Arbeid og velferd

Arbeid og velferd

// Rapport Nr 2 // 2010

• Utviklingen på arbeidsmarkedet

• Bedriftsundersøkelsen

• Forventa pensjoneringsalder 1986–2009

• Halvannet år i arbeid for hvert år som pensjonist

• Fordelingseffekter av pensjonsreformen

• Sykefravær blant gravide

• Sykefravær blant selvstendig næringsdrivende – er nivå og utvikling forskjellig fra lønnstakerne?

• Kvinner som får engangsstønad ved fødsel

• Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

• Utlandsområdet i Nav

Utgiver: Arbeids- og velferdsdirektoratet 2010 Redaksjonen: Hans Kure, Ole Christian Lien, Per Brannsten,

Nina Lysø, Jostein Ellingsen, Marianne Pedersen, Olaf Tvede, Johannes Sørbø og Anne-Cathrine Grambo.

Redaksjonen avsluttet sitt arbeid den 6. mai 2010.

Adresse: Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0164 Oslo

Bestilling:

Arbeid og velferd kan bestilles på telefonnummer:

21 07 00 00

Eller per e-post: [email protected] Arbeid og velferd er tilgjengelig på www.nav.no på siden «Tall og analyse»

ISSN: 1504-8217

Innhold

# SIDE

5 UTvIKLINGEN På ARBEIDSMARKEDET 14 BEDRIfTSUNDERSøKELSEN

30 fORvENTA PENSJONERINGSALDER 1986–2009

36 HALvANNET åR I ARBEID fOR HvERT åR SOM PENSJONIST 46 fORDELINGSEffEKTER Av PENSJONSREfORMEN

54 SyKEfRAvæR BLANT GRAvIDE

60 SyKEfRAvæR BLANT SELvSTENDIG NæRINGSDRIvENDE – ER NIvå OG UTvIKLING fORSKJELLIG fRA LøNNSTAKERNE?

68 KvINNER SOM fåR ENGANGSSTøNAD vED føDSEL

77 fRAMTIDIG TILBOD Av ARBEIDSKRAfT MED vIDAREGåANDE UTDANNING

83 UTLANDSOMRåDET I NAv

4

Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken, april2010

// Arbeid og velferd Nr 2 // 2010

Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken, april 2010

Kilde: Statens kartverk og Nav 0,0 – 1,9 %

2,0 – 2,5 % 2,6 – 3,2 % 3,3 – 8,5 % Ledighetsprosent

Intervall: 0,0-1,8 %

1,9-2,6 %

Utviklingen på arbeidsmarkedet

SAmmeNdRAg

Veksten i ledigheten begynte å flate ut våren 2009 og den registrerte ledigheten har vært stabil siden oktober 2009, justert for vanlige sesongvariasjoner. Samtidig har nedgangen i sysselsettingen bremset opp. I april var det registrert 78 300 helt ledige hos Nav, en økning på 9 prosent sammenliknet med april i fjor. Ledighetsraten var på 3,0 prosent av arbeids styrken.

Både tilgangen av nye ledige stillinger og av nye arbeidssøkere har flatet ut de siste månedene. Tilstrømmingen av nye arbeidssøkere med bakgrunn fra industrien og bygge- og anleggsnæringen er nå lavere enn for et år siden, mens det er flere nye arbeidssøkere fra yrkesgrupper med tilknytning til offentlig sektor. Dette kan tyde på at den sterke sysselsettingsveksten i offentlig sektor nå bremser opp, samtidig som etterspørselen etter arbeidskraft i privat sektor stabiliserer seg. Den samlede etterspørselen etter arbeidskraft er imidlertid fortsatt for lav til redusere ledigheten, og dette gjenspeiles i en økende andel ledige med lengre arbeidssøkerperioder.

Resultatene fra Navs bedriftsundersøkelse viser at bedriftene er litt mer optimistiske nå enn de var i fjor. Spesielt innen næringene informasjon og kommunikasjon, eiendomsdrift og forretningsmessig og faglig tjenesteyting, samt bergverksdrift og utvinning er bedriftene optimistiske. Også innen bygge- og anleggsnæringen og industrien var bedriftene relativt positive i vårens undersøkelse.

Den økonomiske gjeninnhentingen har hittil vært sterkere enn antatt for bare et halvt år siden. Det er spesielt de fram- voksende økonomiene, med Kina og India i spissen, som har bidratt til den økonomiske bedringen, og som forventes å ha høyere vekst framover. Blant industrilandene er det USA og Japan som har best vekstutsikter, mens det forventes en langt mer beskjeden vekst i eurolandene. Fortsatt høy arbeidsledighet i eurosonen og forestående innstramminger i finans- politikken på grunn av store budsjettunderskudd og stigende offentlig gjeld, vil komme til å legge en demper på etter- spørselen i disse landene. Det er også stor usikkerhet knyttet til utviklingen i Hellas, og om problemene her vil spre seg også til andre euroland. Om lag to tredjedeler av Norges eksport har gått til EU-landene de seneste årene, og en svak vekst i eurosonen vil derfor påvirke utviklingen i Norge og i den norske eksportindustrien.

Norge kom ut av resesjonen i 2. kvartal 2009. Både bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge og det private forbruket har nå økt tre kvartaler på rad. Byggingen av boliger og fritidseiendommer har tatt seg opp fra i fjor, mens det fortsatt er en nedgang i byggingen av næringsbygg.

Nav forventer at veksten i norsk økonomi vil ta seg svakt opp i 2010 og 2011. Utsiktene for den eksportrettede industrien er fortsatt usikre. Prisene på flere råvarer som er viktige for norsk eksport har steget relativt mye den senere tiden, noe som har positiv effekt på aktiviteten i den konkurranseutsatte industrien. Forsterket kronekurs i forhold til euro vil imidlertid trekke i motsatt retning. Den innenlandske etterspørselen ser imidlertid ut til å utvikle seg positivt. Nav forventer en moderat vekst i arbeidsledigheten i år, slik at det i gjennomsnitt vil være 75 000 registerte helt ledige. Dette tilsvarer 2,9 prosent av arbeidsstyrken. Vi anslår også at vi vil få en nedgang i sysselsettingen på 5 000 personer fra 2009 til 2010. I 2011 vil den svake konjunkturoppgangen gjøre at sysselsettingen igjen begynner å vokse. Den høye befolkningsveksten gjør likevel at veksten i sysselsettingen ikke fører til en nedgang i arbeidsledigheten, som vi anslår at vil holde seg stabil i 2011.

StABIl ledIgHet

Ved utgangen av april var det registrert 78 300 helt ledige hos Nav. Dette tilsvarer en ledighetsrate på 3,0 prosent.

Sammenliknet med april i fjor er det 6 300 (9 %) flere registrerte helt ledige. Sesongjusterte tall viser at ledig­

heten økte med 600 personer i løpet av april, mens summen av helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere økte med 100 personer.

I forbindelse med innføring av ny metodikk for arbeids­

evnevurdering av Navs brukere fra oktober 2008 ble enkelte personer feilaktig kategorisert som arbeidssøkere

fram til februar 2010. Når vi korrigerer for denne feilen, samt for vanlige sesongmessige variasjoner, har den registrerte ledigheten holdt seg stabil siden oktober.¹ Utviklingen på arbeidsmarkedet har altså vært noe bedre enn det vi tidligere la til grunn. Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) viser også kun en liten økning i ledigheten fra oktober til februar.

1 Samtlige figurer i artikkelen er korrigert for denne feilen.

0 20000 40000 60000 80000 100000 120000

jan-01mai-01sep-01jan-02mai-02sep-02jan-03mai-03sep-03jan-04mai-04sep-04jan-05mai-05sep-05jan-0 6

mai-06sep-06jan-07mai-07sep-07jan-08mai-08sep-08jan-09mai-09sep-09jan-10 Helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere (NAV) Helt ledige (NAV) AKU-ledige

2100 2150 2200 2250 2300 2350 2400 2450 2500 2550

jan-00mai-00sep-00jan-01mai-01sep-01jan-0 2

mai-02sep-02jan-03mai-03sep-03jan-0 4

mai-04sep-04jan-05mai-05sep-05jan-06mai-06sep-06jan-07mai-07sep-07jan-08mai-08sep-08jan-09mai-09sep-09jan-10

Menn Kvinner 0,5 %

-4,3 %

-2,3 %

14,7 %

-1,3 %

-9,1 %

-4,1 % 1,3 %

-5,1 %

-2,1 %

-15,0 % -10,0 % -5,0 % 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 %

16-19 år 20-24 år 60-64 år 65-74 år 16-74 år

Figur 1:

Utviklingen i antall registrerte helt ledige, summen av registrerte ledige og ordinære tiltaksdeltakere, samt arbeidsledige ifølge AKU. Sesongjusterte tall.

Januar 2001 – april 2010.

Figur 2:

Sysselsetting ifølge AKU. Sesongjusterte tall.

1 000 personer. Januar 2000 – februar 2010.

Figur 3:

endring i yrkesdeltakelsen fra 1. kvartal 2009 til 1.

kvartal 2010 for utvalgte aldersgrupper og totalt.

Kilde: SSB og Nav

Kilde: SSB

Kilde: SSB

SySSelSettINgSNedgANgeN HAR BRemSet opp

Sysselsettingen falt med 21 000 personer i perioden fra første kvartal 2009 til første kvartal 2010. Det er spesielt innen industrien at sysselsettingen har falt mye, mens det har vært en økning i antall sysselsatte i offentlig sektor.

Innen industrien var det en nedgang i sysselsettingen på 20 000 personer fra 1. kvartal 2009 til 1. kvartal i år. Helse­ og sosialnæringen har i samme periode hatt en vekst i syssel­

settingen på 7 000 personer, mens det har blitt 6 000 flere sysselsatte innen offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring. Også innen næringen transport og lagring er det nå 7 000 flere sysselsatte enn det var for ett år siden.

Sesongjusterte AKU­tall viser en svak økning i syssel­

settingen i perioden fra november i fjor til februar i år.

Økningen på 4 000 personer ligger innenfor AKUs feilmargin, men utviklingen de siste månedene tyder på at sysselsettingen har stabilisert seg.

Det er spesielt for de yngre aldersgruppene at syssel­

settingen går ned. Mange trekker seg ut av arbeidsstyrken når etterspørselen etter arbeidskraft faller, og velger heller å ta utdanning. Fra 1. kvartal 2009 til 1. kvartal i år falt yrkesdeltakelsen med over 4 prosent for både menn og kvinner i alderen 20 til 24 år. Også i aldersgruppene fra 25 til 35 år falt yrkesdeltakelsen klart for både menn og kvinner. For aldersgruppen 16 til 19 år ser vi at yrkes­

deltakelsen falt med 9 prosent for kvinner, mens den var om lag uendret for menn. For denne gruppen er likevel yrkesdeltakelsen fortsatt høyere for kvinner enn menn,

med henholdsvis 44,7 mot 39,8 prosent, og den har også falt mer for menn enn for kvinner over de siste to årene samlet.

For de eldste aldersgruppene er det også store endringer i yrkesdeltakelsen, og særlig gjelder det de over 65 år.

Menn i denne aldersgruppen har hatt en økning i yrkes­

deltakelsen på nesten 15 prosent det siste året, mens har kvinner en nedgang på 5 prosent. Økningen vi ser for menn henger trolig sammen med endringene i pensjons­

reglene, som gjør at man nå kan jobbe fullt ved siden av pensjonen, uten at dette medfører en avkorting i pensjons­

-31%

-27%

-18%

-13% -13% -12% -12%-12% -12% -11% -10%

-5% -5% -4% -2%

-11%

-35%

-30%

-25%

-20%

-15%

-10%

-5%

0%

Barne- og ungdomsarbei d

Jordbruk, skogbruk og fisk e

KontorarbeidIngeniør- og ikt-fa g

Helse, pleie og omsorgServiceyrker og annet arbeidReiseliv og transportIngen yrkesbakgrunn eller uoppgit t

Akademiske yrke r

Undervisnin g

IndustriarbeidBygg og anleg g

Butikk- og salgsarbeidLedere Meglere og konsulenterI alt

jan-01jul-01jan-02jul-02jan-0 3

jul-03jan-04jul-04jan-0 5

jul-05jan-06jul-06jan-07jul-07jan-08jul-08jan-09jul-09jan-10

trend tilgang ledige stillinger trend tilgang ordinære arbeidssøkere 0

200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000

Figur 4:

ledige stillinger per virkedag (stillinger utlyst i media, registrert av arbeidsgiver på nav.no eller meldt til Nav). Januar t.o.m. april 2009 – januar t.o.m. april 2010.

Figur 5:

Stillinger per virkedag (stillinger utlyst i media, registrert av arbeidsgiver på nav.no eller meldt til Nav). tilgang ordinære arbeidssøkere per virkedag.

Sesongjusterte tall. trend. Januar 2001–april 2010.

Kilde: Nav

Kilde: Nav

utbetalingene. Dette insentivet til økt yrkesdeltakelse ser ikke ut til å ha påvirket kvinnene i samme grad.

For kvinner mellom 60 og 64 år ser vi imidlertid en svak økning i yrkesdeltakelsen, mens det har vært en nedgang for menn. En grunn til denne forskjellen er trolig at menn i større grad jobber i privat sektor, hvor det har vært en økning i antallet som har gått av med AFP det siste året. En annen grunn kan være at kvinnene som nå blir 60 år har høyere utdanning og en sterkere tilknytning til arbeidslivet enn det som var tilfellet for noen år siden.

lAveRe tIlgANg på Nye ledIge StIllINgeR

I perioden fra januar til april 2010 ble det registrert 11 prosent færre nye ledige stillinger enn i samme periode året før (se figur 4). Sammenliknet med tilsvarende periode i 2009 har nedgangen i antallet utlyste stillinger vært sterkest innen barne­ og ungdomsarbeid (­31 %), jordbruk, skogbruk og fiske (­27 %) og innen kontorarbeid (­18 %).

Tilgangen av nye ledige stillinger innen industrien og bygge­ og anleggsnæringen var henholdsvis 10 og 5 prosent lavere enn i tilsvarende periode i fjor, noe som er en langt mindre nedgang enn det vi så tidligere i nedgangs­

konjunkturen.

Sesongjusterte tall bekrefter at nedgangen i antallet nye ledige stillinger har bremset opp i løpet av det siste året (se figur 5). Tilgangen på ledige stillinger har holdt seg stabil siden oktober i fjor, når vi justerer for normale sesong svingninger.

ANtAllet Nye ARBeIdSSøKeRe HAR StABIlISeRt Seg

Tilgangen av ordinære arbeidssøkere per virkedag har stabilisert seg de siste månedene, og var i april på samme nivå som i desember 2009, justert for normale sesong­

svingninger. Sammenliknet med april i fjor var tilgangen av nye arbeidssøkere per virkedag 9 prosent lavere denne måneden. Tilgangen av nye arbeidssøkere ser dermed ut til å stabilisere seg, etter at vi har hatt en moderat økning de siste månedene (se figur 5).

I gjennomsnitt er antallet ledige med en arbeidssøker­

varighet under fire uker 2 prosent høyere enn for ett år siden. Det er imidlertid store forskjeller med hensyn til yrkesbakgrunn. Sammenliknet med i fjor har antallet ledige med kort arbeidssøkervarighet økt mest innen reise­

liv og transport (35 %), helse, pleie og omsorg (28 %) og barne­ og ungdomsarbeid (25 %). Størst nedgang i antall helt ledige med arbeidssøkervarighet under fire uker var det innen industriarbeid og bygg og anlegg, med henholds­

vis 28 og 21 prosent.

FleRe UNge voKSNe gåR leNge ledIge

Mer enn 40 prosent av de som var registrert som helt ledige i april, hadde vært arbeidssøkere i et halvt år eller lenger.

Om lag en tredjedel av disse, 9 400 personer, var under 30 år. Til sammen har antallet helt ledige under 30 år med en arbeidssøkervarighet på 26 uker eller mer økt med 71 prosent i løpet av ett år. Det er flere menn enn kvinner i denne alderen som opplever lange arbeidssøkerperioder. I april var det 6 500 helt ledige menn under 30 år som hadde vært arbeidssøkere i over et halvt år. Dette er en økning på 84 prosent i forhold til for ett år siden. Veksten har vært spesielt kraftig for de med en arbeidssøkervarighet mellom ett år og halvannet år, hvor det nesten er tre ganger så mange ledige som det var i april i fjor. Samlet sett er det nå 47 prosent flere unge kvinner med en arbeidssøkervarighet over et halvt år enn det var i april i fjor. Antall kvinner under 30 år som har vært arbeidssøkere mellom ett og to år har nesten fordoblet seg, mens det er færre som har vært registrert som arbeidssøkere i over to år.

JevNeRe ledIgHetSøKNINg FoR de UlIKe yRKeSgRUppeNe

Ledigheten var i april fortsatt høyest innenfor bygge­ og anleggsarbeid og innen industriyrker, med henholdsvis 6,3 og 4,9 prosent av arbeidsstyrken. De siste månedene har veksten i ledigheten innenfor bygge­ og anleggsyrker flatet ut mens ledigheten har falt noe innen industriarbeid. Det er nå færre ledige med arbeidssøkervarighet under fire uker med bakgrunn fra disse yrkene enn det var i fjor, men ledigheten stiger mest for yrker som krever høyere utdan­

ning. Dette gjør også at ledigheten nå øker noe mer for kvinner enn for menn. Også i tidligere nedgangskonjunk­

turer har vi sett at ledigheten først øker mye for menn og innenfor bygge­ og anleggsyrker og industriarbeid, før den i en senere konjunkturfase sprer seg til andre og mer kvinnedominerte yrker (Sørbø og Handal 2010).

Akademiske yrker er blant de yrkesgruppene som har hatt sterkest vekst i ledigheten den siste tiden. Arbeids­

ledigheten er imidlertid fortsatt svært lav for denne gruppen. I april var ledighetsnivået på 1,3 prosent for personer med bakgrunn fra akademiske yrker. Også innen undervisning, ingeniør­ og ikt­fag har ledigheten økt sterkere enn for de øvrige yrkesgruppene i det siste.

46 %

89 % 83 %

-30 % 59 % 47 %

185 %

96 %

14 %

84 %

-50%

0%

50%

100%

150%

200%

26-51

uker 52-77

uker 78-103

uker 104 uker og mer I alt kvinner menn

-1 %0 % 4 %

7 % 7 % 9 %

12 %

14 % 15 % 15 % 15 %16 % 17 % 20 %22 %

9 %

-5%

0%

5%

10%

15%

20%

25%

Jordbruk, skogbruk og fiske Industriarbeid Bygg og anlegg Kontorarbeid Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt Serviceyrker og annet arbeid Meglere og konsulenter Undervisning Ledere Helse, pleie og omsorg Butikk- og salgsarbeid Reiseliv og transport Barne- og ungdomsarbeid Ingeniør- og ikt-fag Akademiske yrker I alt

Figur 6:

endring i antallet registrerte helt ledige under 30 år etter arbeidssøkervarighet. April 2009 – april 2010.

Figur 7:

prosentvis endring i antall helt arbeidsledige etter yrkesbakgrunn. April 2009 – april 2010.

Kilde: Nav

Kilde: Nav

-10 % -9 %-7 % -6 %-3 %-2 % -1 % 4 %7 %

8 % 8 % 9 %12 % 12 %13 % 14 % 14 % 29 %

34 %

9 %

-15%

-10%

-5%

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

40%

Oppland Troms Sør-T

røndelag Nordland Finnmar k Hedmar

k

Nord-T røndelag Telemar

k Vestfol

d

Møre og Romsdal Hordaland Østfold

Sogn og Fjordane Buskerud Aust-Agde

r Oslo Vest-Agde

r Akershus Rogaland

I alt

Figur 8:

prosentvis endring i antall arbeidsledige etter fylke. April 2009 – april 2010.

Kilde: Nav

ledIgHeteN gåR Ned I de NoRdlIgSte FylKeNe

Det siste året har ledigheten gått ned i de tre nordligste fylkene, samt Trøndelag og innlandsfylkene på Østlandet.

Det er også i Nord­Norge og Trøndelag at ledigheten har steget minst i løpet av dagens nedgangskonjunktur. Dette henger sammen med at en stor andel av de sysselsatte i disse fylkene jobber innenfor offentlig sektor, samtidig som blant annet fiskeindustrien har klart seg godt gjennom nedgangskonjunkturen.

Sammenliknet med april 2009, er det Rogaland og Akershus som har hatt den største veksten i ledigheten, med en økning på henholdsvis 34 og 29 prosent.

De høyeste ledighetsratene ble registrert i Finmark (3,9 %), Oslo (3,8 %) og Telemark (3,6 %). Ledigheten var lavest i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Oppland (2,5 %), fulgt av Rogaland (2,6 %).

FleRe ledIge ARBeIdSINNvANdReRe

Nettoinnvandringen til Norge firedoblet seg fra 2003 til 2008. Dette hang sammen med en sterk oppgang i norsk økonomi, og andelen innvandrere som oppga arbeid som innvandringsgrunn vokste raskt i denne perioden. I 2009 gikk nettoinnvandringen ned for første gang etter EU­

utvidelsen i 2004, og var på 38 600 personer. Denne nedgangen kommer både av redusert innvandring og økt utvandring, og må sees i sammenheng med det betydelige fallet i etterspørselen etter arbeidskraft i etterkant av finanskrisen som inntraff høsten 2008. Spesielt falt netto­

innvandring fra Polen, hvor de fleste innvandrere fra EU10² kommer fra. Nettoinnvandring herfra ble redusert med om lag en tredel i 2009. Innvandringsoverskuddet fra Norden fortsatte derimot å øke i 2009.

Ved utgangen av april var det registrert 6 600 helt ledige personer med statsborgerskap fra EU10, en økning på 41 prosent sammenliknet med samme tidspunkt i fjor. Tre fjerdedeler av disse (4 900) var polske statsborgere, og 14 prosent (900) var litauere, den nest største gruppen av innvandrere fra EU10. Selv om veksten i ledigheten blant personer som kommer fra disse landene har flatet ut de siste månedene, er den fortsatt langt høyere enn for befolk­

ning for øvrig. Dette henger sammen med at majoriteten (64 %) av de helt ledige fra disse landene har bakgrunn fra industrien og bygge­ og anleggsnæringen, som er to av næringene hvor sysselsettingen har falt mest det siste året.

Ledigheten blant arbeidsinnvandrere fra Norden har også økt sterkere enn gjennomsnittet det siste året. Det var registrert 2 500 helt ledige fra de nordiske landene i april, 37 prosent flere enn i fjor. To tredjedeler av disse var svensker. Ser man på deres yrkesbakgrunn, er de helt ledige fra Norden mer jevnt fordelt på alle næringer enn de som kommer fra EU10­landene. Mange av dem har imidlertid bakgrunn fra næringene hvor ledigheten er høy:

19 prosent av de helt ledige fra Norden har tidligere jobbet i bygge­ og anleggsyrker, mens 13 prosent kommer fra industrien og 12 prosent fra reiseliv og transport.

UtvIKlINgeN I de HelSeRelAteRte ytelSeNe

Det har vært en økning i sykefraværet det siste året. I fjerde kvartal 2009 var det totale sykefraværet på 7,6 prosent.

Dette tilsvarer en økning på 7 prosent fra samme kvartal året før. Erfaringer fra tidligere viser at sykefraværet gjerne varierer motsatt av arbeidsledigheten. To viktige forklarin­

ger på dette er at de sysselsatte vil være en mer selektert gruppe når arbeidsledigheten er høy, og at et svakere arbeidsmarked kan virke disiplinerende på de som er i arbeid. Ettersom en større andel av de som er i arbeid har god helse og i mindre grad befinner seg i randen av arbeids­

markedet når ledigheten er høy, vil dette isolert sett trekke i retning av lavere sykefravær. Økonomiske nedgangstider kan også virke disiplinerende på de ansatte ved at de ønsker å signalisere at de har en høy produktivitet når risi­

koen for oppsigelse stiger.

I motsetning til hva man skulle vente ut fra tidligere erfaringer, har sykefraværet økt de siste to årene. Etter å ha

2 Med EU10 menes de 10 nye østeuropeiske medlemslandene i EU: Polen, Litauen, Slovakia, Latvia, Romania, Estland, Bulgaria, Tsjekkia, Ungarn og Slovenia.

gått ned fra 7,4 prosent i fjerde kvartal 2003 til 5,9 prosent i fjerde kvartal 2007, var det legemeldte sykefraværet på 6,4 prosent i fjerde kvartal 2009. En mulig forklaring på dette er at økningen i ledigheten i liten grad virker disipli­

nerende fordi arbeidsledigheten i Norge likevel ligger på et relativt lavt nivå. Tidligere har det også vært tegn til et visst tidsetterslep når det gjelder sammenhengen mellom ledighetsutviklingen og sykefraværet. En analyse av det legemeldte sykefraværet inntil tredje kvartal i fjor viser at det er de lengre fraværene som har bidratt til økningen, mens det har vært en liten nedgang i de kortere tilfellene (Nossen 2010).

Ved utgangen av mars 2010 var det 299 200 personer som mottok en uførepensjon³. Dette tilsvarer en økning på 1,3 prosent sammenliknet med utgangen av mars i fjor. Dette utgjør om lag 10 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder.

Som andel av befolkningen mellom 18 og 66 år, utgjorde dette 11,1 prosent, og tilsvarer således en økning på 0,1 pro­

sentpoeng. Økningen i antall uførestønadsmottakere kan i all hovedsak tilskrives vekst i befolkningen i yrkesaktiv alder, samt en viss aldring innad i denne gruppen. I tillegg kan en liten del av økningen skyldes nedbygging av ube­

handlede saker i Nav. Det er utviklingen blant kvinnene som bidro til økningen, mens andelen blant menn har vært stabil.

Uføreandelen er stabil eller svakt økende for aldersgruppene under 55 år, mens den har gått noe ned for de over 55 år.

UtvIKlINgeN INteRNASJoNAlt

Til tross for at selve episenteret for finanskrisen var USA, har veksten den siste tiden vært sterkere her enn i mange andre industrialiserte land. Omtrent en tredjedel av fallet i industriproduksjonen er nå hentet inn. Sterke finanspolitiske stimulanser, i tillegg til et annerledes sammensatt finans­

system, blir av Det internasjonale pengefondet (IMF) pekt på som noen av de mulige årsakene til den relativt sett sterkere veksten i USA.

I kjølvannet av finanskrisen ble det innført tiltak for å stimulere etterspørselen på boligmarkedet i USA, samt andre mer generelle skattelettelser for boligkjøpere. Etter det sterke fallet i 2008 og 2009, har omsetningen av boliger i USA likevel bare tatt seg svakt opp den siste tiden. Ettersom skattelettelsene for boligkjøpere nå skal avvikles, og det er få tegn til boligprisvekst, knytter det seg usikkerhet rundt den videre utviklingen på boligmarkedet. Et svakt bolig­

marked og høy arbeidsledighet vil legge en demper på veksten i det private konsumet i USA.

Tall for industriproduksjonen i eurosonen viser at veksten i første kvartal av 2010 var litt sterkere enn på slutten av 2009. Næringslivsbarometre indikerer også at den økono­

miske veksten har tiltatt de siste månedene. Tall for ordre­

inngangen tyder på at produksjonsveksten vil bli sterk i første halvår av 2010. Produksjonsnivåene er likevel fortsatt langt lavere enn i årene før finanskrisen.

Til tross for usikkerheten på boligmarkedet i USA, har den økonomiske gjeninnhentingen vært sterkere enn i eurosonen.

Ifølge prognoser fra IMF vil også den økonomiske veksten i de nærmeste årene bli sterkere i USA. Bruttonasjonalproduktet for USA er anslått til å øke med henholdsvis 3,1 og 2,6 pro­

sent i 2010 og 2011. Dette er klart høyere enn i eurosonen, der veksten er anslått å bli på henholdsvis 1,0 og 1,5 prosent.

Utviklingen i framvoksende økonomier, med land som Kina, India og Brasil i spissen, har vært viktig for bedringen i verdensøkonomien den siste tiden. Dette har bidratt til vekst i den samlede globale etterspørselen, og til at prisene på viktige råvarer som olje har steget. Ifølge IMF vil veksten i de framvoksende økonomiene i 2010 og 2011 være noe under nivåene fra årene før finanskrisen, men likevel klart høyere enn gjennomsnittet for 1992–2001.

UtvIKlINgeN I NoRSK øKoNomI

Etter et fall i BNP for Fastlands­Norge i andre halvår 2008 og starten av 2009, fikk vi igjen positiv vekst i norsk økonomi fra 2. kvartal 2009. Samlet falt likevel BNP for Fastlands­

Norge med 1,5 prosent fra 2008 til 2009.

En viktig årsak til nedgangen i norsk økonomi i fjor var fallet i industriproduksjonen på 5,8 prosent sammenliknet med året før. Nedgangen skyldes etterspørselssvikt både ute og hjemme som følge av finanskrisen. Økt offentlig konsum bidro til å dempe nedgangen i norsk økonomi, samtidig som det var en økning i det private forbruket de tre siste kvartalene i 2009.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en samlet nedgang i industriproduksjonen på 0,5 prosent fra desember til februar sammenliknet med forrige tremånedersperiode.

Utviklingen var positiv for deler av industrien. Produksjonen av metaller økte med 7,8 prosent i perioden, samtidig som produksjonen av kjemiske råvarer økte med 12,3 prosent. En nedgang på 5,5 prosent i produksjonen av skip og plattfor­

mer i perioden bidro sterkt til fallet i samlet industri­

produksjon. I løpet av 2009 har ordretilgangen for verfts­

industrien falt kraftig, og i fjerde kvartal i fjor var ordretilgangen 22,2 prosent lavere enn året før.

SSBs konjunkturbarometer for 1. kvartal viser at indus­

trien samlet forventer en moderat vekst i produksjons­

volumet, noe som signaliserer et moderat konjunkturomslag i 2. kvartal. Dette skyldes bedrede utsikter for produsenter av innsatsvarer og konsumvarer, mens produsenter av investe­

3 Ved innføringen av arbeidsavklaringspenger (AAP) 1. mars i år, ble ordningen om tidsbegrenset uførestønad avviklet. Tidligere mottakere av denne stønaden ble overført til AAP, og er derfor tatt ut av uførestatistikken.

ringsvarer, som bygging av skip og oljeplattformer og maskinindustrien, melder om redusert produksjons volum, nedgang i sysselsettingen og fallende ordrebeholdning. Det er særlig den innenlandske etterspørselen som forventes å ta seg opp.

Foreløpige tall fra SSB viser at det ble satt i gang 17,6 prosent flere boliger (regnet i bruksareal) i februar i år sammenlignet med samme måned i fjor. Økte boligpriser og en fortsatt lav rente har bidratt til denne utviklingen.

SSBs boligprisindeks viser at boligprisene økte med 3,4 prosent fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Samtidig ble det satt i gang 30,5 prosent færre bygg (i bruksareal) til andre formål enn bolig. Særlig ble det igangsatt færre næringsbygg og bygg til offentlige formål, mens det var en økning i byggingen av fritidsboliger.

Selv om varekonsumet viste en nedgang på 0,5 prosent fra januar til februar i år, var husholdningenes totale vare­

konsum likevel 6,1 prosent høyere enn samme periode i fjor. En lav rente og bedrede framtidsutsikter har trolig bidratt til et høyere privat konsum mot slutten av 2009.

Oljeinvesteringene økte med 9,1 prosent i 2009, sammenlignet med tilsvarende tall for 2008. Anslagene for oljeinvesteringer i 2010, gjort i februar i år, indikerer relativt stabile oljeinvesteringer fra 2009 til 2010.

UtvIKlINgeN FRAmoveR

Den økonomiske gjeninnhentingen i forbindelse med finanskrisen har i mange land så langt vært sterkere enn antatt for bare et halvt år siden. Det er spesielt de fram­

voksende økonomiene, med Kina og India i spissen, som har bidratt til den økonomiske bedringen og som forventes å ha høy vekst i tiden framover. Blant industrilandene er det særlig USA og Japan som har bedre vekstutsikter, mens det forventes en langt mer beskjeden vekst i euro­

landene. Fortsatt høy arbeidsledighet i eurosonen, samt forestående innstramminger i finanspolitikken på grunn av store budsjettunderskudd og stigende offentlig gjeld, vil legge en demper på etterspørselen i disse landene. Om lag to tredjedeler av Norges eksport har gått til EU­landene de seneste årene. En svak vekst i eurosonen vil derfor påvirke utviklingen i Norge og den norske eksportindustrien.

Svak nedgang i sysselsettingen i 2010

Utviklingen i både norsk og internasjonal økonomi har det siste halve året vært sterkere enn ventet. Internasjonalt har utviklingen i store land som Kina og India bidratt til økte olje­ og metallpriser, noe som har vært gunstig for norsk eksportindustri. Etterspørselen etter norsk fisk har også vært høy, og samlet har dermed norsk eksportindustri så langt klart seg godt gjennom konjunkturnedgangen.

Fremover er det grunn til å vente at det fortsatt vil være relativt lav vekst i viktige eksportmarkeder i Europa, mens fremvoksende økonomier vil ha høy vekst og bidra til en relativt høy global vekst. Eksporten, utenom olje og gass, har historisk sett samvariert godt med global industripro­

duksjon, som siden sommeren i fjor har hatt jevn vekst.

Etter å ha blitt kraftig svekket i kjølvannet av finanskrisen, styrket kronen seg gjennom siste halvår av 2009. Så langt i 2010 har kronen fortsatt å styrke seg. En sterk kronekurs vil virke dempende på norsk eksport.

Innen verftsindustrien er bildet imidlertid mer usikkert.

Denne delen av norsk industri har en lang produksjons­

horisont og utviklingen her endrer seg ofte med et tids­

etterslep i forhold til konjunkturene. Da den internasjonale finanskrisen brøt ut hadde norsk verftsindustri fulle ordre­

bøker, og ble i første omgang lite rammet av krisen. Nå har imidlertid ordretilgangen og ordrebeholdningen falt kraftig, og det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i denne delen av industrien.

Oljeinvesteringene har stor betydning for norsk industri.

De siste årene har vi hatt rekordhøye oljeinvesteringer.

Anslagene for 2010 indikerer kun en svak nedgang i investeringene fra 2009 til 2010, med kun en svak ned­

gang. Økt internasjonal konkurranse om oppdragene kan imidlertid gi dårligere vekstimpulser til norsk industri enn det som har vært tilfellet til nå. Den videre utviklingen i oljeprisen vil også ha stor betydning for utviklingen i 2011. Nav venter at oljeinvesteringene vil holde seg sta­

bile i prognoseperioden.

I Norge førte finanskrisen til at renten ble satt svært raskt ned til et rekordlavt nivå. Dette førte til en bedring i boligmarkedet og at veksten i det private konsumet tok seg opp. Så langt i 2010 ser veksten i privat konsum ut til å ha avtatt noe, etter å ha vokst sterkt i 2009. Husholdningenes sparerate er nå likevel på et høyt nivå historisk sett, og det er grunn til å tro at mye av fremtidig inntektsvekst vil bli tatt ut i konsum. Nav venter at lavt rentenivå, reallønns­

vekst og fortsatt høy sysselsetting vil gi økt privat konsum også i 2010 og 2011.

Det lave rentenivået har også ført til en klar bedring i boligmarkedet. Etter at boligprisene begynte å falle høsten 2007, har vi det siste året igjen hatt en sterk vekst i bolig­

prisene. Boligbyggingen ser også nå ut til å ta seg opp, samtidig som arbeidsledigheten har flatet ut for bygge­ og anleggsarbeidere. Resultatene fra vårens bedriftsunder­

søkelse bekrefter at byggebedriftene nå er mer optimis­

tiske enn de var i fjor.

Vårens bedriftsundersøkelse viser at bedriftene nå ser mer positivt på utviklingen enn de gjorde for ett år siden. Mange­

len på arbeidskraft har også hatt en svak økning etter å ha falt kraftig fra 2008 til 2009. Det er bedriftene i næringene informasjon og kommunikasjon, eiendomsdrift og forret­

ningsmessig og faglig tjenesteyting, samt bergverksdrift og

utvinning som er mest optimistiske, mens bedriftene i offentlig sektor er mest pessimistiske med hensyn til egen syssel settingsutvikling det neste året.

Bedrifter som vurderer å permittere eller si opp mer enn 10 personer må melde fra om dette til Nav. Etter at finanskrisen brøt ut var nivået på de innmeldte drifts­

innskrenkningene svært høye, og fra januar til mars 2009 mottok over 4 000 ansatte varsler om innskrenkninger hver måned. Deretter sank antall meldinger kraftig fra april til juli. Noe av nedgangen har sammenheng med de vanlige sesongsvingningene i arbeidsmarkedet, men sam­

tidig har de økonomiske utsiktene forbedret seg betrakte­

lig siste halvår i 2009. I januar 2010 var nivået på permit­

teringer like høyt som året før. En av årsakene til dette var den ekstreme kulden gjennom vintermånedene, som forår­

saket mange permitteringer i bygge­ og anleggsnæringen.

I februar og mars 2010 er antall meldinger mer enn halvert sammenliknet med samme periode i fjor (se figur 9). Færre permitteringer tyder likevel på en klar bedring på arbeids­

markedet i forhold til situasjonen i fjor. Vi venter at antallet permitteringer vil fortsette å utvikle seg mer positivt enn det som var tilfellet i fjor.

Den kraftige nedgangskonjunkturen har ført til at regje­

ringen har vedtatt ekspansive statsbudsjett for både 2009 og 2010. Dette har bidratt til å dempe de negative konse­

kvensene av nedgangskonjunkturen. Vi venter at Norge utover i prognoseperioden vil gå inn i en svak konjunktur­

oppgang, og at dette vil føre til at Regjeringen legger om statsbudsjettet i en mindre ekspansiv retning.

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000

Januar Februa r

Mars Apri

l Mai Juni Juli August

Septembe r

Oktober NovemberDesembe

r

2009 2010

Figur 9:

Antall personer berørt av driftsinnskrekninger fra januar 2009 til mars 2010, månedlig.

Kilde: Nav

Nav venter at etterspørselen etter arbeidskraft vil gå noe ned i 2010, og at vi får en liten nedgang i sysselsettingen på om lag 5 000 personer. Utover i prognoseperioden vil veksten i norsk økonomi ta seg opp til et moderat nivå, og vi venter at vi igjen vil få en vekst i sysselsettingen mot slutten av året og inn i neste år. Dette medfører at syssel­

settingen vil øke med 15 000 personer fra 2010 til 2011.

lavere yrkesdeltakelse

Ifølge SSBs befolkningsframskrivninger, basert på middels alternativ, vil befolkningsveksten for personer i yrkesaktiv alder bli på omtrent 1,5 prosent i 2010 og 2011.

Denne framskrivningen forutsetter fortsatt høy nettoinn­

vandring. Nettoinnvandringen vil likevel ikke være like høy som i 2008, blant annet på grunn av at mangelen på arbeidskraft nå er langt lavere enn den var da.

Konjunktursituasjonen og etterspørselen etter arbeids­

kraft har tidligere variert tett med utviklingen i arbeids­

tilbudet. I tider der etterspørselen etter arbeidskraft faller, trekker flere seg ut av arbeidsmarkedet. Dette skjer blant annet ved at flere unge velger utdanning framfor jobb, eller ved at færre kombinerer jobb og utdanning. Dessuten vil det ofte være flere eldre som velger å førtidspensjonere seg i tider der etterspørselen etter arbeidskraft er lav.

Nedgangen i norsk økonomi og stigende arbeidsledig­

het blant arbeidsinnvandrere er viktige årsaker til at til­

strømmingen av arbeidsinnvandrere til Norge har avtatt det siste året. I tillegg har den økonomiske utviklingen i Polen vært gunstigere enn i andre EU­land. Dette tilsier isolert sett at tilstrømmingen av arbeidsinnvandrere fra Polen vil fortsette å avta i prognoseperioden. De fleste av de andre nye EU­landene i Øst­ og Sentral­Europa har derimot blitt meget sterkt rammet av finanskrisen. Da lønnsnivået i Norge ligger langt over nivået i de nye EU­

landene, er det grunn til å anta at den samlede arbeidsinn­

vandringen likevel vil holde seg høy. Nav forventer også fortsatt stor tilstrømming av svenske arbeidsinnvandrere.

På bakgrunn av utviklingen i etterspørselen etter arbeidskraft, venter Nav at yrkesdeltakelsen vil gå ned i prognoseperioden. Den forventede befolkningsveksten vil likevel føre til at arbeidsstyrken forblir uendret i 2010.

Selv om vi forventer at sysselsettingen og arbeidsstyrken igjen vil begynne å vokse i 2011, vil befolkningsveksten være noe sterkere, slik at samlet yrkesdeltakelse vil kunne gå litt ned også i 2011.

Stabil arbeidsledighet

Arbeidsledigheten har nå økt siden våren 2008, og veksten var spesielt sterk gjennom høsten 2008 og vinteren 2009.

Det siste halve året har imidlertid ledigheten holdt seg stabil, til tross for mange permitteringer innen bygge­ og

anleggsnæringen, og utviklingen har dermed vært noe gunstigere enn det vi tidligere så for oss.

Utover i 2010 forventer vi at ledigheten vil øke noe, men i et langt lavere tempo enn hva som var tilfellet i 2009. Ettersom veksten i norsk økonomi antas å ta seg svakt opp gjennom 2011, kan dette skape grobunn for en svak sysselsettingsvekst i 2011. Siden også arbeidsstyrken antas å øke, vil imidlertid ikke dette være tilstrekkelig for å få ledigheten ned. Den registrerte ledigheten vil dermed forbli uendret i forhold til inneværende år, og utgjøre 2,9 prosent av arbeidsstyrken i 2010 og 2011.

Stansen i flytrafikken i april på grunn av vulkanutbrud­

det på Island har ikke ført til noen økning i antall permit­

terte og i antall registrerte ledige. Eventuelle nye vulkan­

utbrudd kan imidlertid føre til økte permitteringer innen reiselivs­ og transportnæringen. Dette vil innebære et høyere antall registrerte ledige i 2010 enn det Nav anslår i denne prognosen. Dette skyldes at alle permitterte tas med i det registrerte ledighetstallet. I AKU blir derimot ikke permitteringer med en varighet under tre måneder inklu­

dert i ledighetstallet.

Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til utviklingen internasjonalt. Spesielt har det vært stor oppmerksomhet rundt situasjonen i Hellas den siste tiden. Dersom gjelds­

situasjonen i Hellas ikke blir løst, vil dette også kunne spre seg til andre land som Portugal og Spania, noe som vil skape store problemer for eurosonen. Det er også usikker­

het rundt utviklingen i land som USA og Storbritannia, hvor ekspansiv finanspolitikk har vært svært viktig for å bedre den økonomiske situasjonen. Dette har ført til at disse landene nå har en høy gjeld, og det kan by på problemer å avvikle de ekspansive tiltakene før gjelden blir for høy uten at dette leder til en ny nedgang på grunn av lavere etterspørsel i økonomien. Arbeidsledigheten er også svært høy i mange land, noe som blant annet bidrar til å dempe veksten i privat konsum. Særlig kan det by på langvarige problemer at ungdomsledigheten i mange land er svært høy, da store deler av en generasjon kan få en svekket tilknytning til arbeidslivet.

Tabell 1:

Navs vurdering av gjennomsnittlige antall arbeidsledige i 2010 og 2011. Faktiske tall for 2009.

2009 2010 2011

Registrerte arbeidsledige (antall personer) 69 270 75 000 75 000 Registrerte helt arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken 2,7 % 2,9 % 2,9 % Arbeidsledige (AKU) i prosent av arbeidsstyrken 3,2 % 3,5 % 3,5 %

Tabell 2:

endringer i arbeidsstyrke, sysselsetting og arbeidsledige fra året før. Antall personer.

2009 2010 2011

Arbeidsstyrke (AKU) ­4 000 0 15 000

Sysselsetting (AKU) ­11 000 ­5 000 15 000

Arbeidsledige (AKU) 15 000 5 000 0

Registrerte helt arbeidsledige 26 700 6 000 0

Kilde: Nav

Kilde: Nav

ReFeRANSeR:

Nossen, Jon Petter (2010): “Økt legemeldt fravær etter finanskrisen: Flere langvarige sykefravær for menn”.

Arbeid og velferd 1­2010. Oslo: Arbeids­ og velferdsdirek­

toratet.

Sørbø, Johannes og Handal, Jørn (2010): “Nedgangskon­

junkturen til nå – hva skiller denne fra de forrige?” Arbeid og velferd 1­2010. Oslo: Arbeids­ og velferdsdirektoratet.

av: Sigrid MyKleBø

SAmmeNdRAg og HovedFUNN

Nav gjennomfører hver vår en bedriftsundersøkelse. Spørsmålene i denne undersøkelsen avdekker bedriftenes syssel- settingsforventninger for det kommende året, samt om bedriftene har rekrutteringsproblemer i dag.

Årets bedriftsundersøkelse viser at bedriftene har noe mer positive forventninger enn i fjor, og at andelen som venter sysselsettingsvekst har økt noe. Bedriftene i næringene informasjon og kommunikasjon, eiendomsdrift og forretnings- messig og faglig tjenesteyting, samt bergverksdrift og utvinning er mest optimistiske, mens bedriftene i offentlig sektor er mest pessimistiske.

Sysselsettingsforventningene har økt i alle fylker unntatt Aust-Agder, Akershus og Sogn og Fjordane, der syssel- settingsforventningene nå er litt lavere enn for ett år siden. Sysselsettingsforventningene har økt mest i Østfold og Troms, som begge hadde relativt lave forventninger for ett år siden. Bedriftene i Rogaland, Oslo, Sør-Trøndelag, Østfold og Møre og Romsdal er mest optimistiske, mens bedriftene i Aust-Agder og Telemark har de laveste sysselsettingsforventnin- gene.

I årets undersøkelse oppga 24 prosent av bedriftene at de har rekrutteringsproblemer, mot 25 prosent i fjor. 11 prosent av bedriftene svarte at rekrutteringsproblemene er så alvorlige at bedriften har færre ansatte enn den ellers ville hatt.

Dette er en økning på snaut ett prosentpoeng i forhold til våren 2009.

Mangelen på arbeidskraft i bedriftene summerer seg i år til 51 300 personer, noe som tilsvarer en økning på 6 300 personer, eller 14 prosent, siden samme tidspunkt i fjor. Det er bedriftene innen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting, samt bygge- og anleggsbedriftene som har størst mangel på arbeidskraft. Innen industrien er mangelen på arbeidskraft relativt lav.

Yrkesgruppene det nå er størst mangel på er bil-, drosje- og varebilførere (2 100), frisører (1 950) og tømrere (1 900).

Siden fjorårets undersøkelse er det mangelen på tømrere som har økt mest, med 1 050 personer, mens mangelen på rørleggere og VVS-montører har gått mest ned, fra 1 800 til 800 personer

om NAvS BedRIFtSUNdeRSøKelSe

Formålet med bedriftsundersøkelsen er at den skal gi inn­

sikt i etterspørselssiden på arbeidsmarkedet, og samtidig kunne si noe om næringslivets og offentlige etaters behov for ulike typer arbeidskraft i den nærmeste framtid. Denne kunnskapen bidrar til at Nav kan yte bedre service overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere. Også for allmennheten og andre beslutningstakere gir Navs bedriftsundersøkelse nyttig informasjon om eventuelle tilpasningsproblemer på arbeidsmarkedet.

I Navs bedriftsundersøkelse svarte i år 14 400 virksom­

heter, noe som ga en svarprosent på 73. Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet 1. februar til 10. mars 2010.

Det stilles i alt fem spørsmål i undersøkelsen.

Spørsmålene avdekker virksomhetenes anslag på antall ansatte om ett år i forhold til i dag, og om virksomheten i dag har rekrutteringsproblemer innenfor spesifikke yrker.

For mer om metoden som benyttes i Navs bedrifts­

undersøkelse, se det metodiske vedlegget.

yrker og næringer

Vi vil presentere en del resultater for yrker og næringer.

Det er viktig å merke seg at inndelingen i yrker og næringer bygger på forskjellige klassifiserings prinsipper.

Næring viser hva slags produksjon som hovedsaklig foregår i virksomheten, mens yrkesbetegnelsen viser hva slags arbeidsoppgaver som tilfaller en sysselsatt.

Innenfor den enkelte næring vil det finnes et bredt spekter av yrker.

SySSelSettINgeN det KommeNde åRet

Årets bedriftsundersøkelse viser at bedriftenes sysselsettings­

forventninger har økt noe siden fjorårets under søkelse.

Forventningene er nå nesten like høye som de var i 2005, men langt lavere enn de var i 2007 og 2008.

Fjorårets bedriftsundersøkelse viste at sysselsettings­

forventningene falt kraftig fra våren 2008 til våren 2009,

Navs sysselsettingsbarometer

Arbeids­ og velferdsdirektoratet utarbeider et sysselsettings­

barometer basert på resultatene fra bedrifts undersøkelsen.

Tallverdien i sysselsettingsbarometeret viser netto­

økningen, og er differansen mellom prosentvis andel bedrifter som oppgir at de forventer vekst i sysselsettingen og prosentvis andel bedrifter som forventer nedgang.

Dette gir en indikasjon på virksomhetenes optimisme det kommende året. En høy verdi på sysselsettings­

barometeret er et tegn på stor etterspørsel etter arbeidskraft.

Sysselsettingsbarometeret bygger på bedriftenes vurderinger av den forventede størrelsen på arbeids­

stokken i det kommende året. På bakgrunn av bedriftenes anslag er besvarelsene sortert etter andel bedrifter som forventer høyere, lavere og uendret sysselsetting om ett år. Barometerets tallgrunnlag er derfor ikke påvirket av hvor mange personer en eventuell endring i sysselsettingen summerer seg til.

Rekrutteringsproblemer har en viss effekt på sysselsettingsbarometeret. På bakgrunn av erfaring fra tidligere bedriftsundersøkelser vet vi at bedriftene ikke tar tilstrekkelig hensyn til begrensninger på tilbudssiden i arbeidsmarkedet. Dette kan påvirke realisert syssel setting.

etter å ha steget for hvert år siden 2003. I forkant av fjor­

årets bedriftsundersøkelse hadde vi en kraftig økning i arbeidsledigheten, i stor grad som følge av den internasjonale finanskrisen. Tallet på sysselsatte gikk ned med 28 000 personer fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009, men sesongjusterte tall viser at sysselsettingen holdt seg stabil fra oktober 2009 til januar 2010. Arbeidsledigheten har også stabilisert seg det siste halve året.

I årets undersøkelse oppgir i underkant av 12 prosent av bedriftene at de forventer å nedbemanne det kommende året, mens drøyt 25 prosent forventer økt sysselsetting i sin bedrift. Nettoøkningen er dermed på nærmere 14 prosent, og har økt med fire prosentpoeng siden fjorårets under søkelse. Sysselsettingsbarometeret viser nå om lag samme nivå som våren 2005 (se figur 1).

Tabell 1.

Andel bedrifter som forventer økt, redusert og uendret bemanning det kommende året.

Økt bemanning Uendret bemanning Redusert bemanning Netto økning

1996 30 56 14 16

1997 34 55 11 23

1998 36 55 9 27

1999 26 64 10 16

2000 31 59 10 21

2001 28 62 9 19

2002 26 64 10 17

2003 21 65 13 8

2004 24 64 12 12

2005 24 65 10 14

2006 31 61 8 22

2007 36 57 7 29

2008 36 56 7 29

2009 23 64 13 10

2010 25 63 12 14

Kilde: NavSBedriftSuNderSøKelSe.

Ny standard for næringsgruppering

I årets bedriftsundersøkelse har vi gått over til den nye næringsgrupperingen, SN2007. Dette betyr at vi ikke kan sammenligne resultatene for de ulike næringene i denne undersøkelsen med tidligere undersøkelser. For mer informasjon om den nye næringsinndelingen henvises det til Statistisk Sentralbyrås sider, http://www.

ssb.no/vis/omssb/1gangspubl/art­2009­02­27­01.html.

0 5 10 15 20 25 30 35

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

-10 -5 0 5 10 15 20 25 30 35 40

Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet

Informasjon og kommunikasjo

n Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessige og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting I alt

-10 -5 0 5 10 15 20 25

Nærings- og nytelsesmidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk prod. Petroleum og kjemiske prod. Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av maskiner og utstyr Prod. av elektriske og optiske Industrien totalt

Figur 1:

Navs sysselsettingsbarometer. Nettoøkning i prosent. Utvikling fra 1996 til 2010.

Figur 2:

Navs sysselsettingsbarometer. Resultater fordelt på næring. Nettoøkning i prosent.

Figur 3:

Navs sysselsettingsbarometer. Resultater fordelt på undergrupper i industrien. Nettoøkning i prosent.

Kilde: NavSBedriftSuNderSøKelSe

Kilde: NavSBedriftSuNderSøKelSe

Kilde: NavSBedriftSuNderSøKelSe

Høyest sysselsettingsforventninger innen informasjon og kommunikasjon

Bedriftene i informasjons­ og kommunikasjonsnæringa er de mest optimistiske i årets undersøkelse. Hele 47 prosent av bedriftene i denne næringa regner med å øke be manningen det kommende året, mens kun 12 prosent venter å måtte nedbemanne. Det er informasjonsbedriftene som i størst grad forventer sysselsettingsvekst, mens kommunikasjonsbedriftene er noe mer nøkterne (se figur 2).

Det er også stor optimisme innen bergverksdrift og utvinning, samt i eiendomsdrift og forretningsmessig og faglig tjenesteyting. I disse næringene regner henholdsvis 37 og 36 prosent av bedriftene med å øke bemanningen det kommende året, mens henholdsvis 10 og 9 prosent regner med å måtte nedbemanne.

økt optimisme i industrien

Den internasjonale nedgangskonjunkturen har rammet industribedriftene hardt, og fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009 sank sysselsettingen i industrien med 22 000 personer. I vårens bedriftsundersøkelse svarte imidlertid 30 prosent av industribedriftene at de regner med å øke bemanningen det kommende året, mens 15 prosent svarte at de regner med å nedbemanne. Industribedriftene er dermed marginalt mer optimistiske enn gjennomsnittet.

Resultatene i de ulike undergruppene av industrien er noe sprikende. Bedriftsundersøkelsen viser at syssel­

settingsforventningene er høyest innen produksjon av elektriske og optiske produkter, hvor 34 prosent av bedriftene forventer å øke sysselsettingen og 15 prosent regner med å måtte nedbemanne. Også innen produksjon av maskiner og utstyr, samt produksjon av trevarer, er

bedriftene relativt optimistiske. Sysselsettingsforventnin­

gene er lavest innen treforedling og grafisk produksjon, hvor bare 15 prosent av bedriftene regner med å øke bemanningen, mens 22 prosent venter å måtte nedbemanne (se figur 3).

Høye sysselsettingsforventninger i byggenæringa

Resultatene fra vårens bedriftsundersøkelse viser at bedrif­

tene i byggenæringa er betydelig mer optimistiske enn gjennomsnittet, mens bedriftene i anleggsnæringa er noe mindre optimistiske. 32 prosent av bedriftene i byggenæ­

ringa forventer å øke bemanningen i løpet av det kom­

mende året, mens dette gjelder 23 prosent av bedriftene i anleggsnæringa. 11 prosent av bedriftene i begge nærin­

gene svarer at de regner med å nedbemanne.

Optimismen i byggenæringa henger sammen med økt ordretilgang på nye næringsbygg og boligrehabilitering, samtidig som boligbyggingen nå har begynt å ta seg opp igjen.

0 5 10 15 20 25

Bygg Anlegg Totalt for alle

næringer

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20

ØstfoldAkershu s

Oslo

HedmarkOpplandBuskerudVestfoldTelemarkAust-AgderVest-Agde r RogalandHordaland

Sogn og FjordaneMøre og RomsdalSør- Trøndelag

Nord- TrøndelagNordlan

d Troms

Finnmark I alt

2009 2010

Figur 4:

Navs sysselsettingsbarometer. Resultater innen bygg og anlegg. Nettoøkning i prosent.

Figur 5:

Navs sysselsettingsbarometer. Nettoøkning i prosent fordelt på fylke.

Kilde: NavSBedriftSuNderSøKelSe

Kilde: NavSBedriftSuNderSøKelSe

lavere forventninger innen offentlig sektor

Innenfor offentlig sektor har sysselsettingsforventningene tradisjonelt vært lave, og det er de også i år. Lavest er for­

ventningene i undervisningsnæringa, hvor 24 prosent av bedriftene forventer nedgang i bemanningen og 17 prosent forventer økning. Også innen helse­ og sosialtjenester og offentlig forvaltning er forventningene lave, med henholdsvis 17 prosent og 20 prosent som forventer økt bemanning, og henholdsvis 14 prosent og 13 prosent som forventer nedgang.

Størst optimisme i Rogaland, oslo og Sør- trøndelag

I årets undersøkelse er det bedriftene i Rogaland, Oslo, Sør­Trøndelag, Østfold og Møre og Romsdal som har de høyeste sysselsettingsforventningene for det kommende året. Aust­Agder og Telemark har de laveste syssel­

settingsforventningene, etterfulgt av Sogn og Fjordane, Hedmark og Nord­Trøndelag.

Det siste året har forventningene steget mest blant bedrifter i Østfold og Troms. Ellers har sysselsettings­

forventningene steget i alle fylkene unntatt Aust­Agder, Akershus og Sogn og Fjordane. I disse fylkene har syssel­

settingsforventningene gått noe ned i forhold til i fjor.

mANgel på ARBeIdSKRAFt

I bedriftsundersøkelsen ber vi bedriftene oppgi om de har rekrutteringsproblemer. I år svarte 24 prosent av bedriftene at de har slike problemer, mot 25 prosent i fjor. Andelen bedrifter som har rekrutteringsproblemer er altså på samme nivå som i fjor.

Bedriftene med rekrutteringsproblemer bes om å oppgi om de har færre ansatte enn de ellers ville hatt, og i så fall hvor mange dette gjelder. Dette defineres som alvorlige rekrutteringsproblemer. På landsbasis svarte 11 prosent av bedriftene at de har slike alvorlige rekrutteringsproblem.

Dette er en svak økning fra i fjor, da drøyt 10 prosent av bedriftene hadde alvorlige rekrutteringsproblemer.

På bakgrunn av bedriftenes besvarelser har Arbeids­ og velferdsdirektoratet estimert mangelen på arbeidskraft våren 2010 til 51 300 personer. I tilsvarende periode i 2009 summerte mangelen seg til 45 000 personer, noe som betyr at mangelen på arbeidskraft har økt med 14 prosent det siste året.

ØstfoldAkershu s

Oslo

HedmarkOpplandBuskerudVestfoldTelemarkAust-AgderVest-Agde r RogalandHordaland

Sogn og FjordaneMøre og RomsdalSør- Trøndelag

Nord- TrøndelagNordlan

d Trom

s Finnmark

I alt 0

5 10 15 20 25 30 35 40 45

2009 2010

Figur 6:

Andel bedrifter med rekrutteringsproblemer fordelt på fylke. I prosent.

Kilde: NavSBedriftSuNderSøKelSe

Tabell 2.

Andelen bedrifter som har rekrutteringsproblemer.

Herav andelen med alvorlige rekrutteringsproblemer.

I prosent.

Ja Herav alvorlig

1999 33 15

2000 36 16

2001 33 15

2002 31 13

2003 22 8

2004 20 8

2005 19 8

2006 24 12

2007 35 17

2008 38 21

2009 25 10

2010 24 11

Kilde: NavSBedriftSuNderSøKelSe

mangel på arbeidskraft – definisjon

For å kartlegge omfanget av bedriftenes rekrutterings­

problemer er det nyttig å måle mangel på arbeidskraft i antall personer. Mangel på arbeidskraft blir i Navs bedriftsundersøkelse definert av en sekvens bestående av i alt tre spørsmål. Bedriften blir bedt om 1) å besvare om den har rekrutteringsproblemer. Dersom svaret er positivt bes bedriften om 2) å oppgi om rekrutteringsproblemene er av en slik karakter at antall ansatte er lavere enn det ellers ville vært. Bedriften bes deretter om 3) å oppgi hvor mange personer dette omfatter, og innenfor hvilke yrker.

Mangel på arbeidskraft hos den enkelte bedriften blir definert som antall personer bedriften velger å oppgi i det siste spørsmålet.

I undersøkelsen blir bedriftene også bedt om å oppgi sysselsettingsbehovet i fremtiden. Dette gir oss et anslag på fremtidig etterspørsel etter arbeidskraft, i motsetning til spørsmålet som avdekker mangel på arbeidskraft som kartlegger et øyeblikksbilde. Disse to forholdene på arbeidsmarkedet knytter seg derfor til to forskjellige tids­

faser, noe som kan bidra til at bedriftenes optimisme og rekrutteringsproblemer kan komme i utakt.

Andelen bedrifter med rekrutteringsproblemer

Figur 6 viser at rekrutteringsproblemene har gått noe ned i alle fylker unntatt Sør­Trøndelag, hvor andelen bedrifter med rekrutteringsproblemer har økt med fire prosent­

poeng, samt Hordaland og Møre og Romsdal, hvor andelen bedrifter med rekrutteringsproblemer har økt med ett prosentpoeng. Andelen bedrifter med rekrutterings­

problemer er som i fjor høyest i Finnmark, med 37 prosent.

Andelen bedrifter med rekrutteringsproblemer er lavest i Oslo (17 %) og Vestfold (18 %).

Tabell 3 viser at mangelen på arbeidskraft er størst i Rogaland, med 7 900 personer. Deretter følger Akershus (5 500), Hordaland (5 300) og Oslo (5 100). Når vi ser mangelen i forhold til sysselsettingsnivået, er det imidlertid i Finnmark at bedriftene har de største rekrutterings­

problemene. Mangelen er minst i Aust­Agder (600).

Mangelen har økt mest i Sør­Trøndelag, hvor det nå mangler 1 700 flere personer enn i fjor. Dette tilsvarer en økning på 94 prosent. Mangelen på arbeidskraft har også økt mye i Finnmark, der økningen er på 83 prosent, og i Nordland, der økningen er på 50 prosent.

Den totale andelen bedrifter som har alvorlige rekrutte­

ringsproblemer er nesten den samme i år som i fjor, men utviklingen har vært forskjellig i de ulike fylkene. Andelen bedrifter med alvorlige rekrutteringsproblemer har gått mest ned i Rogaland og Telemark, med fire prosentpoeng, og har økt mest i Oppland, også med fire prosentpoeng.

Andelen bedrifter med alvorlige rekrutteringsproblemer er høyest i Finnmark med 21 prosent og Troms med 15 prosent.