STATISTISKE MELDINGER
Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvégien
INNHOLD
Økonomiske utviklingstendenser vå-
ren 1956 109
Bevegelsen i den ekteskapelige frukt- barhet i Norge 1931-1954.
Av byråsjef Julie E. Backer 117
Hotellstatistikk 1955 133
Skip i innenlandsk rutefart i 1953 143 Ihendehaverobligasjonsgjelden 1955 160 Utlån knyttet til avbetalingskontrakter 167 Register for måneds- og kvartals-
statistikk *81
STATISTISK SENTRALBYRÅ
OSLO
CONTENTS
Page
Current economic trends 109
The trend of marital fertility in Norway 1931-1954
By Julie E. Backer 117
Hotel statistics for 1955 133
Norwegian vessels in scheduled coastwise traf-
fic 1953 143
Bonds outstanding in 1955 160
Instalment credit held by commercial banks, sa- vings banks and sales finance companies. 167 English translation of the text columns and
headings of the tables *78
Index of monthly and quarterly statistics *82
TABLE DES MATIÈRES
Page Tendances dans l'évolution économique 109
Fécondité conjugale en Norvège pour les années 1931-1954. Par Julie E. Backer 117 Statistique hôtelière pour l'année 1955 133 Navires norvégiens en cabotage régulier pendant
l'année 1953 143
Dette d'obligations au porteur 1955 160 Prêts accordés sur base de paiements échelon-
nés suivant contrat 167
Traduction anglaise des rubriques des statistiques mensuelles et trimestrielles *78 Index en anglais des statistiques mensuelles et
trimestrielles *82
Standardbetegnelser brukt I tabellene
Oppgave mangler Null
Mindre enn Y2
Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig
Rettet siden forrige nr. av S. M.
Brudd I en serie
Explanation of symbols.
Data not available
- Nil
g.0) Less than half the final digit shown
• Provisional or estimated figures
• Category not applicable
A Revised since the previous no. of S. M.
A break in the homogeneity of a series
Abonnement tegnes I Statistisk Sentralbyrå, Dronningensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes I bokhandelen
Pris pr. årgang kr. 10.00, pr. nr. kr. 1.00 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG 8c CO.
økonomiske utviklingstendenser våren 1956.
I sluttordet til «Økonomisk utsyn over året 1955» ble framhevet at det i årets siste halvdel kunne spores «flere tegn på at den stadige stigning i investerings- aktiviteten i etterkrigstiden er brutt, og at et mildt omslag er innledet». Det ble pekt på at dette ikke gjaldt skip, men var tydelig for de fleste andre invester- ingsformer. Samtidig ble imidlertid understreket at det var mindre lett å bedømme styrken av det omslag i investeringsaktiviteten som var i ferd med å slå igjennom.
Det ble videre framholdt at mot slutten av året kunne enkelte tegn tyde på, at visse sekundære virkninger av investeringsomslaget begynte å gjøre seg gjel- dende, og på at den svakere stigningstakt i aktivitetsnivået var i ferd med å bre seg til nye områder. Men det ble i denne sammenheng understreket at det var for tidlig å si om et generelt omslag var innledet, og at avslapningen i høstmå- nedene kunne vise seg å være et helt forbigående fenomen.
Utviklingen i de første måneder av 1956 viser fortsatt tendens til avtakende styrke i investeringsaktiviteten. Derimot ser det ikke ut til at sekundære virk- ninger av investeringsomslaget har gjort seg gjeldende i nevneverdig grad.
Investeringsettersporselen.
I tabell 1 er gjengitt en del tall som belyser investeringsutviklingen fra be- gynnelsen av 1955.
Tabell 1. Investeringsindikatorer. Kvartals- og månedstall i prosent av tilsvarende periode foregående år.
1955 1956
1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. Jan. Feb. Mars
105 103 102 97 91 92 91 91
94 86 90 88 87 87 85 88
104 100 99 98 2103 104 100 2104
102 106 98 92 89 89 86 89
87 93 82 98 91 90 88 91
119 145 121 115 111 107 111 111
103 93 93 83 90 108 86 75
153 74 80 60 73 110 48 76
105 73 80 55 83 94 76 82
123 138 134 81 78 142 32 71
Sysselsetting:
Byggevirksomhet Anleggsvirksomhet Jern- og metallindustri' Bygg under arbeid:3
Leiligheter Industribygg
Kontor- og forretningsbygg. • • Importverdi:
Maskiner Traktorer
Lastebiler, varevogner o. 1. • • Skip
i Månedlig produksjonsindeks basert på antall timeverk. 2 Korrigert for forskyvningen av påskeuken, som i 1956 falt i mars og i 1955 i april. 3 Ved utgangen av kvartal og måned.
9
Sysselsettingen i byggevirksomhet har fra og med oktober 1955 ligget lavere enn til samme tid foregående år, og var i gjennomsnitt for 1. kvartal 1956 ca.
9 prosent mindre enn i 1. kvartal i fjor. Her spiller det en viss rolle at den sterke kulden i årets første måneder førte til en noe større sesongmessig nedgang i byggevirksomheten enn vanlig. Men den avtakende tendens i byggevirksomheten kommer også klart til uttrykk i tallene for bygg under arbeid, særlig når det gjelder boliger. Ved utgangen av mars var det 11 prosent færre leiligheter under arbeid enn et år tidligere.
I anleggsvirksomhet fortsetter den avtakende tendens i sysselsettingen å gjøre seg gjeldende, og mens nedgangen inntil i fjor sommer falt på offentlige anlegg, har i de siste kvartalene også den private anleggsvirksomhet vist lavere sysselsettingstall enn foregående år. I
1.kvartal i år var sysselsettingen 13 prosent lavere enn til samme tid i 1955. I jern- og metallindustrien lå sysselsettingen (tallet på timeverk etter Byråets månedsindeks) i siste halvår i fjor litt under nivå,et fra et år tidligere, men for
1.kvartal i år viser tallene oppgang i forhold til i fjor. Produksjonsøkingen i investeringsvareindustrien fra 1.
kvartal i fjor til samme tidsrom i år kan anslås til om lag 4 prosent, når produksjonen ved Jernverket, som først kom i gang i 2. kvartal i fjor, holdes utenom, og når det tas hensyn til at påsken i år falt i mars og i fjor i april. I siste halvår i fjor lå produksjonen i investeringsvareindustrien, utenom Jernverket, ikke nevneverdig over nivået på samme tid året for.
Importtallene i tabell
1viser at det i løpet av 1955 fant sted en meget kraftig nedgang i importverdien av maskiner, traktorer og lastebiler. De relativt høye importtall for januar i år må etter alt å dømme ha hatt årsaker av mer tilfeldig karakter ; således henger de trolig sammen med at transportstreiken i november- desember i fjor forårsaket en importforskyvning fra desember til januar. I februar og mars var tendensen til importnedgang igjen framherskende. Det kan her nevnes at importen av
ikke–elektriskemaskiner, som ved opphevelsen av
«maskinanmerkningen» i februar 1954 ble rammet av en verditoll på 10 prosent, falt under foregående års nivå allerede fra mai 1955, mens importen av elektriske maskiner og apparater, som også tidligere var tollpliktig, helt til i desember 1955 lå høyere enn til samme tid året før.
I de to siste kvartaler har verdien av skipsimporten ligget betydelig lavere enn i samme periode et år tidligere. Importen av skip pleier imidlertid å vise store variasjoner, og det kan ikke av dette trekkes noen slutninger om den aktu- elle investeringslyst. Et visst inntrykk av den gir oppgavene over skipskontra- heringer, som viser følgende tall for kontraheringer i utlandet:
i955: 1. kvartal 104 000 br.tonn
2. 138 000 »
3. 579 000 »
4. 372 000 »
i956:
1.2i2000
For kontraheringene ved norske verft kan det ikke oppgis nøyaktige tall,
men de har i 1. kvartal ligget noe over gjennomsnittet for 1955. De relativt lave tall for utenlandske skipskontraheringer i første halvår i fjor og den kraftige oppgang i 3. kvartal, henger sammen med innføringen av en 10 prosents kontraheringsavgift i februar, og overgangen til nye og mer lempelige avgiftsregler islutten av juni.
Investeringsutviklingen avhenger dels av de direkte reguleringer og dels av utviklingen på penge- og kredittmarkedet. Som det også ble framhevet i «Øko- nomisk utsyn over året 1955», ser det ut til at det er tilstramningen gjennom de direkte reguleringer som har betydd mest for investeringsnedgangen hittil.
Framfor alt er det virkningene av at tallet på byggeløyver er skåret ned, som har meldt seg med full styrke. Det har imidlertid også funnet sted en merkbar tilstramning på lånemarkedet.
Forretningsbankenes og sparebankenes beholdninger av likvide midler gikk i 1. kvartal ned med 249 mill. kr., mot en nedgang på 119 mill. kr. i samme kvartal 1955, og utgjorde ved utgangen av mars 820 mill. kr., mot 991 mill. kr. et år tidligere. I mars alene var nedgangen 218 mill. kr. Av de likvide beholdninger ved kvartalets slutt utgjorde statskasseveksler 247 mill. kr. Beholdningene av disse Ate med 100 mill. kr. i 1. kvartal, i samsvar med avtale mellom bankene og myndighetene. På foliokonto i Norges Bank hadde bankene pr. 31. mars 358 mill. kr., men av dette var ca. 250 mill. kr. bundet som pliktige innskotts- reserver. De totale likvide beholdninger ved utgangen av mars var lavere enn noen gang tidligere i etterkrigstiden. De svarte da til knapt 6 prosent av forvalt- ningskapitalen og 6-7 prosent av innskottene, og om vi holder de pliktige inn- skottsreservene utenfor, til henholdsvis 4 og 4-5 prosent. De tilsvarende tall pr. 31. desember 1939 var henholdsvis 2 og 3 prosent.
Like før nyttår ble det mellom myndighetene og bankene inngått en kreditt- avtale, som blant annet går ut på at bankenes utlån ikke skal være høyere i år enn i fjor. I vårmånedene pleier alltid utlånene å stige, og det var i år i 1. kvartal til stede et ekstraordinært kredittbehov for finansiering av de store vinterfiske- riene. Utlånsøkingen i 1. kvartal var derfor betydelig, nemlig 237 mill. kr. Men den var enda større i samme periode i fjor, da utlånene økte med 311 mill. kr.
De samlede utlån lå pr. 31. mars 280 mill. kr. høyere enn et år tidligere.
Også statsbankenes utlån viste en noe mindre (Acing i 1. kvartal i år enn i fjor, nemlig henholdsvis 118 og 137 mill. kr.
Mens det således kan konstateres en tydelig tilstramning på kredittmarkedet, tyder de opplysninger som foreligger på at låneønskene fremdeles er mange og store. Det synes også klart at bedriftenes evne til selvfinansiering for tiden må være forholdsvis stor. Alt i alt gjør det seg utvilsomt fremdeles gjeldende et betydelig investeringspress, som i den aktuelle situasjon kanskje også er blitt styrket ved en viss frykt for sterkere prisstigning i tiden framover.
Konsumetterspørselen.
Det finnes lite statistikk som kan brukes til å belyse utviklingen i konsum-
etterspørselen. De indikatorer som er tilgjengelige er usikre og gir heller ikke
et ensartet bilde. Produksjonsindeksen for konsumvareindustrien viser, etter den korreksjon som er nødvendig for å eliminere virkningen av at påsken i år kom i mars og i fjor i april, at produksjonen i gjennomsnitt for 1. kvartal i år lå noe over 2 prosent høyere enn i 1. kvartal 1955. Stigningen i forhold til nivået et år tidligere var da en del større enn i siste halvår i fjor. Byråets indeks for verdien av den innenlandske detaljomsetning lå i de siste måneder det foreligger tall for (januar—februar) 7-8 prosent høyere enn på samme tid i fjor. For omset- ningen av matvarer viste indeksen en oppgang på om lag 10 prosent og for klær og sko på 3-4 prosent. Etter levekostnadsindeksen viste samtidig prisene på disse varer litt nedgang. Alt i alt tyder dette på en øking i de omsatte mengder som synes å være større enn den øking i produksjonen som produksjonsindeksen vise''. Forskjellen kan tenkes å ha sammenheng med lagerendringer, men en mangler opplysninger som kunne belyse dette nærmere.
Konsumetterspørselen er sterkt avhengig av den personlig disponible inn- tekt. Noen løpende statistikk over denne finnes ikke, men en grov beregning på grunnlag av de spredte opplysninger som foreligger, gir som resultat at de personlig disponible inntekter i 1. kvartal i år lå 4-5 prosent høyere enn et år tidligere. Til dette bidro økte lønnsutbetalinger, oppgang i de leverte mengder av en rekke jordbruksprodukter og samtidig en gunstig utvikling av prisforholdet mellom varer som jordbruket leverer og de produksjonsmidler det kjøper, større nettoinntekt av skogshogsten i år enn i fjor, en betydelig oppgang i fiskernes inntekter ved det rekordartede vintersildfisket og det gode skreifisket. Samtidig steg levekostnadsind,eksen med mellom 1 og 2 prosent. Det skulle innebære at konsumentene har kunnet etterspørre 3-4 prosent mer varer og tjenester enn på samme tid i fjor.
Utenriksøkonomien.
I «Økonomisk utsyn over året 1955» ble det pekt på at den betydelige bedring i driftsbalansen overfor utlandet i årets løp dels kunne tilskrives importned- gangen i annet halvår, og dels skyldtes at 1955 var et uvanlig godt år for våre eksportnæringer. Det ble imidlertid understreket at det var for tidlig å avgjøre om importnedgangen ga uttrykk for et varig omslag. Samtidig ble det framholdt at etterspørselen etter våre eksportprodukter var fortsatt høy da året gikk ut, og at foreløpig alt tydet på et nytt år med gunstige bytteforhold både for varer og tjenester.
I 1. kvartal i år ble bildet i noen grad forstyrret av visse ekstraordinære
forhold, men om vi ser bort fra disse, vil vi finne at de gunstige utviklingsten-
denser i vår utenriksøkonomi som begynte å gjøre seg gjeldende i fjor, har fort-
satt. Etter Byråets foreløpige beregninger var det i 1. kvartal et overskott på
Norges driftsbalanse overfor utlandet på 80-90 mill. kr., mot et underskott
på 300 mill. kr. i samme kvartal i fjor og et underskott på 70 mill. kr. i siste kvartal
1955. Forandringen fra 1. kvartal i fjor henger sammen med på den ene side
en nedgang i vareimportoverskottet uten skip på 100 mill. kr. og i importover-
Gj.sn. pris Import
1
Verdi Volum Verdi EksportVolum Gj.sn. prisskottet for skip på 127 mill. kr. og på den annen side en øking i netto frakt- inntektene på ca. 175 mill. kr.
Tabell 2. Vareimport og -eksport (ekskl. skip). Kvartals- og månedstall i prosent av tilsvarende periode foregående år.
1955: 1. kvartal . . 2. » . .
118 105
116 103
102 101
115 100
110 93
104 107
3. » . . 102 95 105 115 116 104
4. » . . 98 92 106 106 101 107
1956: 1. » . . 102 99 102 113 106 108
Januar . . . . 118 117 101 133 126 105
Februar. . . . 107 103 104 105 99 107
Mars . . . 84 82 101 104 95 109
I 1. kvartal 1956 var importverdien uten skip ca. 2 prosent større enn i samme tidsrom foregående år, da den også lå ekstraordinært høyt. Som det framgår av tabell 2, viste imidlertid importvolumet en liten nedgang, mens prisene alt i alt gikk noe opp. Importen var særlig stor i januar, men falt kraftig i de to etterfølgende måneder, og i mars var volumet hele 18 prosent mindre enn i samme måned i fjor. Ser vi på importen i hele kvartalet under ett, vil vi finne at verdiøkingen i det vesentlige har disse årsakene:
1. En fordobling av importverdien av fôrstoffer, som var en ettervirkning av tørkesommeren i fjor.
2. En sterk øking i importen av brenselsstoffer, som ble nødvendiggjort av den harde vinteren.
3. En betydelig oppgang i importen av en rekke råvarer til eksportindustrien, i første rekke nikkelkoppermatte, aluminiumoksyd, mangan- og krommalm.
4. På den annen side viste importverdien av en rekke investeringsvarer (jern og stål, maskiner, apparater og transportmidler) alt i alt en nedgang på bortimot 15 prosent.
Med samme import av fôrstoffer og brenselsstoffer i 1. kvartal i år som fjor ville den samlede importverdi vist et par prosent nedgang. Det er grunn til å tro at den ekstraordinært høye import av disse varer er av forbigående karakter. Økt import av råstoffer er en nødvendig forutsetning for å kunne øke eksporten av flere av våre viktigere eksportprodukter, særlig i den elektro- metallurgiske industri. Det kan i denne sammenheng nevnes at etter beregninger, som er gjort i Byrået, vil en proporsjonal øking av vareeksporten kreve en økt vareimport som i verdi svarer til omtrent 20 prosent av eksportøkingen.
Verdien av vareeksporten uten skip økte med 13 prosent fra 1. kvartal
1955 til 1. kvartal i år. Som tabell 2 viser, spilte øking i eksportvolumet og
høyere eksportpriser omtrent like stor rolle for verdistigningen om vi ser på hele
kvartalet under ett. Men stigningen i eksportvolum skyldtes i sin helhet den
uvanlig store utførselen i januar, idet eksportvolumet både i februar og mars
Bytteforhold' 1949 100
Volumforhold2
1949 --- 100
Med tilsvarende
periode
foregående år --- 100Bytteforhold
I
Volumforhold1955 : 1. kvartal . . . . 2. » . • • 3. »
4. • •
1956: 1.1vartal . Januar Februar Mars
104 104
107 97
108 113
107 103
109 110
108 107
111 105
109 120
102 95
107 91
99 114
101 112
105 103
104 107
103 96
107 115
lå lavere enn på samme tid i fjor. Derimot viste eksportprisnivået sammenliknet med 1955 en stigende tendens fra måned til måned.
Hele 65 prosent av den totale eksportverdiøking skyldes økt utførsel av uedle metaller (aluminium, ferrolegeringer, sink, kopper). Eksportvolumet av disse produkter gikk opp med 28 prosent, og samtidig steg prisene med gjennom- snittlig 16 prosent. Det er etterkrigsårenes store investeringer i den elektro- metallurgiske industri som nå gir resultater, og i 1. kvartal i år var for første gang verdien av metalleksporten større enn eksportverdien av treforedlingspro- dukter. Blant de siste viste avispapireksporten en betydelig volumøking sam- menliknet med 1. kvartal i fjor, mens det var nedgang i tremasseeksportens volum. Prisene lå jamt over 3-4 prosent høyere enn et år tidligere, men det siste halve året har de holdt seg omtrent uforandret. Eksporten av fisk og fiske- produkter viste ingen iøynefallende endringer, derimot var det en forholdsvis betydelig nedgang i eksporten av sildmjøl, tran og fett.
Alt i alt har, som tabell 3 viser, både pris- og volumutviklingen i varebyttet med utlandet fortsatt gått i vår favør.
Tabell 3. Bytteforhold og volumforhold i varebyttet (uten skip).
Forholdet
mellom
eksportpristall og importpristall uten skip. 2 Forholdet mellom eksportvolum og importvolum uten skip.Den gunstige utvikling av varebyttebalansen uten skip i løpet av 1955 var til A, begynne med et resultat av prisendringer, mens det i siste halvår i fjor var mengdeendringene som spilte den største rolle (se de to siste kolonner i tabell 3).
I 1. kvartal i år var pris- og mengdeendringer av omtrent samme viktighet for
den fortsatte bedring i varebyttebalansen. I gjennomsnitt for kvartalet lå så-
ledes bytteforholdet 5 prosent høyere enn i samme periode i fjor og volumfor-
holdet 6 prosent høyere. Sammenliknet med siste kvartal i fjor var det en bedring
i bytteforholdet på nærmere 2 prosent og i volumforholdet på 7 prosent. Som
før nevnt, falt eksportvolumet i februar og mars noe av i forhold til de samme
måneder året før, men i mars ble dette mer enn oppveid av den meget kraftige
nedgang i importvolumet, og volumforholdet viste da en stigning på hele 15 pro-
sent i forhold til mars 1955.
Den økonomiske utvikling i verden gir ingen grunn til å vente noen umiddel- bar nedgang i utlandets etterspørsel etter våre eksportprodukter, og det skulle kunne regnes med at både eksportvolum og eksportpriser vil ligge på et fortsatt høyt nivå i månedene framover, selv om eksporten av enkelte produkter for eksempel fra den elektrokjemiske industri kan komme til å vise noen nedgang i vår som følge av kraftmangelen.
Noe større usikkerhet knytter seg til utviklingen på importsiden. Pris- utviklingen på verdensmarkedet har i den senere tid vist til dels ganske betydelige ulikheter mellom forskjellige varer, men totalt sett var det en bemerkelsesverdig stabilitet i de internasjonale råvareprisindeksene i siste halvår i fjor og i 1. kvartal i år. Fra april viser indeksene en viss oppgang, men den har hittil vært svært moderat. Da prisendringer på verdensmarkedet pleier å slå igjennom i vårt importprisnivå vel et halvt års tid senere, skulle vi således kunne regne med stort sett uforandrede importpriser iallfall til utpå høsten. Det usedvanlig gunstige bytteforholdet vi nå har, skulle derved kunne ventes å holde seg inntil videre.
Vanskeligere er det å si noe om hvordan importvolumet vil komme til å utvikle seg. Som påpekt tidligere, har importen nå i et års tid vist en avtakende tendens.
Det ligger nær å se dette som et resultat av de tilstramningstiltak som ble gjen- nomført i fjor. En har imidlertid ingen sikkerhet for at disse virkninger vil vise seg å bli varige. Den stigende produksjon skulle i og for seg betinge stigende import, og en kan ikke utelukke at importvolumet igjen kan komme til å gå opp i tiden framover.
Sett i sammenheng med det som er sagt ovenfor om utsiktene for eksporten og for utviklingen av importprisnivået, skulle en kanskje likevel ha lov til å regne med at det i de nærmeste månedene ikke vil inntreffe noen vesentlig forverring av varebyttebalansen uten skip. Importoverskottet av skip kan igjen komme til å gå opp, men på den annen side ser det ut til at det kan ventes fortsatt høye skipsfartsinntekter i tiden som kommer. Alt i alt skulle det derfor være bra utsikter for driftsbalansen overfor utlandet i en tid framover.
Produksjonsutviklingen.
Selv om investeringsetterspørselen totalt sett viser en viss avslapning, har den samlede innen- og utenlandske etterspørsel ligget på et høyt nivå. Det er i forste rekke for industriproduksjonen at den høye etterspørsel får betydning.
Byråets indeksberegninger viser at industriproduksjonen i gjennomsnitt for
1. kvartal lå vel 4 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Fordi påsken i år
i det vesentlige falt i mars, mens den i fjor kom i april, gir imidlertid ikke dette
tallet et korrekt bilde av utviklingen. Forskyvningen av påsken har bevirket
en produksjonsnedgang for mars i år i forhold til mars i fjor på anslagsvis 8-10
prosent. Tar vi dette i betraktning, får vi en samlet produksjonsøking fra 1. kvartal
i fjor til i år på om lag 7 prosent. Med den samme korreksjon var produksjons-
stigningen i eksportindustrien ca. 16 prosent og i hjemmemarkedsindustrien
5-6 prosent. Holder vi videre utenfor sildoljeindustrien, hvor produksjonen
bestemmes mer av naturforholdene enn av utlandets etterspørsel, var produk- sjonsøkingen i eksportindustrien bortimot 7 prosent. I noen grad ble produk- sjonsstigningen hemmet av ekstraordinære forhold; således bevirket streiken ved Jernverket at produksjonen der lå nede størsteparten av mars, og kraftmangelen forte med seg en rekke tilfelle av driftsstans blant annet i den elektrokjemiske industri og treforedlingsindustrien. Sett i lys av denne utviklingen, ser det nå ut til at den svakere stigningstakt i produksjonsøkingen som kunne konstateres i siste halvår i fjor, har vært en forbigående avslapning. Det kan tenkes at den i noen grad hadde sammenheng med at kredittilstramningen bevirket en midler- tidig lagerreduksjon.
I de andre vareproduserende næringer er produksjonen, iallfall i det korte løp, mer avhengig av naturforholdene enn av den løpende etterspørsel. Produk- sjonsforholdene var i årets første måneder jamt over meget gode:
1. I jordbruket var produksjonen av kjøtt og flesk 14-15 prosent høyere i 1. kvartal i år enn i fjor, mjølkeproduksjonen vel 4 prosent høyere og egg- produksjonen 3-4 prosent høyere.
2. I skogbruket var det etter hogstrapporten pr. 15. april avvirket 6,9 mill. m
3tømmer mot 6,2 mill. m
3til samme tid i fjor.
3. Vintersildfisket ga ny rekordfangst med i alt 12,3 mill. hl mot 10,4 mill. hl i fjor. Skreifisket var også bedre enn på flere år med en fangst på 87 mill. kg, eller 10 mill. kg mer enn i 1955.
4. I hvalfangsten var mengdeutbyttet noe mindre enn i forrige sesong, men høyere priser ga større verdiutbytte.
Alt i alt var produksjonsnivået i 1. kvartal vesentlig høyere enn et år tid- ligere. Forholdene skulle også ligge til rette for at produksjonsnivået opprett- holdes eller rakes i månedene framover. Av stor betydning i denne sammenheng er ikke minst at det når dette skrives, ser ut til at faren er avverget for en om- fattende arbeidskonflikt i forbindelse med tariffoppgjøret. For en samlet vur- dering av den økonomiske utvikling i tiden som kommer, er imidlertid fremdeles lønnsoppgjøret en stor usikkerhetsfaktor. På det nåværende tidspunkt har en ikke tilstrekkelig grunnlag til å gå nærmere inn på de problemer som vil kunne melde seg i den forbindelse.
Redaksjonen avsluttet 5. mai.
Bevegelsen i den ekteskapelige fruktbarhet i Norge 1931
-1954.
Av Julie
E.Backer.
Fra
århundreskiftetog
tilmidten av 30-årene har
fødselstalleti Norge stadig sunket. Denne
langtidsbevegelsesom
vesentligskyldes den stadig mer utbredte
fødselsbegrensning, blebare avbrutt av en rent forbigående stigning i
fødselstalletlike etter den
første verdenskrig.I
1920ble det
fødtvel
69 000barn eller
26pr.
1 000 innbyggere.I
1935var tallet på
fødtesunket til
41 321,som svarer
tilen
fødselshyppighetpå
14,4pr.
1 000.Fra
1936til og med
1941steg tallet på
fødtesvakt, men
fødselshyppigheteni disse årene var
gjennom- snittligikke høyere enn
15-16 O/ 1942av
kandet derimot konstateres et tydelig omslag. Til tross for krigen øker nå tallet på
fødtebarn meget raskt, og når et maksimum i
1946.Det ble det året
født 70 727barn eller
22,6pr.
1 000 innbyggere.
Fra toppåret
1946er barnetallet
igjensunket og har i de siste år
værtmellom
62 000og
63 000pr. år. I forhold til folkemengden er
fødselshyppighetennå om lag
18,5pr.
1 000, dvs. 20pct. høyere enn den vi hadde i
1930-årene.Taipei].
1. Fødselshyppighet og giftermå,lshyppighet 1 9 1 6 - 1954.
Birth
and
marriagerates
1916-1954.Årlig gjennomsnitt
Ar Annual
Levende- fødte barn pr 1 000 innb. .
Live births
Inngåtte ekteskap pr. 1 000 innb.
Marriages År
Levende- fødte barn
Inngåtte ekteskap average per 1 000 contracted pr. 1 000 innb. pr. 1 000 innb.
Year p9pulation per 1 000 p)pulation
1916-20 24,5 6,9 1945 20,2 7,7
1921-25 22,2 6,3 1946 22,6 9,5
1926-30 18,0 6,1 1947 21,4 9,5
1931-35 15,2 6,5 1948 20,5 9,2
1936-40 15,4 8,5 1949 19,5 8,5
1940 16,3 9,5 1950. .. .... 19,1 8,3
1941 15,5 8,9 1951 18,4 8,3
1942 17,9 8,8 1952 18,8 8,3
1943 19,1 8,0 1953 18,8 8,0
1944 20,5 7,3 1954 18,5 8,0
En tilsvarende
utviklingav
fødselshyppighetensom den vi har hatt her i
landetunder
ogetter krigen, finner vi også
iSverige og Danmark og en rekke
andre land. I mange land, blant annet i
England,Nederland og
Frankrike,har
det vært satt i gang inngående undersøkelser av befolkningens fruktbarhets- forhold for om mulig å få klarlagt de grunnleggende årsaker til «the baby boom», slik at en kan bedømme om det som er skjedd i disse årene vil føre med seg en mer varig forandring i befolkningens reproduksjonsforhold.
Ser en på de opplysninger som foreligger i den norske befolkningsstatistikk, kan det lett konstateres at forholdene i 1930- og 1940-årene demografisk sett måtte virke i retning av en øking av fødselstallet.
Vi hadde helt fra begynnelsen av 1930-årene hatt en forholdsvis sterk opp- hoping av folk i yngre alder. Denne del av befolkningen stammet fra fødsels- kullene fra tiden omkring århundreskiftet og fram til årene like etter forste verdenskrig. Disse kull, som opprinnelig var forholdsvis store, var også blitt betydelig mindre redusert gjennom dødelighet og utvandring enn de tilsvarende aldersklasser i tidligere år. Tabell 2 viser hvorledes det relative antall menn mellom 20 og 50 år og kvinner mellom 15 og 45 år i befolkningen har økt i de
siste 25 år.
Tabell 2. Relativt antall menn i alder en 20-49 år og kvinner i alderen 15-44 år i befolkningen.
Ratio of men 20-49 years and women 15-44 years per 1000 of population.
År Year 11921-25 1926-30 1931-35 1936-40 1941-45 1946-50 Menn 20-49 år pr. 1 000 menn i alt
Kvinner 15-44 år pr. 1 000 kvin- ner i alt
394 447
407 457
433 473
457 489
474 485
460 451
Den store tilvekst i tallet på unge i gifteferdig alder og en økt giftermåls- intensitet både blant ugifte • og før gifte i de enkelte aldrer, førte til en sterk stigning i tallet på nye ekteskap. Det årlige antall giftermål som i en lang årrekke hadde holdt seg på 6-7 pr. 1 000 innbyggere, steg i slutten av 1930-årene til 8-9 pr. 1 000, en øking som utvilsomt for en stor del også skyldes de oppgående konjunkturer i disse årene.
Hvor sterkt giftermålshyppigheten blant menn og kvinner er steget siden 1930 framgår av tabell 3, som viser bevegelsen i forholdstallene fra 1910 til 1950.
Tabell 3. Bevegelsen i gif termålshyppigheten 1910 —1950.
Standardberegnede tall.
Standardized marriage rates 1910-1950.
Giftermålshyppighet
pr. i
boo
Relative tallMenn Males
Kvinner
Females Menn Kvinner
1910 49,4 40,9 100 100
1920 46,0 41,9 93 102
1930 38,0 37,9 77 93
1950 56,6 77,4 115 189
På grunn av den sterke stigning i giftermålshyppigheten levde en stadig større del av den kvinnelige befolkning i fødedyktig alder i ekteskap. Oversikten i tabell 4 viser at ved folketellingen i 1950 var f. eks. av 1 000 25-årige kvinner hele 563 gifte, mot bare 366 ved folketellingen i 1930.
Tabell 4. Gifte kvinner pr. 1000 kvinner i alt.
Ratio of married women to all women.
Alder Age Folketellingsår
Year of census
1920 99 431 611 678
1930 75 366 599 679
1946 116 478 699 743
1950 167 563 749 785
Da den overveiende del av de barn som fødes blir født i ekteskap, måtte en vente at fødselstallet under enhver omstendighet ville ha steget i løpet av 1940-årene, fordi en så meget større del av den kvinnelige befolkning deltok i barneproduksjonen enn tilfellet var
f.eks. i 1920-årene.
Av de gifte kvinner levde dessuten relativt mange i denne perioden i ny- stiftede ekteskap som etter erfaringene har betydelig større fruktbarhet enn ekteskap som har vart i lengre tid.
Den plutselige øking i fødselstallet under krigen og de relativt store fødsels- kull i de første årene etter denne skyldes imidlertid ikke bare den store tilgang på nye ekteskap. Forholdene under krigen og etter denne førte også til visse forandringer i den ekteskapelige fruktbarhet, og det er disse forandringer som det skal gjøres nærmere rede for i denne undefsøkelsen.
Fra 1929 av har Byrået årlige oppgaver over levendefødte barn i ekteskap delt ette foreldrenes vigselsår og morens alder. Fra dette tidspunkt er det derfor mulig å skaffe opplysning om hvor mange barn de bestående ekteskap av hvert ekteskapskull har satt i verden i de enkelte ekteskapsår. Ved suksessivt å sette tallet på fødte barn i hvert kalenderår i ekteskap inngått i et bestemt år, i for- hold til tallet på bestående ekteskap av vedkommende ekteskapskull, kan en få et mål for kullets gjennomsnittlige fruktbarhet i de enkelte ekteskapsår.
I denne undersøkelsen har en analysert fruktbarheten i ekteskap inngått i årene 1931 til og med 1954. Oppgave over registrerte levendefødte barn i disse ekteskap delt etter ekteskapets varighet, er gitt i tabell 5. Som mål for ekteskapets varighet er brukt differansen mellom foreldrenes vigselsår og barnets fødselsår. En har nemlig bare opplysning om hvilket år ekteskapet ble inngått, men ikke hvilken dato, og kan derfor ikke bestemme ekteskapenes nøyaktige varighet. I tabell 5 vil altså fodte barn i ekteskap med varighet 0 si de barn
som er født i samme kalenderår som ekteskapet ble inngått, fødte barn i ekteskap
20 år
year 25 år 30 år 35 år
•.$:.2
Plz3el'S'o)t..•tel
Z.-
g.e.Go,.c•.,..0e)- ,.%
.!•..)),c2
,,...,Cj••4C),4te. ii:C!
7:i0
:14,..Wono..•4CL).pq- a)7:1
0)"CiZC)C),--q
0)nori•-qrt
.11 Ct Pr.. oca 111111 I1 1 1 I I 1 1 1 1 COCC)cg),c1.1 ,cINt- t- Ot et ctCl Cl Cl Cl Cl
ccr..p-q oce 1 1 1 IIIIIIIIcx) cx) cx) c:, cY, IoCC CX) ct CO t-- '14c,D CYD Ct Cet Ct Ot I'.;.1r.. °Cd 1 1 IIII1IIItIIIic) eh t-- t-- 1-- Io ,4r. cC) ot c,D Cl) CC) 1CD1C) tti `71.1 ,c11 ,t1 th thl -,CC) rr.. °cd 1 1 1 1 1 IIiii1 1 1 imcq ot) cx) 0 cz, 0 cgt -- cs, r.. CC 00 C5) p-q CCCg) Cg) CC) 10 10 10 Cg) 10
Uti..r. ced 1 111111 1 1 1 ct) CC Cl C::, et t- et et Cl10 CO C:, 00 10 C.. ,I4 C.... 0C!) 00 00 r■ C. Cg) t". C. 00
"14.4m. oc3 1 111111111110 C,Z C) t". CZ r. C,D Io 1-- cx)”--, ,1., t-- c:, cm cg 10 1CD Ot Cl(5) p--1 Ot C:) 0) C:) Cr, C5) Cr, r..r.r.P-..41-.
OtP.,r-q 005 1 111111111= CC) to -,H .rti ,-.4 c:, c:, 7N cs, 00Cl p-q (7) C:7 C:7 p-q tcD CC ,cti cc) ,...im ...4 c,1 0YD c,1 ci r. C) c,1 ceD c,1..4 r. r. r. r..I r. r. r. r. r..
Clr..-1r. 0,3 1 iiiiiI I I (2) C,) C:) CC7 00 ”-q CX) C:7 (5) c,t CX) C5)(5) Cr, ut cX) ct CO ct) t-- CX) cC) t-- t--cy, c) c.] 10 10 Io tH th Ot c:7 cH CYZr.4 P.. r... r. r.. r. r.. 1..4 r.. r. r..
.--1T.P. .tt 1 1 1 I I Io .0 ,t1 c,,, cm e, cg et 00 ct c) c. cl,..., cm ct r...1 ,--,oc) cm cm ,4.1 ,1.1 p.-1 IOcAC\1 C'll tH CC (2, (n CX) t-- [-- a) 1-- CC) cH,. r.. ,....1 1... GNI r. r..1 r.. r. r. r.4 r.. r.
c:,Pq”-q ocd 1 1 LCD t,. 1,.. C.C) 10 .7H t-- (5) ,--, el.i p-q G,1 ”-q C:)1 et 00 00 cr, C) CO 10 r. cq Io ,14 cc c.7, cs,1.. et eh est CD co ..d.4 tl ,q Cl C.) 00 C-- ct)m. r..4 r... r.0 01 GNI GNI GNI G'I G'l r. r..1 r. r..
C;) :4 1111111Gq CZ C0) CD 00 CO Ct ut t- C) Ct C) C) 00Ot 00 if) 00 CD Ot .. CD CD CD "14 C.) Gq Gq r.'14 C\11 10 CC) CY) Ct r. 00 C... t."" ,:14 ,.i CD' CS) r.r. r..I r. r.. r. GNI Ct GNI G.9 GNI G•1 G'I GNI r..1 01
CC 0;,:;' 1111111Cq Gq t- C,t 00 00 CO C:) Cl t- Cl 00 ot Ct ClCS) CYD CYD Cl (5) 10 (:) CC) Cl th ct CC CX) ICD t-- CD,,) t,. .1./ 00 c,, 0100 10 01 et ce 'CD Cl Cl ',IN CX),-q m. p-q 1.4 r. 01 01 Ct Ct Ct GNI GNI 01 01 01 GNI ...._Pt- ocact 1 1 1 1 1 1 00 C.. ICZ C) CD C,C) CO CSD .. `11 CD C.) C7) Cr, .14 10 t■Ct t". (5) C:) (3) C:7 Cl I-- CYD Cl t-- CC IO CYD GNI CYD 00C7 (5) cX) 1-- C:7 Ct CC) GNI Cl C) et (5) t-- CC) (7) cH etcg ,-.4 ,...., ,--, Cl Cl Cl Ct ct et Ct Cl Cl Cl Cl Ot Ct PC:7 eca I 11111,-.1 ,7m ,...1 (5) t- ot CO C:7 p-q t-- ct) CC) CK) Cl Cr) Cet p-q c:7cCD CC t-- Ot t-- ',N Cl ut ',N ICD ct) CC Ut C:7 'th ICD t-0101 01 GNI ,1.1 ,-, cg) (5) ct = Ot p-q ct) C,t Cl CYD CD C:7 C:7Cl Cl CM GNI Cl Cl Cl Ct Ct 10 et Ct C,D Ct CfD Ch -tH chi - 1-`-' ocetS2 1 c> ”-.4 1-. -.1 eh C) cx) ,--, th tM M e.0 M M thi th Ct r.. ,th(2) aN cn C,D p-q CX) CC) OZ CO cl) (5) CO Ct) 10 p. Ct C:7 C5) C5)teD co trz cx) c,, cs, cl cc, r.-.1 ce, CD cg cx) t-- p.-1 ',II t-- t-- C,DCl Cl GN1 GNI Cet C,t ct et 10_,,N CYD Ct et ',N ,,t ',N ',IN01 0101010101 n 1111ct C) Cr, CYD ct) C:7 Cl CM (5) p. c,11 p-q (:) Cl CD ap GK) (:) CC) Ctc:::, 1.,CD, t-. 00 10 I-. t-- C) •1.1 10 G:D G') i''.. 01 t-. C,) OK) r-. C:7.., ,...1 et et Cl 0) ',N C:) CC) CM CO GNI CO Cl r. C'l CZ Ct
01 01 Ct Ot C,D Ct C,t CYZ et ICD 'tt ICD et et CN ICD 10 IO 'th 10 POt 0(.4 I 1 00 C) at 00 ot r- ot 00 ot p.-4 et CC t- cm CC Ot ct t- m. Cl CtCO t- m-1 GO ut co Ot 10 Cl .... 00 Ot t- 00 et ut C) Ot ,--( Ot COCl m. ot et 00 C) Cl 00 t- Cl 00 Ct Cl 10 CD t". 00 CO ct 00 COC,D ot CfD Ct Ct et et Ot et 10 IO et 10 ,11 10 10 10 10 10 10 10
Cl 0%1 1 1 r.. t= 10 t,. 01 to 10 ,.... co ,cH ct C,t et 1[7.. r-i C5) Cl CO C) et ct) CC)1„. ,., c) .11 C,1 r.4 r.4 10 C.) ct LCD c,D E-- 10 C7 Cr, P--1 P-.., CK)c() Ot CC C:7 et CD Cl c,D Ct r-4 CC) C,Z C,) I-. 1.-1 C) 0) CX) CYD t-- cC) t-0 ,,D ,,,, ,d, ,,, ic, ,,D ez ,g, ,c, t,. ez et CC) 1-- cC) CC) ct) ct) cC7 CC)
m-q;-.1oce 1 CC) (5) CX) ut p-q P. (5) C) t-- Ct) c0 Ot Cl GNI Cet (3) C:7 CC) ,c1, ,-., 1.0 ct CO0) I-- Ct t-- CD CC C:7 CC C:7 (X) t-- C:7 ch et Ct) ct) 1-- Ct C5) Ct ct et Cl01 CK) C) GNI cx) p-q CX) Cr, th( cg) Cet C5) Cl 11-- 0) CC) C,D CC et ct 10 C-- 'dgcg) ez CC) CO CC) C`. 1". li". 00 CX) Cr, C7) C) CK) (5) p-q p-q C:7 (:7 C:7 C:) G) C:)r..ri P.-4 r.. r.. r.4't..2,F.Ztocec,) t,. .,14 to aq t-. cm 1.0 C:) CC) CC) p-q CfZ 00 C> C:) GN C) t, t-- Cl CC) (5) ct 1...r.4 '14 C.) r. (5) c,t (5) CX) CK) ct CO CX) CC) C5) (:) C) et Cl Cet 'tt P-q c0 t-- etr. 01 C.) r. r. CeD CO C4) CO ,..--i (5) ).0 CC (5) Cet ..4 GYZ C.) 10 elq 10 1-- 10 E--,li ,thi eh ,d4 ,41 cH ,14 ,t ,thi le, ,IN Io Io Io lo cg, cs, co Io to 10 trz 1.0 1.0a)..4.,
I:E 4. .. 4,Q25 Il4).0 m..•.c.Fria)05.4:: '4, ,...0 -e,..,....tt 0)4)0J;,CD. ,..41-4 ,-.I ,...I 't ,.= CK) 1-- (A Cet CC C,t 10 GNI 00 10 CC) t-- r-- CC) c,D ot brz cyz cg) 00eCl) C51 'tH CX)t CC) Cf) C:7 Cl CC) CM r. C-- (5) ct) ',H Cl C5) Ct7 CID Ct p-q p-q teDt,. ,..., p..4 C10 10 CD CC7 1-- 00 10CYD Cr, CC) Cl CC) C) C,D C,t CC p.. 011-- utc,1 Cl C5) CC CC C5) r. Gq C,D "ZO G9 (5) Cl r-- i-- CC) ct Cl (:) Cr, CK) C:) C7 G),d4 •Tim ct c,D C,D C,D 'tN ,th ,71.1 ,d4 't 't LO 1-0 10 Cg) CC) CC) C:D 10 10 CC7 CCD cg,
;.4t2
ri ,., aq cYD .14 10 ct) t-- CC C5) C) r. G\I Ct 'If ICD CC) t-- CX) (3) <7., .. C'l Cet ',hC, C,Z VZ VZ VZ CYZ CYZ VZ et CH ct et et et th+ ',N ,11 et et 10 ICD 1-0 1.0 10C5) C5) 0') C3) Ot Cr, 0) C5) 0) (5) 0) Ot 0) Ct C5) Ct 0) Ot Ot Cr, 0') C3t C5) (7)r.. r. r. r. r. r. r.. r.r. r. r. r. r. r.r.. r-.4 r.4 r. r-iCID•p.4-)+-)003f::14
• e.
r/2
r0
a) bet.
cdbi)o0 1956.1 20
med varighet 1, de barn som er født i det følgende år osv. For ekteskap i varig- hetsgruppen 0 blir den gjennomsnittlige observasjonstid fra vigselen til utgangen av det Iste år =
1/
2år. På samme måte vil ekteskap som består ved utgangen av det 2net år (v = 1) ha en samlet observasjonstid på 1
1/
2år osv.
Innen hver varighetsgruppe er det ikke foretatt noen spalting av materialet etter morens alder ved giftermålet. Kvinnenes aldersfordeling ved giftermålet har nemlig variert meget lite fra kull til kull. Det har riktignok vært en viss tendens blant kvinner til
ågifte seg noe tidligere enn før. Men slår en sammen de nygifte kvinner i alle aldersklasser under 30 år, utgjorde de hvert år 75 pct.
av alle som giftet seg i den perioden undersøkelsen gjelder. En skulle derfor anta at de variasjoner som måtte forekomme i kvinnenes aldersfordeling innen ekteskapskullene fra de forskjellige år, ikke skulle ha noen virkning av betydning på kullets fruktbarhetskvotienter og derfor gjøre kvotientene for de enkelte kull mindre sammenliknbare.
Tabell 6. Inngåtte ekteskap 1931-1954.
Marriages contracted.
Vigselsår Year of marriage
Antall
Number Vigselsår Antall Vigselsår Ant all
1931 ' 17 666 1939 26 095 1947 29 923
1932 17 612 1940 27 983 1948 29 558
1933 17 995 1941 26 459
I
1949 27 4691934 19 235 1942 1 25 814
I
1950 27 2221935 20 511 1943 24 021 1951 27 180
1936 22 375 1944 21 990
I
1952 27 4991937 23 959 1945 23 504 1953 27 032
1938 24 335 1946 29 688 1954 26 977
Beregnet tall. Calculated number.
I tabell 6 er gitt tallet på ekteskap registrert i 1931 og følgende år. Oppgave for 1942 mangler, så en har måttet beregne tallet på ekteskap i dette år, vesentlig ved hjelp av senere innkomne oppgaver over fødte delt etter foreldrenes gifter- målsår. Hvert kull vil imidlertid ikke bevare sin opprinnelige størrelse gjennom hele observasjonstiden. En del ekteskap vil bli oppløst på grunn av at en av ektefellene dør eller ved skilsmisse. Oppgave over tallet på bestående ekteskap delt etter vigselsår har vi bare for hvert folketellingsår. En har derfor måttet foreta en beregning av hvor mange ekteskap inngått i 1931 og senere år som besto ved utgangen av hvert av kalenderårene 1931-1954. Ved denne beregning har en tatt hensyn til følgende faktorer : avgang ved død, skilsmisse, og at hustruen fyller 45 år, den alder som vanligvis betraktes som den øvre grense for den føde- dyktige alder.
Sannsynligheten for at et ekteskap skal bli oppløst ved at en av ektefellene dør etter I, 2, 3 osv. års varighet, er beregnet ved hjelp av Byråets dodelighets-
-
