Høring av forslag til endringer i avfallsforskriften kapittel 11 og kapittel 10 — endringer i gjennomføringen av EUs kriterier for farlig avfall og myndighetsfordelingen for behandling av farlig avfall
Miljødirektoratet gjennomfører høring av forslag til endring i avfallsforskriften kapittel 11 om kriterier for farlig avfall vedlegg 2 og endringer i
myndighetsfordeling for behandling av noen typer farlig avfall i avfallsforskriften kapittel 10 om forbrenning av avfall og 11 om farlig avfall.
Avfallsforskriften kapittel 11 ble endret 29. oktober 2015 for å gjennomføre forordning (EU) nr. 1357/2014 om kriterier for farlig avfall og beslutning 2014/955 fra EU om endringer i den europeiske avfallslista. Dette var i hovedsak endringer for å tilpasse definisjonen av farlig avfall til en endret definisjon av klassifisering og merking av kjemikalier CLP.
Forskriften ble videre endret 30. november 2017 for å gjennomføre forordning (EU) nr. 2017/997 om avfall med miljøfarlige egenskaper, ved henvisninger til EUs forordning. Denne løsningen ble valgt for å sikre rask implementering, men vi foreslår nå endringer i avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 2 for å tilpasse
gjennomføringen av disse rettsaktene til norsk forskriftstradisjon. Dette innebærer i hovedsak at vi i stedet for henvisninger foreslår å ta teksten fra EUs rettsakter inn i vedlegg 2, slik at den blir tilgjengelig for brukerne og passer inn i helheten i kapittel 11. Høringen av disse endringene er mest for informasjon, siden reglene allerede gjelder.
For å gi høringsinstansene et bedre grunnlag for å forstå hvorfor vi foreslår disse endringene gjentar vi bakgrunnen for og hovedinnholdet i regelverksendringene i 2015. Vi gir en mer omfattende beskrivelse for miljøfarlig avfall, HP14, fordi det ved innføringen av reglene i 2017 ikke ble gjennomført en alminnelig høring.
Siden det nå blir økt oppmerksomhet rundt de allerede innførte endringene av beregningsmåte for miljøfarlig avfall, og et tydeligere regelverk, kan dette medføre noe økte mengder farlig avfall, og dermed noe økte håndteringskostnader for næringsliv og kommuner. Vi har ikke grunnlag for å anslå de økte kostnadene, men vi vurderer at de foreslåtte endringene i sum ikke vil ha vesentlige
samfunnsøkonomiske konsekvenser.
Vi foreslår samtidig endringer i avfallsforskriften kapittel 11 og 10 med vedlegg for å gi fylkesmannen myndighet til å gi tillatelse til kverning av impregnert trevirke og til brenning av visse typer farlig avfall i anlegg for forbrenning av ordinært avfall.
Dette vil bety mindre tidsbruk for både avfallsanlegg og myndigheter.
Høringsfrist for forslaget er 5. november 2019.
1. Forslag til endring av vedlegg 2 til avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall
Bakgrunnen for forslaget
Avfallsforskriften kapittel 11 ble endret ved forskrift 29. oktober 2015 for å
gjennomføre kommisjonsforordning (EU) nr. 1357/2014 om kriterier for farlig avfall (endringer i vedlegg III til rammedirektivet for avfall) og kommisjonsbeslutning
2014/955/EU om endringer i den europeiske avfallslista. Forskriften ble videre endret ved forskrift 30. november 2017 for å gjennomføre rådsforordning (EU) nr. 2017/997 om avfall med miljøfarlige egenskaper.
Vedlegg III til rammedirektivet for avfall (2008/98/EF) gir regler for når avfall skal regnes som farlig avfall, og er basert på klassifiseringsregler for kjemikalier. Som følge av at EUs kjemikalieregelverk ble endret ved innføring av forordning (EF) nr.
1272/2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), var det nødvendig å endre annet regelverk som henviste til det tidligere regelverket om klassifisering av kjemikalier. Dette er bakgrunnen for at vedlegg III til rammedirektivet for avfall ble endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1357/2014.
Forordningen ble gjennomført i norsk rett i 2015 ved en henvisning til forordningen i vedlegg 2 til avfallsforskriften kapittel 11. Endringene innebar ikke endringer i gjeldende hovedprinsipper for klassifisering av farlig avfall.
Klassifisering av avfall som miljøfarlig, HP 14, var ikke omfattet av disse endringene i EUs regelverk fordi det ikke ble oppnådd enighet i EU. I Norge hadde vi allerede grenseverdier for miljøfarlig avfall basert på tidligere kjemikalieregelverk, som ble videreført inntil videre.
EU vedtok senere rådsforordning (EU) nr. 2017/997 om avfall med miljøfarlige egenskaper, som på nytt endret vedlegg III til direktiv 2008/98/EF. Rådsforordningen ble gjennomført i Norge gjennom en henvisning i avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 2. Dette ble gjort uten alminnelig høring siden det ikke ble vurdert å innebære store endringer, siden vi allerede hadde grenseverdier for miljøfarlig avfall uten summering.
I tillegg ville EU-forordningen uansett bli gjeldende og gjennomføringsfristen var kort.
Slik regelverket nå framstår er det uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig for brukerne.
Vi foreslår derfor å endre vedlegg 2 for at innholdet fra forordningene (EU) nr.
1357/2014 og (EU) nr. 2017/997 tas inn i tråd med norsk forskriftstradisjon, slik at reglene framgår direkte av forskriften. Dette vil ikke innebære endringer i det materielle innholdet. Høringen som nå gjøres av forslaget om å endre vedlegg 2, vil derfor være mest for informasjon, siden reglene allerede gjelder.
Hovedtrekkene i endringsforslaget for vedlegg 2
Endringene som foreslås går i hovedsak ut på å ta norske oversettelser av teksten fra disse EU-rettsaktene inn i vedlegg 2 til avfallsforskriften kapittel 11. For å tilpasse reglene til hvordan vårt regelverk er utformet har vi gjort en del strukturelle endringer og presiseringer. Vi foreslår blant annet å bruke tabeller for alle egenskapene for å
gjøre reglene mer oversiktlige, slik reglene for klassifiseringen av farlig avfall var utformet i avfallsforskriften før endringene i 2015.
Forslaget til endringer gjelder bare vedlegg 2, som bare skal benyttes i tilfeller der avfall klassifiseres ut fra innhold av stoffer med farlige egenskaper. Dette vil være avfall med såkalt speilinngang, der avfallet er oppført både som farlig og ikke-farlig avfall i avfallslista i vedlegg 1 til avfallsforskriften kapittel 11. I tillegg gjelder forslaget for såkalt ulistet avfall, som også skal vurderes iht. kriteriene i vedlegg 2.
Nærmere om reglene for klassifisering av avfallet ut fra avfallets egenskaper Forslaget til nr. 2 i vedlegg 2 gir regler om klassifisering av avfall ut fra innhold av stoffer som gir avfallet farlige egenskaper.
Egenskapene som gjør avfallet farlig er i EU-regelverket nummerert fra HP 1 til HP 15.
Egenskapen smittefarlig, HP 9, foreslår vi at fortsatt blir utelatt, siden håndtering av smittefarlig avfall reguleres i forskrift om smittefarlig avfall. Egenskapene HP 1 og HP15 om avfall med eksplosive egenskaper ble tatt inn i avfallsforskriften i 2016, ved å ta inn definisjonen av slikt avfall som farlig avfall. Håndtering inkludert behandling av eksplosivt avfall reguleres imidlertid i regelverk som forvaltes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Vurderingene av om avfall har en farlig egenskap er først og fremst avhengig av hvilke stoffer avfallet inneholder og om konsentrasjonene er over gjeldende grenseverdi, jf.
tabellen for hver egenskap. For egenskapene HP 4, HP 6, HP 8 og HP 14 er det i tillegg angitt terskelnivåer for når enkelte stoffer skal inngå i summeringene. Regler om hva som skal inngå i summeringene, hvordan det skal summeres og hvilke terskelverdier som gjelder framgår under de enkelte egenskapene i vedlegg 2.
Nærmere om beregningsmåte for avfall med miljøfarlige egenskaper, HP 14 I Norge har vi hatt juridisk bindende grenseverdier for miljøfarlig avfall helt siden 2003, som har vært basert på grenseverdier i EUs tidligere regelverk for klassifisering og merking av kjemikalier. Dette var en forenklet tilnærming til kjemikalieregelverket, og innebar at konsentrasjonen av hvert enkelt stoff i avfallet skulle vurderes hver for seg mot grenseverdiene, uten summering av konsentrasjoner.
I rådsforordning (EU) nr. 2017/997 ble det innført regler om summering ved
klassifisering av miljøfarlig avfall, HP 14. Disse reglene gjelder allerede i dag, men vi omtaler dem siden de i 2017 ble tatt inn i regelverket uten høring.
For avfall som inneholder flere stoffer som er klassifisert som miljøfarlige, innebærer dette at konsentrasjonene av stoffene summeres. Denne summen vurderes mot grenseverdien for egenskapen HP 14. Selve grenseverdiene for de enkelte miljøfarlige egenskapene er de samme som vi har hatt i vårt regelverk i mange år.
Dersom avfallet inneholder flere stoffer over terskelverdien med samme farekode (H- kode), kan konsentrasjonene summeres direkte, jf. tabell i vårt endringsforslag under egenskapen HP 14. Denne tabellen kan også benyttes dersom avfallet kun inneholder ett miljøfarlig stoff.
Dersom avfallet inneholder miljøfarlige stoffer med flere ulike farekoder, skal
summeringen skje etter en totrinns prosess, jf. summeringsformler under egenskapen HP 14 i endringsforslaget.
Bruk av merknader i vedlegg VI til CLP
I CLP-forskriften (jf. forordning (EF) nr. 1272/2008) finnes det i vedlegg VI merknader til klassifisering av stoffer (pkt.1.1.3.1) og stoffblandinger (pkt. 1.1.3.2) som gir tilleggsvilkår/-informasjon ved klassifisering og merking av stoffer og stoffblandinger.
Merknadene handler bl.a. om at det i spesielle tilfeller kan lempes på de generelle klassifiserings- og merkereglene.
I henhold til kommisjonsbeslutning 2014/955/EU, som ble gjennomført i norsk regelverk i 2015, er det anledning til å benytte enkelte av merknadene ved avfallsklassifisering dersom det er relevant og hensiktsmessig. Dette ble tatt inn i avfallsforskriften uten noen nærmere omtale, og vi gir derfor en kort beskrivelse av muligheten for bruk av merknader her.
Merknadene er i utgangspunktet ment for stoffer og stoffblandinger, og vil ikke alltid være relevante for avfall. Det går ikke klart fram av EUs regelverk hvordan
merknadene ev. skal benyttes, men det gis noen indikasjoner i EUs veileder for klassifisering av farlig avfall (2018/C 124/01) om at disse kan gjøre klassifiseringen enklere i enkelte tilfeller. De kan også gi en lempeligere klassifisering av avfall for stoffer der prinsippene fra CLP kan gi unødig strenge grenseverdier.
Miljødirektoratets holdning er at man normalt ikke behøver å forholde seg til merknadene ved klassifisering av avfall. De kan imidlertid være relevante i noen
tilfeller der de forenkler klassifiseringen, som for visse typer hydrokarbonholdig avfall.
Biotilgjengelighet
I fortalen til rådsforordning (EU) nr. 2017/997 om avfall med miljøfarlig egenskaper vises det til artikkel 12 i CLP-forordningen om at det ved klassifisering av stoffer og stoffblandinger i særtilfeller kan tas hensyn til stoffenes biotilgjengelighet. Det er imidlertid lite avklart i CLP-forordningen hvordan biotilgjengelighet skal vurderes, og dermed svært usikkert hvilken betydning dette kan få ved avfallsklassifisering. Siden dette kun er nevnt i fortalen, legger vi til grunn at dette skal gi landene mulighet til å vurdere biotilgjengelighet ved avfallsklassifisering, men at myndighetene ikke er forpliktet til å gjøre det. Vi forutsetter at EUs prinsipper for avfallsklassifisering fortsatt er basert på de iboende egenskapene til avfallet, slik CLP-forordningen i hovedsak er basert på iboende egenskaper til stoffer og stoffblandinger.
Avfallsklassifisering ved testing
Det framgår av kommisjonsbeslutning 2014/955/EU at dersom den farlige egenskapen til et avfall både har blitt vurdert ved testing og ved vurdering av kjemisk innhold, skal testene gjelde foran. Testene skal gjennomføres iht. kommisjonsforordning (EF) nr.
440/2008 eller andre internasjonalt anerkjente testmetoder.
I Kommisjonens arbeid med regelverket for klassifisering av farlig avfall ble det diskutert at det ved klassifisering av miljøfarlig avfall må utføres en rekke tester på dyr og planter i ulike miljøer (akvatisk og terrestrisk miljø). I CLP er det kun kriterier for akvatisk miljø. Det er ikke avklart hvordan resultater fra slike tester skal legges til grunn ved avfallsklassifisering.
EUs veileder for klassifisering av farlig avfall konkluderer med at det ikke er mulig å gi veiledning om testing av miljøfare ved avfallsklassifisering i dag. Det er inntil videre opp til landene å vurdere dette fra sak til sak.
I Norge har vi ikke erfaring med testing i avfallssammenheng, med unntak av de fysisk- kjemiske egenskapene. Miljødirektoratet anser i dag testing for å være en kostbar og komplisert metode for avfallsklassifisering, bl.a. fordi det må gjennomføres en rekke ulike tester for å avklare miljøfaren til et avfall. Når det i tillegg er uavklart hvordan tester skal kunne tolkes og benyttes, anser vi nå testing som en lite aktuell metode for avfallsklassifisering, selv om regelverket gir en åpning for det.
For de fysisk-kjemiske egenskapene HP 1, HP 2, HP 3 og HP 15 finnes det ikke
grenseverdier, og det kan være aktuelt å teste avfallets egenskaper uten først å måle på kjemisk innhold dersom det er indikasjoner på at avfallet inneholder stoffer med slike egenskaper. EUs veileder sier at det skal legges til grunn at avfallet er farlig dersom avfallet ikke testes. Vi viser til DSB for nærmere veiledning om dette.
DSB har myndighet for de fysisk-kjemiske egenskapene HP1, HP 2, HP 3 og HP 15 For de fysisk-kjemiske egenskapene HP 1, HP 2, HP 3 og HP 15 er det DSB som har myndighet og som må veilede ved eventuelle spørsmål om disse egenskapene, f.eks.
om vurderinger av hensiktsmessighet, forholdsmessighet og testing. Dette er en videreføring av gjeldende praksis.
2. Forslag til endring i myndighetsfordelingen for kverning av impregnert trevirke og forbrenning av noen typer farlig avfall
Kverning av impregnert trevirkeMyndighet etter avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall er fordelt mellom
Miljødirektoratet og fylkesmannen, jf. § 11-16. Miljødirektoratet gir tillatelse til anlegg for behandling av farlig avfall, mens fylkesmannen gir tillatelse til anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall.
Flere mottak- og mellomlagringsanlegg har tillatelse til å motta kreosot- og CCA- impregnert trevirke, og har ofte behov for å kverne trevirket for å reduseres avfallsvolumet før transport til sluttbehandling. Kverning av impregnert trevirke er definert som behandling, og Miljødirektoratet er derfor forurensningsmyndighet for slik virksomhet i dag.
De største miljøutfordringene ved kverning er knyttet til hensynet til nærmiljøet, slik som spredning av støv og støy, men også avrenning fra lagret avfall. Dette er forhold som i noen grad allerede reguleres i tillatelse fra fylkesmannen og som fylkesmannen uansett har gode forutsetninger for å stille krav til. De siste årene har derfor Miljø- direktoratet videredelegert sin myndighet til å gi tillatelse til kverning av impregnert trevirke til fylkesmannen i en rekke enkeltsaker.
På bakgrunn av dette foreslår vi at myndighet til å gi tillatelse til kverning av
impregnert trevirke delegeres permanent til fylkesmannen ved at det gjøres en endring i avfallsforskriften § 11-16.
Forbrenning av noen typer farlig avfall
Fylkesmannen er i henhold til Klima- og miljødepartementets rundskriv T-3/12 myndighet for anlegg for forbrenning av avfall, med unntak av farlig avfall. De siste årene har det kommet flere søknader om tillatelse til å brenne farlig avfall i
forbrenningsanlegg for ordinært avfall (blandet, kommunalt avfall). Bransjen peker blant annet på at det er ønskelig blant avfallsbesittere med en lokal behandlings- løsning for å få ned kostnadene og at anleggene det gjelder har utprøvd teknologi som gir lave utslipp.
Fordi fylkesmannen kun kan gi tillatelse til behandling av ordinært avfall, må søknader om forbrenning av farlig avfall i utgangspunktet behandles av Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet har i mange saker de siste årene delegert sin myndighet til fylkesmannen fordi fylkesmannen har god kjennskap til anleggene og de lokale forholdene.
I avfallsforskriften kapittel 10 om forbrenning av avfall vedlegg IX er det stilt krav til høyere temperatur for anlegg som forbrenner farlig avfall med visse egenskaper, enn i øvrige forbrenningsanlegg. Miljødirektoratet har gjort en systematisk gjennomgang av en rekke farlig avfallsfraksjoner for å vurdere om de på bakgrunn av egenskapene er egnet for brenning i anlegg for ordinært avfall. Gjennomgangen har resultert i en liste over avfallsfraksjoner som vi foreslår at fylkesmannen får myndighet til å tillate
brenning av i anlegg de gir tillatelse til. Fraksjonene er sortert på avfallsstoffnummer:
7011 Spillolje - refusjonsberettiget 7012 Spillolje – ikke refusjonsberettiget 7021 Olje- og fettavfall
7024 Oljefiltre
7042 Organiske løsemidler uten halogen 7051 Maling, lim og lakk som er farlig avfall 7098 CCA-impregnert trevirke
7142 Oljebasert borevæske 7154 Kreosotimpregnert trevirke 7156 Avfall med ftalater
3. Miljødirektoratets vurdering av konsekvenser av endringer av reguleringene
Konsekvenser av endringene av vedlegg 2 til avfallsforskriften kapittel 11 ble omtalt ved endringen av regelverket i 2015 (jf. sak 2015/9689) da alle egenskapene bortsett fra miljøfarlig, HP 14 ble endret. Ved innføring av endring for miljøfarlig avfall i 2017 var det ikke alminnelig høring, jf. tidligere omtale i høringsnotatets kapittel 1. Med bakgrunn i dette omtaler vi her kun konsekvenser av innføring av summering for egenskapen miljøfare når avfallet inneholder flere miljøfarlige stoffer. I tillegg omtales konsekvensene av delegering av myndighet til fylkesmannen.
Innføring av summering for miljøfarlig avfall HP 14
Grenseverdiene for de enkelte miljøfarlige egenskapene er de samme som tidligere i Norge, men siden konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer i avfallet nå skal summeres,
vil antagelig grenseverdiene oftere overskrides. Dermed kan mer avfall bli definert som farlig avfall.
Summeringsreglene vil bety noe strengere definisjon av farlig avfall, men forskjellen vil være mindre for Norge enn for de EU-land som ikke tidligere har praktisert grenseverdier for miljøfarlig avfall, siden våre tidligere grenseverdier for miljøfarlig avfall allerede har fanget opp mye avfall som miljøfarlig.
Summeringen vil ha størst betydning for avfallstyper som inneholder mange
miljøfarlige stoffer, som for eksempel tungmetaller. EU-kommisjonen trekker fram slagg fra avfallsforbrenning og fluff fra shredderbehandling som avfall som i større grad enn tidligere kan bli definert som farlig avfall. Diverse avfallstyper fra industri og forurensede jordmasser vil også i økende grad kunne bli definert som farlig avfall.
Det er foreløpig uklart hva slags avfall som vil omfattes, og vi har ikke grunnlag for å kvantifisere økningen i mengde farlig avfall som vil oppstå som følge av
definisjonsendringen. Vi har f.eks. ikke grunnlag for å si at all slagg fra
avfallsforbrenning eller fluff fra shredderbehandling vil bli farlig avfall, siden det kan være store variasjoner i innhold av farlige stoffer avhengig av hva som behandles.
Dette må derfor vurderes fra tilfelle til tilfelle. En del avfall av disse typene håndteres allerede som farlig avfall som følge av at vi tidligere har hatt grenseverdier for
miljøfarlig avfall.
Kostnader for den enkelte avfallsbesitter i næringsliv og kommuner som ev. vil få mer farlig avfall vil variere med hva slags behandling avfallet tidligere har fått og hvilken behandling avfallet vil måtte få som farlig avfall. Stabile avfallstyper med lavt organisk innhold, som slagg fra avfallsforbrenning, vil kanskje kunne samdeponeres med
ordinært avfall på deponi for ordinært avfall dersom kriteriene i vedlegg 2 til
avfallsforskriften kapittel 9 overholdes. Selve kostnadene ved behandling bør ikke øke så mye i slike tilfeller, men likevel forventes noe økning i administrative kostnader knyttet til håndtering av farlig avfall, for eksempel til analyse og deklarering. For avfall som må gå til behandlingsanlegg for farlig avfall vil imidlertid kostnadene kunne øke noe mer. Uklarheter rundt hvilke typer og mengder som vil bli farlig avfall, og hvilke behandlingsløsninger som kan benyttes gjør det vanskelig å anslå eventuelle økte kostnader som følger av nye summeringsregler.
I EU har det vært uttrykt bekymring for at en endring av definisjon fra ikke-farlig til farlig avfall vil kunne hindre materialgjenvinning av avfall. Vi er av den oppfatning at definisjon som farlig avfall i seg selv ikke skal være et hinder for materialgjenvinning, så sant behandlingen er helse- og miljømessig forsvarlig.
Det har tidligere vært utfordrende at Norge har hatt grenseverdier for miljøfarlig avfall når EU ikke har hatt det. Det er derfor positivt at EU nå har vedtatt grense- verdier, slik at Norges og EUs definisjon av farlig avfall er den samme. Dette gir særlig positive effekter ved grensekryssende forsendelser av farlig avfall, siden det sjeldnere vil oppstå situasjoner der Norge og EU-land definerer avfallet ulikt. Det vil også bidra til konkurranse på like vilkår for næringslivet i det indre markedet.
Innføring av summering i tråd med EUs regulering kan også gi økt miljøbeskyttelse ved at noe mer avfall med miljøfarlige egenskaper skal håndteres som farlig avfall.
Oppsummering av økonomiske og administrative konsekvenser for endring av vedlegg 2 Vårt forslag til endringer av vedlegg 2 til avfallsforskriften kapittel 11 vil kunne gi økt oppmerksomhet rundt endringene av beregningsmåte for miljøfarlig avfall som ble innført i 2017. Sammen med et tydeligere regelverk kan dette medføre noe økte mengder farlig avfall, og dermed noe økte håndteringskostnader for næringsliv og kommuner. Beregningsmåten kan gi ulike utslag for ulike virksomheter, og det er vanskelig å anslå kostnadene for virksomhetene.
Det er positivt at Norge og EU nå har lik definisjon av miljøfarlig avfall, som er spesielt viktig ved grensekryssende forsendelser av avfall og for å ha like
konkurransebetingelser for næringslivet i EUs indre marked
Miljødirektoratet vurderer i sum at endringene av vedlegg 2 vil ha små samfunnsøkonomiske konsekvenser.
Endring av myndighetsfordelingen for tillatelse til behandling av farlig avfall.
Fordi det allerede i dag er praksis for å delegere myndighet til å behandle søknader om kverning av impregnert trevirke og forbrenning av utvalgte fraksjoner farlig avfall til fylkesmannen, vil ikke en permanent delegering av myndigheten medføre nevneverdig økning i arbeidsmengden for fylkesmannen. For virksomhetene vil delegeringen føre til kortere saksbehandlingstid ved at søknaden ikke først må sendes til Miljødirektoratet for så å bli delegert videre. I sum er det grunn til å tro at endringen vil gi en liten ressursbesparelse for virksomheter og miljømyndigheter.
Høringsfrist for endringsforslaget er 5 november 2019
Miljødirektoratet ber om at høringspartene benytter skjema for elektronisk tilbakemelding. Det er også mulig å sende inn høringskommentarer til postmottak@miljodir.no.
Eventuelle spørsmål til høringen om avfallsforskriften kapittel 11 kan rettes til:
Ingebjørg Svindland, ingebjorg.svindland@miljodir.no
Eventuelle spørsmål til høringen om avfallsforskriften kapittel 10 kan rettes til:
Ellen Svinndal, ellen.margrethe.svinndal@miljodir.no
Vedlegg:
Forslag til endringsforskrift, avfallsforskriften kapittel 10 og 11
