• No results found

Agricat2 – effekter av tiltak mot fosforavrenning

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Agricat2 – effekter av tiltak mot fosforavrenning"

Copied!
28
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Agricat2 – effekter av tiltak mot fosforavrenning

Sigrun H. Kværnø

(2)

Hva er Agricat 2?

En empirisk, «forvaltningsrettet» modell Utviklet av Bioforsk i 2014

Oppdatert utgave av Agricat (Borch et al., 2010;2014)

Beregner jord- og fosfortap fra korndominerte jordbruksarealer To brukergrensesnitt:

WebGIS Agricat 2 Agricat 2-XLS

(3)

Bruksområde

– Sammenlikning av effekter av ulik jordbruksdrift og tiltak – relative forskjeller i jord- og fosfortap

– «Faktisk drift i år XXXX» vs. utvalgte scenarier – Tiltak som kan beregnes:

Endret/redusert jordarbeiding

Redusert fosforgjødsling (dvs. redusert PAL) Grasdekt buffersone

Fangdam

– Ikke tilpasset områder med mye husdyr  mest brukt i korndistrikter på Østlandet

12.12.2016 3

(4)

Beregningsmetode

12.12.2016 4

(5)

Erosjonsrisiko

– Utgangspunkt for beregninger: langsiktig erosjonsrisiko ved høstpløying

Digitalt jordsmonnskart fra NIBIO: under utbedring, nye kart klare i 2017

Agricat 2 fordeler jordtap på overflate- og grøfteavrenning

12.12.2016 5

(6)

Jordtap ved aktuell drift

12.12.2016 6

Erosjonsrisiko ved høstpløying (EHP)

Jordtap ved aktuell drift

Formler

(7)

Foto fra Bioforsk og NLR

Vårkorn m/

høstpløying Grønnsaker over

jorda Høstkorn m/

høstpløying Poteter,

rotgrønnsaker

Høstharving Frukt, bær Stubb Eng, gras, beite

Jordarbeidingsfaktor

(8)

Foto fra Bioforsk og NLR

Vårkorn m/

høstpløying Grønnsaker over

jorda Høstkorn m/

høstpløying Poteter,

rotgrønnsaker

Høstharving Frukt, bær Stubb Eng, gras, beite

Funksjon basert på måledata fra

jordarbeidingsforsøk + andre småfelt

Mangelfulle data for mange vekster, og klimaforhold!

Jordarbeidingsfaktor

(9)

Driftsdata

12.12.2016 9

NB: Fiktivt eksempel

(10)

Driftsdata

Faktisk drift:

fra Landbruksdirektoratet/SSB: Søknad om

produksjonstilskudd, leiejordregisteret, eStil (digitale kart over arealer det er søkt RMP-tilskudd til)

Evt. detaljkartlagt drift, hvis små nedbørfelt

Rutiner for fordeling av ikke kartfestet drift i Agricat 2

Scenariedrift:

Standard scenarier, eller spesialtilpasset

12.12.2016 10

(11)

Landskapstiltak

12.12.2016 11

Erosjonsrisiko ved høstpløying

Jordtap ved aktuell jordarbeiding

Jordtap etter buffersone

Jordtap etter fangdam

Formler

Formler

Formler

(12)

Grasdekt buffersone

Renseeffekt = f(bufferbredde)

Faktisk: fra eStil (RMP-kart)

Scenario: legges til langs alle

vannlinjer- og flater

Bufres med faste bredder

Renser et definert område

(nedbørfelt eller influenssone)

12.12.2016 12 Bredde Fylke med krav

5 m Buskerud, Telemark, Vestfold

6 m Østfold

8 m Hedmark, Oppland

10 m Rogaland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

(13)

Fangdam

– Renseeffekt = f(Fangdamstørrelse/fangdamnedbørfelt) – Faktiske og evt. Scenario: fra oppdragsgiver

12.12.2016 13

Anbefalt fandamstørrelse:

0,1-0,4 % av nedbørfeltareal

(14)

Fosforberegning

12.12.2016 14

Erosjonsrisiko ved høstpløying

Jordtap ved aktuell jordarbeiding

Jordtap etter buffersone

Jordtap etter fangdam

Fosfortap

Formler

Formler

Formler

Formler

(15)

Fosfortap

– Fosfortap = jordtap ved aktuell drift × totalfosfor i jord (‰) × anrikningsfaktor

12.12.2016 15

Figur 1. Innhold av totalfosfor i jord, Ptot, som

funksjon av fosforstatus P-AL i jord. Figur 2. Anrikningsfaktor EF som funksjon av jordtap.

0.0000 0.0002 0.0004 0.0006 0.0008 0.0010 0.0012 0.0014 0.0016 0.0018 0.0020

0 5 10 15 20 25 30

Ptot (promille)

P-AL (mg/100 g jord) Tyngre leirer Marine lettleirer Morenelettleirer Sandjord

0.0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5 3.0 3.5 4.0 4.5 5.0

0 500 1000 1500 2000

EF

Jordtap (kg/daa/år)

Jordprøver

fra Norge Amerikanske

laboratorie- forsøk

(16)

Fosfordata

– Jorddata fra digitalt jordsmonnskart (NIBIO)

– PAL-data fra Jorddatabanken (NIBIO), evt. andre

12.12.2016 16

NB: Fiktivt eksempel

(17)

Scenarier i Agricat 2

Standard scenarier

0. Faktisk drift (spesifikt år) 1. Alt kornareal høstpløyd

2. Alt kornareal i klasse 3 og 4 i stubb 3. Alt kornareal i klasse 2, 3 og 4 i stubb 4. Alt kornareal i stubb

5. Alle vassdragsnære kornarealer i stubb 6. Alt areal med P-AL over 10 reduseres til 10 7. Alt areal med P-AL over 7 reduseres til 7

8. 6 m vegetasjonssoner langs alle bekker og elver

9. Alt kornareal i stubb - 6 m vegetasjonssoner langs alle bekker og elver, og P-AL redusert til 10 Evt. andre scenarier, f.eks. nye fangdammer, kan legges inn, men krever ekstra innsats.

(18)

Output fra Agricat 2

– «Langsiktig» gjennomsnittlig jord- og P-tap fra hver delteig (polygon) summert pr. nedbørfelt

– Relative, evt. absolutte, forskjeller mellom tiltak/scenarier

12.12.2016 18

(19)

Vannregion Glomma, 2013

(20)

Vestfold, 2013

(21)

12.12.2016 21

Oversikt over driftsfordeling

(22)

Praktisk bruk av resultatene

(23)

Forvaltningens bruk

– Brukt i tiltaksanalyser:

Indirekte: utgangspunkt for diskusjon, planlegging, synliggjøring av handlingsrom, anskueliggjøre

tiltakseffekter

Direkte: kvantifisering, vurdering og prioritering av tiltak

– Sektorbaserte forurensningsregnskap (synliggjøre jordbrukets bidrag)

– Se opp mot estimert bakgrunnsavrenning, og/eller avlastningsbehov

– Bakgrunn for kost-effekt-vurderinger

12.12.2016 23 Basert på tilbakemeldinger fra PURA, HuVo,

Glomma sør for Øyeren og Vestfold

(24)

Tiltakspakke jordbruk – Merkedamselva

(tillegg til pågående tiltak)

24

Utkast – avlastning ca. 620 kg fosfor

Tiltak som ikke er produksjonshemmende er tatt ut i størst omfang, og supplert med utsatt jordarbeiding og vegetasjonssoner Tiltakene planlegges ikke i detalj med nøyaktig geografisk plassering i denne fasen.

Detaljplanleggingen vil skje i gjennomføringsfasen år 2016-2021.

Tiltak Omfang Effekt kg P Kosteffekt

kr/kg P

Drifts- kostnader

kr/år

Invest.

Kostnad

kr Levetid år Utsatt jordarbeiding på kornareal i klasse 3 og 4 100 dekar 76 250 19 000

Utsatt jordarbeiding på kornareal i klasse 2 0 dekar 0 800 0

Utsatt jordarbeiding på kornareal i klasse 1 0 dekar 0 2800 0

Vegetasjonssoner 3 km 47 100 4 700

Redusert fosforgjødsling etter nye normer 45 % 60 0 0

Fangdammer 0 0 400 0 30

Andre hydrotekniske tiltak 30 % 273 300 13 700 2 050 000 30

Ekstraordinær avrenning husdyrhold 100 % 165 300 8 300 1 240 000 30

Sum 621 45 000 3 280 000

Kilder - kostnadseffektivitet: NILF-rapport 2013-3, effekt: Bioforsk Agricat 2013

14.02.2014

Eksempel fra Hilde M. Lien, Fylkesmannen i Vestfold

(25)

Usikkerheter

– Prosessbeskrivelse: alt er ikke inkludert, forenklet framstilling!

– Formler: kunnskapshull, manglende datagrunnlag – Inputdata: «Shit in, shit out»…

– Kalibrering/validering: beregning vs. måledata

12.12.2016 25

(26)

Begrensninger 1

12.12.2016 26

Mer nøyaktig driftsfordeling – fx. Fjernanalyse.

(Kommer bedre data fra LDIR i 2018)

Lokalt klima – forbedres 2017!

Drågerosjon, grasdekt vannvei – søkt om prosjekt

Husdyrgjødsel, løst P – under utarbeidelse Naturlige/andre buffer-

soner – søkt om prosjekt

(27)

Begrensninger 2

12.12.2016 27

Innsjøretensjon – andre modeller Kanterosjon – vanskelig

å kvantifisere! Flom – lite kunnskap?

Hydroteknikk – tricky!

Utmarks- avrenning Andre kilder

Konnektivitet på land – jobbes delvis med?

(28)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Frukt bær og grønnsaker hører med til den delen som importeres i stor utstrekning (Jordbruksdepartementet 2006). I Norge er forbruket av frukt, grønnsaker

Enkelte av de som ble intervjuet i andre ledd av verdikjeden, mente at det kunne være et problem at noen av de økologiske produsentene ikke hadde god nok markedsforståelse, og

Det viser seg at sivartene, som andre flerårige ugras, er mest sårbare for tiltak når plantene har et minimum av opp- lagsnæring tilgjengelig for gjenvekst.. Lavest

 Graminor skal frembringe nye og forbedra sorter av potet, frukt og bær som er tilpasset norsk klima og etterspørsel.. Konsekvens av klimaendringer

Sprøytetidspunkt i etablert eng/beite: Rosettstadiet før eller etter 1.. Sprøyting har ikkje god verknad

Antall foretak med frukt og/eller

Rundt dette verket ble det i tillegg til salat, tatt prøver av frukt og bær.. I 1991 ble det også samlet inn salatprøver fra referansesteder i det sentrale Østlandsområdet hvor

• Spis variert – velg grønnsaker og frukt med ulik farge (røde, grønne, gule, hvite blå/fiolett, oransje). Frukt, bær