Pengepolitikken og sammenhenger i norsk økonomi

(1)

Pengepolitikken og sammenhenger i norsk økonomi

Sentralbanksjef Øystein Olsen

(2)

Ulik horisont – ulike modeller

Lang 0-1 års sikt 1-4 års sikt sikt

Statistisk e

modeller (SAM)

Likevekter Konjunktur-

modeller (NEMO)

Horisont

(3)

Overordnede krav til modell for pengepolitikken

1. Pengepolitikken styrer inflasjonen 2. Forventninger må med

3. Bygger på teori og erfaringer

4. Forståelig og lett å kommunisere

(4)

Vekst og inflasjon

Prosentvis årlig vekst. Gjennomsnitt

80-tallet 1995-2010

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

Inflasjon (KPI)

BNP Fastlands-Norge

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

(5)

Overordnede krav til modell for pengepolitikken

1. Pengepolitikken styrer inflasjonen 2. Forventninger må med

3. Bygger på teori og erfaringer

4. Forståelig og lett å kommunisere

(6)

“Essentially, all models are wrong, but some are useful.”

George Box (1979)

(7)

Produksjon og inflasjon

Prosentvis avvik fra trend

-6 -4 -2 0 2 4 6

-2 -1 0 1 2

Hjelpe Hjelpe

(8)

Produksjon og arbeidsledighet

-6 -4 -2 0 2 4 6

-1.5 -1.0 -0.5 0.0 0.5 1.0 1.5

Produksjonsgap, venstre akse Arbeidsledighetsgap, høyre akse

(9)

Arbeidsledighet og lønnsvekst

-4 -3 -2 -1 0 1 2 3

-4 -3 -2 -1 0 1 2

Lønnsgap 3

Arbeid-

sledighetsgap

(10)

Lønnvekst og innenlandsk inflasjon

-3 -2 -1 0 1 2 3

Lønnsgap

(11)

Renten er endogen

Virkningen av en renteendring avhenger av:

 Hvorfor renten endres

 Om endringen er overraskende

 Om endringen er varig eller midlertidig

(12)

VAR-modell

(vektor-autoregressiv modell, strukturell)

 BNP for Fastlands-Norge

 Inflasjon (KPI-JAE)

 Valutakurs

 Rente

(13)

Isolert virkning på BNP av en renteøkning i to VAR-modeller

Prosent

0 3 6 9 12 15 18 21 24 27 30 33 36 39

-1 -0.5 0 0.5 1

Estimeringsperiode 1996- 2009

Estimeringsperiode 1986-2009

Kvartaler Kilde: Norges Bank

(14)

Maksimalt utslag av en renteøkning på 1 prosent, ulike estimeringsperioder

BNP

Bidrag i prosent

-0.8 -0.6 -0.4 -0.2 0.0

1986- 1989- 1992- 1995-

2009 2009 2009 2009

Inflasjon

Bidrag i prosentpoeng

-0.4 -0.3 -0.2 -0.1 0.0

-0.4 -0.3 -0.2 -0.1 0

1986- 1989- 1992- 1995- 2009 2009 2009 2009

Kilde: Norges Bank

(15)

Antall kvartaler til virkningen av

renteendringen er på sitt sterkeste, ulike estimeringsperioder

BNP

0 2 4 6 8 10 12 14

1986- 1989- 1992- 1995-

2009 2009 2009 2009

Inflasjon

0 2 4 6 8 10 12 14

Kilde: Norges Bank

1986- 1989- 1992- 1995-

2009 2009 2009 2009

(16)

Virkning av et pengepolitisk sjokk, ulike modeller (estimeringsperioder)

BNP

Bidrag i prosent

0 6 12 18 24 30 36

-0.8 -0.6 -0.4 -0.2 0 0.2 0.4 0.6

Inflasjon

-0.8 -0.6 -0.4 -0.2 0 0.2 0.4 0.6

Kvartaler Kvartaler Kilde: Norges Bank

(17)

NEMO (Norwegian Economy Model)

 Generell likevektsmodell (DSGE)

 Fremoverskuende aktører

 Pengepolitikken styrer inflasjonen og legger vekt på å stabilisere produksjonen

 Ingen langsiktig valgmeny mellom inflasjon og arbeidsledighet

 Empirisk basert

(18)

Virkning av et pengepolitisk sjokk i VAR-modellene og i NEMO

BNP

Bidrag i prosent

-0.8 -0.6 -0.4 -0.2 0.0 0.2 0.4 0.6

NEMO

Inflasjon

-0.8 -0.6 -0.4 -0.2 0.0 0.2 0.4 0.6

-0.80 -0.60 -0.40 -0.20 0.00 0.20 0.40 0.60

NEMO

Kvartaler Kvartaler Kilde: Norges Bank

(19)

Anslag på inflasjonen og produksjonsgapet i PPR 2/11

Prosent. Kvartalstall. 1. kvartal 2008 – 4. kvartal 2014

-4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4

-1 0 1 2 3 4 5 6

Produksjonsgap, venstre akse

#REF!

KPIXE , høyre akse KPIXE , høyre akse

#REF!

Kilder: Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank

(20)

Styringsrenten i referansebanen med usikkerhetsvifte i PPR 2/11

Kvartalstall. Prosent. 1. kvartal 2008 – 4. kvartal 2014

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

Kilde: Norges Bank

90% 70% 50% 30%

(21)

Styringsrenten i referansebanen og i de alternative utviklingsbanene i PPR 2/11

Prosent. Kvartalstall. 1. kvartal 2008 – 4. kvartal 2014

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

upper 90 upper 70 upper 50

30 (upper and lower)

Kilde: Norges Bank

90% 70% 50% 30%

(22)

Pengepolitikken og sammenhenger i norsk økonomi