Lønnsomhetsunder- søkelser

Lønnsomhetsunder- søkelser

foT vanlig godt drevne og vel utstyrte fartøyeT over

40

som brukes til fiske året rundt.

1970

REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1972

j j j j j j j j j j j j j j j j j j j j j j j j j j j j j j j

j j j j j j j j j j j j j j j j

j j j j j j j j

j j j j

j j j j j

Budsjettnemnda for fiskenæringen offentliggjør med dette resultater fra sine lønnsomhetsundersøkelser for 1970 for «vanlig godt drevne og vel utstyrte fartøyer som brukes til fiske året rundt». Undersøkelsene er basert på regnskaper fra eiere av et utvalg av slike fartøyer.

Slike lønnsomhetsundersøkelser har Budsjettnemnda foretatt for samt- lige år fra og med 1966.

Resultatene er hvert år blitt framlagt for forhandlingspartene - staten og Norges Fiskarlag - i de årlige forhandlingene om støtte til fiskenæringen i form av foreløpige meldinger. Resultatene for de to første årene er ikke blitt offentliggjort på grunn av at fartøyutvalgene da var relativt små. For senere år har undersøkelsene fått et så rela- tivt stort omfang, at Budsjettnemnda med samtykke av partene i støt- teforhandlingene, har funnet at resultatene gjennom offentliggjørelse bør komme et større publikum til kjennskap. For 1968 utarbeidet og publiserte således nemnda en melding for første gang.

Den melding for 1970 som nå publiseres, bygger på resultatene i den foreløpig melding som ble framlagt for forhandlingspartene i april 1971. Den er imidlertid ført

a

Meldingen er delt inn i tre hoveddeler. I del I er det redegjort for Budsjettnemndas oppnevning, mandat og arbeide, og om fartøymasse, utvalg og benyttede definisjoner m.v. I del Il har en i den grad det har vært mulig, forsøkt å få fram og ana:lysere de viktigste data fra undersøkelsene for 1970. I den siste delen- del Ill -har en forsøkt å peke på enkelte hovedtrekk i utviklingen fra 1968 til 1969 og videre til 1970 slik de går fram av Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkel- ser.

Som vedlegg I -Ill til meldingen har en tatt med tabell verk som relativt detaljert viser gjennomsnitt og spredning m.v. for driftsresul- tatene i 1970. Sammen med teksttabellene danner dette materialet ho- vedgrunnlaget for vurderingene i meldingen.

Den daglige leder av Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelser har siden juni 1967 vært konsulent Steinar Sandvik, Fiskeridir~tora­

tet. Han har også stått for arbeidet med denne melding.

Oslo/Bergen, februar 1972 Erik Homb

Per L. Mietle

lt

INNHOLD DEL I

Side

l. Budsjettnemndas oppnevning, mandat og arbeide . . . 15

2. Fartøymasse . . . 17

a) Fartøygrupperingen i 1970-undersøkelsen . . . 18

b) Kartlegging av fartøymasse . . . 19

3. Fartøyutvalget 1970 . . . 25

4. Innhenting av regnskapsdata . . . 27

5. Beregningsprinsipper og definisjoner m.v. . . . 29

a) Fartøygrupper og størrelsesgrupper . . . 29

b) Driftsintensitetsmål . . . 29

-Sum antall driftsdøgn . . . 29

- Sum antall døgn i sjøen . . . 29

-Antall mannsukeverk . . . 29

- Antall årsverk . . . 30

-Arbeidstid pr. mann pr. døgn . . . 30

c) Inntekter. . . 30

d) Kostnader . . . 30

e) Lønnsevne . . . 35

f) Beregnet godtgjørelse til mannskapet . . . 35

g) Fiskerlott. . . 37

h) Bokførte avskrivninger på fartøy . . . 37

DEL II 6. Regnskapsmaterialet 1970 . . . 39

7. Driftsresultater 1970 . . . 44

a) Fartøystørrelse og alder . . . 44

b) Motorenes alder og motorstyrke . . . 46

c) Fartøyenes driftsformer ... ·... . . . 47

d) Fartøyenes driftstid . . . 49

e) Bemanning- arbeidsinnsats . . . 50

f) Driftsinntekter . . . 51

g) Kostnader . . . 53

h) Lønnsevne . . . 54

i) Mannskapets inntekter . . . 56

j) Inntektenes relative sammensetning og kostnadenes relative andeler av totale bruttoinntekter . . . 57

k) Avskrivninger . . . 58

l) Merverdi- og investeringsavgift . . . 60

m) Rederienes driftsresultater . . . 61

DEL III 8. Enkelte hovedtrekk i utviklingen 1968-1969-1970 . . . 65

9. Sluttmerknader . . . 69 VEDLEGG I-IV

Tabellverk, kodeliste.

Følgende standard betegnelser er brukt i tabellene:

oppgave mangler eller tall ikke beregnet

null eller ubetydelig, mindre enn Y2 av den brukte enhet.

VEDLEGG I

Tekniske data og data om driftsintensitet.

Tabell l a. Antall fiskefartøyer i fartøygruppe 01-12 fordelt etter kjenningslengde.

Tabell l b. Antall fiskefartøyer i fartøygruppe 13, 14 og 15 fordelt etter lengste lengde.

Antall fiskefartøyer i de enkelte fartøygrupper fordelt etter:

Tabell 2.

Tabell 3.

Tabell 4.

Tabell 5.

Tabell 6.

Fartøyenes byggeår.

Motorens byggeår.

Motorstyrke (HK).

Deltakelse i fiskerier og redskapsbruk.

Driftstid i dager.

Tabell 7. Antall årsverk utført om bord.

Tabell 8. Arbeidstid om bord.

I samtlige tabeller er også gjennomsnittene grupper for de respektive størrelser medtatt.

de enkelte fartøy-

lllii

VEDLEGG Il

Driftsresultater 1970. Gjennomsnitt pr. fartøy.

Tabell l. Enkelte hovedtall - gjennomsnitt for de enkelte grupper og hoved- Tabell 2.

Tabell 3.

Tabell 4.

Tabell 5.

Tabell 6.

Tabell 7.

grupper og for massen under ett.

Skrei-, vårtorsk-, seifiske og snurrevadfiske. Fartøyer fra Finnmark, Troms og Nordland i størrelsen 40-59 fot.

Bankfiske. Fartøyer fra Nord-Norge i størrelsen 60 fot og over.

Reketråling m.v. i Nord-Norge. Fartøyer fra Finnmark, Troms, Nord- land og Nord- og Sør-Trøndelag i størrelsen 40-59 fot.

Skrei-, sei- og sildefiske m.v. Fartøyer fra Nord- og Sør-Trøndelag i størrelsen 40 fot og over.

Kyst- og banklinefiske med kombinasjoner og snurrevadfiske med kombinasjoner. Fartøyer fra Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane i størrelsen 40 fot og over.

Sildetråling, alene eller kombinert med fiske eller fisk, skittfisk, reker og hjelping. Fartøyer fra Hordaland og Rogaland i størrelsen 60 fot og over.

Tabell 8. Reketråling m.v. i Sør-Norge. Fartøyer fra Hordaland og sørover størrelsen 40-59 fot.

Tabell 9. Sild- og brislingfiske med not. Fartøyer i størrelsen 40-79 fot.

Tabell 10. Ringnotsnurpere i størrelsen 80 fot lengste lengde og over.

Tabell 11. Fiske på fjerne farvann - Grønland og Newfoundland. Fartøyer fra Møre og Romsdal.

Tabell 12. Sidetrålere, hekktrålere og fabrikktrålere over 200 brt.

Tabell 13. Gjennomsnittlige totale kostnader i de enkelte grupper og hovedgrupper fordelt på de enkelte kostnadsposter - prosent.

Tabell 14. Gjennomsnittlige inntekter og kostnader i prosent av totale brutto- inntekter.

Tabell 15. Avskrivningsprosenter. Beregnede og bokførte avskrivninger i prosent av gjenanskaffelsesverdi.

Tabell 16. Skyldig «moms» og investeringsavgift pr. 31/12 1970.

Tabell 17. Antall fartøyer i de enkelte fartøygrupper fordelt etter forholdet mellom lønnsevne pr. årsverk og arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk.

VEDLEGG Ill

Driftsresultater 1970. Spredning i de enkelte grupper.

Antall fiskefartøyer i de enkelte fartøygrupper fordelt etter:

Tabell l. Totale bruttoinntekter.

Tabell 2. Totale kostnader.

Tabell 3. Total lønnsevne.

Tabell 4. Total arbeidsgodtgjørelse til mannskapet.

Tabell 5. Lønnsevne pr. årsverk.

Tabell 6. Arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk.

Tabell 7. Oppgitt fiskerlott.

I samtlige tabeller er også gjennomsnittene grupper for de respektive størrelser medtatt.

de enkelte fartøy-

VEDLEGG IV

Liste med koder for fiskerier som Budsjettnemnda har operert med i 1970.

l. BUDSJETTNEMNDAS OPPNEVNING, MANDAT OG ARBEIDE.

Som et ledd i omleggingen av forhandlingene om statsstøtte til fiske- næringen ble det i 1964 inngått en hovedavtale for fiskenæringen mel- lom Norges Fiskarlag og staten ved Fiskeridepartementet. Denne av- tale ble underskrevet av parterre den 3. juli 1964.

I hovedavtalen heter det i § 5 :

«Beregningsmateriale».

«DepartemenJtet nedsetter en budsjettnemnd for fiskenæringen med representanter for næringen og myndighetene. Nemnda skal ha til oppgave å legge statistisk og annet materiale best mulig til rette for forhandlingene. Det nærmere mandat for nemnda ut- formes av departementet i samråd med Norges Fiskarlag.

Det skal tas sikte på å stille opp årlige totalregnskap og total- budsjett for næringen.

Departementet vil i samråd med Norges Fiskarlag sørge for å ut- rede spørsmålet om beregningen av lønnsevnen under normale fangstforhold for vanlig godt drevne og vel utstyrte fartøyer som brukes til fiske året rundt. Departementet vil videre i samråd med Norges Fiskarlag få gjenomført best mulig driftsøkonomiske undersøkelser for et representativt utvalg av slike fartøyer.»

Som medlemmer av Budsjettnemnda for fiskenæringen ble ved Kronprinsregentens resolusjon av 15.1.1965 oppnevnt:

Underdirektør, senere avdelingsdirektør Paal Bog, Statistisk Sen- tralbyrå, formann.

Byråsjef Inger Kastrup, Fiskeridepartementet.

KontorsJef Per L. Mietle, Fiskeridirektoratet.

18

a) Fartøygrupperingen i 1970-undersøkelsen.

De fartøygrupperinger som Budsjettnemnda opprinnelig foretok for de fiskerierjfiskerikombinasjoner som nemnda fant typiske og som der- med omfattes av undersøkelsene er stort sett beholdt i samtlige under·

søkelser siden 1966. Imidlertid har det i de senere årene forekommet enkelte endringer i strukturen i fartøymassen, i bemanning, og ikkt..

minst med hensyn til fiskeforekomster. Disse endringene har etter Bud·

sjettnemndas vurdering betinget enkelte endringer i sammensetningen av forskjellige grupper.

I tidligere års undersøkelser inngikk en særskilt fartøygruppe- grup- pe 02 - omfattende fartøyer på 60 fot og over fra Troms fylke som i det alt vesentlige drev bankfiske med line. Utviklingen i de siste par årene har imidlertid ført til en sterk reduksjon i denne flåten av «rene»

linefartøyer. Kombinasjonsdrift, hvor en skifter mellom line, garn, fisketrål og loddetrål synes nå å være meget utbredt for disse fartøyer.

I undersøkelsene for 1970 har en som en følge av dette gått over til å ta med og samle i en gruppe samtlige fartøyer fra Finnmark, Troms og Nordland på 60 fot og over som har drevet med en av disse red- skaper alene eller mer eller mindre i kombinasjon.

Tidligere har en i Møre og Romsdal hatt en stor flåte som har dre- vet kyst- og banklinefiske på helårsbasis, bortsett fra at enkelte har del- tatt i vintersildfisket og i seifisket med gam om vintrene. På grunn av svikt i lønnsomheten for disse mer tradisjonelle fiskerier, og vanskelig- heter med å skaffe tilstrekkelig mannskap, har svært mange av disse fartøyene etter hvert gått over til tråling mer eller mindre på helårs- basis etter industrifisk ( øyepål, to bis m.v.) og sei. Budsjettnemnda har som en .tilpasning til denne utvikling fra og med 1971 latt fartøygruppe 08- banklinefiske med kombinasjoner i Møre og Romsdal- omfatte adskillig flere fiskerier/fiskerikombinasjoner enn tidligere.

I Hordaland og Rogland har en etter hvert fått en del større fartøyer som driver fiske både med line og trål. Den kombinasjonsgruppe av fartøyer fra disse to fylkene som tidligere bare omfattet fartøyer i størrelsen 60-79 fot, er nå utvidet til å omfatte også fartøyer som er 80 fot eller større, og dessuten omfatter gruppen noen flere fiskerier/

fiskerikombinasjoner enn tidligere.

Ut fra kjennskapet til en del tilfelle fant Norges Fiskarlags represen- tanter i Budsjettnemnda grunn til å anta at fiske med not etter brisling, mussa, småsild m.v. med mindre fartøyer etter hvert hadde utviklet seg

til et fiske på helårsbasis. Tidligere har dette vært et typisk sesongfiske med fartøyer som utenom sesongene lå i opplag, og som derfor kunne betraktes som verken helårsdrevne eller veldrevne etter Budsjettnemn- das definisjon. Selv om det var en del tvil til stede i Budsjettnemnda om en her sto overfor en ny «typisk» form for helårsdrift for mindre og mellomstore fartøyer, fant nemnda det for 1970 rimelig å ta med i den statistiske bearbeidelse og i det publiserte materiale en ny fartøygruppe - fartøygruppe 12 - som omfatter fartøyer fra 40 til 79 fot som ho- vedsakelig har drevet fiske med not etter brisling, mussa og småsild m.v. Denne gruppen er delt i to undergrupper etter fartøyenes hjem- sted, med skille ved Stad.

En oversikt over hvilke fartøystørrelser og fisker/fiskerikombinasjo- ner Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelser for 1970 etter dette omfatter, er gitt i tabell l, side 20.

b) Kartlegging av fartøymasse.

Nemnda har i tidligere års meldinger pekt på at det ville være ønske- lig med en fullstendig kartlegging hvert år av driftstid, fiskerier og fiske- rikombinasjoner for samtlige registrerte fiskefartøyer på 40 fot og over.

Bare da kan en være noenlunde sikker på å finne fram til den massen av «vanlig godt drevne og vel utstyrte fartøyer som brukes til fiske året rundt» som faller innenfor rammen av Budsjettnemndas undersøkelser.

Kartleggingen er imidlertid så arbeidskrevende at den av praktiske grunner ikke kan gjennomføres hvert år. Isteden har en tatt sikte på å gjennomføre en kartlegging hvert annet år.

Den forrige fullstendige kartleggingen ble foretatt i 1968. I sam- svar med den praksis en har tatt sikte på, ble det derfor foretatt en fullstendig kartlegging for 1970.

I kartleggingsarbeidet for 1970 ble det .tatt utgangspunkt i Fiskeri- direktørens register over merkepliktige norske fiskefartøyer 1970,

a

I kartleggingsarbeidet, som pågikk i oktober og første delen av no- vember 1970, fikk en hjelp fra de kommunale fiskenemnder, fiskeri- inspektørene og også fra ordførerne i de enkelte fiskerikommuner. Fra de kommunale fiskenemndene fikk en oppgaver over hvert enkelt fartøys driftstid og over hvi'lke fiskerier de hadde drevet i 1970 og over hvilke

20

Tabell l. Ove1·sikt ove?' ja?·tøyg?·uppe?·ingen i Budsjettnemndas lønnsomhets- undersøkelser 1970.

Fartøy-

Kystområde gruppe

01 Finnmark ^{• o . o} • • o . . . . o o • •

02 Finnmark, Troms og Nord- land o • • • • • • o o o . o • • o • •

03 Troms • • • • o o • • • • • • • • o . o

04 Nordland ...

05 Finnmark, Troms og Nord- land. Nord- og Sør-Tr.lag 06 Nord- og Sør-Trøndelag ...

07 Møre og Romsdal 08 Møre og Romsdal

Fartøy- størrelse1 )

40-59 fot 60 fot og over 40-59 fot 40-59 fot 40-59 fot

40 fot og over 40-59 fot 50 fot og over

Fiskerier/

fiskerikombinasj oner Skrei-, vårtorsk-, seifiske og

snurrevadfiske.

Bankfiske med kombina- sjoner i Nord-Norge Skrei-, torsk-, seifiske og

snurrevadfiske.

Skrei-, torsk-, seifiske og snurrevadfiske.

Reketrål i Nord-Norge.

Ren reketrål.

Reketrål med kombina- sjoner.

Skrei-, sei- og sildefiske -- diverse kombinasjoner i Nord- og Sør-Trøndelag.

Snurrevad med kombina- sjoner.

Kyst- og bankfiske med kombinasjoner og fiske på fjerne farvann (ikke Grønland og Newfound- land). Skittfisketråling m.v.

09 Sogn og Fjordane . . . 40 fot og over Pigghå:fiske med kombina- sjoner.

l O Hordaland og Rogaland. . . 60 fot og over Sildetrål, ren eller kombi- nert med tråling etter fisk og skitt:fisk og reker.

Hjelping. Linefiske.

11 Hordaland og sørover 40-59 fot Reketrål i Sør-Norge.

Ren reketrål.

Reke- og makrelHiske med kombinasjoner.

12 Hele landet . . . 40-79 fot Notfiske etter brisling, musse, småsild m.v.

Gruppe l -Nord for Stadt.

Gruppe 2 - Sør for Stadt.

13 Hele landet . . . 80 fot og over Ringnotfiske.

Gruppe 1 - 80- 99 fot Gruppe 2-100-119 fot Gruppe 3-120-139 fot Gruppe 4-140 fot og

over.

14 Møre og Romsdal . . . Alle Linefiske på fjerne farvann - Grønland og New- foundland.

15 Hele landet . . . 200 BRT og Bunntråling.

over Sidetrålere.

Hekktrålere.

Fabrikktrålere.

1 ) For gruppe 13 har en nyttet lengste lengde under størrelsesgrupperingen, for

- - · - - - ... 1 ~ 1-. ... +.+,.,.+ ... ..",....~,..,. r.n< .;,....,., ria l?l;-,:7,...~f""''o. N.,..nnnAT' lriAnnincrJ;!lAnD'iiA.

redskapstyper de hadde nyttet i de enkelte sesonger. En ba om at anslag for den resterende del av 1970 ble innarbeidet i oppgavene for hvert en- kelt fartøy. I tillegg ba en om opplysninger on1 den tilgang og fragang som det hadde vært i flåten etter juni 1970.

En fikk under dette arbeidet registrert en tilgang på i alt 39 fartøyer, mens 181 var utgått. Av de 3 341 fartøyene som sto igjen, hadde 369 fartøyer ikke drevet fiske i 1970, enten fordi de lå i opplag eller fordi de hadde hatt annet beskjeftigelse enn fiske, f.eks. fraktfart, fiskeri- oppsyn m.v. 609 fartøyer var ikke helårsdrevne, det vil si de hadde en driftstid på mindre 30 uker. Den gjensto da i alt 2 363 fartøyer definert som helårsdrevne. Av disse var det 2 093 som falt innenfor Budsjett- nemndas ramme med hensyn til fiskeri eller fiskerier, mens 278 hadde andre driftskombinasjoner enn de Budsjettnemnda har regnet som ty- piske. De 2 093 helårsdrevne fartøyene fordelte seg på de enkelte fiskerier/fiske11ikombinasjoner som angitt i tabell 2, side 22. Disse 2 093 fartøyene utgjorde således Budsjettnemndas definerte masse av helårs- drevne fiskefartøyer for 1970.

Tabell 2 gir også en fylkesvis fordeling av fartøyene. Tabellen viser også at det totale antall fiskefartøyer på 40 fot og over har gått ned med om lag 300 enheter fra forrige kartlegging, mens antallet helårs- drevne fiskefartøyer bare er blitt redusert med ca. 200.

I tabell 3, side 24, er gitt en oppstilling som viser den definerte far- tøymassen i Budsjettnemndas undersøkelser for 1968, 1969 og 1970.

Som tidligere påpekt er ikke alle grupper direkte sammenlignbare fra det ene året til det andre, men f.eks. for reketrålerne (gruppe 05 og 11), ringnotsnurpere (gruppe 13), store linefartøyer (gruppe 14) og trålere (gruppe 15) viser denne tabellen de reelle utviklingstendenser.

Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelser for 1970 omfatter, som tabellen viser, nesten 10 prosent større fartøymasse enn 1968-under- søkelsene. Økningen eller reduksjonen i antall fartøyer i de enkelte grupper varierer til dels ganske sterkt. Disse variasjoner skyldes, som før nevnt, dels endringer i gruppene innhold, og dels reelle endringer i fartøymassen fra 1968 til 1970.

Tabell2. Alle fiskefartøyer over 40 fot, fordelt etter fylke og beskjeftigelse. 1970.

Antall Endringer Ikke drevet

Drevet fiske Fartøygruppe

fart- fiske

Faktisk øyer

antall 05

Fylke ifølge Frakt-

Inn- far- Ikke Reke-

merke-re teret gis- gått Ut- kom-met tøyer oppsyn fart, m.v. Opp-lag helårs-drevet Helårs-drevet 01 02 03 04 reke-Ren trål med trål

komb.

Finnmark ... 303 23 2 282 5 15 45 217 111 27 - - 18 34

Troms ... 467 21 7 453 lO 17 82 344 - 63 111 - 75 29

Nordland ... 734 22 9 721 23 21 176 501 - 20 293 59 28

Nord-Trøndelag .... 45 5 l 41 3 4 6 28 - - - 2 2

Sør-Trøndelag ... 141 9 - 132 lO 8 33 81 - - - - 5 7

Møre og Romsdal ... 571 32 7 546 20 20 72 434 - ^- - - -

Sogn og Fjordane ... 215 8 - 207 13 32 49 113 - ^- - ^- - -

Bergen ... 14 2 - 12 4 l 2 5 - - - - - -

Hordaland ... 357 23 2 336 28 27 72 209 - - - - -

Rogaland ... 382 22 6 366 35 48 42 241 - - -

Vest-Agder ... 119 7 3 115 l 13 18 83 - - - ^- -

Aust-Agder ... 22 2 - 20 - 4 2 14 - - - - - -

Telemark ... 13 l - 12 - l l lO - - - - - -

Vestfold ... 18 - - 18 - 2 7 9 - - - - - ^-

Buskerud ... 4 - l 5 - - l 4 - - - - - -

Akershus ... 5 - - 5 - l - 4 - - - -

Oslo ... 6 2 - 4 - - l 3 - ^- - - - -

Østfold ... 67 2 l 66 - 3 - 63 - - - - - -

- - - -- -

I alt ... 1970 3 483 181 39 3 341 152 217 609 2 363 111 110 111 293 159 100

- - - -- - - -- - -- - - -- - - -- -- -

I alt ... 1968 3 808 135 53 3 672¹ 127 240 749 2 556 89 49 103 225 235

1 I 1968 manglet en opplysninger om ialt 54 fartøyer.

06 07

-

- -

- -

18 - 45 - 29

- -

- -

- -

- -

- ^-

- -

- -

-

- -

- -

-

- -

- -- - 63 29

- - - -

64 36 08

-

- -

- 208

- - -

- - - -

-

-

- -

- -

208

- -

133 09

- - -

- - 64 - - -

- - -

- - -

- - -

64

- -

52 N N

Fartøygruppe Uplas-

11 12 13 15 Sum serte

<<Bud- <<helårs-

Fylke l

l

lO reke- trål for for 99 119 139 fot og ¹⁴ Side- Hekk- brikk nemnd- fiske- trål med Stadt Stadt fot fot fot over trålere trålere skip båter» fart•

komb. øyer»

Finnmark ... - - - - - l l l 3 - 4 8 - 208 9

Troms ... - - - - - 5 13 12 8 - 7 2 l 326 18

Nordland ... - - - - - 4 12 7 6 - 2 18 - 449 52

Nord-Trøndelag ... - - - l - 2 2 l - - - - 28 -

Sør-Trøndelag ... - - - l - 5 5 4 6 - - - - 78 3

Møre og Romsdal ... - - - 9 - 7 17 32¹ 18 23 7 l 7 358 76

Sogn og Fjordane ... - - - 11 2 - 4 8 - - - l 90 23 N

(.);;)

Bergen ... - - - - - - l 2 l - - - - 4 l

Hordaland ... 57 8 19 - 22 8 26 33 - l - - 174 35

Rogaland ... 43 38 97 - 11 2 5 12 - - - - 208 33

Vest-Agder ... 11 59 - - l - - - - - - 71 12

Aust-Agder ... - 5 9 - - - - - - - - - - 14

Telemark ... - 8 l - l - - - - - - - lO

Vestfold ... - 4 5 - - - - - - - - - - 9

Buskerud ... - 3 - - - - - - - - - - - 3

Akershus ... - 2 - - - - - - - - - - - 2 2

Oslo ... - - l - - - - - 2 - - - - 3

Østfold ... - 49 7 - 2 - - - - - - - - 58 5

- - - -- - -- - - -- - -^{- - -}- - -- - - -- - -^{- - -}- - -

I alt ... 1970 100 128 198 11 47 29 59 94 97 23 21 29 9 2 093 271

- - -- - - -- - - -- - - -- - - -^{- - -}

I alt ... 1968 74 148 217 .. 101 111 176 27 20 21 5 l 916 640

1 Et av disse fartøyene skal iflg. opplysninger fra andre kilder enn den kommunale fiskenemnd ha drevet selfangst i ca. 8 uker.

24

Tabell 3. Fa1'tøymassen som omfattes av Budsjettnemndas lønnsomhetsunde?'- søkelser. 1968, 1969 og 1970.

Fartøygruppe Fartøymasse - antall fartøyer

1968 1969 1970

01 Finnmark . . . . 89 108 lll 02 Nord-Norge . . . . 49 50 llO 03 Troms . . . . 103 ll5 lll 04 Nordland . . . . 255 316 293 05 Nord-Norge . . . . 235 280 259

Ren reketråling ... . 206 159

Reketrål mfkomb ... . 74 100

06 Trøndelag . . . . 64 88 63

07 Møre og Romsdal ... . 36 38 29

08 Møre og Romsdal ... . 133 139 208

09 Sogn og Fjordane ... . 52 77 64

l O Hordaland og Rogaland ... . 74 46 100

11 Sør-Norge . . . . 365 362 326

Ren reketråling ... . 148 144 128

Reketrål mfkomb ... . 217 218 198

12 Brislingfiske m.v . . . . 58

Nord for Stadt ... . ll

Sør for Stadt . . . . 47 13 Ringnotsnurpere ... . 388 356 279

80- 99 fot . . . . 101 64 29 100-ll9 fot . . . . ll4 89 59

!173 ll4 94

l ^{89 97}

120-139 fot . . . . 140 fot og over ... .

14 Store linefartøyer ... . 27 29 23

15 Trålere . . . . 46 51 59 Sidetrålere . . . . 20 23 21 Hekktrålere . . . . 21 23 29

Fabrikktrålere ... . 5 5 9

Hele massen . . . . l 916 2 055 2 093

3. FARTØYUTVALGET 1970.

Under vurderingen av hvor mange fartøyeiere Budsjettnemnda skal henvende seg til og be om regnskaper til de årlige lønnsomhetsunder- søkelser, har en følgende fire forhold å ta hensyn til:

1. Arbeidskapasiteten ved Fiskeridirektoratet, Kontoret for øko- nomiske undersøkelser og statistikk, som er overlatt det dag- lige arbeid med de driftsøkonomiske undersøkelser.

2. Ønskeligheten av å oppnå et så representativt og utsagns- kraftig materiale som mulig for de enkelte aktuelle fartøy- grupper.

3. De forskjellige former for bortfall blant de fartøyene en hen- vender seg til, f.eks. på grunn av at en ikke kommer i kon- takt med fartøyeierne, at fartøyene på tross av opplys- ninger innhentet under kartleggingen likevel ikke hører med i massen, at eierne nekter å sende inn regnskaper eller at de av forskjellige grunner ikke makter å sende inn de ønskede opplysninger osv.

4. Den økonomiske ramme for undersøkelsene, det vil si bud- sjettrammen.

Som nevnt innledningsvis er hovedhensikten med Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelser å framskaffe bakgrunnmateriale til de årlige forhandlinger mellom Norges Fiskarlag og staten om støtte til fiske- næringen. Disse forhandlinger påbegynnes som regel i midten av april hvert år. Fiskeridirektoratet har derfor bare kort tid til disposisjon for revisjon og bearbeiding av regnskapene fra disse kommer inn og til de ferdige resultater må legges fram for partene i støtteforhandlingene.

Med den arbeidshjelp som ville stå til rådighet, regnet en med at det i forbindelse med 1970-undersøkelsene ville bli mulig å bearbeide sta- tistisk ca. 500 regnskaper av en slik kvalitet at de kunne tas med i gjen- nomsnittsberegninger m.v. I tillegg ventet en å motta 100-150 regn- skaper som av forskjellige årsaker ikke kunne bearbeides.

Med de erfaringene en etter hvert har fått er det på forhånd rimelig å forvente en normal svarprosent på om lag 65. En del ekstraordinære forhold, blant annet innføringen av merverdi- og investeringsavgift i 1970 førte til en del usikkerhet om hvilken oppslutning en kunne vente

26

Tabell 4. Oversikt ove1· utvalg i Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelser.

1968, 1969 og 1970.

Utvalg- antall fartøyer

1968 1969 1970

FARTØYGRUPPE Abso-~ .. - Abso-~ Abso-~

lutt I pst. av

lutt I pst. av

solutt I pst. av antall masse

antall masse

antall masse

Ol Finnmark ...

l

02 Nord-Norge ... 40 81,9 40 80,0 110 100,0

03 Troms ^{o o o} • • • • • • • 40 38,8 40 35,1 Ill 100,0

04 Nordland ... 85 33,3 106 33,4 293 100,0

05 Nord-Norge ... 78 33,3 109 38,9 259 100,0

Ren reketråling . . .

..

691

Reketrål mfkomb. .

. ..

06 Trøndelag . o. o. o. 40 62,5 40 45,5 63 100,0

07 Møre og Romsdal . 36 100,0 38' 100,0 29 100,0

08 Møre og Romsdal . 44 33,3 471 33,8 208 100,0

09 Sogn og Fjordane .. 40 76,9 40 51,9 64 100,0

l O Hordaland og Ro ga-

land • • o . o o . o o • • • 40 54,0• 40 87,0 100 100,0 l l Sør-Norge ••. o. o. 122 33,3 121 33,4 326 100,0

Ren reketråling. 50 33,3 48 33,3 128 100,0

Reketrål mfkomb. 72 33,3 73 33,5 198 100,0

12 Brislingfiske ^{• o. o. -} - - - 58 100,0

Nord for Stadt .. ^- - - - l l 100,0

Sør for Stadt ... ^{- - - -} 47 100,0

13 Ringnotsnurpere .. 138 35,5 160 44,9 279 100,0

80- 99 fot ... 40 39,6 40 62,5 29 100,0

100-119 fot ... 40 35,1 40 44,9 59 100,0

120-139 fot ...

f

{

140 fot og over . l ^{40 44,9 97 100,0}

14 Store linefartøyer . 27 100,0 29 100,0 23 100,0

15 Trålere ... 46 100,0 51 100,0 59 100,0

Sidetrålere ... 20 100,0 23 100,0 21 100,0

Hekktrålere .... 21 100,0 23 100,0 29 100,0

Fabrikktrålere 5 100,0 5 100,0 9 100,0

Totalt utvalg ^o o . o . o . 816 42,61 9011 43,81 2 093 100,0

for dette år. Etter å ha vurdert disse forhold kom nemnda til at det for 1970 var grunn til å regne med en sterkt redusert svarprosent.

Nemnda besluttet derfor å henvende seg til eiere av samtlige fartøyer i Budsjettnemndas definerte masse for dette året. I de tidligere år hen- vendte Budsjettnemnda seg til et såkalt representantiv.t utvalg av fiske- fartøyer innenfor hver definert fartøygruppe. En sammenstilling av hvor mange fartøyer Budsjettnemnda har henvendt seg til for årene 1968, 1969 og 1970 finnes i tabell 4 ovenfor.

4. INNHENTING AV REGNSKAPSDATA.

I midten av desember 1970 ble eierne av samtlige 2 093 fiskefartøyer som kom med i Budsjettnemndas masse tilskrevet og bedt om regn- skapsoppgaver for fartøyene. Disse eiere fikk tilsendt regnskapsskjemaer og rettledning om hvordan de skulle utfylles. U tsendelsestidspunktet - midten av desember - er valgt fordi en regner med at de aller fleste fartøyeiere befinner seg hjemme ved juletider, og således vil bli oppmerksom på Budsjettnemndas forespørsel relativt raskt.

Som i de tidligere års undersøkelser satte en ikke noen bestemt tids- frist for innsending av oppgavene. Men en gjorde oppmerksom på at en måtte ha dem snarest mulig dersom en skulle kunne klare å bearbeide opply,sningene til støtteforhandlingene begynte.

Ved innhentingen av regnskapsdatene for 1970 fra de utvalgte far- tøyer har nemnda for alle fartøyer, bortsett fra for trålerne, benyttet følgende to sett oppgaveskjema som er spesieLt utarbeidet til bruk i Bud- sjettnemndas lønnsomhetsundersøkelser:

l. Resultatskjema

2. Redskapskjema- en type skjema for snurpenøter og en type for de øvrige redskaper.

For trålernes vedkommende har en benyttet det regnskapsskjema som Fiskeridirektoratet bruker i sine ordinære lønnsomhetsundersøkel- ser for slike fartøyer.

Fra resultatsskjemaene har en hentet alle nødvendige data for de enkelte fiske/fangstoppgjør. Videre har en fra resultatskjemaene hentet alle de andre nødvendige inntekts- og kostnadsdata, samt tekniske opp- lysninger om far.tøyene. Opplysninger om redskapsbeholdninger og påkostninger på redskaper har en hentet fra redskapsskjemaene.

I enkelte tilfelle er det for de utvalgte fartøyene sendt inn kopier av egne regnskaper. Noen av disse har vært i en slik stand at en ikke har funnet det nødvendig å be om at Budsjettnemndas egne skjemaer blir utfylt. Isteden har en bedt om eventuelle nødvendige tilleggsopp- lysninger for at disse regnskapene skulle kunne nyttes i undersøkelsene.

De aller fleste innsendte skjemaer har vært relativt bra utfylt, og datakvaliteten for materialet for 1970 er derfor stort sett tilfrredsstil- lende. Noen fartøyeiere har imidlertid begrenset seg til å gi svært sum- mariske oppgaver eller de har unnlatt å følge den tilsendte veiledning for utfylling av skjemaene. Dette har ført til at Fiskeridirektoratet har

28

måttet foreta enkelte omregninger og skjønnsmessige fordelinger, f.eks. fordelinger av kos,tnadene på de forskjellige kostnadsposter. Slike forhold vil selvsagt være med å svekke materialet utsagnskraft, men en har ikke hatt anledning til å løse disse problemene på annen måte.

Når det gjelder redskapskostnadene har en i undersøkelsene for 1970 hatt de samme vansker som for tidligere år. Det virker fortsatt som om redskapseieme bare i liten utstrekning skiller mellom vanlig vedlikehold og nyanskaffelser av redskaper. Svært ofte finner en f.eks. c..t relativt store nyanskaffelser av garn er ført som fellesutgifter, istedenfor å bli aktivert og gjort til gjenstand for avskrivninger over flere perioder. Den praksis som ligningsmyndighetene godkjenner er en medvirkende år- sak til at fartøyeierne nytter denne postering;småte for redskapene. For redskapskostnadene finner en også svært ofte dobbeltføringer, dvs. at oppgavegiveren har ført de både som fellesutgift og som utgift for de respektive redskapseiere. På grunn av disse forhold har Budsjettnemnda, for å unngå at redskapskostnadene blir urimelige, vært nødt til å foreta enkelte skjønnsmessige vurderinger (se nærmere om dette senere).

For 1970 har staten ytt oppgavegiveme en godtgjørelse på kr. 250,- pr. fartøyregnskap som er blitt innsendt i tilfredsstillende stand. Godt- gjørelsen er ment å være en kompensasjon for det arbeid oppgavegi- verne er blitt påført ved utfylling og innsending av de nødvendige regn- skapsdata. Samme godtgjørelse har vært gitt i tidligere år.

5. BEREGNINGSPRINSIPPER OG DEFINISJONER M.V.

En skal i dette kapitlet redegjøre for de definisjoner og beregnings- måter som er benyttet for enkelte poster i lønnsomhetsundersøkelsene for 1970. De forskjellige posters nummer i gjennomsnittstabellene i vedlegg Il er anført i parentes.

a) Fartøygrupper (l) og størrelsesgrupper ( 2) .

Fartøygruppene og størrelsesgruppene i resultattabellene er i samsvar med gruppeinndelingen i tabell 1, side 20. I tillegg forekommer enkelte

<<l alt-grupper» som gir gjennomsnitt m.v. for samlegrupper av far- tøyer som er i samme størrelseskategorier og som samtidig har en rela- tivt ensartet drift. Gjennomsnittene i «l alt-gruppene» er beregnet som veide gjennomsnitt, idet en har benyttet de enkelte gruppers relative vekt i den aktuelle masse av fiskefartøyer som vektor.

b) Driftsintensitetsmål ( 3) .

Det er flere forskjellige måter å måle et fartøys driftsintensitet og driftseffektivitet på. I undersøkelsene har en imidlertid ikke hatt an- ledning til å innhente særlig detaljerte opplysninger om disse forhold.

En har derfor heller ikke hatt særlige muligheter til å foreta en mer dyptgående analyse av driftsintensitet m.v. De størrelser som i hvert fall i en viss grad kan gi uttrykk for intensiteten, og som en har innhen- tet opplysninger om, er:

1. Sum antall driftsdøgn (3.1). For hvert fiske (sesong) er tal- let regnet fra og med den dag fartøyet ifølge opplysninger på resultatskjemaene begynte sesongen til og med den dag det ifølge skjemaene avsluttet sesongen. Enkelte fartøyer har istedenfor dato for begynnelse og slutt av den enkelte sesong eller antall driftsdøgn for den enkelte sesong oppgitt «hele året» som drifttid. I samsvar med den praksis som Fiskeri- direktoratet har nyttet i andre undersøkelser, har en, dersom ikke andre opplysninger har tilsagt noe annet, valgt å fast- sette disse fartøyers driftstid i året til 300 dager.

2. Sum antall døgn i sjøen (3.2). Disse data er tatt direk,te fra den enkelte fartøyers oppgaver for de enkelte sesonger.

3. Antall mannsukeverk (3.3 ). Tallet gjelder antall mannsuke- verk utført i løpet av det samlede antall driftsdøgn.

30

4. Antall årsverk (3.4). I beregningen av antall årsverk er det også tatt med tid mellom sesongene, tid med fiskestopp m.v., dvs. det er forutsatt helårsdrift.

Antall årsverk er også et uttrykk for den veide gjennomsnitt- lige bemanning om bord i fartøyene i løpet av året.

5. Arbeidstid pr. mann pr. døgn) timer (3.5). Tallet er regnet ut på grunnlag av anslagsvise oppgaver for det enke1te far- tøy, og gjelder arbeidstid under selve fisket.

c) Inntekter ( 4).

Denne post omfatter brutto fangstinntekter ( 4.1) og inntekter fra annen virksomhet ( 4.2). Sistnevnte post («Andre inntekter») omfatter tilfeldige inntekter som fartøyene kan ha hatt i 1970. Tilfeldige frakt- inntekter, ristorno og renteinntekter er f.eks. poster som ofte forekom- mer. I et særskilt punkt ( 10.2) har en oppgitt hvor store gjennom- snittlige renteinntekter fartøyene i de enkelte grupper hadde.

I de tilfeller renteinntekter ikke er oppgitt, er det beregnet en rente- inntekt på 3 prosent av gjennomsnittlig rentebærende kapital (gjen- nomsnitt av bankinnskott) pr. l. januar og 31. desember.

d) Kostnader ( 5) .

Budsjettnemnda skal, som tidligere nevnt, blant annet foreta bereg- ninger av lønnsevnen under normale fangstforhold for «vanlig godt

drevne og vel utstyrte fartøyer som brukes til fiske året rundt». Stør- relsen skal henføres til en enkelt periode (år) , og den refererer seg til det enkelte fartøys driftsøkonomiske resultat i denne periode. Dette inne- bærer at en må forsøke å tallfeste de reelle kostnader fartøyeierne blir påført ved å bruke fartøyet med utstyr i en bestemt periode.

Enkelte kostnadsposter har det vært svært vanskelig å få relevante opplysninger om. Fiskernes regnskapsoppgaver er oftest preget av at deres regnskaper er lagt opp med sikte på å tjene skattemessige og/eller andre finansielle formål som fartøyeierne eventuelt måtte ha. Budsjett- nemnda har derfor for noen kostnadsposter vært nødt til å foreta egne beregninger eller anslag.

l. Kapitalslit på fartøy.

Kapitalslitet er sammensatt av to komponenter - vedlikehold og avskrivninger.

Vedlikeholdskostnader ( 5.13).

På grunn av at vedlikeholdskostnadene for fartøyet kan variere svært mye fra år til år, har en regnet tre-års gjennomsnitt for denne post.

En har for 1970 i de aller fleste tilfeller mottatt oppgaver fra reder- ne over vedlikeholdet i årene 1968, 1969 og 1970. 1968- og 1969-tal- lene er så priskorrigert (omregnet til 1970-prisnivå), og tre-års gjen- nomsnitt er beregnet. Priskorreksjonene er foretatt etter en indeks kon- struert på grunnlag av lønnsutviklingen og utviklingen i sosiale utgif- ter, overtidsgodtgjørelse m.v. for mekaniske verksteder tilsluttet Meka- niske Verksteders Landsforening. Dette har vært det mest pålitelige ut- trykk for prisutviklingen som Budsjettnemnda har kunnet finne.

Tilsvarende metode er benyttet også i de tidligere års undersøkelser.

Beregnede avskrivningskostnader ( 5.14).

Som avskrivningsgrunnlag ( 12.1) er nyttet gjenanskaffelsesverdier i 1970 for de fartøyene som inngår i undersøkelsene, dvs. en beregnet verdi av hva fartøyene ville koste nye i 1970. Dette er i samsvar med det som kan anses for å være «riktigst» dersom en ønsker å få reell verdi for kapitalslitet. Dermed skulle dette prinsipp også gi et meSJt mulig realistisk uttrykk for driftsresultatet. Gjenanskaffelsesverdien er også best egnet dersom en ønsker et sammenligningsgrunnlag mellom for- skjellige bedrifter (i dette tilfelle mellom forskjellige fartøyer og/eller fartøygrupper) .

Å finne fram til realistiske avskrivningssatser har vært et av de vans- keligste problemer Budsjettnemnda har stått overfor. Da avskrivninge- ne er en av de mest dominerende kostnadspostene for fiskefartøyene, er det av den største betydning å bruke best mulig funderte satser. Bud- sjettnemnda har mer eller mindre kontinuerlig vært opptatt av av- skrivningsspørsmålet med sikte på dette. Det bakgrunnsmaterialet som har stått til disposisjon har imidlertid vært meget spinkelt og lite til- fredsstillende, og det har hittil ikke lykkes å komme fram til satser som nemnda som helhet har funnet tilfredsstillende.

I mangel av et tilfredsstillende grunnmateriale har nemnda hlttil ikke hatt noen annen utvei enn å benytte rent foreløpige satser som er be- regnet på nokså svakt grunnlag, med til dels skjønnsmessige korrige- ringer. I tabeH 6, side 32, har en gjengitt de satser en har valgt å an- vende i 1970-undersøkelsen. Disse satsene er for de fire første kompo-

32

Tabell 5. Benyttede avskrivningssatse1· for jiskeja1·tøyer i Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelser 1970.

Hovedkomponenter

Skrog med ove1·bygg m.v.

a) Trefartøyer under 80 fot . . . . b) Trefartøyer på 80 fot og over . . . . c) Stålfartøyer . . . . Motor

a) Ringnotfartøyer, helårsdrevne trålere, linebåter på fjerne farvann og banklinebåter på 80 fot og over ..

b) Andre fartøyer . . . . Elekt1·onisk 'Utstyr . ... . Hyd1·aulisk utsty1· . ... . Fab1·ikkutstyr-jryse1·i m.v.

a) Ringnotfartøyer, linebåter på fjerne farvann ... . b) Fabrikktrålere . . . . c) Andre fartøyer . . . .

Avskriv-nings-

l

satser over

4,6% 22 år

5,0 )) 20

3,8 >) 26

8,3 )) 12 6,7 )) 15 12,5 )) 8 10,0 )) 10 14,3 )) 7 15,4 )) 6,5 12,5 )) 8

nenter de samme som ble nyttet tidligere. I 1970-undersøkelsen har en imidlertid tatt med ytterligere en hovedkomponent ( fabrikkutstyr- fryseri m.v.). Denne inngikk tidligere i de fire andre hovedkomponen- ter.

En av årsakene til denne videre oppsplitting er den utvikling en har hatt for bl.a. ringnotflåten, fabrikktrålerne og de større havfiskefar- tøyene. Disse er i dag utstyrt på en langt annen måte enn bare for noen få år siden. Fryseanlegg, tankanlegg (RSW m.v.) og produksjonsut- styr for foredling av fisk om bord vil ikke naturlig kunne inkluderes i noen av de hovedkomponenter en tidligere har operert med. Den tek- nisk-økonomiske levetid er for ulik.

I forbindelse med 1970-undersøkelsen fant Budsjettnemnda det der- for nødvendig å ta spesielt hensyn til dette, og ga Fiskeridirektoratet i oppdrag å forsøke å avklare en del spørsmål som reiser seg i denne for- bindelse. Tiden som sto til disposisjon før avskrivningssatsene måtte fastsettes var meget knapp, og det var derfor ikke mulig å foreta en særlig inngående vurdering av disse spørsmål. Etter å ha innhentet en del synspunkter kom en imidlertid fram til at de avskrivningssatser som er gjengitt i tabellen burde være realistiske.

Budsjettnemnda understreker sterkt at det fremdeles knytter seg stor usikkerhet til samtlige benyttede avskrivningssatser. Derfor må de, som nevnt, kun betraktes som foreløpige, og de kan komme til å bli ju- stert i senere års undersøkelser .

. 2. Kapitalslit på redskaper.

Også når det gjelder kapitalslitet på redskapene er nemnda i tvil om den er kommet fram til fullt ut tilfredsstillende og realistiske bereg- ningsprinsipper.

I det følgende skal en summere opp de beregningsmetoder en har fulgt i 1970-undersøkelsene. Disse er stort sett de samme som en har anvendt i de foregående års undersøkelser.

I. NØTER TIL SILDE-, LODDE- OG MAKRELLFISKE.

Vedlikehold (5.10).

En har ført opp de vedlikeholdskostnader som er oppgitt av fiskerne.

Avskrivninger (5.11).

Dersom fartøyet har fisket med bare en not i 1970, er avskrivningen beregnet til 50 prosent av total anskaffelsessum. Har fartøyet fisket med to eller flere nøter, er avskrivningskostnadene beregnet til 50 prosent av en veid gjennomsnittlig anskaffelsesverdi for samtlige benyttede nø- ter. Som vektor har en i disse tilfeller belllyttet brukstiden i løpet av året for hver not.

For enkelte fartøyer har det, på grunn av manglende eller åpenbart uriktige opplysninger, vært nødvendig å særbehandle oppgave.

Il. NØTER, IKKE MED UNDER I, OG GARN.

Vedlikehold (5.10).

Også for disse redskapstyper har en ført opp de vedlikeholdskostna- der som fiskerne selv har oppgitt.

Avskrivninger (5.11).

I noen tilfeller er tilbehør til redskaper, som f.eks. tauverk, blåser, kabler m.v., inkludert i de oppgitte anskaffelsesverdier for redskapene.