- Otto Gregussen ny fiskeriminister

UTGlii AV FISKERIDIREKTORATET

Otto Gregussen ny fiskeriminister

Knappe to måneder fikk Lars Peder Brekk virke som Peter Angelsens etterfalger på minister- post i Bondeviks avgåtte sentrumsregjering.

Dermed blir det Arbeiderpartiets Otto Gregus- sen som må

å

ta stilling til om det påtenkte Ver- diskapingssekretariatet Brekk rakk B ^{lansere i} løpet av sin korte "regjeringstid" i Fiskeridepar- tementet, skal videreføres eller ei.

Valget av Otto Gregussen som fiskeriminister var neppe den s&'rste sensaspnen da Jens Stohenberg presenterte sin nye q e r i n g . Utnevnelsen er da ogsd mottatt med uttatt forventning fra amrene i næringen.

Otto Gregussen (44) er utdannet fiskeriøkonom ved DisMktshegsko- len i Bo& i 1979. Fra 1979 til 1992 a d i d e t han som saksbehandler

- og etter hvert avdelingsdirektnr - i Notges Fiskarlag. Han var @i- tisk &@iver i Fiskeridepartementet fra 1992 til 1994, og statssekre- tær samme sted fra 1994 til 1996.

I ^{drene som} er gdtt siden @?n gang har Gregussen anbeidet som administrerende direktnr i Norske Fiskeoppdrelteres Forening og administrerende direktnr i Norshell AS.

vdr nye fiskeriminister er 6osatt i Trondheim med sin kone og tre barn.

Med seg som s&Wespipir i departementet far han statssekreta?r

Ellen Marie Bergli (54) fra Tmmvika ved Tromsø. Bergli er lærerut-

dannet og har lang politisk fartstid i Arbeiderpartiet, siste aret som

leder i Troms AP. Før det har hun bak seg sju dr som nestleder og til

sammen 12 dr som representant i Tromsø kommunestyre.

INNHOLD

Otto Gregussen ny fiskeriminister

2

Flott brosjyre om kystleljakt

Fem nye Ar med Bei Dou

5

Undersekelse viser god kvalitet pB norske blAskjell

7

Oppdrett av torsk med framtidsyver

11

Avlsmessig framgang avgjerende for torskeoppdrett

15

Brugdefangst

-

Artikkel 2: Fangstmetoder

18

Oslo Fiskehall

-

Østlandshandel Vippetangen

23

Betydningen av ekonomiske aspekter i fiskerbalbing og kvotefastsettelse

25

Slaktestatistikk for laks og arret. Arsrapport

-

¹⁹⁹⁹

₂₉

Redningsselskapet

42

&meldinger

44

Bransjeregisteret

Flott brosjyre om kystseljakt

Fiskeridirektoratet region Rogaland. Vest- norsk Havbrukslag og Fylkesmannen i Rogaland har sammen laget en brosjyre som forteller -alt* om jakt på kystsel.

Ja alt kunne gjeme stått uten anførsels- tegn, for her er det utrolig mye nyttig infor- masjon.

Etter en kort historikk kommer gode beskrivelser av både havert og steinkobbe og hvor disse i hovedsak finnes i fylket på de ulike tider av Aret.

På godt norsk blir potensielle jegre orien- tert om de krav som stilles både til den som skal skyte, til våpen, hvilke rapporteringsruti- ner som gjelder, Hvor søknad skal sendes, tidsfrister og mye, mye mer.

Glimrende gjort!

-

Men det var bare halv- parten!

I Brosjyren har halvannen side med grun- dig gjennomgang av hvordan man driver

l

jakt på kystsel, med gode råd og forsiktig-

1

hetsregler både for jakt på land og jakt på i sel i sjøen.

Brosjyren gir grundige anvisninger på hvordan skinn og kjøtt skal behandles og til alt overmål får man og& oppskriften på hvordan man lager røkt selskinke.

Både oppskrift og brosjyre anbefales PA Fiskeridirektoratet region Rogaland det varmeste, og de som vil ha noen eksem- tlf. 52 84 56 00, eller postboks 43, plar av trykksaken kan henvende seg til: 4291 Kopervik

Sigbjørn

Lomelde

Jakt pd kystsel i Rogaland

Hnrn iumr

* Bedre jegere Bedre jakhrtravelse

Bedre utbytte Bedre opplevelser

Tillatt ^å fiske på s~ndager frem til påske

Fiskeridepartementet har besluttet at det skal at denne gruppen har vært særlig hindret av gjrares unntak fra forbudet mot

A

fiske i sjaen været fra

a

drive et vinterfiske etter torsk.

pa srandager frem til pbketoppen inntrer Inrr- Det vil ikke bli foretatt endringer i bestem- dag 15. april. Dette betyr at det fiskes ph sian- melsen om paskestopp. Dette er først og dager 26. mars, 2. og 9. april. fremst av hensyn til gytebestanden, men Unntaket vil gjelde for farbyer under 28 og& ut fra behovet for forutsigbarhet p6 hav- meter som fisker med konvensjonelle red- og landsiden. Stoppen er dessuten meddelt skap. Unntaket gjelder Mde srar og nord for andre land og det ville være uheldig om Nor-

62" N og gjelder for fiske etter torsk, hyse og ge tilkjennegir at beslutninger ikke blges opp

sei. Bakgrunnen for at unntaket gjnrres for

og

iverksettes, sier fiskeriminister Otto Gre den konvensjonelle flaten under 28 meter er gussen.

BISTAND

Fem nye år med Bei Dou

pil Stalet. Gulehavet var dådeg kartlagt og det var lite kunnskap om fiskebestandane i havet.

Mellom anna trudde kinesiske slyresmakter at det var ein stor makrellbestand i Gulehavet. Denne makrellen har symjeblære og eignar seg dior

,

godt til akustiske maingar. Ein mangla berre eit forskingsfartray som kunne føreta akustiske dlingar. 1 1984 vart aF/F Bei Doum overlevert Kina og målingane kunne starta. ^I

-

Det viste seg at det var lite makrell. Den var si4 og seie blitt nedfiska, men maingane avslørte at Gulehavet skjulte store mengder ansjos. Det var kun eit avgrensa kysffiske om lag 15 til 20.000 tonn etter denne fisken, men vAre måling-

-

Ei problem i kinesisk fiskeriforvaltning har vore ar viste at bestanden var mellom 2.5 og 4 millio- at ein ikkje har sett forsking

og

forvaltning (regule- nar tonn. Dette gav grunnlag for v&t rad om eit ring) i samanhang. Dette har ført til for stor utnyt- årleg uttak av 500.000 tonn ansjos frd Gulehavet,

I

ting av enkelte bestandar i Gulehavet. No satsar seier hersen.

b Kina p& A innføre reguleringar basert pil TAC og

- skal i tillegg etablere økonomisk sone og satsar

på å slutiføre forhandlingane med sine nabostatar

&&ig

m dette i løpet av dette Aret, seier Svein A. Iver-

sen ved Havforskingsinstituttet i Bergen. Iversen Den kinesiske fiskeflåten er stort sett saman av har vore tilknyita Bei Dou

-

prosjektet som smAb&tar, og pelagisk trAling var lite kjent. Små ekspert sidan starten tidleg på Stalet. trdlarar dreiv stort seit med botntraling. Ein sette Bei Dou

-

prosjektet har ved sida av Havfor- difor i gang med forsøk p& partrAling i regi av skingsinstituttet involvert Fiskeridirektoratet. fangstseksjonen ved Havforskningsinstituttet.

Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt og Silde- Partrålinga viste seg å bli svært 4 effektivt, 4 mel- og Sildoljeindustriens Forskningsinstitutt effektivt at bestanden i løpet av får år vart kraftig (SSF). Desse vil også vere med i framhaldet av nedfiska. Men far fisket kom i gang måtte kine-

prosjektet. sarane overtydast om at ekspertane frå Bergen

Prosjektet vart igangsett som eit resultat av hadde rett. Under eit møte i 1987 greidde dei statsminister Oddvar Nordlis vitjing til Kina tidleg norske havforskarane å overtyde sine kinesiske

Norad forhandlar no om å forlenge ~ B e i Dou-prosjektet i Kina med fem nye år. Frå starten tidleg på l - t a l e t har mykje skjedd og dei nye prosjekiåra vil leggje meir vekt på fomltning og reguleringar enn fm. Kina er no i ferd med å etablere eit fonraltnings- system basert p l TAC (Total Allowable Catch). Piosjektet har sitt namn etter forskingsfartuyet Noreg gav Kina i 1984.

Almradre milingar anlurie store mengder anrjor i Gulehavei. Eit eksplosivt iiske p4 sluiien av 90-blei tok nesien knekken p i besianden

kollegaer om at det verkeleg var så store meng- der ansjos i havet som var sagt.

-

Ein kan seie vi var i ein spesiell situasjon i og med at vi rådde kinesarane til å auke kraftig fisket etter ansjos. Situasjonen plar heller vere omvendt; at vi rår Styresmaktene til å redusere fis- ket. Her slo vi til og gav råd om å mangedoble fangsten, som SA gjekk i veret. Vårt råd om eit årleg uttak på 500.000 tonn var tatt utifrå eit tidleg fere var-prinsipp. Det har ikkje vore tradisjon i Kina å sjå nokon samanhang mellom forsking og forvaltning og ein gleymde rett og slett 4 iylgje med på fisket. Dette kan sjelvsagt ha samanhang med at Kina har ein uklar struktur i fiskerinæringa med tre forskjellige forskingsinstitutt. titusenvis av båtar og mange små mottak langs heile kysten.

Då vi på nytt feretok akustiske målingar i 1998, etter om lag 10 år med intensivt fiske, var bestan- den komen ned på om lag 800.000 tonn, seier Iversen.

Det kraftige overfisket av ansjos er ein av hovudgninnane til at Kina no vil fastsetje TAC for viktige fiskeslag og regulere fisket innanfor ein eigen ekonomisk sone. Kinesiske reguleringar har i all hovudsak dreid seg om stenging av fisket.

og regulering pa fartøynivå har vore svært van- skeleg med så ufatteleg mange fiskefartøy som deltar i fiskeria.

UtnUinp i iiskei eiter ansjos i Gulehavet. Fram til 1987 li!

iangdane på ca. 20.000 tonn årleg. 1 1989 vart dei iiska

ca.

50.008 tonn. Den siore auken i fiskel &m i &ra 1995 til 1998

-

Etter at ansjosfisket eksploderte vaks partrå- larflaten fort. I fiskarbyen Roungcheng var det i 1991 10 partålarar. 1 1999 hadde dette vakse til over 600 fartøy. Ein annan vekstindikator er kapa- siteten i mjel- og oljeindustrien. I lepet av 90- talet fekk ein nær ei tusendobling av kapasiteten; frd 150 tonn i 1991 til 135.000 tonn i 1999. Då våre nye målingar viste den drasiiske reduksjonen i ansjosbestanden, stengde styresmaktene fisket i to og ein halv månad. Forutan stans i ansjosfisket vart også ein del botnfiskar omfatta av stenginga, seier Iversen.

Vidarefart prosjekt

Bei Dou-prosjektet har i lepet av 16 år utvikla seg frå eit forskingsskip til eit heilt forskings- og for- vaitningsprosjekt der fleire instansar er med. Det- te inkluderer både tradisjonelt fiske og den store akvakulturnæring i Kina. Fiskeridirektoratet vil no bli sterkare involvert på forvaltningssida både innan tradisjonelt fiske og akvakultur. Fiskeridi- rektoratet vil arbeide parallelt med HI som vil utvi- de sitt engasjement på forskingssida. I tillegg til dette er Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt og SSF med på f6rkvalitetsida. Kina -har ein stor akvakulturnæring, men har dårleg utvikla fonn- dustri. Tanken er å overføre norsk teknologi til kinesisk akvakultur. Samarbeidet skjer under Norad-paraplyen og intensjonen er å inngå ein ny avtale fram til og med 2005. Kostnadsramma er sett til 5 millionar kroner.

-

^{Meininga var å} avslutte prosjektet alt i 1997, men dette vart utvida til 2000. No har ein altså valt å gå enda tyngre inn i kinesisk fiskerinæring. Råd- givar Cato Isvik var prosjektleiar for vårt engasje- ment i Kina fram til sin ded i fjor. Han hadde ei svært god hand om dette og var bindeleddet for å dra inn forvaltningssida i prosjektet, seier Svein A.

Iversen.

SKJELL

Unders~kelse viser god kvalitet på norske blåskjell

I samme uke som vi fikk ferste varsel om giltige alger i fjordene på Vestlandet, ble resuitatene fra Fiskeridirektoratets

~Overvåkingsprogram for skjell* lagt frem.

Prosjektkoordinator Friede Andersen sier til Fiskets Gang at resultatene viser generell god kvalitet på blåskjell langs norskekysien. Norske blåskjellene er i liten grad preget av mikrobiologisk forurensing, og mesteparten av skjellene kan gå direkte til konsum uten å måtte gjennom

omfattende renseprosesser.

Det er to formål med overvåkingcprogrammet for skjell. For det første skal myndighetene kon- trollere om resultater fra rutinemessige kontrollun- derse kelser gjennomført av dyrkere, samsvarer med resultater av offentlig undersøkelser. En vil på denne måten få indikasjoner på om egenkon- trollen er tilstrekkelig sikker.

For det andre har man gjennom programmet som d å skaffe &ta m kan fastsette nivået av renhet med hensyn på mikrobidog& og kjemisk forurensing i produkyonslokaliteter langs hele Norskekysten.

I løpet av høsten 1999 ble det fra hver lokalitet tatt ut to prøver til mikrobiologiske analyser og analyse av algegifter, en prøve til tungmetallana- lyser og fem vannprøver til algeanalyse. I overvå- kingsprogrammet for 2000 er antall lokaliteter økt fra 40 til 50 og prøvetakingsfrekvensen er fordo- Prosjektet startet høsten 1999, og gjennom et blet i forhold til 1999.

halvt år er det tatt prøver fra 40 lokaliteter langs hele norskekysten -fra nord i Finnmark til sør ved

Skagerrak.

Lovende resultater

Norske myndigheter er i dag pålagt av EU å

overvåke norsk produksjon av blåskjell (EU direk- Prosjektkoordinator Friede Andersen ved Fiskeri- tiv 91 1492) direktoratet i Bergen bekrefter at resultatene så

Forsker Stein Mortensen mener at bl8slrjellnssringen i Norge har et stori potensiale for uivikiing. og at blåskjellpiodukojon kan bli en inntekisbringemde og fremtidig d n g i Norge. (Foto: S y n m T. Snib).

tiviteten. De første symptomene er prikking i lep- pene og en lammende følelse i munnen. Denne typen forgiftning er heldigvis sjelden i våre far- vann.

Hvilke alger som blomstrer opp, og horvidt algeoppblomstringen blir stor eller liten avhenger av en rekke forhold, som mengden av ulike næringsstoffer i sjøen, og av temperatur og sol- lys. Man må videre være klar over at algeopp- blomstring er en naturlig del av livet i havet og en viktig del av det marine økosystem.

Resultatene i 'Overvfingsprograrn for skjell' viser at problemene med algegifter er størst fra

l

1 Sognefjorden og mrover. Av giftproduserende alger er det stort sett arter fra slektene Dinopysis og Pseudonitzia som er funnet i vannpmvene tatt i forbindelse med overvåkingsprogrammet.

Dinophysis som forårsaker DSP har gitt giftige skjell blant annet i Sognefjorden og i Hvaler. I Lysefjorden i Rogaland har det og& vært pbvist gift i skjellene, men dette kan og& skyldes alge- giften Yessotoksin som gir utslag på musetesten nbr en undersøker blAskjell for algegiften DSP, men som ikke gir diare. Det er ikke påvist PSP i skjellene, men PSP forekommer stort sett på våren og forsommeren.

Friede Andersen er prosjeldlroordinator og har gjennom et h a M Ar tatt p m e r fra 40 lokaliteter langs hele

norskelrysten. (Foto: Dag Paulsen).

langt viser generell god W i e t på norske blå- skjell. - Norske blbkjell er i liten grad preget av mikrobiologisk forurensing, og mesteparten av skjellene kan gå direkte til konsum uten å måtte gjennom en periode i renseanlegg.

Når det gjelder tungmetaller er konsentrasjo- nen stort sett innenfor nonnalomrAdet for blå- skjell. Noen få lokaliteter viste noe forhøyede nivher av arsen og kadmium. Dette skal følges opp med nye pmver i mars og maiijuni, sier Andersen.

Problemet med tungmetaller i blåskjell er at en ikke har fastsatte grenseverdier. EU har lenge hatt intensjoner med å få etablert grenseverdier for tungmetall i blkkjell, men har så langt ikke kommet med konkrete forslag til slike verdier.

Giftige alger

Giftige alger oppstAr som oftest i overgangen fra sommer til høst i miinedene augusi og septem- ber. Det er påvist to typer blåskjeltforgiftning pilvist i Norge; DSP og PSP. Førstnevnte står for diantietic shellfish poisoning. som forårsakes av inntak av skjell som innehoider diaregivende alge- gifter. DSP-forgiftning er svært ubehagelig og kan gi høy feber, magesmerter, kvalme og diare. Den andre står for paralytic shellfish poisoning, og for- årsakes av inntak av skjell med nervelammende gift. I ekstreme tilfeller kan paralytisk skjellforgift- ning være dødelig, ved at giften lammer lungeak-

Slik oppstår giftige alger

I et samarbeid mellom Veterinærhøyskolen, Høg- skolen i Sogn og Fjordane og Havforskningsinsti- tuttet har man forsøkt å belyse algegiftproblema- tikken i fjordstrøk. Resultater fra Sognefjorden viser at en del giftigproduserende alger finnes der hvor det dannes en klar lagdeling mellom fersk- vann og saltvann. I lange fjorder som Sognefjor- den renner mye ferskvann ut på grunn av snøs- melting og det store antall fjordtanner. Fordi ferskvann er lettere enn sjøvann, flyter ferskvan- net over saltvannet. Dette fører til at brakkvann strømmer utover fjorden og kompenseres med en inngående strøm av sjøvann under. Resultatet blir en lagdelig som skaper et sjikt med gode vektfor- hold for giftige alger.

I og med at prøvene fra ovewåkingsprogram- met er kun tatt fra september til desember er det viktig å være klar over at forholdene kan variere både med årstid og fra år til år, avhengig av bla.

nedbørsmengden. Vi vil derfor ikke trekke for sto- re konklusjoner etter en for & vidt kort prøveperi- ode. Når vi har tatt ut prøver ett til to år vil vi kun- ne i mye skirre grad vurdere produksjonslokalite- ten både med hensyn til tungmetall og marine algegifter.

Bred kompetanse

Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet i Bergen er prosjektleder for Havforskningsinstihit- tets skjellprosjekt. Prosjektet spiller en sentral rol- le som faglig statteapparat for forvaltningen, og Mortensen har levert Fiskeridirektoratet råd og

SKJELL

Rirtuiiatene ha ~OvatvWnpsprapram for skjell* viset ai nordra blikjell har generell god kvaliiei.

(Foto: Symuvs T. Siub)

innspill om forvaltning og kontroll av bliiskjellpro- duksjon.

Mortensen sier til Fiskets Gang at når produk- sjonen av blant annet blåskjell blir økt og intensi- vert, vil det melde seg et økt behov Mde for for- skere og fowaltere. Norske myndigheter må øke innsatsen, og bygge opp kontroll. stnrttefunksjoner og forskning i takt med veksten i næringen hvis skjellproduksjon skal bli en inntektsbringende, bærekraftig næring i Norge.

-

I fjordene vokser bliskjell raskt på grunn av h~ry algeproduksjon.

s&

biologisk sett skal produk- sjon av blhkjell gå svært bra. Problemet vi har erfart er imidlertid at giftige alger i fjordene gjør at blåskjellprodusentene ikke kan drive produksjon uavhengig av kontinuerlig kontroll av skjellene, sier Mortensen.

Lokalisering er avgjfirende

Mortensen mener at blåskjellnæringen har et stort potensiale for utvikling, men da må man få 0yne- ne opp for at enkelte omrilder med store proble-

iiskeiorgei i Bergen. I mei w tyve i r p* torget har han kun en gang fhi Mage fra hindene om algeiorgiftning. Sandton er godt forneyd med sine laverandirter av blitskjell i Sat- Tmdelag. P1 bildei set vi Benedikte Sandton vise h m blhkjell av god no& kvaliiei. (Foto: Syniwa T. Siub)

mer med giftige alger kanskje er uegnet for kom- mersielt produksjon av konsumskjell, selv om vekstforholdene er svært gode. Utfordringen blir derfor å finne lokaliteter hvor skjellene har gode vekstfofhold. og hvor forekomstene av giftige alger er små, eller å legge opp en strategi hvor skjellene flyttes slik at den siste produksjonsfasen gjøres pA en 'problemfri" lokalitet. Det blir leit en alt for negativ fokus på dette problemet. Det fin- nes mange orndder hvor problemene er små. I enkelte omdder i Trendelag har man kunnet has- te bl8skjell hele året. Det nordlige Norge er en lite uiprav landsdel hvor potensialet for god bl8skjell- produksjon kan være stort.

Den iage norskekysten vmskeiiggj8r

^{utlandet. Slikt arbeid er} komplisert og kost-

kontroii

nadskrevende.

Mortensen mener at dagens ovetvAking av bla-

B&Ueu

og

fmmtid

skjell er viktig, men den vil aldri kunne gi et reelt

bikie pA konsentrasjonen av giftalger langs hele I Europa er Spania den ctsrste blåskjellnasjonen norskekysten. Dette fordi dyrkingsomrAdene er med en produksjon @

svaert desentraliserte pA grunn av vår langstrakte rundt 200 000 tonn blåskjell per &r, mens Norge

kyst- de siste Arene har hatt en produksjon @ knappe

I Ssr- og Mellom-Europa ckjer blaskjelldyrking- 500 tonn. Norge blir pA denne måten en liten Mås- en pA konsentrerte omrilder. Det blir pA denne kjellnasjon tatt i betraktning vår lange kystlinje.

maten lett & kontrollere og ovetv&e skjellene, og Mortensen mener at det er mulig

a

mangedoble i tilfelle fare for giftalger stenger man all ornset- produksjonen av blåskjell i Norge. Betingelsene ningen av skjell ved den bestemte lokalieten. Det er da at man kan produsere Måskjell som er kon- er viktig & merke seg ai kontrollen i mange av di- kurransedyktige M e når det gjekler pris og kvali- se o m W n e er organisert og

satt

i system

-

og tet. V i r e forutsetter dette at behovet for et trygt betalt

-

av offentlige myndigheter.

og

sterkt kontroll- og ovetvakningssystem for bla-

Videre er pmvetaking av bl&kjell

og&

kom- skjell i Norge blir tatt pA alvor.

plisert. Den kjente mrnusetestenn er vitenska- pelig sett upresis. og blhkjellnæringen har et

stort behov for nye

og

bedre metoder. Dette har Synnsve T. Stub.

man jobbet med i mange

L

bade i Norge og i

I

FISKERIDIREKTORATET

F i s k e t k l i m t qpmtkt i 1900. W har i dag

w.

530 ansatie. 300

arbe&

ved

drsbucls-

og Ogontorene langs kysten, resten ved hoved- kontorei i Bergen. Fiskefidirektoratet har forvaltningsansvaret for en næ"ng i rivende uhdkiing innenfbr M e , fangst, foredling og havinuk Fiskehdrekkuatet skal passe pA at ressursene i havet blir tatt godt vare p4 og utnyltet 1 beste for hele samfvnnet

LIVETI HAVET-

VART

ANSVAR

MRK. «17/Wm Fast stilling som 1067 farste-

konsulent i FrskeddirektomW region Sogn og Fjordane

I Fiskmidirektoratet Region Sogn og Fprdane er det ledig ei fast stilling som 1067 krstekonsu- lent Mgley er kontorstad.

Ved regionkontoret i MUey er det 13 faste stillingar. medan heile regionen har 17 tilsette.

Stillinga er cærleg knytt til kontroll og tilsynsoppgAver innan ressurs-. kvalitets- og havbruk- kontmil. I tillegg vil den m Mir tilseil ha saksbehandling i samband med grensekontrollstasjo- nen i MWv. -. dersom slik Mir etablert. Howclarbeidet vil vere saksbehandlina knm til Lov om Lov om omsetning og M s k (RafsWoven). Lov om oppdrett avfisk,Ckalkfyr m.v., Lov om k v a l ' i o n t d l med fisk w fiskevarer o.& og Veterinæravtalen mellom Noreg og €U og med tilbyrande forskhiler. Ein k& tilby utfordrar& oppgaver. Arbeidet ornfattar eigen fagleg innsats i saksbehandiii, planlegging og utvikling av nye kontrollordningar og samordning av forvamiingsretta kontidl og bucyncoppgAver. Sekjarar rna rekne med

a

^deita i felten med fysiske kontrdlar.

Sekjarar ber ha relevant bgare utdanning og god kjennskap til norsk fiskerinæring. Den som blir tilsett ber ha kunnskap omlerfaring M rekneckapcarbeid. Det vil Mi satt krav til gode samar-

Kvinner Mir oppmoda om B celrja.

Stillinga som 1067 fsrstekmlent er ienna etter statens regulativ i kr. 32-36, brutto kr 241 531 ,-- kr. 256.231 ,-pr. &r. FrA ienna Mir det trekt 2% innckot til Statens Pensjonskacse.

Name opplysningar om stillinga kan ein fa ved a venda seg til regiondirektiar Rohr Petter Vet- vik, W. !j7 84 99 10.

Seknad merket -17110- kan sendast m a n med kopiar av attestar og vitnemill til Fiskeridi- rekbratet R e g i i Sogn og F j .Postboks L, 6701 M&y, innen 13.04.00.

HAVBRUK T9

Oppdrett av torsk med framtidsvyer

Tekst og foto: Ola Sletten

I

-

^{I fisse} dager er det fem anlegg i Norge som preiver seg p4 yngelproduksjon av torsk, mens

dat

i fjor bare var to.

Hvk

det innen to 3r lar seg g j m % komme opp i en produksjon p% en million yngel per %r, tilsvarer deUe ei niv8 som er ti ganger produksjonen for i fjor. Canada og Skotiland har allerede toretatt flere

fomiIr

med hensyn til intensive metoder

fi

laadbasette anlegg. Yngelproduksjonen i disse landene er kanskje bmmei lengre

.

a n i Nm4. men p3 opd

m

^{m e r}

-n Borthen til Fidrett Gang. Borthen er prosjelaleder for netiwrkel~satr p% tonL 1*2002*

I

Norsk Sjømatsenter med base på Bontelabo i Bergen er ansvarlig for det nasjonale torskenett- verket, som ble etablert våren 1999. Arbeidsopp gavene består i å få fart på utviklingen av torske- oppdrett i Norge, både med utgangspunkt i produ- sert yngel og innfanget villfisk. Det er åpenbart at produksjonen av oppdrettstorsk øker de neste åra. Hovedgrunnen til dette er den negative utvik- lingen i bestanden av norsk-arktisk torsk, og en naturlig økning av prisene. Men også teknisk framgang gjør at forutsetningene er til stede.

Ubetydelig

omsetning

-

På åttiillet, da oppdrettstorsk ble levert leven- de i høstsesongen, ble torsken regnet som den beste fisken på markedet. I stattfasen var prisene virkelig gode. Imidlertid viste det seg her som i pionertida for erret, at kvaliteten på oppdrettsfis- ken varierte steikt. Forbrukerne ble skuffet og markedet for levende torsk skrumpet kraftig.

Samtidig fortsatte nedgangen i tiiferslene av vill- fanget levende torsk, sier Borthen.

-

I dag er omsetningen av slevende torsk, ube- tydelig i Norge. til tross ^{for at} potensialet for eksport er meget stort. Jeg tenker her i ferste omgang pA England og Frankrike, hvor rnarkede- ne kan betale heye priser for fonitsigbare leve ranser av ulike ferske torskeprodukt av topp kvali- tet. Disse markedene. som regnes for de *best

'i.'

_.

^{-- .}

$*;

^{,t:. y- .}

2=-

;i 33?+?

-.<;.

,;*T? G,. . -:r .={pa. .-.l5'$

: , A: !Y??,

* .+.ic>i!>:

- :

;

,

>-*.:-.

_{1 . - B + .:--,} -.: - . . c:..?. - _i..-

- :.

~ ~ = , .

..<:"+g,

'

z;..3rz .- - -.... >: : ^{, y}

;;>iy<:

.,.. .

.

^{; <..,}

: _{.: -C.} -.i-- .,- .. _.+

'-.

:. ^.P..' .. . - . r.: L

;$j$+;

^i-

.-. >L- -. ..

betalende, for torsk, kan bare utvikles på basis av tilgjengelighet på alevende torsk,. Ette@ kan markedene suppleres med d k a h adaufiskm av rette typer og kvalitet. PA denne

maten

kan en bidra til B heyne p M i A e t for fiskerne av svill- fisk,.

M å k h h g

på

1000 tonn om to

år

-

Torskeneitverket har som m&Mning B n& en Brlig produksjon pA 1000 tonn innen to ar. Dette

Jsigen Borthen er Nordr Sjmnalsenteit prot~ektleder for netiverkei .Sats p& tomk 19!F2002~. (Foto: Ola Sletten)

utgjør en tidobling i foft~old til anslaget for 1999. av tonn ferdig torsk med utgangspunkt i torske- Masetningen er valgt p& et niv& som viser et yngel fra et enkelt yngelanlegg. Forskere mener gjennombrudd i metoder for yngdproduksjon. I at det er bare et tidsspørsmål før det norske miljø- Europa eksisterer det ulike system for yngelpro- et kan videreutvikle den samme teknologien som duksjon som overført til torsk, vil kunne gi titusener er gjengs innen oppdrett av for eks. seabream.

I

Startforing av torskelarver

HAVBRUK

Levende og l i v e t torsk ha oppdretkanlegg selges blant annet p3 Torpet i Beigen. (Foto: Ola Sletten)

- Det har alltid vært store vyer med hensyn til

-

I hele vinter (dvs. tre måneder) er størstepar- potensialet for produksjon av torsk i storskala. ten av markedet rundt Bergen blitt forsynt av opp- Visjonene ser nå ut til å kunne bli realisert gjen- dreitstorck, i ctørrelsesorden 50 tonn. Torsken nom lærdommer fra yngelproduksjon, utviklet for hentes fra oppdretterne til oppbevaring i merder i seabream (Sparus aurata) og seabass (Dicentrar- Telavåg på Sotra, hvor fisken skjæres i skiver og chus labrux). Yngelproduksjonen rundt Middel- fraktes på is til grossist i Bergen.

havet var i fjor om lag 450 million yngel, ifølge Federation of ~uropean Aquaculture Producers.

D i r e k r Cacherou ved det franske anlegget FMD orienterte før jul på et nettverksmøte om produk- sjon av seabream som har tre årlige sykluser med til sammen 18 million yngel. Arbeidet som er blitt gjort med dette fiskeslaget rundt Middelhavet, skaper perspektiv og optimisme med hensyn til gjennomføring av levedyktige anlegg på torsk.

Tenk bare over at 18 million individ i et yngelan- legg til 3 kg torsk, tilsvarer hele 54 000 tonn.

- Dessuten ligger produksjonskostnadene pb under 2 kr. per yngel på 5 gram, forklarer Borthen.

-

^{Samtidig blir det stadig klarere at marint}

oppdrett, særlig av yngel, er svært krevende med hensyn til kunnskap. I fjor var det store pro- blem med å skaffe nok torskeyngel til videre oppdrett, og av nettverkets medlemmer var det bare fem anlegg som fikk kjøpe yngel, sier pro- sjektlederen.

- En sansynlig strategi framover blir at yngel- produksjon foregår to-tre ganger i året, med for- skjøvet gyting, og at yngelen taes opp (3-5 gram) før den flyttes til annet anlegg på land som tar tor- sken videre til en størrelse på mellom 1 W 3 0 0 gram for utsett i merd i sjø. Mye tyder på at det utvikles forskjellige modeller avhengig av årstids- syklus og geografisk plassering. Optimal tempe- ratur for vekst viser seg å være omlag 14 grader i

starten av yngelens liv, mens den vokser godt ved Skivet torsk kan ga for naannen 1 W kr. Kiloet.

1 W 1 2 grader seinere i livet. ^{(Foto: Ola} Sletten)

l

'"L

\*

r ) L L -

-

.

. ..

. .

? i ,

.

r,

.

^{- 1}

,.-

¹_{* -} .. ¹ 5

. -

G i

^L::

,'- NR. 3. r

iJ

2000

⁺

I ^Ove- over torskeyngelanlegg i Norge

Tro-: Troms Marin Yngel

-

produserer yngel

Lofihb AS

-

yngel, klarte 60.000 stk vaksinert yngel i 1999 Mere: Ørsta

-

yngel, start i år 2000.

Sogn

og

Fprdane: Nærnysund Marinfisk v/ Kad Petter Myklebust, Horn

-

maffisk.

Ogsil i Sea Fams poll fra slutten p& 1980-tallet satses det, i regi av Vestvik Marine Farm.

Hordaland: Parisvannet, hvor Havforskingen satser p4 opptrapping

-

^yngel,

erfaring i

over

ti år i denne pollen. Kun 40.000 yngel ifjor, har klart 300.000 stk i

sitt

beste ar.

Det satses

og&

på yngelproduksjon i Trendelag, i flere miljeer.

Oppdretterne

som

har solgt torsk i vinter, har f&tt fra 18-1 9 kr for rund vekt, levende fisk, hentet ved merdkanten. Dette er en pris som gir opp mot S l 0 0 kr for skivet torsk av topp kvaiiiet til kon- sument. Det heytbetalende norske torskemarke- det er imidlertid ytterst begrenset. og planlegging- en bnrr g i ut fra at torsk skal eksporteres både fersk

og

bearbeidet, mener Borthen.

Ikke

et

helt årsverk

-

Hittil har de få torskeobpdrettene i Norge ikke hatt stort nok volum til i dekke mer enn deler av et helt &iverk Nå er det avhengig av yngelpro- duksjonen for å komme opp i volum. Det er og&

svært avgjerende i finne strategier som kan fun- gere i et samspill med villfisken. Tilfsrsel fra opp- drett biar skje i perioder med lite vilifisk, slik at en sammen kan utvikle totalmarkedet både i forhold til produkt, geografi og sesong. Oppdrett vil ha store fordeler med tilgang gjennom hele året til forutbestemte kvanta. Det er en forutsetning at kvalitet tilpasses det kresne levende fiskemarke- det. Fisk fra oppdrett vil være tilnærmet fri for kveis, noe

m

er viktig for en del omrilder i lan- det.

-

Ved heyere kvantum går kostnadene gradvis nedover. I prinsippet er kostnadsmnsteret nokså likt i forhold til laks. Torsken vokser forelepig atskillig saktere. men eggene fra 24 &eder siden (mars 1998) går nå i sje på Tysnes

som

2,5 kg fisk Dette er langt bedre enn laksevekst for f.eks. ti år siden.

Bevisst arbeid med avl og lysstyring vil bedre veksttakten. En viktig faktor er at

en

sparer kost- nader til innfarging, noe laksen er avhengig av.

Samtidig er foret per i dag noe dyrere, sier Bort- hen. Samlet

sett

er kostnadene beregnet til rundt 16 kr ekslusive slakting per kg, dersom en bruker samme tetthet som lakseanlegg, 50 kg per kubikkmeter faktisk volum.

Dette er p4 samme niva

som

laks, og sier l i om hvilke muligheter som finnes.

Revolusjon

-

^{Dersom en} satser en del fra både offentlig og privat side på den avgjerende yngelproduksjo- nen, vil næringen komme raskt. M d e i Skottland og Canada satses det nå pA torskeoppdrett. Noen hevder attpatil med rette at forskningsmiljeene deres er et hestehode foran oss. En bnr som sagt helst være foran konkurrentene, slik at vi m6 leg- ge spesiell vekt på å se nærmere på blant annet den intensive yngelproduksjonen. Målet bør være I

t% stA for egenprodusert plankton og kontrollere de fleste ytre faktorer. Etterhvert vil en og& uhrikle ^' Wnfor som kan brukes fra starten av yngelens tid- lige fase. En stair da overfor en revolusjon som en i dag neppe ser rekkevidden av. I Norge har det i næringen, med unntak av tidlig nittiill på SINTEF og BP Nutrition

(d

Nutreco) vært for lite fokus på intensiv torskeyngelproduksjon. I Norges Forsk- ningsråd gies det nå stort sett bare midler til FoU på intensiv yngelproduksjon, eller kontrollerbar produksjon boramot uavhengig av tilfeldige varia- sjoner i næringstilgang gitt av klima- og miljefor- hold. Norge m i satse sterkt ptl forskning på dette felt, inklusive resirkuleringssystemer og vannkva- litet.

Brobygger

-

Oppgaven til nettverket bør blant annet være å fungere som en brobygger for kunnskap, en aktiv stimulator for investorer og et billig instrument for samfunnet sin satsing ptl den viktige marine opp- drettsarten, avslutter prosjektleder Jergen Bort- hen, som for tida virkelig brenner for

ait

som har

P

gjere med torsk.

me?P

HAVBRUK

Avlsmessig framgang

avgjørende for torskeoppdrett

Tekst og foto: Ola Sletten

-

Et avisprogram for torsk vil sannsynligvis gi god framgang og avkastning på lang sikt. En tidshori- sont angående kommersialisering av torskeopp- dret k r minst ha en varighet på ti

Ar.

Sett på bak- grunn av dagens gjennomsnittlige markedspriser for torsk og torskeprodukt, vil avismessig fram- gang være heit avgjørende for å utvikle et framti- dig Iennsomt torskeoppdrett i Norge. Dette vil være heit i t M med erfaringene som er gjort med avlcarbeidet på laks i Norge, hevder konsulent Per Gunnar Kvensefh overfor Fiskets Gang som har vært medforfatter til en nylig publisert utred- ning for Statens Nærings- og distriktsutviklings- fond angående oppdrett av torsk Kvenseth job- ber for KPMG Consulting AS som blant annet har flere konsulenter angående forskning- og kom- mersiell bakgrunn fra torsk.

Fra yngel til matfisk

Det er forsket mye på oppdrett av torsk i Norge, både når det gjelder stamfiskhold og gyting, yng-

drett i Norge har vært produsert ved hjelp av naturlig plankton som starffor, ekstensivt i poll

r

elproduksjon, matfiskoppdrett, fangst og oppfd- nuiiruiiiii rmuuiiiwi u~iiiiii

..,.

ring av villfisk, kvalitet på produkt omsetning og ^ha uiort lepvatidren Irjent, men har o@ torsk som marked. Hovedmengden av torskeyngel i opp- opwialfalt. (Foto: Ola sletten)

eller semi-intensivt i mindre avstenginger (kar p& kjennsmden i sitt andre leveår, før slaktevekt er land eller poser i sjøen). Netto produksjon av yng- oppnådd. Dette gir tapt tilvekst og midlertidig el i 1999 til matfiskoppdrett var i størrelsesorden reduksjon av kvalitet.

100 000 individ. Produksjonen av torskeyngel i

r

ekstensive og semi-intensive system har hittil

vært ustabil og lite lennsomt.

Lystyring

I år vil det i tillegg startet opp to anlegg som har

som målsetting å produsere yngel intensivt på lin- På sikt kan bruk av sterkt tilleggslys redusere eller je med det som gjøres ved produksjon av sea- fjerne disse problemene. Uten lysstyring oppnås i bass- og seabream. Et tredje anlegg er ogsii dag en fisk på størrelse 3,s kg levende vekt 32 planlagt startet opp neste år. Hvor raskt resultat miineder etter klekking. Ved lysstyring kan den til- og teknologi fra produksjon av vamitvannsarter svarende teoretiske vekten være hele 5,s kg. Pro- kan tilpasses og oppskaleres for torsk, gjenstår å blemene med kjønnsmodning er betydelig mindre se. Den totale målsettingen for produksjon av tor- i Lofoten enn lengre =r. Vi antar at forholdene skeyngel hos disse fire aktørene er om lag en mil- angående kjønnsmodning vil være de samme i lion yngel i år eller en tidobling fra 1999. Troms og Finnmark som i Lofoten.

Matfiskoppdrett av torsk i Norge har lite omfang En alternativ metode å oppdrette torsk på, er i dag. Totalt ble det i 1998 innmeldt 148 tonn opp- fanging av levende fisk ved hjelp av snurrevad om drettstorsk. Det er i dag vanskelig å etablere en vhen, for videre oppforing. Det er utviklet tekno- standard vekstkurve for torsk i oppdrett. I dag er logiske løsninger som gir minimal dedelighet det vanlig å overføre settefisken fra yngelanlegget under fangst, transport og mottak. Teoretisk til- til matfiskanlegget ved en størrelse pii 50 -150 gang på slik snurrevadfanget fisk er i starrelses- gram (november

-

januar). Et av de største pro- orden 10 000 tonn året. I dag er aktiviteten på det- blemene ved slik oppdrett av torsk er at fisken blir te omrAdet liten.

1m 1- l a 0 lp0

1-

m

BQ) 44) aX)

Kilde: ICES

I

Bakteriesykdommen vibriose er den sykdommen som har gitt de største problemene ved oppdrett av torsk. NB er det utviklet effektive vaksiner mot vibriose, men ikke mot noen av de andre sykdom- mene som kan gi problem ved t~rskeo~pdrett.

Forskjellige parasitter kan gi problem hos torsk, der kveis (nematode)

oS

svartprikksyke er den mest alvorlige.

tonn rund

ven.

Marked

De siste Bra har markedet for torsk vært preget av nedgang i villfangst, og oppgang i priser. Samtidig med nedgangen i fangst av tradisjonell villfisk, har det vært en økning i oppdrettsproduksjon av hvitf~sk ¹

som

fungerer som substitutter til torsk. Seabass,

seabream,

caifish og tilapia er de viktigste artene.

Det er ikke noe som tilsier at det ikke skulle vær& muligheter for lignende avlsmessig fram-

60000

10000 O

Fenk Fm Wppllsk Saltet Fm

to& bmkemt avbnk torsk torsk

Kilde: ICES

Volumutviklinp ekspori toiiltepmdukter, tonn pmduIdveki

m.00

50.00

40.00

I

I

3900 20.00

10.00 ^Q00

E

¹¹⁹⁸⁷

Fusk Fryst

m slsm

^hySt

lar* torsk D 1999 mrsk brokaf3a .av l#tk

' I '

: I

Kikle: ICES

I

I

'risuivikling eksport tonltepmdulrter, NOKhg produktvekt for Norge.

gang hos torsk som det er hos laks, regnbuetarret, En forventer derimot at en kommersiell pro tilapia og piggvar. Sett i et lengre perspektiv, uto- duksjon av yngel, må foregå intensivt med kun- ver en horisont på ti år, vil avlcarbeid være helt stig klekking og kontroll i hele produksjonen avgjørende for å utvikle en lønnsom oppdrettsnæ- fram til settefisk. Produksjonskostnaden for- ring basert på torsk. Når det gjelder torsk vil vikti- ventes å ligge mye høyere enn prisen oppdret- ge egenskaper som tihrekst, foropptak, f6rutnyt- terne betaler i dag, med et potensiale for bety- ting, alder ved kjønnsmodning, motstand mot syk- delig nedgang når skalafordeler og kunnskap dommer og parasitter og produktkvalitet, være utvikles.

viktige økonomiske egenskaper som k r utredes i et framtidig avisprogram.

EU er uten tvil det største markedet for norske

Teknologi

torskeprodukter. I tillegg er Mde USA og Brasil

viktige marked for henholdsvis fryst torskefilet og Til matfiskoppdrett av torsk er det vanlig å bruke

I

klippfisk. I tida framover vil EU bli det viktigste samme teknologi som ved oppdrett av lakefisk:

markedet også for oppdrettstorsk. merder med åpne nøter. For å hindre tap av fisk Oppdrettstorsk skal konkurrere i et allerede og spredning av visse parasitter, vil det for torsk eksisterende marked for torsk og hvitfisk. Dagens være enda mer påkrevd med funksjonelle dek- gjennomsnittlige førstehåndspris for villfanget knater som hindrer fugl i å spise torsk fra opp- torsk ligger rundt 19 kr per kg sløyd hodekappet drettsmerdene, enn det er ved produksjon av med maksimumspriser av skrei opp mot 26 kr. laks. Det er gjort lite arbeid med tanke på utvikling Denne prisen ligger langt under hva dagens opp- for å tilpasse med- og notteknologi til torskeopp- drettere opererer med på 17 -20 kr kiloet for rund drett, bortsett fra utvikling av mottaksmerd for levende vekt, noe som tilsvarer 3&34 kr kg for levendefanget torsk. Hiitil har teknologien som sløyd hodekappet. En torskeoppdrettsnæring må foreligger, fungert tiifredsstillende.

være forberedt på priser ned mot gjennomsnitts- Så langt har oppdretterne stort sett benyttet prisen for villfanget torsk. Det forventes imidlertid seg av mindre merder enn det som er vanlig ved at oppdrettstorsk kan opp til et høyere prisnivå oppdrett av laks. Arsaken er at torskeoppdrett har enn gjennomsnittspris for villfanget torsk. Dette vært drevet i mindre skala. Torskeoppdrett drevet forutsetter opparbeidelse av volum og stabile på kommersielle betingelser vil derimot benytte leveranser, fokusert markedsfaring. produktutvik- størrelser på merder og nøter som innen lakse- ling og kvalitetsikring. oppdrett. Det er imidlertid usikkert om torsk vil I motsetning til laksenæringa, der eksporten reagere like positivt som laks og regnbueørret på domineres av ferske produkt, er dagens norske nøter med starre omkrets og dybde, avslutter Per eksport dominert av saltet torsk og ft-yst filet. Når Gunnar Kvenseth som har vært med på det mes- det gjelder pris til fisker for fisk rettet mot forskjelli- te innen torskeoppdrett i Norge siden begynnel- ge anvendeiser, gir ikke prisstatistikken fra Fiskeri- sen av ålti-tallet.

direktoratet noe entydig svar på hvilke produkt som kan være mest interessant for torskeoppdretteme.

i E:L'3;2ErE::3;ST

^.

^:i

^{- .}

^k

- .

1

Fangstmetode i eldre tider

Skriftlige kilder

kan

fare fangst av brugde heit tilbake til vikingtiden. I sagaene fortelles det - om fangst av sel, hval og store haiarter. Arkeo- logiske funn av b1.a. fiskespyd, gjør det svært

sannsynlig

at den store haiarten er identisk med brugda. Det vites lite om brugdefangst frem til midten av 1700-tallet da det Me drevet noe fangsting fra Hordaland til Helgeland. Med åpne farkoster satte de kursen vestover, men det ble og& observert og fanget brugde i skjærgarden og i fjordene. Ifølge ~Austevollso- ga. var det Henrich Crisitie som satte i gang brugdefangst på Vestlandet. Og& fra Nord- fjord i Sagn og Fjordane finner vi åpne bater som ble brukt til brugdefangst. Med en lengde p& ca. 10 meter hører de til blant de st0rste bAtene

som

ble bygget for å kunne drives frem av Arer. Baten kunne drives med 6 par h r

og

gikk derfor under navnet a&keipingm. Selv om fisket var avhengig av godt vær, var det store utfordringer som ventet mannskapet. Med hhdharpun

som

redskap fikk mennene p r d seg mot noe som var langt st0rre og sterkere enn noen annen fisk lang kysten. Trente amer bak segl og årer utgjorde den vesle farkostens manavreringsevne. Brugda er ikke lettskremt,

d i

det var mulig å komme helt innpå fisken før man stakk harpunspissen inn i bnigde-ryggen.

Dette frarte til at brugda umiddelbart satte nesa mot dypet. Med krafifulle bevegelser forsiakte den å rive seg løs. Ingen robåt klarte å hindre brugda sin flukt. Med stekt tauverk var harpu- nen festet til brugdebåten. Mannskapet lot lina løpe ut, og hvis brugda ikke klarte å slite seg

- w e y IR ayeqlg w6 alq uaysy ! yowe ueduey ae 1!a veus au04 da~s ed avq 6ue1

~e uaasal suau ed a l m ~q alq uos ualaAal aieq lalaw 01 ua eq

y

-1asla6a~aq sep6niq aduap

J ~ A iaa -1a61aq J ~ A uaisljuej IR 60 ddo A& epsniq 60 esuaiq 9 JO^ lalnyssel6 laasaj lap J ~ A eu!l ~l

104 l au^ alay 96 pyalp!u! auuny taa -ayi&s .ua~t$q@niq ~e ua6uual~0ueu uap yoUaAo 's0l

F I S K E

Denne spektakulære fangsten fikk ikke stor betydning for Norge, men i enkeite kystsamfunn utgjorde fangsten en viktig del av driften i som- merhaivåret. Driftsformen var både tungvint og risikabel samtidig som fangstene gjennom en sesong var smil og prisgitt værgudene. Dette fis- ket fortsatte i større eller mindre grad frem til mid- ten av 1800-tallet.

ikke fikk mulighet til å delta i hvalfangsten. Dette utviklet seg til en flåte med brugdefartøy.

Brugdesesongen startet med de første vårtegn.

I slutten av april og begynnelsen av mai rustet fs- keme seg ut. Denne årstiden gav lysere og lengre arbeidsdager samtidig som de ofte hadde med seg lengre perioder med fint vær. Lite vind og rolig hav var en forutsetning for å kunne drive fisket.

Ny interesse

Ny interesse for brugdefangst finner vi fsrst i mid- ten av 1920-årene og fangsten ble nå gjenopptatt bade med håndharpun og med harpunkanon. De aller fleste som investerte i kanon brukte den imidlertid til hvaifangst, noe som gav større Isnn- somhet enn brugdefangst. Fredningsperioden for hvalfangst gjorde at båt og redskap ble frigjort noen uker og dermed kunne brukes til brugde- fangst. Etter hvert frdrte også konsesjonsordning- en for hvalfangerne til at en del fartøy og kanoner

Fisket etter Den Andre Verdenskrig

Båtene var som regel på 50-60 fot, men det fin- nes også eksempler @ deltakelse med fartøy ned mot 3040 fot. Mannskapet var tidligere på minst 3 personer, men som oftest 4. Kanonen var mon- tert med solide bolter og stag på baugen. Fangst- liner og vaier ble kontrollert. Vaieren måtte splei- ses til brugde-harpunen og det ble ofte foretatt prøveskyting. Man måtte ha med seg lange kniver (flensekniver) for å skjære opp fisken mens den lå i vannet, og i de første årene ble det tatt om bord

Bmgda er fsdet til b h n med nier og k r p n Len Mgjirer. Foto fn ~Uiwenw. Foto: Sigmund Myklevoll.

4

store kar eller tenner til B lagre bnigddever i. I til- nen skiller seg ut ved at vaieren er festet midt ph legg ble det ogsl brukt en Wv som stod i forbin- harpunstanga. Når fangstlina strammes, blir har- deise med vinsjen for å heise om bord bnigdele- punen derfor tvenstilt pil undersiden av fisken.

ver. Etter proviantering og bunkring la de kursen Bmgda dør ikke umiddelbart etter harpunering.

ut mot havet. Fangstfeltet var stort og strakte seg Den bruker sine enorme krefter mens den vrir og langs hele Norskekysten, men som oftest minst vender på Seg. For fiskerne er det viktig B holde 20 nautiske mil fra land. Ofte gikk turene SA langt brugda i overflaten slik at de raskt kan avlive den.

vest eller ssr at man valgte B overnatte i fremmed De trekker den mot Mten som ofte far gjennom@

havn eller på &ne havet hvis været tillot det. av bnigdas kraftfulle dag og sprell. Et gevær (ofte Brugdas vandring i overflaten med den store, Mauser eller Kragh) Mir brukt for B fullføre

jakten.

mrkebrune ryggfinnen wer vannet, gjør den lett Kuler med myk spiss (dumdum-kuler) egner seg

A

få eye p6 i fint vær. Fisk med SA stort vandrings- best til dette formtilet. Når fisken er dradd opp i omr&de er imidlertid ikke så lett B finne. Det kun- overflaten, blir den skutt i hodet og dør momentant.

ne gA dager med kjering uten at man fant fisk. Den dede brugda blir dradd inn mot baten med Brugdefiskerne snikte som oftest mot omdder der vaier festet rundt ene sidefinnen. Mannskapet man tidligere hadde tait fisk og der det antakelig bruker lange kniver (flensekniver) for å sprette var gode beiteforhold for brugda. Det hendte også opp buken og skjære løs leveren og finnene. Der- at man Me tipset om bnigde av andre fartøy. etter Mir forleperen lest fra fangstlina slik at har- Resultatet av sesongen kunne dledes avgjrares punen blir frigjort. Leveren blir så heist om bord pil et par dager med godvær og rikelig med fisk med en stor håv. I lasterommet er det laget skott Andre ganger brukte man 2-3 miheder for å fii et for B stabilisere lasten.

tilsvarende resuttat. Med gjennonqtlende daiiig For dem som også deltok pil stejefiske (som vær, ble det ofte bomtur. notbitt, følger eller sløyer) Me brugdesesongen

avsluttet når farste stø jefangst ble tait. De evtige Harpunering

og fangsting

brugdefarbyene fortsatte ut sesongen til slutten

av september.

Brugda er en bruskfisk og &pass myk at harpu- nen blir skutt tvers gjennom fisken. Brugdeharpu-

AKTUELT

Oslo Fiskehall

- Østlandshandel på Vippetangen

Av Elisabeth Johansen

Mellom danskebiten og Akershus m i n o i havna i Oslo er seiiteret for Ikkeomset- ninga pi3 Botlandet. Staan var i 1984, med iisk i aatenner og

utendm

ikke- kummer. Ekpanijonen berde ny bygning i 1933, da var de 40

grossister

som pakkel

tidr

i hallen i dag er de syv.

-

Vi applerer en kraflig -ing i etterspnseien

stlsr

k m

for a&,

sier Magne Paalsen, daglig leder i F W m n - traien

as

mm har dn hidorie tilbake til 1934.

- - - - -

---

i stor fart. Bånd kuttes, plast rives, is skuffes og SA er den der, dagens ferske lofottorsk med rogn.

Mellom steinbit og uer, krabbeskjell, makrell og pillede reker i spann; det er pallene med fersk lofottorsk folk venter på når kalenderen viser vinter.

-

Vi har haycesong for torsken nå om vinteren, far jul er det nesten bare lutefisk. og om somme- ren @r det mye makrell. For øvrig har vi det mes- te, sier Bekkoset og veksler noen ord med Kjell Jenssen som er innom for å sikre ferske dvarer til restauranten sin. Jenssen er kokk med fiskere- staurant på Majorstua med navn som klart fottel- ler hvor innehaver, oppskrifter og &varer kommer fra; Lofotstua har åpne darer for fiskesugne og Jensen har en teitpakket fiskemeny som tillages på et lite kjakken i Kirkeveien. Med en bærepose Ved firetida om morgenen er trailerne på plass fersk uer i handa venter han på at torsken skal utenfor Fiskehallen. Skal butikkdiskene i

Oslo

og pakkes ut.

Østiandsomddet være velfylte når kundene kom-

-

Jeg handler

hos

_tre av grossistene her i hal- mer om morgenen må raske, vante never strippe len og vil bare ha de beste &varene, sier Jensen paller og pakke fisk før hanen galer. Jostein Bek- som er en fast kunde i hallen. Han plukker selv ut koset har håndtert fisk på Fiskehallen i 40 Ar. Pal- råvarene til rettene sine, og den fiskekyndige lofo- lene

med

alle slag passerer hanskekledte hender tingen vet hva han vil ha

-

og hva han ikke vil ha.

Skreiens siste stopp er Lofoartaa. K/ell Jenssen fra Valberg på V d g @ y er Loa, resiauranteier og fiskeslsler. Ferske M r e r til fidtelytaie gjesier henter han selv pa Oslo Fiskehall, og Jenssen vet hva han vil ha. Her er ali heit ferskt, sier Jootein BeLlrooat og fordeler paller med torsk og rogn i mindre porsjoner. (Foto: Elisabeth Johansen).

NR. 3

24M)

Fakta om Oslo Fiskehall

Grossistornsetningen av fisk ble etablert i 1904, eiendommen med bruksareal på omlag 10.000 m2 ble innviet i 1933 og drevet av Oslo Kommune til 1977. Nå er det grossistene sehr som eier og driver,

og

antallet grossister er redusert fra 40 som flyttet inn på begynnelsen av tredvetallet. til sju som driver i dag.

Til sammen beskjeftiger bedriftene 120 ansatte. De mottar omlag 5000 tonn fisk og skalldyr Mig, hovedsakelig fra Norge, men ogsi3 importvarer fra resten av verden. Det foregår en bety- delig produksjon på Fiskehallen, foruten filetering

og

graving er det luting av tørrfisk i fø juls- tida, og drift av fire nakerier og to fiskematkjøkkener på helårsbasis.

Leversuppa

-

Det er så trist; de kan ikke behandle levra der oppe hvor den kommer fra. Når vi får den hi er den ofte ikke bnikbar. Dessverre, sier kokken som går innom flere grossister i hallen for å sikre gjestene sine levemødvendigheta til miljardl- det. Han sorterer og seivemr.

-

^{Ja, del er}

sant,

når vi får levra hi er det ofte slik at vi

kan

tappe den rett på flasker, sier Magne Paulsen. daglig leder i Fiskcentralen, og ansvarlig for at salgstall i 1998 pA 1 1 millioner økte til 24 millioner i 1 999 og med tro på at tallet vil eke ytterligere i 2000. FON- ten levra er det lite å klage på, kvaliteten på det som kommer inn er god.

-

Etterqmrselen etter fersk fisk er stadig øken- de, det er en mnd vi ser overalt. Matv-

satser på store ferskvaredikker for fisk, og under- søkelser blant forbrukerne viser misnsye med fm- senfisk

og

stadig økte ensker om god ferskfisk.

Omsetningsakningen v& er dels resultat av økt fis- kelyst, dels en ny salgsdmtegi. Vi hadde en fast kundegruppe

som

IQspte fiskematprodulbene v&.

Nå er vi totalleverandiar av fisk til mange, og det monner. Fiiematen v b er velkjent Alt lages med mixmaster på garnmeldten. ingen hurtighakker på vårt kjakken, nei.

Oppskriftene kommer fra Hitra, matkyndig utviklet av mora til den forrige eieren av bedriften her. og hvarene er kun de beste. Gjengen på kjøkkenet bebynner ved tre-tiden om natten. Var- me, fine varer går ut til butikkene tidlig om morge- nen, forteller Paulsen som handler fisk fra hele landet. Fra Finnmark til Fredrikstad, sier han, og alt omsettes i Oslo og Østlandsområdet. Hunde- tnirrfisken er fra vestlandet og kamdiatkaklør fra Bugaynes. Fra røykeriet kommer kaldrakt og varmrøkt, fiskematen er kvalitetsmat og hummer- suppa fra eget kjekken er god.

-

Her kuttes det ikke i svingene, forteller Paulsen,

-

alt gjeres skik- kelig etter gamle tradisjoner.

Paulsen ønsker ikke

A

inn@ avtaler med de

I

^store matvarekjedene.

I ^-

Nei. jeg vil ikke være deres bank og inngå langsiktige kontrakter. Vi har mange mindre kunder og selger på dagspriser, prisjaget fra kjedene er jeg ikke med på, forteller Paulsen som selv har erfaring som ferskvaresjef i butikk, samt som kjøkkensjef, og som gjeme

-

^{Fisk er} vel omtrent den eneste matvaren vi har som utvikler seg uten tilsetningstoffer og som ikke har sykdommer. Det er rent, det er sunt, og det er godt.

Ved siden av pakkeavdelinga star Kjell Sundt med filetiven og store feite steinbiter i nevene.

Fisk er livet for Sundt som har hatt 16 år pA Fiske- hallen avbrutt av 10 år borte, der han eide en fis- kebutikk og drev en annen.

-

M

man har drevet i dette gamet sil lenge, er det ikke greit

A

komme ut av det. Jeg ville ha litt forandring og har byitet litt på. Fisk er livet, 30-35 b i bransjen har det blitt. Da jeg drev fiskebutikk i Asker var vi med på et prneprosjekt om EU-til- pasning av fiskebutikker. Renhold. intemkontrdl, bakterier. Her har vi -k av Næringsmiddell- synet hver 14. dag på bakteriekontdl. Det er enormt med renhold her, vi er neye med det, for- teller han og svinger kniven gjennom mykt fiske IQstt

med

vante drag.

-

Vi har ordrer fra et stort antall kunder, vi pak- ker og har egen utkjpiring, forteller Jostein Bekko- set. Han sjekker bestillingssedler, kontrollerer vekta, svarer på telefoner mens han mellom for- skjellige gjøremål stadig ifører seg nye engangs- hansker og prater med arbeidskameratene som henter på kjelerommet, viser og pakker og funde- rer på hva de skal gjøre med de tre kiloene stein- bitiilet som havnet hos en annen kokk enn han som hadde bestilt det. Slik går det en sjelden gang når tempoet er høyt og vareslagene mange.

Jenssen fra Lofoten henter selv og slår av en prat med gutta. Mon tro om han så at dagens lofot- torsk kom fra Vesteraen og rogna fra Troms? Og hva så? Fisken er den samme, bare litt sein til Lofoten i år.

-

Torsk er favorittmaten min, sier Magne Paul- sen og forteller gjeme hvordan han behandler skreien:

- Jeg skjærer ut plommen av fileten og koker kraft på resten. Skinn og bein g& til kr& sammen med lauhrblader og lek. I denne fiskekrafta trekker jeg torsken. Rogna smørdamper jeg i mat- papir. Legg noen smørklatter sammen med rogna, kvem godt med salt og pepper over, knyt for rnat- papiret med litt hyssing og la det trekke. Serveres selvsagt med lever og en god rnrdvin. Nydelig.

!

taler fiskens pris:

Betydningen av ~konomiske aspekter i fiskeriforvaltning og

kvotefastsettelse

Av Stein Ivar Steinshamn

Senter for fiskerirakonorni, NHH/SNF

Biologer og hsvfoi3bilre har de

limte

oti8erIrerdeaMinonopolglfwt-

t d b l # r r ~ , g d e o n ~

syniigrisWillsirZtsddeiengodraind.

Ddiabarfft2aIrtBoMianddcrsr)rlter

i o m ~ v i l i m k h e i

San & tek Prrlrer, WnMg i reaihg

rr

k i n d ~ ~ ~

m

og fordldfge kwier~owriidviibridatnibygg@opp f l e S m F m 1 1 1 e t r n ~ ~ n h r i im

m ^ga a

L ~ O I O ~ W m i i d a , WU II

ogsi d r det gSeldr dooaomlsk mhlniq.

Det er flere økonomiske aspekter som er rele- vante i denne sammenhengen. Det mest velkjen- te er at fangstkostnadene per tonn avtar med surre bestand fordi lettere tilgjengelighet gir lavere kostnader. Et annet aspekt, som er minst like viktig, er pris/fangstrelasjonen og at kostna- dene kan øke mer enn proporsjonalt med fang- sten. Alle disse forholdene drar i retning av mer forsiktig fonraltning. Den eneste økonomiske parameteren som drar i motsatt retning, er rente- betraktninger, dvs. at verdien av fangsten har en alternativ avkastning nAr pengene settes i ban- ken som må veies opp mot den avkastningen fis- kebestanden gir i sjøen gjennom naturlig tilvekst.

Siden det her er snakk om en fornybar ressurs, er det imidlertid ikke urimelig å operere med et samfunnsmessig rentekrav som er iiie eller endog null.

I denne artikkelen vil hovedvekten bli lagt pd betydningen av prisikvantumsrelasjon, dvs. at prisen går ned jo mer det fiskes. Dersom det kan påvises en sammenheng mellom pris og oppfisket kvantum, vil dette kunne ha stor betydning for hvor store de optimale kvotene

Svein h r Steinshamn. (Foto:

-

Ola

bør være. Siden de fleste fiskeslag konkurrerer med andre fiskeslag pa markedene. er det spe- sielt i førstehåndsleddet en vil forvente d kunne se en klar sammenheng. Eksempelvis gikk fangsten av torsk ned med 20 prosent fra 1997 til 1998, men samtidig steg verdien av fangsten med 18 prosent. Mange tilsvarende eksempler kan finnes.

En pris/kvantumsrelasjon gjsr, for det fsrste, at en automatisk vil kunne fd en jevnere og mer realistisk fangstprofil over tid. Fangstprofilen blir jevnere fordi selv ved relativt små fiskebe-

NR. 3

2000