Snadd Outer Outer, utjevner forskjellene i de lengre
Security Classification: Open - Status: Final Page 27 of 44
8.2.2 Oljetype
Dersom det blir funnet olje på Snadd Outer Outer, er det forventet å ha like egenskaper som Alve North, en letebrønn fra 2011. Det finnes ikke forvitringsstudie på Alve North, men PVT studie [2] stadfester en tetthet på 860 kg/m3. Med lite informasjon utover tetthet, er det ukjent hvordan oljen til letebrønnen Snadd Outer Outer vil forvitre, men den kan antas å være noenlunde lik andre kjente oljetyper i området. Oljetypene i produksjon på nærliggende felt Norne [4], Alve [5] og Skarv [6] har lik tetthet, men skiller seg fra hverandre på andre egenskaper som kan påvirke forvitringsforløpet (Tabell 8.4).
Alve og Skarv har høyt voksinnhold, mens det er ekstremt høyt for Norne, vannopptak er høyt for Skarv og Alve og middels for Norne. Asfalteninnhold er lavt for alle tre oljetypene. Levetid på sjø for definerte sommer og vinterforhold tilsier at Skarv og Norne oljene er tilsvarende (Figur 8.1).
Oljedrift simuleringene for letebrønnen Salander er utført med Skarv olje. Ettersom levetid på sjø mellom de kjente oljetypene i nærheten er tilsvarende er det vurdert at oljedriftsimuleringene med Skarv olje for Salander er relevant for Snadd Outer Outer. Oljetypen Skarv er også benyttet for beredskapsanalysen.
Tabell 8.4 Egenskaper for oljene Skarv, Norne og Alve. Skarv råolje er benytter i referanseanalysen Salander
Parameter Skarv råolje Norne råolje Alve råolje
Oljetetthet (kg/m3) 860 863 831
Maksimalt vanninnhold (vol %) 70 50 83
Voksinnhold (vekt %) 6,2 13 5,6
Asfalteninnhold (harde) (vekt %) 0,16 0,1 0,1
Viskositet, fersk olje (13 ºC) (cP) 376 205 5
Figur 8.1 Sammenligning av gjenværende olje på overflaten mellom Norne og Skarv oljene 0
10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
0 20 40 60 80 100 120
G jen v æ ren d e o lj e p å o v er fl at e ( % )
Tid (timer)
Norne - Sommer Norne - Vinter Skarv - Sommer Skarv - Vinter
8.3 Influensområde
I miljørisikoanalysen for letebrønn Salander ble det modellert overflate- og sjøbunnsutblåsning og generert
oljedriftsstatistikk på rutenivå for fire sesonger: vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desember-februar). Influensområdene (≥ 5 % sannsynlighet for treff av over 1 tonn olje i 10 x 10 km ruter), gitt utblåsning fra en letebrønn i Salander i de ulike sesongene, er presentert I Figur 8.2, Figur 8.3 og Figur 8.4.
Security Classification: Open - Status: Final Page 29 of 44
Figur 8.2 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønnen Salander i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle
sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
Figur 8.3 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen Salander i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle
Security Classification: Open - Status: Final Page 31 of 44
Figur 8.4 Sannsynligheten for treff av oljemengder; 1-100 tonn, 100-500 tonn, 500-1000 tonn og > 1000 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning (til venstre) og en sjøbunnsutblåsning (til høyre) fra letebrønnen Salander og basert på helårsstatistikk. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle
sannsynligheter (stokastisk simulering). Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning.
8.3.1 Strandet mengde olje/emulsjon
Sannsynlighet for stranding gitt et utslipp fra letebrønnen Salander er beregnet til < 35 %. Det er størst sannsynlighet for treff langs kysten av Nordland fylke og det er generelt litt høyere treffsannsynlighet gjennom hele året gitt en
overflateutblåsning.
Korteste ankomsttid til land og største strandingsmengder av emulsjon er vist i Tabell 8.5 (95 persentiler). Resultatene for forventet strandet emulsjon og drivtid stammer ikke nødvendigvis fra samme simulering. Eksempelområder som ikke er omtalt i tabellen vil ikke bli truffet av olje.
Tabell 8.5 Strandingsmengder av emulsjon og korteste drivtid til land og eksempelområder (95 persentiler) gitt et overflateutslipp for letebrønn Salander (Merk. Dette er uten effekt av beredskap).
Område/
Eksempelområde
Strandet emulsjon (tonn) Drivtid (døgn) Sommer Vinter Sommer Vinter
Land 741 643 14 12
Lofotodden - 17 - 43
Røst - 38 - 27
Træna 68 58 18 16
Vega 4 - 45 -
Security Classification: Open - Status: Final Page 33 of 44
8.4 Resultater fra miljørisikoanalysen
Miljørisikoen forbundet med letebrønnen Salander er gjennomgående lav gjennom hele året. Høyeste utslag for miljørisikoen for letebrønn Salander var beregnet til å være 23 % av akseptkriteriet for Moderat miljørisiko for lomvi om sommeren (Tabell 8.6). Antatt boreperiode for Snadd Outer Outer er vinter. Høyeste utslag for miljørisiko i vintersesongen er pelagisk sjøfugl, for skadekategori Moderat miljørisiko for alke med 21% av akseptkriteriene. Disse resultatene vurderes som gyldige også Snadd Outer Outer.
Tabell 8.6 Beregnet sesongvis miljørisiko for alle VØK-kategoriene lagt til grunn i analysen for en utblåsning fra letebrønnen Salander datasett for Norskehavet. For sjøfugl og pattedyr er den månedlige verdien som gir høyest utslag innenfor de ulike skadekategoriene presentert, uavhengig art. For strandhabitat er risikoen presentert for den 10 × 10 km kystruten (strand) som viser høyest utslag. Verdiene er oppgitt som prosent av operasjonsspesifikke akseptkriterier.
Størst miljørisiko i hver skadekategori er uthevet i tabellen.
Sesong VØK Mindre (<1 år) Moderat (1-3 år) Betydelig (3-10 år) Alvorlig (> 10 år)
Vår
Pelagisk sjøfugl 4 % 17 % 5 % 4 %
Kystnær sjøfugl 1 % 6 % 2 % 3 %
Sjøpattedyr 0 % 1 % 0 % 0 %
Strandhabitat 2 % 3 % 0 % 0 %
Sommer
Pelagisk sjøfugl 4 % 23 % 15 % 9 %
Kystnær sjøfugl 2 % 8 % 7 % 11 %
Sjøpattedyr 0 % 2 % 0 % 0 %
Strandhabitat 3 % 4 % 0 % 0 %
Høst
Pelagisk sjøfugl 5 % 23 % 13 % 9 %
Kystnær sjøfugl 0 % 2 % 0 % 0 %
Sjøpattedyr 1 % 4 % 1 % 1 %
Strandhabitat 2 % 2 % 0 % 0 %
Vinter
Pelagisk sjøfugl 5 % 21 % 8 % 6 %
Kystnær sjøfugl 0 % 2 % 0 % 0 %
Sjøpattedyr 1 % 5 % 1 % 1 %
Strandhabitat 2 % 2 % 0 % 0 %
8.5 Beredskapsanalyse
Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon av influensområdet for et mulig oljeutslipp. Equinors primære strategi for oljevern ved leteboring er mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden. Dispergering vil vurderes som et alternativ eller supplement under en aksjon og NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. I tillegg er Equinor medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser, som kjemisk dispergering og strandrenseutstyr, etter behov i en aksjon.
Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning basert på dimensjonerende utslippsrater fra aktiviteten.
8.5.1 Beredskapsbehov og responstider i barriere 1 og 2
For 6507/3-13 Snadd Outer Outer er systembehov beregnet for mindre utslipp (Tabell 8.7), middels utslipp (Tabell 8.8) og dimensjonerende hendelse (Tabell 8.9).
Tabell 8.7 Beregnet systembehov ved et mindre utslipp – punktutslipp 100 m3 Vinter 5 °C - 10 m/s vind
Sommer 15 °C - 5 m/s vind
Utslipp (Sm3) 100 100
Fordampning % (etter 2 timer på sjø) 18 16
Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 2 0
Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm3) 80 84
Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) 28 15
Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm3) 111 99
Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cP) 4060 830*
Behov for NOFO-systemer 1 1
*Viskositet er lav og det kan forventes lensetap før emulsjonen har oppnådd tilstrekkelig viskositet
Security Classification: Open - Status: Final Page 35 of 44 Tabell 8.8 Beregnet systembehov ved et middels utslipp - punktutslipp 2000 m3
Vinter 5 °C – 10 m/s
Sommer 15 °C – 5 m/s
Utslipp (Sm3) 2000 2000
Fordampning % (etter 2 timer på sjø) 18 16
Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 2 0
Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm3) 1600 1680
Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) 28 15
Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm3) 2222 1976
Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cP) 4060 830*
Behov for NOFO-systemer 2** 2**
*Viskositet er lav og det kan forventes lensetap før emulsjonen har oppnådd tilstrekkelig viskositet
** For å sikre fleksibilitet og robusthet i beredskapsløsningen legges det inn behov for 2 NOFO systemer.
Tabell 8.9 Beregnet systembehov ved dimensjonerende hendelse for 6507/3-13 Snadd Outer Outer i barriere 1 og 2 – langvarig utblåsning 1540 m3/d
Parameter
Vinter 5 °C - 10 m/s
Sommer 10 °C - 5 m/s
Utstrømningsrate (Sm3/d) 1540 1540
Tetthet (Kg/Sm3) 860 860
Fordampning etter 2 timer på sjø (%) 18 16
Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 2 0
Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm3/d) 1232 1294
Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 28 15
Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 1 (Sm3/d) 1711 1522
Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cP) 4060 830*
Økt systembehov grunnet høy cP (HiVisc: >15000 cP)? Nei Nei
Beregnet behov for NOFO-systemer i barriere 1 1 1
Emulsjonsmengde inn til barriere 2 (Sm3/d) 1148 377
Oljemengde inn til barriere 2 (Sm3/d) 826 321
Fordampning etter 12 timer på sjø (%) 24 23
Nedblanding etter 12 timer på sjø (%) 13 1
Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm3/d) 686 295
Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) 66 55
Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 2 (Sm3/d) 2017 655
Viskositet av emulsjon inn til barriere 2 (cP) 11100 2870
Økt systembehov grunnet høy cP (HiVisc: >15000 cP)? Nei Nei
Beregnet behov for NOFO-systemer i barriere 2 1 1
Behov for NOFO-systemer i barriere 1 og 2 2 2
*Viskositet er lav og det kan forventes lensetap før emulsjonen har oppnådd tilstrekkelig viskositet
Basert på dimensjonerende scenario for 6507/3-13 Snadd Outer Outer er det beregnet et behov for 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 for å håndtere dimensjonerende hendelse med mekanisk oppsamling.
Krav til første NOFO system er satt til 5 timer etter at oljeutslipp er oppdaget. Krav til fullt utbygd barriere 1 og 2 er satt til 24 timer.
Ytterligere systemer vil kunne bli mobilisert gjennom NOFO ved behov. Nærmere detaljer om fartøy og systemer vil bli beskrevet i beredskapsplanen, et eksempel er gitt i Tabell 8.10. Alle de nevnte fartøyene har dispergeringsutstyr og dispergeringsmiddel om bord.
Tabell 8.10 Eksempel på disponering av oljevernressurser i barriere 1 og 2 ved dimensjonerende hendelse ved 6507/3-13 Snadd Outer Outer
Oljevernressurs Lokasjon Avstand (nm)
Responstid
OR-fartøy/slepefartøy* Responstid*
Havila Troll
Norne/
Aasta Hansteen
7
5 timer OR-fartøy
Daughter craft frem til Redningsskøyte fra Rørvik kan være på lokasjon (9 timer)
5 timer
Stril Poseidon Haltenbank
en 53
Daughter craft frem til Redningsskøyte fra Måløy kan være på lokasjon (16 timer)
16 timer
*inkl. klargjøring for dispergering eller utsetting av lenser (1 time)
Security Classification: Open - Status: Final Page 37 of 44
8.5.2 Beredskapsbehov og responstider i barriere 3 og 4
95-persentilen av størst strandet emulsjonsmengde, gitt en utblåsning, er 741 tonn (Tabell 8.11). Korteste drivtid til land er 12 døgn. Det antas at størst strandet mengde strander over en periode på 10 døgn. Ved å ta effekten i barriere 1 og 2 i betraktning gir dette en tilførselsrate inn i barriere 3 på 42 tonn/døgn for vinterhalvåret og 12 tonn/døgn for sommerhalvåret.
Beregningene er basert på Skarv-olje.
Tabell 8.11 Beregnet ressursbehov for barriere 3 og 4 for dimensjonerende hendelse, langvarig utblåsning 6507/3-13 Snadd Outer Outer
Parameter
Vinter 5 °C - 10 m/s
Sommer 15 °C - 5 m/s 95-persentil av strandet emulsjonsmengde (tonn) 643 741
Samlet barriereeffektivitet i barriere 1 (%) 33 75
Strandet mengde etter effekt av barriere 1 (tonn) 497 184
Samlet barriereeffektivitet i barriere 2 (%) 16 37
Strandet mengde etter effekt av barriere 2 (tonn) 415 114
Antall døgn hvor stranding forekommer (d) 10 10
Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 3
(tonn/d) 42 12
Beregnet behov for kystsystemer i barriere 3 1 1
Samlet barriereeffektivitet i barriere 3 (%) 33 33
Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 4
(Sm3/d) 28 12
Antatt behov for fjordsystemer i barriere 4 1 1
Antall prioriterte områder med landpåslag* 1 1
Behov for kystsystemer i barriere 3 1 1
Behov for fjordsystemer i barriere 4 1 1
Det settes krav til en kapasitet tilsvarende 1 kystsystem og 1 fjordsystem (type A eller B) i barriere 3 og 4 for de planlagte aktivitetene på letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer. Responstiden er satt til 12 døgn. Ytterligere ressurser og utstyr vil kunne mobiliseres etter behov og iht eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAene.
8.5.3 Beredskapsbehov og responstider i barriere 5
Basert på beregninger gjennomført for aktiviteter i Barentshavet, antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk.
Strandsanering er beregnet på dagsverk, antall personer og avrundet opp til et antall strandrenselag. Hvert strandrenselag består av 10 personer. Equinor har valgt å gjøre beregninger for vinterstid og lagt inn en effektivitetsfaktor på dagsverk på 0,5. Det er beregnet at strandrensing skal være gjennomført innen 100 døgn.
Det er kun Træna av de prioriterte områdene som har stranding innen 20 døgn. Det settes krav til 3 strandrenselag ved vinterforhold og 1 ved sommerforhold. Responstiden settes lik korteste drivtid til Træna som er 15 døgn.
Ytterligere ressurser vil kunne mobiliseres ved behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og berørte IUAer.
8.5.4 Bruk av kjemisk dispergering
Bruk av kjemisk dispergering som bekjempelsesstrategi skal vurderes iht NEBA-prinsippet. Skarv-olje har ikke gode forutsetninger for kjemisk dispergering, men dispergering bør likevel vurderes ettersom olje fra letebrønnen vil kunne ha ulike egenskaper som referanseoljen, og spesielt hvis det er observert fugl i oljens drivbane.
Tabell 8.12 viser aktuelle beredskapsfartøyer som har dispergeringsmidler ombord og deres responstid til letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer. Dispergeringsmidlet om bord er Dasic Slickgone NS. Ved behov kan fartøyene etterfylle dispergeringsmiddel på basene. Dispergering kan også gjennomføres fra fly gjennom avtale med OSRL.
Dispergerbarheten til olje/ oljeemulsjon skal alltid testes in situ ved hjelp av SINTEF prøvetakingskoffert ved et utslipp for å vurdere om dispergering kan være et aktuelt beredskapstiltak.
Tabell 8.12 Responstider for et utvalg oljevernressurser med dispergeringskapasitet*
Oljevernressurs Lokasjon Responstid
Havila Troll Aasta
Hansteen/Norne 5 timer Stril Poseidon Haltenbanken 16 timer
Ocean Alden Gjøa 26 timer
Stril Herkules Tampen 26 timer
* inkl. Klargjøringstid for dispergering om bord på fartøyene (1 time)
Bruk av kjemisk dispergering i en aksjon skal alltid vurderes med hensyn til observasjoner eller sannsynlig tilstedeværelse av naturressurser i området samt værforhold. Det vil være særlig aktuelt ved høye forekomster av sjøfugl og for å forhindre landpåslag.
Security Classification: Open - Status: Final Page 39 of 44
8.6 Oljevernberedskap som konsekvensreduserende tiltak
Miljørisiko for letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer presentert i kapittel 8.4 er gjennomført uten å vise effekt av oljevernberedskap. Oljevernberedskap vurderes som viktigste konsekvensreduserende tiltak gitt et oljeutslipp.
Ved å bruke mekanisk oppsamling som eksempel på bekjempelsesmetode kan vi beregne konsekvensreduserende effekt av barriere 1 og 2 i åpent hav som en reduksjon av oljemengde på overflaten. Tabell 8.13 viser eksempel for
dimensjonerende hendelse, langvarig utblåsning fra 6507/3-13 Snadd Outer Outer.
Tabell 8.13 Konsekvensreduserende effekt av barriere 1 og 2 (åpent hav) vist som reduksjon av emulsjonsmengde på overflate for dimensjonerende hendelse, langvarig utblåsning 6507/3-13 Snadd Outer Outer.
Vinter (5 °C - 10 m/s vind) Sommer (15 °C - 5 m/s vind)
Utstrømningsrate (m3/d) 1540 1540
Antall og systemtyper i valgt beredskapsløsning i barriere 1 og 2
2 Havgående opptakssystem - NOFO
2 Havgående opptakssystem - NOFO
Ytelse av valgt beredskapsløsning i
barriere 1 og 2 (m3/d) 895 1392
Emulsjonsmengde ut av barriere 2
(m3/d)* 1685 409
Emulsjonsmengde på overflaten uten
oljevernberedskap i B1B2 (m3/d) 3008 2645
Reduksjon i emulsjonsmengde med bruk av oljevernberedskap i barriere 1 og 2
44 % 84 %
* tar i betraktning fordampning, naturlig nedblanding og økning av emulsjonsmengde i B1 og B2 pga vannopptak
8.7 Konklusjon – beredskapsanalyse
Equinors krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for boring av letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer er oppsummert i Tabell 8.14. Det er satt krav til 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. For barriere 3 og 4 stilles det krav til en kapasitet tilsvarende 1 kystsystem og 1 fjordsystem med responstid på 12 døgn. For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 3 strandrenselag med responstid på 12 døgn, som er korteste drivtid til land.
Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA.
Tabell 8.14 Krav til beredskap i hver barriere for Snadd Outer Outer Barriere 1 og 2 – bekjempelse nær kilden og på åpent hav
Systemer og responstid 2 NOFO-systemer
Første system innen 5 timer, fullt utbygd barriere innen 24 timer Barriere 3 og 4 – bekjempelse i kyst- og strandsone
Systemer og responstid
Kapasitet tilsvarende 1 Kystsystem og 1 Fjordsystem, responstid på 12 døgn Barriere 5 - strandrensing
Systemer og responstid Behov for kapasitet tilsvarende 3 strandrenselag (Træna). Personell og utstyr skal være klar til operasjon i aktuelt område innen korteste drivtid til området.
Fjernmåling og miljøundersøkelser
Akutt forurensning skal oppdages innen 3 timer etter at hendelsen har inntruffet Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer
9 Referanser
[1] DNV (2015) Miljørisikoanalyse Salander letebrønn (PL650 E.ON E&P Norge AS rapport nr. 2015-0344, Rev. 00 [2] Weatherford Laboratories (Norway) AS (2012) Validation, Density Measurement and Composition Analysis of RCI Gas Condensate, Oil and Water Samples from Well 6607/12-2S, Alve North, rapport nr R70-00633
[3] OLF (2007) Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) Revisjon 2007. Rapport nr: 2007-0063
[4] Sintef (1998) Norne Råolje: Egenskaper og forvitring på sjøen relater til beredskapstiltak Rapportnr: STF66 F98DRAFT [5] Cedre (2014) Weathering and dispersibility study of the Alve crude oil in simulated local weather conditions,
R.14.40.C/5214
[6] SINTEF, (2004). Skarv-oljen Forvitringsegenskaper, "oil appearance", vannløselighet og giftighet, konsentrasjoner i vannmassene. In: Kjemi, S. (Editor), Trondheim, Norway, pp. 143.
