- 709.001

(1)

(2)

OPPDRETTSTORSK, KVALITET OG ANVENDELSE 111. FRYSELAGRINGSDYKTIGHET

NFFR - ^NR. ^V

^709.001

LOSNEGARD, N., LANGMYHR, E. OG MADSEN, D.

FISKERIDIREKTORATET AVDELING FOR KVALITETSKONTROLL

SENTRALLABORATORIET

BERGEN, FEBRUAR

1987

(3)

INNHOLD

SAMMENDRAG INNLEDNING

MATERIALE OG METODER P r e v e f isk

Lagring og uttak

Opparbeiding av ekstrakt Analyeemetoder

RESULTATER

Kjemiske og f y s i k a l s k e analyser S e n s o r i s k vurdering

LITTERATUR

e i d e

(4)

SAMMENDRAG

Rapport I 1 1 i e n s e r i e p& 3 r a p p o r t e r har undersskt o p p d r e t t s - t o r s k e n s lagringsdyktighet s o m frysevare. F e l g e n d e forhold kan u t l e d e s p& grunnlag av kjemiske, f y s i k a l s k e og s e n s o r i s k e analyser:

- DHA-dannelsen s y n e s d s k j e noe raskere hos oppdrettstorsk e n n h o s villtorek

-

O p p d r e t t e t o r s k e n avgir mer dryppvenn og omtrent l i k e mye pressvann s o m villtorsken. D e t t e indikerer at o p p d r e t t s - t o r s k e n er mer utsatt f o r kvalitetsforringelse under f r y s e l a g r i n g e n

-

S e n s o r i s k vurdert t a p e r oppdrettetorsken ferskhet o g f 4 r f r y s e p r e g r a s k e r e e n n villtorsken

-

Oppdrettstorsken k a r a k t e r i s e r e s videre ved s t e r k e r e

" f r e m m e d s m a k " o g " e t t e r s m a k "

- Lukt o g smaksinntrykket b e s k r i v e s o f t e s o m " s y r l i g w

- Oppdrettstorsken har t i l d e l s e n "kalket", "gul" eller "gril"

miefarge, mens v i l l t o r s k e n s miefarge e r "som s e i n eller

" g u l "

-

Sammenlignet med villtorsk har oppdrettetorsken vesentlig

s t a r r e fasthet og tyggemotetand og mindre saftighet.

O p p d r e t t s t o r e k e n s k o n s i e t e n s er med a n d r e ord mye t a r r e r e og t r å e r e

- Den u n d e r e s k t e o p p d r e t t s f i s k e n kan ikke s i e s 4 være egnet t i l fryseformdl, men det e r mulig at e n annen forsamrnen- s e t n i n g k u n n e b e d r e d e t t e forholdet

INNLEDNING

Rapport I11 e r den a v s l u t t e n d e rapport under prosjekt

NFFR -

Nr.

V

709.001. P r o s j e k t e t s bakgrunn og malsetting e r nærmere

omtalt i Rapport

I

(Loenegard, Langmyhr, Madsen, 1986) som gir

a n a l y s e d a t a f o r fiskemuskelen og leveren med sesongsvingninger gjennom 1 Br.

Rapport

I 1

(Losnegard, Langmyhr, Madsen, 1986) tar o p p k v a l i - t e t s u t v i k l i n g e n under ielagring av fisken, der det blir lagt vesentlig vekt p4 den s e n s o r i s k e kvalitetsvurderingen.

Rapport I 1 1 o m h a n d l e r f i s k e n s kvalitetsutvikling under f r y s e - lagringen, fulgt ved kjemiske, f y s i k a l s k e og s e n s o r i s k e kriterier.

(5)

P r o s j e k t e t e r g j e n n o m f a r t med e k o n o m i s k s t e t t e f r a N o r g e s F i s k e r i f o r s k n i n g s r a d .

M A T E R I A L E OG M E T O D E R

P r e v e f i s k

F o r neermere o p p l y s n i n g e r am prevefisk, f i s k e f o r o g p r e v e u t t a k v i s e e t i l R a p p o r t

I.

L a g r i n g o g u t t a k

D a g e n e t t e r s l a k t i n g av p r e v e f i e k b l e 1 5 stk. f i s k av h v e r v a r i a n t f i l e t e r t . F i l e t e n e b l e s v e p t i p l a s t f i l m o g innfroseet.

D e f r o e n e f i l e t e n e b l e pakket i p o r s j o n s p a k k e r a 6 f i l e t e r o g o p p b e v a r t ved -20° C.

F r y s e l a g r e t f i e k b l e a n a l y s e r t e t t e r 1, 3, 6, 9 o g 1 2 maneder.

P r a v e r t i l s e n s o r i e k e a n a l y s e b l e u t t a t t av f i s k e n i f r o s s e n t i l s t a n d , v a n l i g v i s e n p r e v e f r a h v e r filet. V i d e r e b l e u t t a t t p r s v e r t i l b e s t e m m e l s e a v d r y p p v a n n o g pressvann. R e s t e n av f i l e t e n e b l e o p p m a l t i f r o s s e n t i l s t a n d o g brukt t i l d e e v r i g e a n a l y s e f o r m 4 1 . Det b l e i k k e u t f e c t f r y s e l a g r i n g e f o r s e k med t o r s k s l a k t e t 5.2.

O p p a r b e i d i n g av e k s t r a k t

E k s t r a k t f o r b e s t e m m e l s e av TMAO-N, f l y k t i g e a m i n e r o g h y p o x a n t i n ble o p p a r b e i d e t s o m a n g i t t i R a p p o r t

I

(Losnegarcl, I-angmyhr, Madsen, 1 9 8 6 )

.

A n a l y s e m e t o d e r

T M A O - N o q tot.fl.N, er b e s t e m t s o m a n g i t t i R a p p o r t I ( L o s n e g a r d , L a n g m y h r , Madsen, 1986).

TMA-N, DHA-N, h y p o x a n t i n oq s e n s o r i s k a n a l y s e e r u t f a r t s o m a n g i t t i R a p p o r t

I 1

( L o s n e g a r d , L a n g m y h r , Madsen, 1986). S e l v e s k j e m a e t f o r s e n s o r i s k b e d e m m e l s e med * b r u k s a n v i s n i n g n e r g j e n - g i t t nedenfor.

D r y p p v a n n o q pressvann. Ca. 200 g f i e k t i n e s i 24 t i m e r ved r o m - t e m p e r a t u r i e n l u k k e t beholdet. F i s k e e t y k k e t veies, o g m e n g d e d r y p p v a n n beregnes. D e r e t t e r p a k k e s f i s k e s t y k k e t i n n i g a s b i n d o g u t s e t t e s f o r e t t r y k k p6 0,75 k g / c m g i t o t i m e r i en p e r f o r e r t s y l i n d e r . F i s k e s t y k k e t v e i e s pany o g m e n g d e p r e s s v a n n beregnes.

S e n t r a l l a b o r a t o r i e t s m e t o d e nr. 10 ( S e n t r ~ a l l a b o r a t o r i e t 1 9 7 9 ) .

(6)

S e n s o r i s k a n a l y s e b l e u t f e r t s o m a n g i t t i R a p p o r t I 1 ( L o s n e g a r d , Langmyhr, Madsen, 1986). D e n s k j e m a t i s k e b e s k r i v e l s e n i 13 p u n k t e r s k a l g j e n t a s her:

1. F e r s k fisk: L u k t i n n t r y k k e t s o m k a r a k t e r i s e r e r f i s k e n s o m fisk, men fersk.

2. G a m m e l fisk. I s l a g r e t : Lukt s o m a n l e p e n fisk. N e d b r y t i n g s - produkter.

F r y s e l a g r e t : L u k t s o m f o r b i n d e s med f r y s e l a g r i n g

3. F r e m m e d l u k t e r l u k t s o m v a n l i g v i s i k k e f i n n e s i, e l l e r d a n n e s u n d e r l a g r i n g a v fisken. P r e v b e s k r i v e lukten.

4. M i s f a r g e : F a r g e a v v i k s o m s k y l d e s b e h a n d l i n g o g / e l l e r lagring.

5. F e r s k f i s k : S m a k e i n n t r y k k e t s o m k a r a k t e r i s e r e r f i s k e n s o m fisk, men fersk.

6. G a m m e l fisk. I s l e g r e t : S m a k av a n l e p e n fisk.

F r y s e l a g r i n g : S m a k s o m f o r b i n d e s med f r y s e l a g r i n g

7. F r e m m e d s m a k e r s m a k s o m v a n l i g v i s i k k e f i n n e s i, e l l e r d a n n e s u n d e r l a g r i n g av fisken. P r e v

B

b e s k r i v e smaken.

8. O p p d e l i n g : G r a d e n av o p p d e l i n g n A r f i s k e n m a n i p u l e r e s med t u n g e n mot ganen.

9. F a s t h e t : Bitemotstand. D e n k r a f t e n s o m t r e n g s f o r

B

t r y k k e s a m m e n p r e v e n ved bruk av j e k s l e n e ved f e r s t e tygg.

10. S a f t i g h e t : O p p f a t n i n g av i n n h o l d e t av v æ s k e u n d e r g j e n t a t t t y g g i n g *

11. T y g g e m o t e t a n d : D e t t o t a l e t y g g e a r b e i d s o m t r e n g s f o r

B

g j e r e p r e v e n k l a r t i l svelging.

12. E t t e r s m a k : Vent g j e r n e l i t t f e r d u s v a r e r 13. K v a l i t e t s p o e n g : B r u k f e l g e n d e k a r a k t e r e r :

9

-

s v a r t g o d 8

-

meget g o d

7

-

^{g o d} T a p av ferskhet, men i n g e n a v v i k e n d e l u k t / s m a k

6

-

m i n d r e g o d

5

-

s v æ r t l i t e g o d S t e r s t e i n t e n s i t e t av a v v i k e n d e l u k t / s m a k s o m k a n a k s e p t e r e 6 ved k o n s u m

4

-

d å r l i g 3

-

b e d e r v e t

(7)

R E S U L T A T E R

Tab. 1. K j e m i s k e og f y s i k a l s k e a n a l y s e r M B n e d e r ved -20°C

P a r a m e t e r F i s k O 1 3 6 9 1 2

T M A O - N V 74 71 79 85 65 75

mg/ 100g O 44 45 58 68 58 52

S

52 6 1 69 55 46 5 3

Tot. fl.

N V

l1 1 2 11 11 1 2 13

mg/ 1009 O 11 13 1 2 1 3 1 4 15

S 1 0 11 1 2 1 2 1 2 13

T M A - N

V

O, 07 O, 06 O, 14 O, 10 O, 1 2 0,11

mg/100g O 0,05 O, 06 0, 13 O, 1 0 O, 14 0, 18 S 0, 09 O, 05 0,15 O, 09 O, 1 2 0, 13

H y p o x a n t i n

V

6 4 4

S

6 5

mg/100g O 6 4 4 4 4 4

S 4 6 5 6 5 4

D r y p p v a n n

V

g/lOOg O

s

P r e s s v e n n

V

g/lOOg O

s

D r y p p v a n n ⁺

V

P r e e s v a n n O

g / loog

s

V

= V i l l t o r s k

O = I k k e - s u l t e t o p p d r e t t s t o r s k S = S u l t e t o p p d r e t t s t o r s k

I n i t i a l a n a l y s e n e av O - f i s k e n , Tab. 1, r e p r e s e n t e r e r gjennorn- s n i t t e t av s a m t l i g e p r e v e u t t a k f o r d e r e s p e k t i v e p r e v e v a r i a n t e n e . D e e v r i g e ta.llene i t a b e l l e n o m f a t t e r i k k e f i s k s l a k t e t 5.2. d a d e t i k k e b l e u t f e r t f r y s e l a g r i n g e f o r s e k med n e v n t e fisk. A l l e v a r i a n t e n e av s u l t e t f i s k e r sl&tt s a m m e n t i l e n g r u p p e .

(8)

Tab. 2. S e n s o r i s k e a n a l y s e r

H d n e d e r ved -20°C

P a r a m e t e r F i s k O 1 3 6 9

G a m m e l l u k t

V

1 , 2 I t 4 1 , 9 l e 7 p o e n g

O

1 , 1 1 , 6 1 , 7 2 , 8 3 , 1

S I t 0 1 , 4 1, 8 2 , 2 2 , 3

G a m m e l s m a k

V

1.1 1 , 3 1,s 1 ' 6 p o e n g O

1 , o

^{1 , 9} ^{1 , 6} ^{2 , 9} ^{3 , 3}

C 1,O

1 , s

1 , 9 2 , 3 2 , 7

M i s f a r g i n g

V

I t 2 1 , 4 2 , o I t 9 1 , 9 p o e n g

O

1 , 4 2 , 1 2 , 4 3, 5 3 , 2

s

1 , 3 2, 5 2 , 2 2 , 2 2 , 8

O p p d e l i n g

V

7 , 8 6 , 8 6 , 7 6 , 8 6 , 7 P o e n g O 3 , 8 3 , 9 3 , 7 4 , 3 4 t 1

S 4 , 6 4 , 2 4 t 4 4 , 6 4 t 4

F a s t h e t

V

3 t 4 4.6 4 ~ 4 4 , 7 4 , 4 p o e n g

O

7 , 2 7 , 3 7 , 2 7 , l 7 , 2

s

6 , 8 6 , 7 5 , 9 7 , o 6 , s

S a f t i g h e t

V

7 ~ 2 6 , 2 6 ~ 7 6 , 6 6 , 3 p o e n g

o

3 , 9 3 , 7 4 , 4 4 , 2 3 . 7

s

5 , 4 4 , 4 5 , s

s t o

^{4 , 6}

T y g g e m o t s t a n d V 3 , 1 4 , 7 4 , 6 4 ' 7 4 , 4 P o e n g O 6 , 6 7 , 6 7 , s 7 t 1 7 , 3

S 6 , 7 Gt9 6 , 6 6 , 8 6 , 6 E t t e r s m a k

V

3 , o 2.4 2 , 4 2 , 4 2 , o P o e n g O 3 . 1 3 , 2 2 , 8 3 , 9 3 , 9

s

3 , 2 2 , 8 2 , 3 3 , 5 2 , 9

T o t a l k v a l i t e t

V

8 ~ 2 7 , 4 7 , o 7 , o 7 , o P o e n g O 7 , 3 6 , 2 G t 1 5 , 4 5 t 4

S 7 , s 6.4 6 , s 5 , 9 5 , 8

(9)

K j e m i s k e o g f y s i k a l s k e a n a l y s e r

D e t s k j e r s o m v e n t e t i n g e n s æ r l i g e e n d r i n g e r i k o n s e n t r a s j o n e n e av t r i o k s , t o t a l t f l y k t i g N, t r i m e t y l a m i n - N o g h y p o x a n t i n h o s n o e n av p r e v e v a r i e n t e n e u n d e r f r y s e l a g r i n g e n . S o m a l l e r e d e n e v n t i R a p p o r t

I I

e r t r i o x - n i v å e t g e n e r e l t n o e h e y e r e h o s villtorsken.

N b r d e t g j e l d e r DMA f e l g e r s a m t l i g e p r e v e v a r i a n t e r d e t e t a b l e r t e m e n s t e r e t at d e n n e k o m p o n e n t e n d a n n e s u n d e r f r y s e l a g r i n g e n . Det k a n s e ut s o m D M A - d a n n e l s e n s k j e r n o e r a s k e r e h o s o p p d r e t t s t o r s k e n n h o s v i l l t o r s k .

D r y p p v e n n o q pressvann. M e n g d e n f i s k e s a f t s o m r e n n e r av f i s k u n d e r o p p t i n i n g e l l e r s o m k a n p r e s s e s ut av f i s k e n e t t e r t i n i n g e n h e r l e n g e v æ r t o p p f a t t e t s o m e t mal f o r k v a l i t e t s f o r r i n g e l s e n g j e n n o m f r y s e d e n a t u r e r i n g ( P l a n k , Ehrenbaum, Reuter, 1938).

S e n e r e e r d e t h e v d e t a t d r y p p v a n n a l e n e i k k e k a n a n v e n d e s s o m k v a l i t e t s m a l f o r f r o s s e n fisk, men et s u m m e n av d r y p p v a n n o g p r e s s v a n n h a r vist g o d o v e r e n s s t e m m e l s e med d e n s e n s o r i s k e k v a l i t e t s v u r d e r i n g e n ( N o t e v a r p , Heen, 1938).

Tab. 1 v i s e r at o p p d r e t t s t o r s k e n , b a d e i k k e - s u l t e t o g eultet, a v g i r 2-3 g a n g e r mer d r y p p v a n n e n n villtorsken. Da m e n g d e p r e s s - v a n n e r o m t r e n t l i k t f o r s a m t l i g e p r e v e v a r i a n t e r , vil o g s a s u m m e n d r y p p v a n n + p r e s s v a n n ( " f r i t t v a n n " ) v æ r e h e y e s t f o r o p p d r e t t e - torsk. D e t t e s k u l l e i n d i k e r e at o p p d r e t t s t o r s k e n e r mer u t s a t t f o r k v a l i t e t s f o r r i n g e l s e u n d e r f r y s e l a g r i n g e n n v i l l t o r s k e n .

S e n s o r i s k v u r d e r i n g

Tab. 2 a n g i r p o e n g e n e f o r d e u l i k e s e n s o r i s k e parametrene.

P o e n g e n e r e p r e s e n t e r e r g j e n n o m s n i t t e t av d e 6 d o m m e r n e s a v g i t t e p o e n g f o r d e 6 p r e v e u t t a k f o r hvert av d e r e s p e k t i v e l a g r i n g s - p e r i o d e n e 0, 1, 3, 6, 9 o g 12 maneder. Det s k a l e r i n d r e s at d o m m e r n e b l e s e r v e r t k o d e t e prever.

Lukt. O p p d r e t t e t o r s k e n t a p e r p r e g e t av f e r s k h e t r a s k e r e e n n v i l l t o r s k e n u n d e r f r y s e l a g r i n g . D e t blir r e g i s t r e r t e t s t e r k e r e f r y s e p r e g h o s o p p d r e t t s t o r s k s a m m e n l i g n e t med v i l l t o r s k u t o v e r i l a g r i n g s t i d e n . F r y s e p r e g e t e r m i n d r e h o s s u l t e t e n n i k k e - s u l t e t o p p d r e t t s t o r s k . H e l t a n a l o g e f o r h o l d g j s r s e g g j e l d e n d e med h e n s y n t i l " f r e m m e d - l u k t A . H e r h a r d o m m e r n e d e s s u t e n k a r a k t e r i - s e r t f r e m m e d - 1 u k t . e n h o ~ i i k k e - s u l t e t c ~ p p d r e t t s t a r s k s o m "syrlig",

" h a r s k " , " s o m s a l t f i s k n , " l e k l i g n e n d e n , f o r d n e v n e d e h y p p i g s t f o r e k o m m e n d e uttrykkene. Den s u l t e t e o p p d r e t t s t o r s k e n s l u k t a n g i s v e s e n t l i g s o m " s y r l i g n , m e n s v i l l t o r s k e n i k k e f a r n o e n a n m e r k - n i n g e r i d e t hele.

Smak. E t t e r d o m m e r n e s v u r d e r i n g har v i l l t o r s k e n o v e r h e l e l a g r i n g s p e r i o d e n e t s t e r k e r e p r e g av f e r s k h e t e n n o p p d r e t t s - t o r s k e n . G e n e r e l t k o m m e r s u l t e t o p p d r e t t s t o r s k n o e b e d r e ut e n n i k k e - s u l t e t . N d r det g j e l d e r "frysesmak", k o m m e r v i l l t o r s k e n i g j e n b e s t ut, d e r e t t e r s u l t e t o p p d r e t t s t o r s k . " F r e m m e d - s m a k e n "

h o s o p p d r e t t s t o r s k , b a d e i k k e - s u l t e t o g sultet, k a r a k t e r i s e r e s

(10)

hyppig som "syrligR, "beiskn og "harsk". Villtorsken blir kun kommentert en gang, og da "som rå potetu. Merknadene n&r det gjelder "ettersmak" er hovedsakelig knyttet til ikke-sultet oppdrettstorsk med uttrykk som "beisk" og "syrlig".

Misfarainq. Ogs& n&r det gjelder misfarging kommer villtorsken best ut. Oppdrettstorskens misfarging blir hyppigst karakterisert som "kalket", "gul" og "grd", villtorskens "som s e i n eller " g u l n . Under islagringsseriene (Rapport 11) ble det konstatert gr&

misfarge hos oppdrettstorsk og gul misfarge hos villtorsk. I lepet av fryselagringen blir det jevnlig konstatert gul misfarging hos alle pravevariantene.

Konsistens. Ikke-sultet oppdrettstorsk har noe stcarre fasthet enn sultet og vesentlig starre fasthet enn villtorsk. Fastheten endrer seg lite med lagringstiden hos samtlige prsvevarianter.

Ikke-sultet oppdrettstorsk har noe mindre saftighet enn sultet og vesentlig mindre saftighet enn villtorek. Saftigheten avtar ved frysing hos samtlige prevevarianter.

Ikke-sultet oppdrettstorsk har noe sterre tyggemotstand enn sultet og vesentlig sterre tyggemotstand enn villtorsk. Tygge- motstanden er relativt konstant far og etter frysing hos oppdrettstorsken og noe sterre etter frysing hos villtorsken.

Totalkvalitet. Ikke-sultet oppdrettstorsk bedsmmes å ha noe svakere totalkvalitet enn sultet. Begge oppdrettevariantene har fra punkt til punkt kommet svakere ut enn villtorsken under den sensoriske bedemmelsen. Som ventet er poengene for totalkvalitet i samsvar med dette: Villtorsken bedemmes klart best.

Oppdrettstorsken nærmer seg grensen for akseptabilitet etter 6 maneders fryselagring. En vesentlig faktor er her dpenbart oppdrettstorskens tarre og trae konsistens. Som nevnt i Rapport I hevdes det i litteraturen at lav pH farer til tra konsistens (Love, 1980) og at fisk med lavere pH enn 6 , 6 - 6 , 7 ikke ber anvendes til frysing (Kelly, 1969). En lav pH aker faren for spaltning p$ grunn av bindevevet8 tap av mekanisk styrke (Love, 1980). pH i oppdrettstorsk ble i Rapport I funnet å variere i omradet 5,85 til 6 , 2 4 .

Som hovedkonklusjon for Rapport 111 kan sies at den undersøkte oppdrettstorsken ikke er særlig egnet til frysing. Et forbehold må tas: Det gjenstar d klarlegge hvorvidt en riktig sammensetning av fiskeforet kunne forbedre oppdrettstorskens seneoriske egen- skaper og derved gjare den anvendbar også til fryseformål. Det er her p& sin plass d vise til prosjektet "Foroptimalisering til oppdrettstorsk" som p$gar ved Fiskeridirektoratets Ernarings-

institutt med

E.

Lied som hovedansvarlig (NFFR, 1985).

Som en oppsummering skal til slutt trekkes frem at initial- analysene av fisk og lever (Rapport I) og resultatene av ielagrings- og fryselegringsundersakelsene (Rapportene I1 og 111) viser at oppdrettstorsk på en rekke undersekte punkter er forskjellig fra en "normal" torsk. Forskjellene går dels p&

(11)

kjemiske forhold (fettinnhold i lever, jodtall, fettsyresammen- setning, triox), dels fysikalske (pH, vannbinding, koketap, dryppvann) og dels pd seneoriske forhold, bdde lukt, smak, farge og konsistens. Oppdrettatorskens leverindeks er dessuten vesentlig heyere enn villtorskens.

Konklusjonen fra islagringen er imidlertid at oppdrettstorsken er fullt anvendbar som ferskvare og islagret vare og har samfne lagringsdyktighet som villtoreken.

D e videre forsekene har entydig vist at fryselagring av oppdrettstorsk ikke er tilrddelig, men det gjenstdr d s e om en foroptimalisering kan rette pd dette forholdet.

Når det gjelder oppdrettstorskens anvendelighet, kunne det ogea ha vert av interesse

a

undersske hvorvidt den ville egne seg til p r o d u k ~ j o n av saltfisk og klippfisk. Dette må imidlertid tas opp i separate undersekelser p4 et senere tidspunkt,

(12)

LITTERATUR

Kelly, T.R. 1969. Quality in frozen cod and limiting factors on its shelf life. J. Fd. Technol.

4,

^95-103.

Losnegard, N., Langmyhr,

E.

og Madsen, D. (Nov. 1986).

Oppdrettstorsk, kvalitet og anvendelse. I. Kjemisk sammensetning som funksjon av Bretiden. Fiskeridirektoratet, Rapporter og meldinger Nr. 11/86.

Losnegard, N., Langmyhr, E. og Madsen, D. (Des. 1986).

Oppdrettstorsk, kvalitet og anvendelse. 11. Lagrings- dyktighet i is. Fiskeridirektoratet, Rapporter og meldinger Nr. 12/86.

Love,

R.M.

1980. The chemical biology of fiehes. Vol. 2. Academic Press, London/New York/Toronto/Sydney/San Francisco.

NFFR, 1985. Rrsmelding.

Notevarp, O. og Heen,

E.

1938. Virkningen av frysehastighet, lagringsternperatur og rastoffets friskhet p4 kvaliteten av frossen fisk. Fiekeridir. Skr. Serie Teknol. Undersakelser.

Vol. I. No. 2.

Plank, Ehrenbaum u. Reuter, 1916. Die Konservierung von Fischen durch das Gefrierverfahren. Berlin 1916.

Sentrallaboratoriete Metodesamling, 1979. Metode nr. 10.