[publikasjonen i pdf]

STATISTISKE MELDINGER

Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvégien

INNHOLD

Prognose for befolkningsutviklingen fram til utgangen av 1970. Av byråsjef

Julie E. Backer 149

Prisstigning, skatt og realinntekt 159 Konkursboer og akkordforhandlinger

sluttet i 1953 172

Registrerte norske aksjeselskaper og kunn- gjorte emisjoner av aksjer i 2net

halvår 1953 173

Register for måneds- og kvartalsstatistikk *77

STATISTISK SENTRALBYRÅ

OSLO

CONTENTS

Page Forecast of the development of population in

Norway till the end of 1970. By Julie E. Backer 149 Price increase, taxes and real income 159 Business failures: Number of cases concluded

in 1953 172

Registered Norwegian joint stock companies and published stock issues in the second half

TABLE DES MATIERES

Page Prognose relative à l'accroissement de la popula-

tion jusqu'à fin 1970. Par Julie E. Backer 149 Hausse des prix, impôts et revenu réel 159 Faillites et concordats préventifs terminés en 1953 172 Sociétés par actions registrées et émissions pu-

bliées. Second semestre 1953 173

of 1953 173

Traduction anglaise des rubriques des statistiques

English translation of the text columns and mensuelles et trimestrielles *74

headings of the tables *74 Statistiques mensuelles et trimestrielles *77 Index of monthly and quarterly statistics *77

Standardbetegnelser brukt i tabellene Oppgave mangler

Null Mindre enn V2

Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig

Rettet siden forrige nr. av S. M.

Brudd I en serie

Explanation of symbols.

Data not available Nil

Less than half the final digit shown Provisional or estimated figures Category not applicable

Revised since the previous no. of S. M.

A break in the homogeneity of a series 0o.01

Abonnement tegnes I Statistisk Sentralbyrå, Dronningensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes I bokhandelen

Pris pr. årgang kr. 10.00, pr. nr. kr. 1.00 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

Fra redaksjonen.

I dette nummeret av Statistiske Meldinger er tabellverket med måneds- og kvartalsstatistikk utvidd med en del periodiske tabeller. En har her tatt med måneds- og kvartalsstatistikk, som en ikke har funnet det nødvendig å ha stående i hvert nummer. For likevel å gjøre det lettere å finne fram til denne statistikken, har en nå gitt den en fast plass i tabellverket.

I innholdsfortegnelsen til tabellverket vil en finne angitt i hvilket nummer

av Statistiske Meldinger de ulike statistikker er å finne.

Prognose

for befolkningsutviklingen

1970.

Av byråsjef Julie E. Backer.

Byrået foretok i 1946 en beregning av folkemengdens størrelse og fordeling etter kjønn og alder i årene 1945-1975. Resultatet av denne prognosen ble offent- liggjort i <Statistiske Meddelelser», hefte 10-12, 1946. Den samme prognosen er også trykt som vedlegg 6 til innstilling fra Jamstillingskomitéen av 17. januar 1951.

Med utgangspunkt i folketellingen 1/12 1950, har Byrået foretatt nye beregninger over befolkningsutviklingen fram til utgangen av 1970, og en skal i det følgende gjøre rede for de viktigste resultatene av disse.

Ved beregningene har en forutsatt at dødeligheten, ekteskapshyppigheten og fruktbarheten vil holde seg konstant i denne perioden og svare til de siste års erfaringer. En har videre sett bort fra virkningen av eventuell framtidig inn- og utvandring.

Ved beregningen av de enkelte aldersklassers størrelse har en altså bare tatt hensyn til avgang ved død og forutsatt at dødeligheten i de enkelte aldrer vil svare til dødelighetserfaringene i perioden 1946-50. Det er visstnok grunn til å tro at dødeligheten i Norge vil fortsette å synke i årene framover. Men med det lave dødelighetsnivå vi allerede har her i landet, vil selv en ganske stor bedring ikke få noen vesentlig innflytelse på befolkningens framtidige størrelse, iallfall ikke i de unge og mellomste aldersklasser, som blant annet har størst betydning for ekteskapsstiftelsen og barneproduksjonen.

Det framtidige antall fødsler i ekteskap er anslått ved å multiplisere de beregnede tall for bestående ekteskap av forskjellig varighet i de enkelte kalenderår med den iakttatte fødselshyppighet i ekteskap av tilsvarende varighet i 1949-52. Tallet på barn som antakelig vil bli født utenfor ekteskap er beregnet ved hjelp av fruktbarhetskvotienten i samme periode for ugifte og for gifte kvin- nèr i alderen 15-44 år.

Som grunnlag for beregningen' av tallet på nye ekteskap som sannsynligvis vil bli inngått i hvert år framover, er brukt giftermålsfrekvensen blant menn i de forskjellige aldrer i 1949-52.

Hvis de nevnte forutsetninger for dødelighet, giftermålshyppighet og fødsels- hyppighet holder stikk, skulle folkemengden i Norge fortsette å stige, og ved utgangen av 1970 vil folketallet antakelig være 3 802 000 eller 16 pct. større enn ved folketellingen i 1950. Dette svarer til en befolkningstilvekst på 0.7 pct.

pr. år.

Ved utgangen av Menn Kvinner I alt Kvinner pr.

1000 menn 1 051 1 017 1 010 1 005 1 000 996 1930

1950 1955 1960 1965 1970

1 372 500 1 626 400 1 711 800 1 787 600 1 849 700 1 904 700

1 442 700 1 653 900 1 729 500 1 796 200 1 850 100 1 897 000

2 815 200 3 280 300 3 441 300 3 583 800 3 699 800 3 801 700

1954. 150

Tabell 1. Den samlede folkemengde.

Befolkningstilveksten vil være størst i femåret 1951-55 med vel 32 000 pr. år. Senere avtar den, og vil i perioden 1966-70 sannsynligvis bare bli om lag 20 000 årlig. Tilveksten av menn vil were større enn av kvinner, og som følge av dette vil kvinneoverskottet i den samlede befolkning avta raskt, og vil være helt forsvunnet ved utgangen av 1965.

Tabell 2. Folkemengdens nettotilvekst.

År -

*term Kvinner I alt

Tilvekst

i alt Pr. år Tilveksti alt. Pr. år Tilvekst

i alt K

, r. 4r

1951-55 85 448 17 090 75 565 15 113 161 013 32 203

1956-60.. . 75 749 15 150 66 742 13 348 142 491 28 498

1961-65 62 082 12 416 53 938 10 788 116 020 23 204

1966-70 55 047 11 009 46 859 9 372 101 906 20 381

Hvis en sammenholder tallene for den samlede befolkning i tabell 1 med resultatene av Byråets prognose fra 1946, så vil en finne en ganske stor forskjell.

I prognosen fra 1946 var folketallet ved utgangen av 1970 anslått til 3 368 000, altså hele 434 000 mindre enn etter de nå foretatte beregninger. Forskjellen skyldes vesentlig at Byrået i 1946 regnet med en betydelig høyere dødelighet og lavere fruktbarhet enn den som er blitt lagt til grunn ved beregningen av denne siste prognosen. Folketellingen ved utgangen av 1946 viste også at folke- tallet ved utgangen av 1945 var blitt atskillig for lavt anslått.

Av større interesse enn opplysningen om befolkningens totale størrelse er den orientering som prognosen kan gi om forskyvningen i befolkningens alders- sammensetning som vi med bestemthet vet vil skje i de nærmest kommende år, og som det er viktig for samfunnet å være forberedt på.

Tabell 3^. viser den beregnede folkemengde ved utgangen av hvert år fram til 1970 delt på 5-årige aldersgrupper sammenliknet med de tilsvarende alders- grupper i 1930 og 1950, og diagram 1 gir et bilde av befolkningens aldersopp- bygging i 1970 sammenliknet med den vi hadde i 1950. Det bemerkes at tallene for de 4 yngste aldersklasser må bli temmelig usikre, da de fleste av de kull det her er tale om ennå ikke er født. For de andre aldersklasser derimot skulle en få et stort sett korrekt bilde av forholdet i 1970. Av den grafiske framstilling ser en hvorledes de små fødselskull fra slutten av 20-årene og mellom 1930 og

Alder

Ved utgangen av året

1930 1950 1955 1960 1965 1970

151 Nr. 5.

Tabell 3. Folkemengden delt etter kjonn og alder.

Menn:

0— 4 år • • ... 121 400 164 600 156 500 153 100 147 600 149 000 5— 9 » i 141 300 137 800 I 163 100 155 100 151 700 I 146 300 10-14 » I 145 900 108 700

I

15-19 » I 136 900 103 900 108 200 136 600 161 600 153 700 20-24 » 122 200 117 400 103 000 107 300 135 400 160 300 25-29 » 110 500 132 900 116 100 102 000 106 200 134 100 30-34 » 103 500 132 300 131 400 114 900 101 000 105 100 35-39 » 91 500 125 900 130 600 129 900 113 600 99 800 40-44 » 75 700 116 000 124 100 128 800 128 100 112 000 45-49 » 64 800 105 200 113 700 121 600 126'300 125 500 50-54 » 61 400 96 300 102 200 110 400 118 100 122 600 55-59 » 52 200 80 800 92 200 97 900 105 800 113 200

60-64 » 42 800 63 900 75 900 86 600 91 900 99 400

65-69 » 36 600 49 700 57 900 68 800 78 500 83 200

70 år og over . . 65 800 91 000 99 700 112 200 129 400 149 400 Uoppg.

0-14 år 408 600 411 100 456 800 470 600 453 800 446 400 15-64 >> 861 500 1 074 600 1 097 400 1 136 000 1 188 000 1 225 700 65 år og over .. . 102 400 140 700 157 600 181 000 207 900 232 600 I alt 1 372 500 1 626 400 1 711 800 1 787 600 1 849 700 1 904 700

Kvinner:

0— 4 år • • ... . .. 116 400 155 400 147 200 144 300 139 100 140 400 5— 9 » 136 200 130 700 154 300 146 200 143 400 138 200 10-14 » 140 500 104 800 130 400 154 000 145 800 143 000 15-19 » 132 700 100 400 104 400 130 000 153 500 145 400 20-24 » 124 200 112 200 99 800 103 900 129 300 152 700 25-29 » 117 900 19 400 111 400 99 100 103 200 128 500 30-34 » 110 400 131 800 128 400 110 600 98 500 102 500 35-39 » • • 96 400 124 300 130 600 127 400 109 700 97 700 40-44 » 83 600 117 500 122 900 129 300 126 000 108 600 45-49 » 74 300 110 900 115 400 121 100 127 400 124 200 50-54 » 69 200 102 900 108 600 113 000 118 600 124 800 55-59 » 59 000 86 900 99 800 105 300 109 700 115 000 60-64 » 50 700 72 500 82 900 95 200 100 400 104 600

65-69 » 45 600 59 400 67 000 76 600 88 000 92 800

70 år og over .. • • 85 600 114 800 126 400 140 200 , 157 500 178 600 Uoppg.

0-14 år 393 100 390 900 431 900 444 500 428 300 421 600 15-64 » 918 400 1 088 800 1 104 200 1 134 900 1 176 300 1 204 000 65 år og over ... . 131 200 174 200 193 400 216 800 245 500 271 400 I alt 1 442 700 1 653 900

I

I

Kvi rifler Diagram 1. Befolkningens aldersoppbygging (i tusen).

195 0 Menn

A

30 25 20 15 10 Men n

Ri d er 10o

95 90 85, 80, 75.

70.

65.

55:

50.

45 40.

35.

30.

25.

0.

15 5 . 0 0 0

1970

Rid er 100

95

•90

_

10 a 1^'5 2ⁱ a0 Z5 .Kvin net-

•••n•• n•••n••

60 55 50

445 •n••• •••• ••n•n

40^.

35 _{••n••}

-30 25-

•20..

••••• •••n •••n•• •nnn••

••••n

30 25 2-,0 1a5 1.0 20 25 30

1954. 152

Ved utgangen av:

1950 1955 1960 1965 1970

Gutter 164 900 216 200 220 000 216 300 208 500

Piker 158 000 204 700 207 900 204 500 197 200

I alt 322 900 420 900 427 900 420 800 405 700

153

1940 markeres ved de relativt fåtallige aldersklasser mellom 10 og 25 år i 1950 og mellom 30 og 45 år i 1970. På grunn av de mange fodsier i de første år etter krigen hadde vi i 1950 et forholdsvis stort antall barn under 5 år. Men hvis de forutsetninger som disse beregninger bygger på er noenlunde riktige, vil fødsels- tallet i årene framover igjen komme til å synke, og for en rekke kulls vedkom- mende vil de yngre generasjoner bli fåtalligere enn de eldre.

Ser vi på hele aldersgruppen 0-15 år, vil denne gruppen først stige og antakelig utgjøre om lag 915 000 i 1960. Men i løpet av 1960-årene vil tallet på barn under 15 år igjen gå tilbake, både absolutt og relativt sett.

Av særlig interesse er det å vite hvor mange barn vi vil få i skolepliktig alder i de nærmeste år. Tabell 4 og diagram 2 viser bevegelsen i tallet på barn i alderen 7-13 år. Som diagrammet viser, vil denne aldersgruppen nå sitt mak- simum i 1957, med i alt 435 600 barn. Senere vil tallet synke langsomt fra år til år. I 1970 vil det være kommet ned til 405 000, hvilket syarer omtrent til det tall vi vil få ved utgangen av inneværende år.

Tabell 4. Beregnet antall barn i skolealderen 7-13 år.

Tallet på eldre — 65 år og over — vil komme til å øke sterkt, og i 1970 vil deres antall være 60 pct. større enn ved folketellingen i 1950. Ved utgangen av 1960 må vi regne med å ha 400 000 personer som er 65 år og over og ved utgangen av 1970 vil tallet være økt til minst 500 000, hvorav 328 000 vil være 70 år og

Tabell 5. Forskyvninger i aldersfordelingen i den samlede befolkning.

Alder

0/00

1955

0/00

19600/⁰⁰

1965 1970

0/00 0/00

245 234

642 644

113 122

1000 1000

231 222

636 635

133 143

1000 1000

238 228

639 639

123 133

1000 1000

Menn 0-14 år 15-64 »

65 år og over

253 661 86

267 641 92

263 636 101 I alt

Kvinner : 0-14 år 15-64 »

65 år og over

1000 236 659 105

1000 250 638 112

1000 247 632 121 I alt

Menn og kvinner : 0-14 år •

15-64 »

65 år og over

1000 244 659 97

lob o

258 640 102

1 000 255 634

111

I alt

1970

1954. 1 54

Tusen

SOO

4.50

Lioo

350

300

240

I

1950 1955 1960 1965

derover. I 1950 utgjorde de eldre på 65 år og derover ikke fullt 10 pct. av befolk- ningen, men i 1970 vil de utgjøre vel 13 pct.

Den del av befolkningen som er mellom 15 og 65 år og som regnes A, være i ervervsdyktig alder, vil også komme til å stige, men tilveksten vil bli meget liten, nemlig 0.5 pct pr år fram til 1960 og 0.7 pct pr år mellom 1960 og 1970.

Nettotilveksten til ervervsbefolkningen vil være størst i femåret 1960-1965 med om lag 18 700 pr år, hvorav 10 400 menn og 8 300 kvinner. (Se tabell 6 og diagram 3.)

Nettotilveksten til ervervsbefolkningen framkommer som differansen mel-

lom tallet på unge som hvert år skal inn i aktivt yrkesarbeid og tallet på per-

soner som årlig forlater det ved død eller fordi de opphører med yrkesarbeid ved

oppnådd aldersgrense. Regner en at ervervsbefolkningen omfatter aldersgruppene

155 Nr. 5.

Tabell 6. Gjennomsnittlig årlig nettotilvekst til aldersgruppen 15-64 år.

Ar Menn Kvinner I alt

1951-55 4 560 3 080 7 640

1956-60 7 720 6 140 13 860

1961-65 10 400 8 280 18 680

1966-70 7 540 5 540 13 080

1931-40 15 530 13 304 28 834

1946-50 4 577 1 507 6 084

Tabell 7. Beregnet tilgang og avgang i aldersgruppen 15-64 år.

1

Ar Gått ut

Avgang i alt Netto- tilvekst

ved clod nådd 65 år

Menn

1950 19 739 1 5 681 11 103 16 784 2 955

1955 23 102 5 061 12 782 17 843 5 259

1960 30 240 5 411 15 630 21 041 9 199

1965 30 607 5 699 16 882 22 581 8 026

1970 31 053 5 936 17 547 23 483 7 570

Kvinner

1950 19 292 1 4 785 13 243 18 028 1 264

1955 22 038 3 838 14 594 18 432 3 606

1960 28 791 4 092 17 091 21 183 7 608

1965 29 104 4 260 18 817 23 077 6 027

1970 29 409 4 371 19 425 23 796 5 613

+ utvandring.

15-64 år, så vil tilgangen og avgangen komme til å stille seg slik som antydet i tabell 7.

Tallet på 15-åringer vil komme til å øke temmelig sterkt inntil 1960.. Det er de store kull fra 1940-årene som etter hvert når denne alder. Senere vil tallet holde seg temmelig uforandret fra år til Ar på om lag 60 000 om året. På den annen side vil avgangen fra ervervsbefolkningen stadig bli større etter hvert, slik at den årlige nettotilveksten til denne gruppen som nevnt vil bli forholdsvis liten.

Av større betydning enn de forandringer som kan ventes i ervervsbefolk- ningens samlede størrelse er utvilsomt den forskyvning som vil finne sted i det tallmessige forhold mellom den yngre og den eldre arbeidskraft. Tabell 8 og 9 viser utviklingen fra 1950 til 1970 for aldersgruppene: 15-19, 20-29, 30-39, 40-49 og 50-64 år.

I 1950 var det forholdsvis få unge i aldersgruppen 15-19 år. Det var de

gjenlevende av de små fødselskull fra begywaelsen av 1930-årene som da var i

denne alder. Men etter hvert som de store fødselskull fra 1940-årene vokser

til, vil denne aldersgruppen øke sterkt, slik at den i 1965 sannsynligvis vil være

mer enn 50 pct. større enn i dag. I slutten av 1960-årene vil den derimot igjen

gå tilbake. Tallet på personer i alderen 20-29 år vil først avta sterkt til omkring

1960 og så senere stige en del. Aldersgruppen 30

-39 år vil derimot stadig avta,

og vil i 1970 omfatte om lag 20 pct. færre enn i dag. Den eldre del av ervervs-

1954.

Tusen

44 13 12 11 10 9 8

3

Diagram 3. Nettotilveksten til aldersgruppen 15-64 cr.

Menn nner

Mr o 1951 1955 1960 1965 1970

befolkningen,

personer mellom 40 og 65 år vil etter hvert bli betydelig sterkere representert. Særlig vil tallet på personer mellom 50 og 65 år øke betydelig, slik at vi ved utgangen av 1970 vil ha 39 pcf. flere menn og 31 pct.

flere kvinner i denne alder enn vi hadde i 1950. Om 15 år vil nesten halvparten av ervervsbefolkningen være over 40 år, nemlig 47 pct. av mennene og 48 pct.

av kvinnene. Samtidig vil tallet på personer i alderen fra 20 til 40 år gå relativt tilbake og utgjøre om lag 40 pct. av ervervsbefolkningen i 1970 mot 47 pct. i 1950.

Når det gjelder de ganske unge under 20 år, vil tilveksten som nevnt bli

År

Menn:

1950 1955 1960 1965 1970

Kvinner:

1950 1955 1960 1965 1970

15-19 år 20-29 år Antall

Rela- tive tall

Antall Rela-

tive tall 103 947 100.0 250 337 100.0 108 166 104.1 219 168 87.5 136 570 131.4 209 289 83.6 161 633 155.5 241 634 96.5 153 724 147.9 294 363 117.6 100 366 100.0 241 582 100.0 104 416 104.0 211 154 87.4 129 987 129.5 203 030 84.0 153 478 152.9 232 566 96.3 145 429 144.9 281 216 116.4

Rela- tive

tall

Antall Rela-

tive tall

Antall Rela-

tive tall 100.0 221 153 100.0 240 973 100.0 101.5 237 760 107.5 270 251 112.1 94.8 250 407 113.2 294 915 122.4 83.1 254 323 115.0 315 832 131.1 79.3 237 502 107.4 335 183 139.1 100.0 228 416 100.0 262 308 100.0 101.1 238 336 104.3 291 260 111.0 92.9 250 387 109.6 313 554 119.5 81.3 253 446 111.0 328 661 125.3 78.2 232 774 101.9 344 359 131.3 Antall

30-39 år 40-49 år 50-64 år

258 212 262 038 244 799 214 529 204 879 256 105 259 026 237 973 208 197 200 202

157

Tabell 8. Framtidig størrelse av enkelte aldersgrupper innen ervervsbefolkningen sammenliknet med forholdet i 1950.

Tabell 9. Forskyvningen innen ervervsbefolkningens aldersfordeling.

År

Menn Kvinner

15-19 20-29 30-39 40-49 50-64 15-19 20-29 30-39 40-49 50-64

hr år år år år år år år år år

-

1950 97 233 240 206 224 92 222 235 210 241

1955 98 200 239 217 246 95 191 235 216 263

1960 120 184 216 220 260 115 179 210 220 276

1965 135 204 181 214 266 130 198 177 215 280

1970 126 240 167 194 273 120 233 166 194 287

forholdsvis stor i de nærmeste år framover, men dette vil ikke

til å bety så meget for arbeidsmarkedet i første omgang. Strengt tatt burde nemlig bare en del av gruppen 15-19 år regnes til ervervsbefolkningen, fordi stor- parten enda holder på med sin utdanning. De vil derfor som regel først opptre

àrbeidsmarkedet i 18-20 års alderen.

På den annen side

også 65 år som øvre grense for ervervsbefolkningen utvilsomt for lavt

etter norske forhold, iallfall når det gjelder menn. De fleste menn her i landet fortsetter som kjent å arbeide til de

70 år, og mange også etter denne alder. Ved siste folketelling oppga 73 pct. av

menn mellom 65 og 70 år at de var yrkesutøvere og levde for den vesentligste del av sin arbeids- inntekt. Rett

til alderstrygd får en først når en

fylt 70 år, og en meget liten del av befolkningen

sikret annen pensjon før denne alder.

En vil derfor sannsynligvis få et mer realistisk

av vår ervervsloefolk- nings størrelse ved f. eks. fra aldersgruppen 15-64 år å trekke halvparten ay de unge i alderen 15-19 år og legge til halvparten av de eldre i aldersgruppen 65-69 år. Hvis en gjor dette, vil ervervsbefolkningen bli noe

enn regnet med i tabellene foran. Hvor stor forskjellen vil bli, framgår av tabellen på neste side.

Mens praktisk talt alle arbeidsføre menn mellom 20 og. 70 år

yrkesutøvere, så

dette ikke tilfelle med kvinnene. Ved folketellingen i 1946

hadde båre 29 pct. av den kvinnelige befolkning mellom 15 og 65 år lønt yrkes-

1954.

158

Ved utgangen av: Menn 15-64 år a

Menn 15-64 år

± halvparten av menn 15-19 år + halvparten av menn 65-69 år

b

Differanse a± b

1950 1 075 000 1 047 000 28 000

1955 1 097 000 1 072 000 25 000

1960 1 136 000 1 102 000 34 000

1965 1 188 000 1 146 000 42 000

1970 1 226 000 1 190 000 36 000

arbeid. De fleste yrkesutøverne blant kvinnene finner vi i aldersklassen 20-29 år. I denne alder tilhørte 41 pet den aktive yrkesbefolkning. Prosenten faller sterkt med alderen og er således bare 21 i aldersklassen 30-39 år. Grunnen til dette er at de fleste kvinner slutter yrkesarbeidet når de gifter seg og får barn.

Da som nevnt folketallet mellom 20 og 40 år vil komme til å synke i årene fram- over — altså nettopp i den alder da kvinnenes deltakelse i ervervslivet er størst

— vil vi måtte regne med en nedgang i det samlede antall kvinnelige yrkes- utøvere.

Et annet forhold som også sikkert vil bidra til å redusere størrelsen av den kvinnelige arbeidskraften, er at vi i de kommende år, slik som- tabell 11 viser, vil få et stigende overskott av menn i gifteferdig alder. Dette må en vente vil føre til at giftermålsfrekvensen blant kvinner vil stige og at forholdsvis flere kvinner enn nå vil trekke seg tilbake fra ervervslivet ph grunn av giftermål.

Tabell 11. Tallet på kvinner pr. 1000 menn.

Alder I 1950 1955 1960 1965 1970

15 år 977 954 952 951 947

20 » 958 • 980 957 955 954

30 » 999 965 964 987 963

40 » • . • • • • ... 1005 1007 1007 972 971

50 » 1067 1060 1016 1018 1018

60 » 1122 1074 1094 1087 1041

70 » 1198 1226 ^• 1169 1119 1141

Det viktigste resultat av befolkningsutviklingen i de nærmeste år fram- over vil bli at forholdet mellom de unge og de eldre generasjoner forrykkes, slik at de eldre i stadig høyere grad vil sette sitt preg på arbeidsmarkedet. Arbeids- stokken vil bli mindre mobil og mulighetene for å overføre arbeidskraft fra et område til et annet mer begrenset.

Med den ubetydelige nettotilvekst til ervervsbefolkningen som vi kan vente å, få i årene framover vil det også sannsynligvis etter hvert bli vanskeligere å skaffe næringslivet tilstrekkelig arbeidskraft, og det kan bli nødvendig i større utstrekning enn før å nytte den arbeidskraft som de eldre arbeidere representerer.

Dette skulle også være i samfunnets interesse av hensyn til den økende byrde

som alderdomsforsorgen vil bli for den aktive del av befolkningen. For tiden

er det for hver person på 65 år og over 7 personer i alderen 15-64 år, men i

1970 vil tallet være redusert til 4.8.

159

5.

Prisstigning, skatt og realinntekt.

En undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrås forskningsavdeling.

Sammendrag.

Med denne undersøkelsen tar Byrået sikte på å belyse hvor stor inntekt en person måtte ha i 1949, 1952 og 1953 for at realinntektene etter fradrag av direkte skatter skulle være de samme som i 1939.

Metoden er følgende : For en rekke 1939-inntekter har vi beregnet de til- svarende disponible inntekter (inntekter etter skatt). Disse disponible inn- tektene har vi så regnet om til etterkrigskroner, alternativt med levekostnads- indeksen og nasjonalregnskapets konsumprisindeks som omregningsfaktor. Via disse tallene har vi så ved å ta hensyn til eie skatteregler som gjaldt i de enkelte år, kommet fram til de ervervede inntekter som ga de samme disponible real- inntekter som i 1939. Vi har regnet med de skatter som ble utliknet på grunnlag av inntekten i de respektive år, altså ikke de i året betalte skatter. Beregningene er utfort særskilt for skatteklassene 1, 3 og 5. For kommuneskattleggingen har vi lagt to alternativer til grunn. Alternativ I bygger på den dårligste reduk- sjonstabellen og den mest brukte skatteprosenten, nemlig 18 prosent, i de år undersøkelsen gjelder, mens vi som alternativ II har valgt å legge til grunn de reduksjonstabeller og skatteprosenter som faktisk har vært nyttet i Oslo.

De resultater vi kommer fram til viser seg å avhenge sterkt av hvordan omregningen til etterkrigskroner blir foretatt. Tabell 1 viser hvilke resultater vi får dersom levekostnadsindeksen tas som uttrykk for endringene i pengenes kjøpeevne. Innholdet i tabellen kan kanskje best illustreres ved et eksempel:

En person i skatteklasse 1 (alternativ I) som i 1939 hadde en inntekt på 5 000

ville etter fradrag av skatter ha et visst beløp disponibelt for kjøp av varer og tjenester. For at han i 1953 skulle kunne kjøpe de samme vare- og tjeneste- mengder og samtidig betale skatt etter de gjeldende satser, måtte han ha en inntekt på 10 836

etter skattealternativ I og 11 169

etter skattealternativ II.

Tabell 2 gir tilsvarende opplysninger når omregningen av inntektene skjer på grunnlag av nasjonalregnskapets konsumprisindeks. Det kan være grunn til å tro at tabell 2. gir et mer korrekt bilde enn tabell 1 for de høyeste inntektsklasser og for skattytere med liten forsørgelsesbyrde.

Beregningene viser at personer med høye inntekter måtte ha en sterkere

inntektsstigning enn personer med lavere inntekter for å opprettholde samme

disponible realinntekt som i 1939. Videre måtte, med unntakt for de høyeste

1954.

160

inntektene, inntektsstigningen være størst i de laveste skatteklasser. Endelig måtte stigningen være større i Oslo enn i alternativ I-kommunene.

Denne ulike utviklingen gjenspeiler endringene i skattleggingen siden 1939.

Skattene på større inntekter er steget relativt sterkere enn skattene på mindre inntekter. Storre familier er stort sett blitt forholdsvis gunstigere stilt skatte- messig enn enslige og mindre familier. Videre har utviklingen gått i retning av en relativt gunstigere skattemessig stilling for personer som bor i distrikter der skattene i 1939 var relativt høye, enn for personer som bor i distrikter der det før krigen ble liknet ut relativt lave skatter.

Resultatene kan bl. a. nyttes til beregninger over hvordan den faktiske realinntektsutviklingen har vært for ulike grupper av inntektstakere. Av tabell 3 kan vi se hvor stor stigning (minsking) vi måtte ha i inntektene i 1953 for en- kelte grupper lønnstakere i Oslo for at den disponible realinntekt skulle være den samme som i 1939. Eksempelvis forteller tabellen at for voksne menn i industrien i skatteklasse 3 lå den faktiske inntekten i 1953 henholdsvis 18 pet. og 8 pet. over det som var nødvendig for å gi samme disponible realinntekt som i 1939, alt etter som levekostnadsindeksen eller nasjonalregnskapets konsumpris- indeks blir brukt som indikator for prisstigningen. Tabellen viser ellers at real- inntektsstigningen har vært særlig sterk for yrkesgrupper som for krigen tjente relativt lite.

En nærmere kommentar til resultatene av beregningene er gitt i slutten av artikkelen. (Se også de to grafiske framstillinger.)

Om inntektsbegrepene

i

Vi vil ta utgangspunkt i begrepet erver vet inntekt, som vi defi- nerer som den godtgjørelse inntektstakeren får utbetalt i kontanter eller naturalier for sin innsats i produksjonsprosessen. Slik beregningene våre er lagt opp, vil begrepet ervervet lønnsinntekt være det som best dekker dette inntektsbegrepet.

Næringsinntekten for selvstendige næringsdrivende vil også for en stor del svare til ervervet inntekt, slik det er nyttet her, men her må en bl. a. være oppmerksom på at utgifter for bedriften i flere tilfelle kan inkludere et større eller mindre element av personlig inntekt for den næringsdrivende.

Vi forutsetter at inntektstakeren ikke har andre inntekter, som renter av bankinnskott, aksjeutbytte o. a., slik at det skattemessige inntektsbegrep antatt inntekt blir det samme ved kommune- som ved statsskattelikningen.

Ervervet inntekt vil nesten alltid være forskjellig fra det skattetekniske

begrep antatt inntekt. For å komme fram til antatt inntekt må vi

fra ervervet inntekt trekke «utgifter til inntektens ervervelse» og andre fradrags-

berettigede utgifter, som f. eks. reiseutgifter, gjeldsrenter, pensjonsinnskott,

forsikrings- og andre trygdepremier. Disse fradragene har ikke vært de samme

i hele undersøkelsesperioden, bl. a. er adgangen til fradrag for livsforsikrings-

premier endret siden 1939. Det er vanskelig å si noe bestemt om i hvilken grad

den andel fradragene utgjør av ervervet inntekt (bruttoinntekten) har endret

161 ^Nr. 5.

seg. Oppgaver fra husholdningsundersøkelsene i 1947/48 og 1951/52 for arbeider- familier og foretatte beregninger for Oslo kommune tyder på at fradragspostene utgjør 5-7 pet. av bruttoinntekten. Det er tvilsomt om fradragsprosenten er noenlunde den samme for alle inntekter. Iallfall når vi kommer et stykke opp på inntektsskalaen er det rimelig A tenke seg at de fradragsberettigede utgif- ter, beregnet som prosent av inntekten, synker med stigende inntekt. Vi ville muligens få de mest realistiske resultater om vi bygde på en slik forutsetning, men av praktiske grunner har vi valt A regne med en fast fradragsprosent på 6 for alle inntektsgrupper og for alle de fire årene undersøkelsen omfatter.

Et tredje inntektsbegrep vi vil operere med er disponib el innt ek t . Denne definerer vi som ervervet inntekt + overføringer (her bare barnetrygd) .2

- skatter på inntekt til stat og kommune. Vi har altså sett bort fra eventuell skatt på formue. Dette betyr at undersøkelsen strengt tatt bare gjelder inn- tektstakere uten skattepliktig formue.

De skatter som det må tas hensyti til i beregningene, blir da de ordinære inntektsskatter til stat og kommune samt alderstrygd- og krigspensjonerings- avgift. Krigspensjoneringsa,vgiften vil her bare få betydning for etterkrigs- drene, da den ble innført f. o. m. inntektsåret 1941. Dessuten hadde vi under og, etter siste krig flere såkalte midlertidige og ekstraordinære skatter eller tilleggsskat- ter. Disse skattene må vi også ta med her. Dette gjelder tilleggsskatt til kommu- nene på storre inntekter, og videre de forskjellige tillegg til den ordinære statsskat- ten. Disse var for inntektsåret 1939 særskilt kriseskatt og tilleggsskatt på inntekt.

I 1949 hadde vi tillegg til statsskatten på inntekt og verneskatt. Verneskatten og tillegget til §tatsskatten ble fra og med inntektsåret 1951 med visse endringer arbeidd inn i den ordinære statsskatten.

For familier med mer enn ett barn under 16 år vil vi få med b ar ne tr yg den . Den kan for vårt formål behandles som en negativ skatt, som dog ikke kommer som tillegg til den disponible inntekt med sitt fulle beløp. Barne- trygden regnes nemlig som skattepliktig inntekt. Barnetrygd er blitt utbetalt siden 1946.

Mr det gjelder skattene, må vi skille mellom utlikne de og bet alt e skatter. I 1949 ble det f. eks. betalt skatter som var utliknet på grunnlag av inntektene i 1947 og i 1948, mens skattene av inntekten i 1949 først forfalt til betaling i 1950 og 1951. Det er de i året betalte skatter som vil ha betydning for størrelsen av den disponible inntekt i samme år. Sparlig hvis skattesatsene og prisnivået endrer seg sterkt,vil det være mye som taler for å basere beregningene på betalte skatter i de respektive Ar.

En stor hindring for å kunne bruke de i Aret betalte (forfalte) skatter ved

beregningene er vanskene med A bestemme hvilke inntekter skattene skal regnes

av. Om vi tar de enkelte yrker hver for seg, vil vi kanskje kunne gå ut fra gjennom-

snittsinntekten i vedkommende yrke i de forskjellige Ar. Men det lar seg ikke gjøre

på en tilfredsstillende måte A anslå en inntektsutvikling som kan gjelde for alle

yrkesgrupper generelt. På

av

åpenbare svakheter som knytter seg til

1954.

162

bruken av utliknede skatter for sammenlikning av den disponible realinntekt i ulike år, vil vi derfor bruke disse skattene i våre beregninger.

Under stigende pris– og inntektsnivå vil inntektsgrunnlaget for beregning av skattene være lavere for de betalte enn for de utliknede skatter. Stigningen i ervervet inntekt trenger derfor ikke være så stor om vi regner med de betalte skatter. I våre beregninger kan vi av den grunn komme til noe for høye tall for ervervet inntekt. Bare hvis en reduksjon i skattesatsene (eller en forhøyelse av fradragene) mer enn oppveier den øking vi vil få i skattene p. g. a. inntekts- stigningen, vil inntektstallene bli for lave.

Omregning

inntektene til etterkrigskroner.

For å få fram den reelle inntektsutvikling må vi regne om de nominelle inntekter til kroner med samme kjøpeevne. En vanlig brukt omregningsfaktor er levekostnadsindeksen. Nå vil denne indeksen bare ha gyldighet for de familie- størrelser, inntekter og yrker som beregningene er basert på, og selv her kan det være visse feilkilder ved at tallene for inntekt og familiestørrelse er beregnede gjennomsnitt. Ved å bruke levekostnadsindeksen på ulike inntektsstørrelser og ulike sosiale grupper er det stor risiko for at en får inn feil i beregningene. For- brukssammengetningen og prisene kan nemlig variere med bostedet, inntekts- hoyden, familiestørrelsen og de sosiale grupper. Det er f. eks mye som tyder på at utgiftsøkingen siden før siste krig har vært mindre for personer med lave inntekter enn for personer med høye inntekter ; et moment som taler for dette, er de prisvirkninger subsidiepolitikken har hatt i og med at subsidiene i første rekke er lagt på nødvendighetsvarer. Denne Ulike subsidievirliningen vil vi sannsynligvis også få for ulike familiestørrelser, slik at vi skulle kunne regne med at prisstigningen må ha vært svakest for store familier, der forbruket av nødvendig- hetsvarer er relativt stort. Da vi ikke har spesialindekser f. eks. for ulike inn- tektsslag og familiestørrelser, må vi nøye oss med det summariske mål den nå- værende levekostnadsindeks gir.

En mer generell innvending mot bruken av slike prisindekser i det hele er at de forutsetter samme vare- og tjenestesammensetning — også m. h. t.

varenes kvalitet — i de år sammenlikningen gjelder. Dette er en høyst tvilsom forutsetning, særlig når vi tar i betraktning at grunnlaget for levekostnads indeksenhelt fram til 1948 var det gjennomsnittlige forbruk fo7 en rekke familier i 1927/28. Men en slik forutsetning er det svært vanskelig å unngå hvis vi i det hele tatt ønsker å foreta realinntektssammenlikninger.

En annen omregningsfaktor som kan were aktuell i denne sammenheng,

er den konsumprisindeks som en har kommet fram til ved nasjonal-

regnskapsberegningene. Denne indeksen gir prisutviklingen for det totale pri-

vate konsum. Om vi skal sammenlikne inntekten i ulike år for inntéktstakere,

hvis forbruksgrunnlag er vesentlig forskjellig fra «indeksfamiliens», kan vi kan-

skje få mer pålitelige tall ved å regne om med nasjonalregnskapets konsumpris-

indeks. Utviklingen av levekostnadsindeksen og konsumprisindeksen siden 1939

163

synes å bekrefte dette. Ved å bruke konsumprisindeksen som omregningsfaktor vil vi antagelig i større grad få med den utgiftsøkingen personer med høye inn.

tekter eller liten forsørgelsesbyrde har hatt siden 1939, selv om heller ikke denne omregningsmåten er tilfredsstillende i alle tilfelle.

Le vekostnadsindeksen og konsumprisindeksen har hatt en utvikling som vist i tabell a.

Tabell a.

I

Levekostnadsindeksen

Konsumprisindeksen etter nasjo- nalregnskapet

I disse beregninger vil vi nytte levekostnadsindeksen som omregningsfaktor for nominelle ervervede inntekter opptil 10 000 kroner i 1939 og, alternativt, nasjonalregnskapets konsumprisindeks for alle inntekter.

Beregningsgrunnlaget.

Vi har i undersøkelsen tatt hensyn til de skattene som er nevnt foran, og har gått ut fra de skattereglene som gjaldt for de respektive inntektsår. For inntektsåret 1953 har vi beregnet skattene under forutsetning av at forslaget til statsskattevedtak for budsjettåret 1954/55 blir vedtatt uten endringer og at den kommunale skattleggingen blir den samme som for året før. (Den eneste endringen i skattleggingen fra 1952 til 1953 som har betydning for våre eksempler, blir da at alderstrygdavgiften etter Regjeringens forslag skal gå opp fra 1.2 pet.

til 1.5 pet. av antatt inntekt.)

Når det gjelder skattøre og reduksjonstabell ved kommuneskattelikningen, har vi foretatt to alternative beregninger for i noen grad å få fram ytterpunkter i skattleggingen. Ved det første alternativet har vi brukt den dårligste reduk.

sjonstabellen og den mest brukte skatteprosenten i de respektive år ; som annet alternativ har vi valgt skattleggingen i Oslo, som hele tiden har wart en av de gunstigste kommuner for skattebetalerne.

I tabell b har vi gitt en oversikt over skattørene og de skattefrie fradragene i skatteklassene 1, 3 og 5 som er lagt til grunn for beregningene.

Tabell b.

1952 1953

100 100

156 177

207 232

211 236

Alternativ I

Klassefradrag Klassefradrag

Skatt- Klasse Klasse øre

3 5

Inntektsår

1939 1949 19521 1953J... ...

Skatt- øre

18 18 18

Klasse 1

600 980 1500

900 1560 2800

Klasse 1

Klasse 3

Klasse 5 4000 4950 6500 Alternativ II (Oslo)

1010 1150 1300

2360 2850 3500 15,0

16,5 16,5 300

480 600

1954.

164

Ved kommuneskattelikningen i 1939 var det graderte klassefradrag for de laveste inntekter. Dette har her bare betydning for Oslo, hvor de oppførte fradragene gjaldt fullt ut når antatt inntekt var lik eller større enn 1600, 3600 og 5900 for de respektive klasser. Videre var det visse minstegrenser for hvilke inntekter som skulle skattlegges til kommunen. Også disse reglene har her, ifølge våre forutsetninger, bare praktisk betydning for Oslo. I 1939 var minste- grensene for klassene 1, 3 og 5 henholdsvis 1100, 1500 og 2300 kroner. For etter- krigsårene har Oslo fullt ut benyttet seg av denne adgangen til å frita for kom- muneskatt inntekter utover de skattefrie fradrag.

Rent teknisk er det i våre beregninger nyttet følgende framgangsmåte For en rekke 1939-inntekter har vi beregnet de disponible inntekter. Disse inn- tektene har vi så regnet om til 1949-, 1952- og 1953-kroner ved hjelp av leve- kostnadsindeksen og konsumprisindeksen etter nasjonalregnskapet. Fra disse tallene har vi så regnet oss fram til de ervervede inntekter som — med tillegg av barnetrygd — ga de samme disponible realinntekter som i 1939. Disse bereg- ningene er gjennomført særskilt for hver av skatteklassene 1, 3 og 5. — Da skattene beregnes av en avrundet antatt inntekt, mens vi i våre formler har måt- tet operere med eksakte tall for antatt inntekt, vil vi her ha en viss feilkilde.

Prosentvis vil feilene i tallene for ervervet inntekt bli ubetydelige.

I tabellene 1 og 2 har vi stilt opp resultatet av disse beregningene. Tabell 1 gir tallene når vi nytter levekostnadsindeksen som omregningsfaktor, og tabell 2 de tilsvarende tall når vi legger konsumprisindeksen til grunn for omregningen.

Kommentar til tabellene.

Av tabell 1 ser vi at de nominelle inntektene i 1953 stort sett måtte være omtrent dobbelt så store som i 1939 for at den disponible realinntekt skulle være den samme i de to år. Dette gjelder for den del av inntektsskalaen som omfatter nominelle 1939-inntekter opp til 10 000 kroner. Resultatene varierer noe for de tre skatteklasser. For inntektstakere i skatteklasse 1 måtte inntektsøkingen være noe større enn for inntektstakere i klasse 3, og for disse igjen større enn for personer i skatteklasse 5. Det vil si at skattleggingen i de høyere skatteklasser er blitt relativt noe gunstigere enn i de lavere etter krigen for de inntektstrinn det her gjelder. Differansen mellom økingen i klasse 3 og klasse 5 er større enn differansen mellom økingen i klasse 1 og i klasse 3 ; dette skyldes for en stor del barnetrygdtilskottet i klasse 5 etter krigen.

Et annet hovedtekk i utviklingen er at den nominelle inntektsstigningen stort sett måtte være storre for store inntekter enn for små inntekter når de respek- tive disponible inntektene skulle være de samme som i 1939. Dette skyldes at skattene på små inntekter er blitt relativt mindre enn skattene på store inntekter.

For de laveste skatteklassene er denne tendensen imidlertid meget svak for inn- tekter under 10 000 kroner, særlig gjelder dette for Oslo.

Sammenlikner vi videre alternativ I med alternativ II, ser vi at inntekts-

takere i de kommuner som nyttet de ugunstigste reduksjonstabeller og høyt

165 Nr.

skattøre, trengte en mindre inntektsøking for å holde seg på samme disponible realinntektsnivå som i 1939 enn de inntektstakere som var bosatt i Oslo. Dette kommer av at den nominelle forbedring i reduksjonstabellene har vært relativt størst for de kommuner som kommer inn under alternativ I, samtidig som skattøret i Oslo er gått opp fra 15 for inntektsåret 1939 til 16,5 i de senere år, mens det har holdt seg på 18 i alternativ I.

Av tabell 2, hvor omregningen til etterkrigskroner er gjort på grunnlag av nasjonalregnskapets konsumprisindeks, finner vi de samme hovedtrekk i forholdet mellom skattleggingen for de ulike klasser, inntekter og alternativer.

Denne tabellen inneholder også tall for en del seerlig høye inntektsgrupper, som ikke er tatt med i tabell 1. Vi ser at personer med meget høye inntekter måtte ha 3-4 ganger så store nominelle inntekter i 1953 som i 1939 for at den dispo- nible realinntekt skulle være den samme. Personer som i 1939 tjente mer enn 50 000 kroner, måtte i 1953 ha en nominell inntekt som var mer enn 4 ganger så stor for å opprettholde realinntekten på 1939-nivået. Her får vi klart fram virk- ningene av at skattleggingen er blitt relativt hardere for de store enn for de små inntekter.

For inntektsårene 1952 og 1953 har vi et brudd i den tendensen vi nevnte foran om at skattleggingen er blitt relativt gunstigere i de høyere enn i de lavere skatteklasser. For meget høye inntekter måtte inntektsøkingen siden 1939 i disse årene være større i høyere enn i lavere klasser for at den disponible real- inntekt skulle were den samme. Denne utviklingen gjorde seg gjeldende for 1939- inntekter fra ca. 20 000 kroner etter alternativ I og fra ca. 15 000 kroner etter alternativ II. Dette innebærer at de siste endringene i skattesatsene har gått i retning av relativt hardere skattlegging av store inntekter i de høyere enn i de lavere skatteklasser ; absolutt sett er imidlertid satsene blitt satt noe ned ved de siste endringene.

I figur 1 har vi gitt en framstilling av hvor mange ganger høyere de nominelle inntektene måtte være i 1939 enn i 1953 for at den disponible real- inntekt skulle være den samme i de to år. I figuren er skattleggingen i Oslo lagt til grunn.

Det vil ha interesse å utnytte disse tallene til kalkyler over den reale inn- tektsutvikling siden 1939 for ulike inntektstakere. For å kunne gjøre dette har vi i tabell 3 stilt sammen tall for inntektsutviklingen for en del grupper av lønns- mottakere, hvor årslønnen er kjent eller lar seg beregne med noenlunde sikkerhet.

Lønningene er så vidt mulig oppgitt netto, dvs. etter fradrag av pensjonsinnskott.

De fleste av inntektstallene er basert på oppgaver over timelønn (total- lønn pr. time) og anslag over gjennomsnittlig antall utførte timeverk pr. år.

For industrien har vi nyttet et timeverkstall på 2 300 pr. år både for 1939 og

for årene etter krigen. Selv om dette tallet kan stemme ganske godt for industrien

som helhet, vil det kunne være store variasjoner fra en bransje til en annen. Slike

variasjoner har vi ikke hatt mulighet for å få fram her. For privat landtransport

har vi gått ut fra et timetall på 2 300 både før og etter krigen.

1954;

166

Av tabell 3 kan vi se hvilke yrkesgrupper som har opprettholdt den dispo- nible realinntekt fra 1939. Tabellen viser hvor stor stigning (minsking) vi måtte ha i inntekten i 1953 for de ulike grupper for at den disponible realinntekt skulle være nøyaktig den samme som i 1939. Vi har her gått ut fra skattleggingen i Oslo (alternativ II) og nyttet både levekostnadsindeksen og nasjonalregnskapets konsumprisindeks som omregningsfaktor. Eksempelvis vil vi se at mannlige kontorfunksjonærer i Oslo (tilsluttet Handel og Kontor) i skatteklasse 1 måtte ha en stigning i 1953-inntekten på 4 % for å komme opp på samme nivå for disponibel realinntekt som i 1939, mens f. eks. enslige mannlige industriarbeidere hadde en inntekt i 1953 som var 16 % større enn det som var nødvendig for at realinntektsnivået skulle være det samme som i 1939 (når levekostnadsindeksen nyttes som omregningsfaktor).

Det viser seg at valget av omregningsfaktor har stor betydning for spørs- målet om og i hvilken grad de ulike yrkesgrupper har opprettholdt den dispo- nible realinntekt. Det er vanskelig å si noe bestemt om hvilket gyldighetsområde vi skal tillegge de to beregningsmetoder. Det er mulig at nasjonalregnskapets konsumprisindeks hover best for enslige personer (skatteklasse 1), mens levekost- nadsindeksen kanskje gir et bedre bilde av prisendringene i de høyere skatte- klasser, hvor forbruket av nødvendighetsvarer er relativt storre.

Vi ser at både mannlige og kvinnelige industriarbeidere har økt sin dispo- nible realinntekt over hele linjen. Økingen er ganske sterk, særlig for de kvinne- lige arbeidere. En betydelig bedring har også funnet sted for telegraf- og telefon- assistenter. Videre går det fram at arbeidere i privat landtransport og jernbane- konduktører gjennomgående har bedret sin posisjon. Kontorfunksjonærene, både i staten og i private bedrifter, har stort sett hatt en mindre inntektsøking enn det som tilsvarer konstant disponibel realinntekt, når vi legger konsum- prisindeksen til grunn for beregningene. Når beregningen baseres på levekost- nadsindeksen, er den disponible realinntekt den samme eller noe større i 1953 enn i 1939.

Om vi antar at levekostnadsindeksen er den beste prisomregningsfaktoren for familier med flere barn, og nasjonalregnskapets konsumprisindeks den beste når det gjelder enslige, vil vi finne at prisutviklingen og skattleggingen har gått sterkt i disfavor av personer uten forsørgelsesbyrde.

Det viser seg ellers at den sterkeste inntektsøkingen har funnet sted i de yrker som var lavest lønt før krigen. Dette er et resultat av den bevisste ut- jamnende lønnspolitikken som har vært ført etter krigen.

I figurene 2A og 2B har vi gitt en framstilling av den prosentvise øking

(eller minsking) vi måtte ha i inntekten i 1953 i de ulike skatteklasser for at den

disponible realinntekt skulle være den samme som i 1939.

CZ Gq fn fn Vt rn CGq ,ti Oit

1NC9C9NNNNNN •t- t- t- Q0C Cr-1C 4...1 4-1 4..1 4-1 4-1 cl C9 c9cl Cl C9 C9 C9 C9 C9 C9 C9 C9

1 67

ut CD CD ot QD QD ut cn 4-1Vt 00 00 CM CZ CD CD Cn CD C)Cq ot4-1 ut t.n CO QD OtQO 00 CD CD C) CD CD C) CD4-1 4-1 p-1 C9 C9 C9 Cl c9 C9 Cl r-1 et 7? GO CD rl 0 an laN CC 00 00C cM CDri ri ri ri ri ri ri ri ri ri Cn 1N l C:Z riCn•CX) CO Cn C 0CCCO ri ri ri ri ?...1 GqG\I we? 00 OtI N CD CZ0 GO !--4 GO C9 eti 7? etQ)•71.1 7? 7? 7? 7? 7? et etN ot 7? 7? et ut et et ut ut•ri ri ri ri r-i ri ri r-Iri ri ri Ir( ri ri ri ri ri ri

cl)ririce CnCZCq

czz cc:2,

8 8 8

si

2 : s

c,

eti Ut 14•C), C= 1-1 1-1 1-1 ”...1Cl Cl Cl Cl C9 C9 c9 c9 c9 Clc9 IC9 Cl C9 C9 c9 C9 c9

t- t- cr) cl) a)Nccm,-(N,-.44-1c9Nett-ut ut et et ut et vt Q)etI Q.) Q)c QDri ri ri ri ri ri ri ri ri ri4-1 4.4 •...1 4-1 4-14.4 ri ri

•IO 'di 00 N t. Cn00 COCrZ IVt CtIC,14 ,41ri ri ri ri ri 1-1 ri ri ri ric9 C9 c9 C9 c9 c9 c9 C9 c9 C9•Gq Gq Cq C9 C9 C9 C9 C9 ClC9 C9 C9 C9 C9 C9 C9 C9 C9 c9 CD CD o0 cqy-1 ot Cl cq 4-1C c) C 4. 4-4 4.4.-1 4-1N C9 C9 C9 C9 C9 Cl C9 c9 c9 •QD GO Cn 30 00cq ri ri ri ri ri ri ri ri•Gq Gq Cq cl C9 C9 Cl Cl

t- t- GO GA 0 Ott 14 et 0la CO la la 10 CO CC CC) CC Nri ri ri ri ri ri ri ri ri ri o0N et t- C N t-c.0cs)c c- c-ri ri ri ri ri ri ri ri ri ri CnN

cl

CZ

rrriC.)Ci)C/2 4-4C9et

"Cfq

N 7? QD Qt)QD 7? r- 7? r..1la 0CO C'eZCnta CO NCn•M N 1"4 C'D0ri ri cq N et 0 CcSD ot 00 714m ,f orz 7? 4-4 c9 ut 7? CDQD t- r- CD C9 7? le 00

•C,0 14 00 CD Cq QD 00ri ri ri 1-1 ri VI 10

`CSiZt ce

C1) CD C9 ,f ,f c9 Q) 00 ut C;)•cz 4-1 c9 r- r- r- CD 0,1.1 14 Ut etiOt C9 Ot Vt4 ,. 0, t, r-Ot tn CZr-1r.1 CDOC 10 en CI 7-1 QD00 Et C) CZ Vt tn Ot Ot QD clVt QD QI) t- CD CD CD Cn c9 ,f4-1 ot ut r- Ot C9 ef ut GO C)4-44-1 C9

0 QDGO Cn CQ)71.1L r- C7?Itt 0•t- C9 00CnCt et p.-1•Nt- C) otri ri ri ri CD 00 ot Cl C9 ot r-1CZ 14Ot Vt Cl Cq 00 Vt CZ CZ r-1 Ot1-1 fn Ci CZ Vt Cq Ot 0 Cf)•cqcn C C,fr-1 ri ri C) c9 00 QD ot QD r- aqcD ot p.-1 CS)C)r- c9 ot•C) Cl Cl C9 Cq ,14 rn cz aq mwup 00 c) C9 7? QD CD4..1 ri ri ri Cl NCD ut ot 7? ut ,t cq t-m 4-1 QD C) Vt Gq Cq 00•Vt QD CZ CI CO Cn 1-4CiCr, OC CD N ìf C.- Cn Ci1-1 1-1 r..11-1 Cq ot ot C) CD r- 7? ot a) 7?ot c9 QD Vt Ot Cf) CZ CZ 00 OtCD F-4 C) 0 CD CD C9 ,f QD t-N 71.1 Q) GO N QI) GO 0riN CD cl t- J-1 C) CD CD c9 ot QDCS) VtCqCqC.) CD M ,t1 71, 10 00CYD !ti

Cl 7? QD 00 C) C9 7? r- cz•4-1ci

Gq 14 CO Ct Cn 00ce) 7? r- ut 00 t- GO CD 00 Vt14 QD C9 CI CZ ut ot0p up r- c) cq QDri ri ri ri CD 7? t- QD ,t ut cl CD QDVtk1 fn Ot tn C) 00 C,11 Vt•C) 00 '4, 0 QD ot Ot 00 Q)ot 7? Q) 00 CDCq ,ti csIDri ri ri ri Cn I 0 CI cS) 0 GA CD "-I t-•Ot c9 N7t1 t-4 p.-1 C9 7? t- 00 0 ott-WC9 7? QD GO 0 ot r- on 4-1p-1 4.4 4.4 4-1 4-1 C9 •Cntc C CZ CeZ CO CO00 0 CO ri CC ri C.0 ,,t4 mN et Q)r- C p.-1 7?N 7? cS)ot1 t- CN4.-i 1N QD CD 7? et GO 711 (X) Ot NCn 1cC) Cl on p-1

;..1cl 7? et Q) CD CD••N elD 00 0 C9 7? QD4..1y-1 4-1 Cl •QD 7? C9 r- ot CD C9 CD 00cl r- 00 r- r- 7? 7? QD C9 7?C9 ot ,t t- 00 C) c t'-1 QD 00 CD ot ut t- Ct•p-1 4-1C9

N ot ot 71.1 CD ri CO CC Cttn C:;) CZ ri ri 00 ut 0Lt Cl t- C\''D CO CC "Cti 1-1 CO (,) .WCn `:14 Cncitt-ri ri ri ri 1.0 le, GO ut ot QC 7? Ut ut Cz,f QD C) CD p.. 00 0 !tqQD ct CD 7? 00 t- Vt et CS)•Ot ,t QD 00 CD ot ut r-4-1 p.-1 ri ri

••1-1i-i

.!?.I.4, ..-4. ,ceg, .... .......... ce-q .., .... .... ... .... .... .... ./..

0 p- 0 p.-

cl) C) CD CD CD 0 CD 0 C) CD CDcl) CD 0 C) 0 CD 11.?. CD CD CD CD

CD GIU, 0 CD CD GD. CD CD cyp CD ;t4ogacogc).ogo

1:4

8 8 8 8 8 3

S 8 8 8

e.1 ce Nr.

5.