Fiskets Gang

(1)

(2)

INNHOLD - CONTENTS

1

Vil hindn trcnitidige sedinvasjoner:

0 k fmgsten i Vestisen

-

^spedelt^avkjennmodne hunner!

Increase the sealing - especially on mature females!

91 Fiskets Gang

8 h

Utgiit av Fiskeridhel<twen

=ARGANG Nr.3-ukeg-1987

Utgis hver 14. aag ISSN 0015

-

³¹³³

h v . redaktor:

S i g e m Lomeide Kontorsjef

-:

Kan' 0stemM Toft PH-MB~US Larsen S e i n Aam

Ekspedislon:

Dagmar Meling Frnydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postbks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) 20 00 70 Trykt i oifset A s John Grkg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nernentsbelepet p.4 posigirokonto 5 0528 57, på konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 150.00 pr Ar. Denne pris gjelder for Danmark. Finland.

Island og Sverige. Øvrige utland kr.

250.00 pr. år. Utland med fly kr.

300.00.

Fiskerifagstudenter kr. 100.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2.600,- 114 kr. 800,- li2 kr. 1400,-

Eller kr. 4,00 pr. spalte mm.

Andre annonsealternativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 00153133

HrvtorslrningdnstiMkb tokt i 1987 The Marine Reseaich institute surveys 1987

Bjugqmjekm avdutta:

Hitrs-sjuka rkuidest ildrje mangbr ved foret

The Hiadisease is not caused by la* in the feed

101

J-nialdingcr Laws and regulatiuns

Redakspnen d u t t a 12.2.1987.

Fon#e#ldst r taii av Erik Grotk under b i n g av den store s l k k m g s t m

* V ~ * t o k 1 ~ 1 ~ w r i d r .

(3)

Vil hindre fremtidige selinvasjoner:

. .

**C*. fangsten i v e s t i i e snesielt av kiønnsmodne hunner!**

-

^Dersom^man^ensker^å^jage

selen bort fra f.eks. stående red- skap kan man skyte og håpe på at den forsvinner. Men snsker vi 4 beskytte oss mot slike selinva- sjoner i fremtiden oppnår vi ikke

noe

som helst med å skyte ned n&. Skal vi ensidig redusere be- standen på grunn av skadene den phferer kystfisket kan man oppA en effekt ved å eke fangs- ten i Vestisen og spesielt kon- sentrere oss om de kjnnnsmod-

ne

hunndyrene. Det er havfors- ker Torger Øritsland ved avde- lingen for sjepattedyr ved Fiske-

- ridirektoratets Havforskningsin- stitutt som sl&r fast dette overfor Fiskets Gang. Øritsland mener det er den drastiske reduksjo- nen i fangsten på gr0nlandssel i Vestisen som m& ta hovedskyl- den for selinvasjonen langs norskekysten.

Torger Øritsland stiller seg sterkt tvil- ende til påstandene fra enkelte hold om at brå og uventede endringer i miljniforholdene i havet er årsaken til selinvasjonen som har utviklet seg til et mareritt for kystfiskerne fra Vest- Finnmark til Lista.

-

Vi har ingen indikasjon på at havmiljøet bratt er endret. Vi vet at selfangsten i Vestisen er sterkt redu- sert og regner med at det er de store årsklassene ungdyr som n5 er på næringsvandnng. sier Oritsland. Han legger til at det er typisk for denne selen at han opptrer i flokk og går ⁱ gam.

Det er ikke noe nytt at iallfall de nordlige delene av Finnmark får besok av sel fra Østisen. Fra 1978 til 1984 opplevde man et kolossalt innrykk ved kysten av Varanger og Øst-Finnmark.

I

var lite fisk som lodde. sild og torsk

-

fisk selen vanligvis beiter mye pi. Men det hadde ogcd en tydelig sammen- heng med nedkjelingen av Barentsha- vet i disse årene. Da vi fikk en opp varming av havet i 1985 så stoppet det hele opp av seg sek. De tre siste årene har vi ikke hatt innrykket fra mt. En og annen flokk har nok dukket opp, men dette er noe vi må regne med.

Fra Vestisen

-

Kom selinvasjonen fra Vestisen som en overraskelse pa forskerne?

-

Vi kan vel si at det som skjedde i fjor

-

at selen kom inn til Vest- Finnmark og Nord-Troms og ikke til Varanger

-

kom som en werraskelse.

De spiriigste registreringene ble gjort i Namsfjorden og selen kom i begynnel- sen av januar og forsvant i lepet av februar. I

L

skjer altså det samme, men med den forskjellen at vi finner sel nordover langs hele kysten. Vi har sikre registreringer cd langt m r som til Mandal. Ubekreftede meldinger tyder på at vi finner grenlandssel cd langt vest som til Telemark. Det er gjenfangst av dyr merket i Vestisen som gjar oss sikre p i at den kommer derfra.

Gjenfangst er blitt gjort bAde i

Ar

og i fjor. Det nye er aks& at selen kommer vestfra. Vi har etter det jeg vet aldri opplevd noe lignende far og som nevnt kan forklaringen være at vi ikke har fanget nok unger i Vestisen slik at det er blitt ekstraordinært mange av dem.

De aller fleste i invasjons hæren^ er

dyr fr& i fjor, sier Øritsland.

Selen er altsi p& næringsvandring og ser man nærmere pA dyrene som er gAtt i gam viser det seg at de er svært magre. Spekklaget er ikke mer enn fra 10 til 20 millimeter tykt. Da er den p4 grensen til

a

fryse ihjel. Grovt sagt l i e r denne grensen p& 15 millimeter.

Normalt er spekktykkelsen fra 50 til 70 millimeter.

10 kg i degnet

Men de kan likevel overleve dersom de fAr næring. De m i da spise mye mer enn vanlig bare for B holde temperatu- ren. I tillegg til

A

bygge opp et nytt spekklag bruker den ogcd mye energi på å svmme rundt p4 jakl etter mat, sier Øritsland.

-

Hvor mye spiser selen?

-

Vi regner med ca. 5 prosent av kroppsvekten som et gjennomsnitt for

Det dreide seg om flere hundre tusen sel i et forholdsvis lite område. Denne selen kunne dukke opp så tidlig som i desember og bli helt til juni og den kommer i bølger og i alle alders- grupper.

-

Dette hadde sammenheng med at bestanden var stor og akende og at det

F.G. nr. 3. uke 6, 1987

91

(4)

dagnet hele Aret gjennom. I kastetiden spiser den praktisk talt ingenting. Hel- ler ikke noe n& den i aprilimai ligger p&

isen og feller Mr. I næringssesongen Mir matinntaket desto stme og for d i ungdyrene

som

ennd ikke er Igmnsrnodne varer den til langt

ut

i april. Jeg tipper at den setter til livs ca.

10 U o i dqnet.

-

En talsmann for Greenpeace har sagt at selen har like stor rett til d spise fisk

som

menneskene.

. .

-

Jeg har min oppfatning og den faller ikke sammen med Greenpeace sin. Seivsagt har selen rett til d leve og den har rett til spise fisk. Men hvis vi

fBISt

utnytter ressursene i havet md vi og& finne oss i A regulere bestandene m r s t i næringskjeden som hval og sei. Arbeidet med flerbestandsmodel- ler er viktige i dette bildet. Det tar nettopp sikte på A se bestandene i forhold til hverandre og det er helt klart at sel og hval er betydelige elementer her. Vi kan ganske lett komme frem til overslag som viser at selen i Barents- havet spiser like mye som blir fsket totalt av torsk og lodde. En annen ting er at det ikke er sikkert den tar

ut

sammen delene av bestandene som er tilgjengelig for vanlig fiske.

Analyse av mageinnholdet Torger Øntcland forteller at man ved avdelingen for sjettedyr i to dr nd har arbeidet med en modell for energiom- setningen i sel og tatt for seg bestart- den i Barentshavet, som lavt regnet er ansldtt til 1 million dyr.

-

Vi har beregnet at bestandens totale næringsinntak ligger p& fra 2,5 til 4,2 millioner tonn i året. Mengden er avhengig av hva slags mat den spiser.

Spiser de fet mat med hayt næring- sinnhold blir totalinntaket lite. Selen spiser alt, men problemet vårt er at vi vet lite om hva selen spiser gjennom hele året. Det ser ut til at vi vil få s m e til et prosjekt som glr pA dette og i den forbindelse vil vi til hesten gjennomfere et tokt i Barentshavet der vi fanger sel og analyserer mageinnholdet. Vi vet at den selen som har gått i gamene ved Øygarden i Ar har spist sei, lyr, et par ulker og litt smifisk. Men det sier oss ingenting om næringsinntaket gjennom heie Aret i hele utbredelsesomrAdet, sier Øritsland.

-

Bør vi nå regulere selbestanden?

-

Det tar jeg ikke stilling til. Men det er mange muligheter til d regulere. Vi kan f .eks. bygge opp en ny selvstendig fangstnæring. Da m6 vi imidletiid

og&

F.G. nr. 3. uke 6. 1987

bygge opp den ndværende bestanden i Vestisen til et mye m e r e nivil for A fd et maksimait langtidsutbytte. Dersom r d k t er d beskytte kysifisket, h bestanden reduseres ved A ta ut de kjmnsrnodne hunnene. Ønsker vi et best mulii utbytte av totalproduksjonen i havet mli vi finne frem til en balanse mellom uttaket av iisk og uttaket av sel og hval @ toppen av næringskjeden.

Det betyr at vi vil trenge b& sel og hvalfangst. Men velger vi d se bort fra at den 8konomiske gevinsten av denne fangsten vil bli l i i n i fremtiden og i stedet maksimere uttaket av fisk, er vi pent d til A holde sel

-

og hvalbe- standen svært lavt. sier Øritsland.

Hvalforskningen prioritert Ved avdelingen for sjepattedyr har man syv stillinger som skal dekke sel og hvalundefs0keiser i Nord Atlanteren. De siste &ene har

man

-ert hvalforskningen fremfor sel- forskningen. En viss forskning @ sel har likevel m i t .

-

Grenlandssel og klappmyss i Vest- isen er hwyt prioritert, deretter kommer sellangskystenogcelfra0stisen.Det er likevel ikke ivil om at en vesentlig del av den forskningsinnsatsen

som

skulle være rettet mot selen er &ti til hvalun-

dersekelser. En annen

sak

er at de disponible midlene er M i kraftig redu-

sert

de siste -e. Bevilgningene p&

statsbudsjettet er riktignok &t, men vilkAret var at ekstern finansiering skulle kuttes

ut.

Felgen var en reduksjon p&

31 prosent i disponible midler. Vi p m ver A ta imot de regisirenngene og opplysningene som tilftyter oss, men kan ikke seite av egne folk p& grunn av selinvasjonen. I fjor hadde vi seiunder- sakelser gdende i nærniere 4 uker i den perioden selen fra Vestisen kom inn til kysten av Troms. Vi kan desmer- re ikke sette av midler til det samme i dr.

-

Hvilke muligheter har man for d skremme vekk selen?

-

^IUSA har man gjort forsek med d skremme selen bort fra faste redskaper ved hjelp av lydsignaler. Dette har vist seg A være effektivt

-

i allefall over en kort periode. Men det er grunn til zi sette et spmdistegn ved langtidsef- fekten og virkningen avtar trolig etter som selen venner seg til signalene.

Selen er &visst ingen dumming og intelliincmessig ligger den fulit @ hqde med en hund, sier Torger 0fits- land.

in, Per-Marius Larsen

I FISKERIDIREKTORATET 1

I Finnmark fylke er det ledig stilling som kontorfullmektig hos Fiskerirett- lederen i Lebesby og Gamvik. Kjøllefjord er kontorsted.

Det kreves utdanning innen kontorfag. Arbeidet er variert og den som tilsettes, vil få en del selvstendige arbeidsoppgaver.

Stillingen er lennet etter statens regulativ fra Hr. ^9-16. kr. 93.1 W r . 120.066. hnsplassering avhenger av tidligere praksis. All yrkesprak- sis og omsorgstjeneste i hjemmet godskrives. Fra lennen trekkes 2%

innskudd til Statens pensjonskasse.

Saknad mrk. -91871. sendes sammen med kopier av vitnemdl og attetster til Fiskerisjefen i Finnmark, postboks 267, 9801 Vadse innen 23.2.87.

Nærniere opplysninger om stillingen kan innhentes hos fiskerirettle- der Magnor Mathisen, tlf. (084) 48 239 eller fiskerisjef Jan Ingebrigtsen, W. (085) 51761.

(5)

I

forhoid til

tidligere Br Mir det i

1987

mer faiteyinnsatzr i Norsk-n.

Fon*

let er B

dekke

behovet for kartkgging av norsk v8igytende sild. 1 1987 vil det væm spesielt viktig og

interessant

d o w d k e vandringene av

1983-

Brsldawren av norsk sild.

Seneie &rs observas/otier har vist at bestanden w

polartorsk

er voksende, og det er lagt inn et eget tokt for bestandsundersekeise av polartorsk.

Hwfonskningsinstihntet vil intensivere under- sekelser av sild og makrell i Nordsjeen spesielt for kartlegge utvekslingen meilom omddene, og for B skidere rekrutteringen.

Toktplanene for undewkelser av sjepattedyr i 1987 tar utgangspunkt i at den etablerte stutteord- ningen for seltangsten blir opprettholdt, og at Vbgehvaifangsten blir gjennomfsrt som

i 1986.

Hwtordmlngsinstihittet forutsetter videre at in- spektmordningen fortsetter slik at instituttetzs m ,

teriale kan suppleres ved

at inspekterene samler

a H m m M a l e av grenlandssei i 0stiset1,

og Mobgisk materiale av -val i Barentshavet og ved

Jan

Ulayen.

Didrusjonen om

stakis for v&gehvalbestanden har

fwt til

ai det blir &t forskning p& bestanderi for bestandsvurderingen. HavfoidcningsinsUtuW vil M ny preve Wling fra b& men denne gang i samband med telling fra fly slik at

tellemetoden

blir mest mulig effektiv. De planlagte telletoktene vil Mi forsekt samordnet med det islandske for- skningsprogrammet slik ai dekningen av N&

Atlanteren blir best mulig

i 1987. Spesielt

toktet ved Jan Mayen vil kunne tilpasses dette.

Innsamlingen av biologisk materiale

fra

vhge- hval vil fortsdk, og blir nA konsentreri om Nwds/s

en og Jan Mayen, dersom fangst blir aktuelt p i disse feltene. Bakgrunnen for denne prioriterin- gen er at disse omddene er dhrlig dekket med hensyn

til

slikt materiale.

F.G.

nr.

9. ~ k e 8, i-

93

(6)

rapportert til Arsmiet i Det internasjonale riid for havforskning (ICES) i 1987. Resultatene blir brukt ved vurdering av fangstgrunnlaget for de kommende ar.

Foreghuie

b

tokt tyder pZi at 1983-.

1984- og 1985-grsklassene er sterke.

spesielt for torsk, men

og&

for hyse.

Utbredelse og mengde av dim Ars- klassene vil Mi fulgt utover i 1987.

1983-grsklassen har n i begynt i gjere seg gjeldende i fisket, og det ventes betydelig &ing av den ikke kjmns- modne fiskbare bestand i 1987.

Kartlegging av yngelforekomster pZi rekefeltene vil Mi foretatt i apriknai med *Michael Sars* (tokt 4) og i juliugust med *Michael Sam= (tokt 7 )

-

Ungfiskundersekelsene vil fot@ i Barentshavet i januar-man med aG.0. Sam= (tokt 2 og aMiiael Sarsæ (tokt 2) sami 1 leiet ferskfisktdk (tokt 1).

T i l i Ar har et forslaiing&iq

sammen

med en leiet traler dekket

-albard-omdidet. Fang-

stresultatet fra bunntraingen har gitt grunnlag for beregning av mew- deindekser for de viktigste bunnfi- skartene. 1 1987 vil en leiet ferskfisktrii- ler dekke omruet alene med det n d - vendige antall bunntriilstasjoner (t&

5), koordinert med ~Eldjarnæ (tokt 9).

Dette vil være en del av et starre totaltokt i EhrentshavebSvalbard- omriidet. Delte toktet er omtalt i eget avsnitt.

Unckmdelser

av

k)winsmoden fisk

Fiskeridirektoratets Wkontor vil i tida 31. jamiar 8. mars drive leite og veiled- ningstjeneste med leiet fartmry under skrefinnsiget i Veste- og Lofoten.

Fra ca. 2. mars vil Havforskningsinsti- iuiiet foreta en mengdemaling av skreiforekomstene utenfor Vestden.

i Lofoten og p& med uG.0. S a r s æ . Et notfarituy vil drive undersekelser av siaei og kysttorsk @ selve gytefeite- ne i Lofoten fra midten av mars. Fra notfangstene vil det bli foretatt merking av

torsk

for B kartlegge eventuelle variasjoner i skreiens vandrings- maister.

Undersekelsen av kysttorsk er et pro- cjekt

som

er delvis finansiert av NFFR.

Prosjektperioden

er

1987-1 989 og om-

&et er fjordene i Øst-Finnmark.

Undersekelsene vil omfatte drift av egg, h f e f og Yngel, P e r fra gyte- feltene, celeksjonsforsek med gam og

merkefarsak.

Det meste av feltarbeidet vil Mi foretatt med leiet fatiay i

mars-

april, men det vil o g 4 Mi gjennomfert u m e i s e r i Mndelse med andre

tokt.

Merking

av

hyse

Hysas vandringsmster, spesielt

som

kpnnsroden, er bare dehk kjent. Med sterke irsklasser fra og med 1982 vil fo&omstene av hyse ake sterkt. For- holdene vil derfor i en periode ligge godt til retie for i gjennomfere merke- forsek i stor skala Det tas sikte @ i utiare merkingen med et noifaft0y i juni-juli. og prosjekiet vil trolig g i over flere Ar.

Undersekelser FartraY 0 - g n q p - m - 4.0. Sam=

*6k@m=

*m

Mosby*

G.O. Sarsr

~~

S e r s w

LeietlfF#WM&r

*&bhad Sars,

*Michabil als- aagam*

Csiet 1 f e r M s w k

lchmmdw

tagk uG.0.

sarsl.

Leietlnotfartey KystEorsk Leiet 1 gardsn.v.fartey -avhyse

17.0&04.08 14~0644.09 20.OgW.Ois 26.01

-a?.@

27.01 -01 .Q3 28.014B.03

i a ~ ~ i e s

23.cn-2o.m

04.091 6.10 07.09-1 6.10

uzowB.3

5 uker i

m

6ukeriapfil 4U(E81ijuni

Industrif isk

[ayepal og tobis) i Nordsjaen

blir gjori ned *Eldjam- (W 2) i tiden -6.01-22.02. UndersdceLser Iw wwPe og MreayepalWgprt

ned

&.O.

Sats.

(W 5)

den

M.07-27.05, Og undersekelser br Tobis blir utiert i

tiden

15.- 27.05 av ~HBkon Mosby= (W 4).

ungfisk-undersekelsene

w en -

Yavetstwreforslminqsprogram

som

er koordinert gjennam W . - ~ o g m e n g d e ~ I - o g Il-gtuppe ey@ Mr kortiagt

for

&

$ n ~ f w f o r ~ -

let. Resuitatene Mr bndd i be- -r. Undersekelsene kw Qgnipa6 g eldre tar

sikte

pB alac caskkrutleggkigav-9..

menga av Ogrupge r N M d c j e e n s o m e t k i r s t e m krAmhssms-Derbar

Jssa-awna$ansq-

b i s k r e g i s t r e r i n g a Y e k e ~ ~ - T o b i s w tar sikb dakusoskkartleggingav-

S l S e o g m e n g d e i R o r a k ~ nisksoneogtiIgrensendeom- rader.

i) i tiden 02.03-13.04.

"l--dm

^vil.Mochael Scirs*

mdersiake vessildlbrekamabene t'ursswR4k-

m ' , F i i m til Mere. I

mmtwki med vil

mmmie

-i

Ba-

mtshawt bli kartlagt Dsn vu&s- ieogrgennsmodnevassada*

Jf'lh-tanes'em"=+

m e n i i - P b - _

en,

og

en

vil

g j a m ~ ~ ~ wakt$ke-ogsmdeim

x i a v e r k r y r a l y r c e a v ~

.

^.

y ;

-

. .-

w

^F.G.^nr.^S^uke^6,¹⁹⁸⁷

(7)

Representativ sampling med trihl

Undersaketser Fartey Tokt nr. T i m

Akustisk mengde

nær

bunn. Daghatt- aG.0. Sars. 2 variaspner i mengdeding, verlikal-

fordeling, artsfordeling og fangsting med W. Obsetvering under

rutine

!="w-

F-erd i forhold til M t og W.

T i 1-3 dager

n&

fornoldene ligger til rette.

Sveipeseleksjon. SamWing/sammen- aG.0. Sars. 2 likniing fangst ved m i n g med ulik Leiet fattq 1 sveipelengde. 2-3

dager

under rutine-

=w.

Akustikk

og

fiskeadferd som under tokt *Eldjamm 9 nr. 2 med aG.0. Sars.. T i h o v 2-3

dager n& fomoldene l i r til rette.

M i n g med standard bumitdl eldj jam. 9 (CampeienmkeW)oght~~gPningsre- Leikt fartiay 5 M. Underseke WApningens effekt

pB lengde- og --ing.

t -

ca. 2 dager.

Undersakeiser Fartav Tokt nr. T i

Loddefordeling

. . . . . . . . .

4.0. Sars. 1 05.01-26.01 Økologi (*Pro

Mare..) . . . . . .

uG.0. Sarsm 4 15.05-1 5.06 Kkkkeforlep

. . . . . . . .

Leiet f m

-

01 .OS1 5.07 Lanrefordeling

. . . . . . . . . . . .

Leiet famy

-

3 uker, juni-juli Akustisk mengdem&ing aG.0. Sars. 8 04.OS16.10 Akustisk-ing.... aMichaelSars. 9 07.0!&16.10 Akustisk mengdemaling

. . . .

-Eidjam. 9 04.09-16.10

Prosjektet statiet i 1984 og skai avslut-

tes

i 1987. det er til n& @vist mange kilder til feil i v h prmer @ grunn av

svakheter

i VW samplingsutstyr. Det

er

for eksempel gjennomfeit

en

kvantiii- sering av mengde og sammensetning av fisk

som

g& under tr&h, @vist tap av fisk over trAlen (artsseleksjon) og lengdeavhengig unnsiipping ved sveipene. V ier det gjort et betyde- lg arbeid med uhrikling/utpnaving av nytt obsenrasjonsutstyr. En ny datype og et nyit bunngear

som

synes 4 være svært veiegnet til VW bruk,

er

utpmet.

IdetsistepmjeMeterfomiBiletBsy alle observasjoner

sammen

til

en

hel- het.

h

undemkelse vil i

stor

grad ha til form41

B

supplere tidligere under- sekelser og foreta en ytterligere tilpas- ning av obsenrasjonsutstyr og redskaper til bruk i sutveyene. Det er vikbg at arbeidet mest m u l i blir knyttet til sur- veyvirksomheten der resuitatene i ettertid skal benyttes. Alt arbeid

skjer

i

nært samarbeid

med FiFI, fangstsek-

sionen.

Lodde i

Barentshavet

L..".". ""....g

Under

et

tokl i januar, som hovedsak8 l@ er rettet mot utbredelsen av siid, vil forekomster av lodde i det vestlige Barenbhav Mi dekket med aG.0.

Sars..

Fra midten av mai til midten av juni vil det bli foretatt undersakelser av M.a.

loddas næringstilbud og beiting i regi av apro Mare..

Egflarver

Det vil bii forsakt

A

folge kiekkeforlepet av loddeegg vha. h4vsamling fra et mindre leiefartay (sjark) 1-2 dager pr.

uke i penoden primo mai til medio juni.

Ca. 3 uker i perioden junVjuli vil SA utbredeise og mengde av loddelarver bli undersekt vha. leiefarby.

Loddeundersekelser i september-oktober

InstiMtets tre forskningsfarteyer vil i september+ktober Mi bakl til b1.a. en akustisk undemkelse av loddebestan-

den.

Undersekelsen har

som

m& 4 beregne ctenelsen og alderssammen- setningen i bestanden. Dette

er et

mrSk~etisksamarbeidstokt,ogre- suliatene vil bli brukt som grunnlag for anbefaling om kvoter for loddefisket I 1988. Toktet er en flerbestandsunder;

sekelse hvor og& andre arter

iW&.

F.G. nr. 3. uke 6, 1987

Q5

(8)

sishets Gang

Norsk vArgytende sild

Undersekelser Fartw Tokt nr. Tirom

Larver

...

aG.0. Sars.

O-gruppe

...

=Johan Ruud.

M l d

. . .

sG.0. Sars*

=Michael Sarsm aEldjarn*

83-bklassen

.... .

aG.0. Sars*

.~Eldjarn=

aG.0. Sars.

=Eldjamm Gjenfangst, merket sild

....

Leiet farby Merking

...

L e i farby Gytebestand. akustisk suwey aEkljarnæ

Larver november-december. Disse u n d e w Undercekelsene p& sildelarver inngav i kelsene har ^tilhensikt h fremskaffe d det generelle egg- og larveprogrammet for styrken av 1987-Amklassen av sild, for kartlegging av drift og utbredelse av og det blir nyttet akustisk metodikk i de viktigste kommersielle fiskeartene. kombinasjon med pelagisk aling.

Undercekelsene

tar

sikte pA A studere

transportdynamiske prosesser av lar- SmBsild ver fra hovedgytefeltene og deres

vekst under driftsforlepet langs kysten. Undersekelsene tar sikte pA h kartlegge

utkedelse

og mengde av I-, Il- og

o-WWWe

(mussa) Illgruppe sild i fotbindelse med flerbe- Undersekeisene vil dekke fjorder og standstoktet i Barentshavet i sep- nære kystfarvann fra

Stad

til finnmark i tember-oktober.

Akustisk kartlegging og mengdebereg- ninger av denne grsldassen vil Mi foretatt i januar, i julilaugust og i

no-

vember/desember. Det er av

stor

be- tydning for den videre fonralbiing av norsk *ende sild at man fAr gode mQ p& denne Amklassen som i 1986 representerte mer enn hahrparten av den totale biomasse av denne bestanden.

Vaksen bestand

Merkefarsrakene gir datagrunnlag for h beregne stmeken av gytebestanden.

brrlii

blir det merket 30-40 000 sild og fisket ca. 4000 tonn sild for gjenfangst av merker (leiete farbyer). V i i vil en m& gyt-isen med akustisk m&lemetodikk.

Øst-Grenland

Rekeudersokeisene pA ØstGranland vil Mi foretatt med leiet fartiay i augwtl september etter samme mmstef

som

de andre rekeutuimdceisene.

Nordsjesild

Unders0kelser Fartnnr Tokt nr. Tidsrom

Ungsild (0- og l-gruppe)

....

*Eldjam 2 26.01-22.02 aG.0. Sars. 10 10.1 1-10.12 a M i a e l Sars. 11 12.1 1-10.12

Kjmnsmoden sild

...

=Eldjam= 7 24.06-13.08

Merkeforsøk ... Leiet farm 3-4 uker

2 halv& 1987

Ungsildundersakelser

De internasjonale ungfiskundersekelsene (IYFS) i regi av ICES vil fra norsk side bli gjennomfart i februar med .Eldjamn (tokt nr. 2).

Undersøkelsene som har pagatt hvert ar i mer enn 15 hr med deltakelse av over 10 forskningsfartoy fra de fieste Nordsjøland, er et viktig bidrag til beregning av rekrutteringen av Nord- sjesiid og dermed til prognoser for fiske. Undercekelsene som er basert p& bunntdlfangster og yngeltrekk. gir i tillegg til data for sild, viktige data for alle fiske bestander i Nordsjm.

Toktet med uG.0. Sars* (nr. 10) i november/desember gir viktig informa- sjon M fordeling av ungsild og spesielt innvandringen til Skagerrak.

Undersekelsene av O-gruppe i fjordene (-Michael Sarsm tokt nr. 11) blir primært gjennomfart for å beregne bestanden av brisling i fjordene fra Ryfylke til Helgeland. Ph grunnlag av disse unders&elsene kan en gi prognoser for brislingfiske neste Ar. Men i tillegg til brisling far en også data om fordeling av O-gruppe sild i fjordene.

Kjmnsmoden sild

Bestanden av nordqesiid har aket sterkt de siste hr, og fortsatt er rekrutteringen god. Undercekelsen av Iqi~~ins- moden sild tar sikte p4 A fA en akustisk mengdeberegning av bestanden, og hvordan den voksende bestand er ut- bredt i de forskjellige omrilder. I juli

disponeres aEldjam- (tokt nr. 7) til unders0kdser av gytebestanden i

sen-

trale Nordsjm og

om*

omkring Shetland. Dette skjer i

s a m m

med M.a. britisk forskningsfartiay. Voksen sild i rb~rdligt? Nordsjmn Mir og&

undersekt med aG.0. Sars. i novem- ber4esember (tokt nr. 10). 1 siste h a m 1987 vil det med leiet farby Mi gjennomført et merketokt p4 sild. Om- r& og tid for merkeforsak vil fast bli avgjort etter vurdering av merkeforsek i 1986.

96

F.G. nr. 3, uke 6. 1987

(9)

Makrell

Undersekslser Fartnnr Toki nr. T i

Besmdsundets0kelser

Vest

av

Irland

...

Leiet famy (merkefor&

...

Nordsjae-

...

Leiet famy

(merkeforsek)

N o - n a k ...

-Eidjam=

.Kystfangst*

-Kystfangst-

11

ca.

4 uker makjuni

12

j u l i 7 24.W13.08 5 20.0641 .o6 6 10.08-21 .08

o1 .-l 1 .o9 O~erviniringssituacjonen~

utbredelse, mengde:

Norskerenna

... ^aH&on

^Mosby*

²

24.0243.03 Samarb. Insbitutt

for

fiskeribiol., Univ. Bergen

Nordsi0erH3cagerrak ... ^43.0.

Sars* 1

o

10.11-10.12

~ - --- -

merking

Merk&rs&ene er svaart viktige for 4 undeiseke biandingsfornoldet mellom rmd&mkreil og vestiii m;dvell. De gyter atslailt i omrWet s0west av Irland (ihtlig makrell) og i

Nod@m&ka-

g&.

Utenom

gyteperioden Mander

de

seg i deler av-utkede)sesomrklet.

h g merkes 20-30 000 fisk vest av Irland og i Skagemk-Nodsj0er1 med et mwendig &herke. Wrnerkene fanges opp av magneter og detektorer

n& fangstene

bearbeides ved fiske-

maifabnkker og konsumfiskanlegg.

undersekelse med ^aKystfangst. (nr. 5) i Skagerrak for om mulig 8 klarlegge gytingens omfang i dette o m W .

Undersekeiser av rekruttering. &l- gruppe makrdl vil bli gjennumfert p6

=Eidjams tokt juli-august (nr. 7) og med -Kystfangst- i august (nr. 5).

Makrelien fordeler seg i de Bkorromiske sonene til Norge og EF. Det er viktig spesieH med hensyn pA sonetilheng- het, €t undersieke fiskens fordelings- m0nster gjennom Aret.

T i

sto det en god del makreil i Norskerenna og pil Vikinabanken om vinteren. D iom-

r&& vil bli undersel<t i fetwuar-mars

m n d d e l w , -iW

m

i et feiles Eggundersekelser for beregning av gy- med Institutt for &ribiologi, Univer- tebestandens starrelse blir bare gjen- sitetet i Bergen, og med

aG.0.

Sars- nomfert annethvert &r. 1 1987 vil en et kombinert rnakrelllsiidetokt i no- irnidlerud -gjennomfere en mindre . vernber4esember (nr. 10).

Telling og telling og telling..

..

^Det^erheit nedvemdig for B

M

mest mulig nmaWe resultat

F.G. nr. 3. uke 6, 1987

(10)

Sjepatted yr

Undersekelser Omrkie F m T. nr. T i m

Pnmtakingogmerking Vesterisen -atm S l 10.03-15.05

avgrainlandssel og ombordi

klappmyss fangstskute

Merking og innsamling 0 s t i i Fangstskute

av aldersmateriale av S2

grainlandssd

Grainlandsselens næ- Barentshavet Leiet S3 august/sep-

ringsopptak fangstskute tember

ca.

6

uker

Telling av kystsel, Kysten Roga- Leiet farby og S4 junVjuliaugust steinkobbe land og Nord- gummibAter

land-Troms

Telling av kystsel. KystenTroms Leietfly S5 W a p r i l 2

havert og%nog turer og okto-

Flordane berlnovember

2 turer Pmtaking av VA- Nordsjeen 2 fangstskuter H1 maijuli sehval

Telling av v@hvai Barentshavet Fly H2 mai-junica.

50 timer Telling av vagehval Barentshavet 2 leiarbyer H3 maijuni

ca.

4

uker Telling av v&gehval Jan Mayen Leiefartq H4 j u l i e m -

ber ca. 4-6 uker

TellingavspekWiogger Mardofoten Fly v H5 mars, 2dager

Toldplanene for undersakelser av

sjr+

pattedyr i 1987 tar i utgangspunkt i at den etablerte st0tteordningen for sel- fangsten Mir oppreitholdt, og at *h- valfangsten Mir gjennomfart

som

i 1986. Vi fonnseter videre at inspekb rordningene f o r n e r slik at v& mate- riaie kan suplleres ved at inspekwrene samler aldersmateriale av gmlandssel i Østisen og biologisk materiale av

*hval i Barentshavet og ved Jan Mayen-

Selunders&e/sene i Vestehen vil holde fram =m feu med merking av unger og prcmtaking fra hunner i kast av gmnlandssel og klappmyss, samt innsamling av aldersmatenale av har- fallende gmlandssel (Sl).

I Østisen foretar instituttet innsamling av aklersmateriale av hArfdlende grailandssel annet hvert Ar, og 1987

stb

&ledes for tur. I tillegg vil vi forseke merking av eldre unger (svar- tunger)

og

ungdyr (brunsel) for

om

mulg A kaste lys over vandringer

(se-

linvasjorme i Nord-Norge) og be- standsidentitet (S2).

Undeisekelsene av gmn-

l e n s n a , n ~ i B a r e n t s h a v e t v i - dereferes med f a q s t h s d og i.

n s a m l i av prnnrer av mageinnhold I

98

F.G. nr. 3. uke 6, 1987

omader der gmnlandsseleci finnes i konsentrasjonei i august-september.

HowdvMen vil Mi lagt p& A utpme alternative metoder for fangst av sel i sj0en under ndngsopptak (S3).

Undersekelsene av seiknwkmtene pii nosWyst8n videreims med katt- legging. telling, prtavetaking og merking

og

55).

Diskusjonen om

status

for *hva/- bestanden har fert til at forskningsak- tiviten

N

denne vil bli intensivert for d fremskaffe alternative data til bestand- svurdenngen. Vi vil igjen prave telling fra bAt (H3), bygget pA erfaringer 'fra tidligere tokt gjennomfot-t i 1984 og 1985, men denne gang i samband med telling fra fly (H2) med henblikk p4 A komme fram til en mest mulig effektiv tellmetodikk. De planlagte telletokte ne vil Mi samordnet med det idandske forskningsprogrammet for

en

best mulg felles dekning av NfJrdatlanteren i 1987. Spesieti toktet ved Jan Mayen vil kunne tiipasses dette

(M).

Innsamlingen av biologisk materiale fra vAgehval vil fortcette og n4 bli konsentrert om Nard@en (Hl) dersom fangst Mir aktuelt p& d ifeltene

da

dette omdidet er dWigst dekket med hensyn til slikt materiale.

O-gruppe-undersekelser for

sei

blir foretatt av +i&on (tokt nr. 3) 22.0446.05.

Ungcei-u- b% gjort av aG.0. Sars* (W 5) deri 04.07-27.07).

- y

^fa

blirgjortav atta

**konMosby*(toktl)itidenO3.OS**

22.02.

For Ogupp&sei

tar

Lindensg.

kelsenesiktep&~-id-

kedelseogmmgdeidannodi-

g e d ~ ~ ~ o g r p n g s

~~.

ilemmm0 v#

bii

sattisammheqmedtstsUar-

ende

u- fra Siad W Lofoten.

- w m g j e k k ~ d *

~ e l s e n e p B s i i d o g B gnippe aorskefpk m summemn.

@ g i ~ d a t a l w s e i . V e d

&&eburinir&gemideatraielk O m r M e r M i r d e t ~ a ~

~ o g ~ a v a e i i d e n n o r d l i g e o g f w - ~ . v N o r b

siegn.

Forlqmmmmseitar-- toicaetsiktepBgPetakrsziskmU for i den nordlige d d a v ~ o g u n g f i s k ~ Ew .-E

Torsk, tiyse og hvitting i

Nordsiaen

ungwc-bbd

RV *Eidjarn= (20#

2)

den

2601-

22.02. -U fix

'd,

gtuppeogeidmbltr~avrQLO.

Sars* (W 5)

den

04.Oi-Zi.07.

und.selselserieerendelaua4

stene.forddngsp~ogram s o ~ i

er

kaordinertgjenricmiICES(rn- national Yatng

nsh

ciunfey, IVFS). Utbrede(se og Inmwde

av

I-ogIlgnipgetfskbKrIcerifagtfor Bgietenslegfor8nldiissens

$#iikheQ.

m b l L k u M i b e s t a n b

%"w-=.

-*wwPe

S g ~ ~ O b r S i k t e p B e n a l c u - stiskkartieggiavtmedebog n e n g d e a v o g r u p p e i i s k i , ~

~ s o m e t f e r s t e a n s b ~ f o r bskbiemtalhikhet.Detblirog-

* f o r e t a t t l n N m & g o g ~

(11)

Fysisk oseanografi

~ngeMiirtshals ^Mosby.

^tar

^Utsir*p& tokt ^Pointnr. 2. ^og^{T e} I feltprogrammet inngar werv910ng

av

de fystske ti Istander i havet i de norske Videre opereres:

iiskeriomrkkr, og felgende faste snitt 10 faste stasjoner som observeres to skal observeres til ulike tider i 1987: ganger p. m h d av iokaie observate

P- - p -

Faitiay og tokt nr.

Faste snitt aG.0. Sars* ~Eldjarn- =Michael Sars- TomlgerHirtshals

...

10

HanstholmAberdeen

....

10 2,7 6

Utsir&Statt Point

...

10 2,7

Feie-Shetland

...

10 2.7 S v i W

...

6 4 Gimsq-NV

...

2,6

FugIeya-Qemeya

...

1,2,4,7 9 4

-v ...

9

VaNki-N

...

4.7 1-2

S e m r a y m

...

2.7

=Kystfangst- vil ta s n i t t e t - T o n i p rei og 5 ruteMter som observerer Hirtshals 1 gang pr. maned, og aHBkon temperatur og saithch3ghet i overflate-

iaget p& sine ruter langs kysten og over Hovedformailet med wewgkingspro- grammet er A

samle

egnet materiale for analyse av variasjoner i det -ne klima over kortere og lengre perioder.

Dette gjeres ved observasjon

av

temperatur og saltholdighet under det p gram som er spesifisert.

I tilknytning til

de

fiskeribiologikke programmene blir det og& gjennomfart spesielle fiskerioseanografiske undersakeelser p& fdgende tokter:

FarteY Tokt nr.

-G.O. Sars* 1,2,3,4.5,6,7.8,9,10 -Michael Sars- 2, 6. 9. 10. 11

*Eldjam- 2 , 4 , 5 . 6 , 7 . 8 . 9 , 1 0

*HBkon Mosby. 2 . 3 . 5

=Jahan Ruud. 1, 2. 4

*KystrangSt- 11

Form&et med de fiskerioseanografiske undersakelsene er li vinne innsikt i samspillet mellom de fysiske tiistander i havet og biologi til vare viktigste

fisk-r. Delte

studiet

g& inn

som en

integrert del

av

og er tilpasset de enkelte toktprogram.

Særlig er undersdcelsene fdnrseit motnaeringstilstander, gytebetingeiser, d 4 og fordeling av egg og yngel og

mot

kartlegging av fiskens tilpassing til det fysiske milja.

Miijdomadringer kan fremkalle store sesongmessige og _Wgeforskjeller i den stedlige fordeling av enkelte fis- kearter.

P& noen tokter Mir det foretatt mikro- skala observasjoner av fysiske para- metre, f.eks. i forbindelse med under- sakelsec av torskelarvenes ferste næ- ringsopptak og loddas beiieforhold i omradet nær iskanten.

F.G. nr. 3, uke 6. 1987

(12)

Undersøkelser av

veundersakelser. Programmet fonit-

egg og larver

setter at kystbankene dekkes med undersakelser

som

kan gi grunnlag for I forbindelse med konsekvensutmi- utarbeidelse av detaljkart over utbre- ning om oljevirksomheten og eventuel- delsen av fiskeegg

og

larver. 1 1987 vil le oljeuhells vitiminger de manne programmet kreve betydelig toktinn- M r s e r har Havforskningsinstituttet sats. Foruten bruk av instituttets egne Wtt ekstraordinære bevilgninger til et fartey vil det bli rdvendig B leie flere 5-&g program for fiskeegg og -lar- fartey.

Undersakelser F w Tokt nr. Tidsrom

Sei

Fordeling avseiegg

...

Leiet farby 14 01 .O241 .O4 Ogruppe sei

...

.Hiikon Mosbys 3 22.04-05.05

...

Ogtuppe sei aEldjamm 5 06.0S27.05

Hvse

Drift av sildelarver

...

aG.0. Sars= 3 Kiepeforløp'

...

Leiet

-

mindre fart. l6 Torsk

Fordeiing av torskelarver

...

aG.0. Sarss 3 km-Troms

Fordeling av larver

...

aEldjam= 6 LofoterkTroms

....

G y t e f m

-

eggpredaon *Johan Ruud= 1 Lofoten

...

Utbredeise og mengde =Johan Ruud. 4 Lofoten

Lodde

Klekkforlep'

... . .

L e i

-

mindre fart. l7 O1 .OS1 5.07 Larvefordeling

. . .

Leiet farby 18 3 uker i juniljuli Postlarver

...

Postlarvefordelina 2 leiefartev 15 01 -07-31 .O7 'Disse farttivene leies ikke kontinuerlig, men 1-2 dager pr. uke i det oppsatte Wsrom.

Flere av disse undersøkeisene har torsk, næringstilbud for torskelarvene

&Bil i flere Br som et ledd i et skarre (rauilte) kombinert med fysisk oseano- langsiktg program om Brsak til vekslin- grafiske undersakeiser, næringssalier gen i airsklassenes styrke. Speselt har og planteplankton. Resultatene fra dis- arbeiit vært omfattende i Lofoten se undersakelsene er et viktig grunnlag med undersakelser av gyteforl~p hos for det nye arbeidet.

100

^{F.G. nr.}^3,^uke^{6, 1987}

Kolmule

V e s t a v D e ~ Ø y e r b i k d B C

I

g j m

ekustiske Inmga

sammensetn-rng med -Elcljenil.

(W 4) den 16.03-12.04. 1

Nao

kehavet Mi det gjort

alaislildl.-

minger

med

aG.0. Sarsw @M -

6) i

tiden

27.07-17.08.

lmapril"iIalts8.Imrd8s' gytebestad bii kartiqt med

43-

djam*. I omraidet VieSt #

h

Britiske Øyer og rundt F w fra

ca.

51

N tit

65 N vil

H8Yikle

saiske m s l i for

d

fB

et

flen3avinmJmts~m d e s s u t e n v i i d e t b l i ~ h i prmer fra det kommersie#B %k&

C -

I

^havet.^ning^av^Mengdebifangster ^ogvil ^smmmæi-

o@

_U

unders43kt.

Rskeu- pil

Grenland vil bli fmtatt

~~ I

(13)

Bjugn-prosjektet avslutta:

marJlr ^ved foret

-

Hitrs-sjuka skuldast ikkJe manglar

med

emærin-

-

^Dette^betyr

^nok

^at

^vi

^il- ^har^klart

^fB

^eit

ga som til

demes

for lite selen eller Vitamin E, men g/ennombrot i forskinga omkring Hitrasjuka, dik

(H

mest

sannsynkg ein bakteriesjukdom. Det

er

optimistane h m d& vi

starta

opp i 1984.

Det er

konklusjonen i eit

av

dei mest omfattande for- likevel viktig &

ai

prosjektet har fert til

at

sknlngsprosjekta

som

er gjort pB norsk oppdretts- vl har

Wtt samla

ei

enorm mengde

n* data

om

laks, nemleg Bjugn-prosjektet, som no er fonnelt norsk oppdrettslaks, seier forskar Kjartan Sand-

ardutta.

nes ved Fiskeddirektoratets ErnaeringsinstlMt.

-

Utgangspunktet for granskinga var ai vi trcPdde Hia-sjuka i f m t e r e w e skuldast at manglar ved foret fmte til svikt i leverfunksjonen til laksen. Sær- leg vart det fokusert pa at mangel p&

selen @eller V i i n E kunne fare til Hiba-sjuke. Gjennom foringsforsek har vi avliva denne myten. V& konklusjon er at vanleg norsk laksefor inneheld nok selen og vitamin E, seier Kjartan

Sandnes.

Sjukdomsutviklinga kartiagt I rapporten har fomkarane danna seg eit bilete av korleis H i - s j u k a bur utvikla. Her g& det fram at det ferste symptomet etter ai sjukdommen har starta (Mitt initiert) er at ceilemem branane blir skada. Deretter Mir

even-

tuelle skadde raude blodceller fjerna effektivt fri4 sirkulasjonen av milten.

som aukar i storieik og jerninnhaid. SB Mir vevskader utvikla med df0lgande lekkasje frå karsystemet. ~isken pmer

a

kompensere tapet av raude blodceller ved

a

danne nye raude blodceller (nysyntese). Deretter aukar membran- skadane i omfang og omfattar fleire organ. Her blir bakteriar p&vist. Til slutt blir &ferda forstyrra og fisken doyr.

Ut frå materialet blir det peika pa at sjukdomen kan bli starta (initiert) p& to matar. Anten fører ukjente faktorar til mernbranskader slik at fisken blir mindre motstandsdyktig mot bakterieinfek- sjonar, blant anna bakterien Vibrio salmonicida. Eller sil blir fisken f m t infisert av bakterien Vibrio salmonicida, m Wer til mernbranskader.

I konklusjonen blir det SA peika p& at det siste alternativet

-

nemleg at Hitra- sjuka er ein bakteriesjukdom

- ^er

^det

mest

sannsynlege.

om

fomket ikkje p&viste baktbakterien i dei tidiege stadia av sjukdomsutviklinga.

Stettar vaksinebruk

-

^I^og^med

^at

rapporten konkluderer med at Hitra-sjuka skuldast ein bakte- rie & si0ttar dei tre forskanine som Fiiets

Gang

mette kravet om ai vaksina

som

er utvikla

mot

H i - s j u k a bm

m a s t

ut i

stor

rn&stokk

d

raski

som

muiig.

-

^SjlBhr

om

vi Sa godt som sikkert k j e n n e r t i i h a k a t i l H i u k a ~ ~

mangesperm&

att.

No

Wrviventeog sjAkvasomskjerunderutprcmringaav vaksina Dersom den d& til kan pro- blemet vere &minert i lepet

av

eit par

au,

seier Kjartan Sandnes.

Under forskningsarbeidet har Emæ- ringsimituttet hatt god hjeip fr& Fa- skningsstiftelsen ved M i e t e t i Tromse -FORUT-. Der har dei oppda

ga at den bakterien

som

dei relaiar med er grsaka til Hi-sjuka (Vibrio salrnonicida) har den heilt spesielle eigenskapen at den ski1 ut

eit

protein pA overflata.

DMe pmteinet,

som

har f&t namnet VSP1,

er a

^{finne i}^seturnettil fisken.

Dersom dette b a k t e e i n e t Mir pB- visi kan forskarane

alts8

seie sikkert at

er

Hitra-sjuk. Ein slik indikasjon av V isalmonicida-baMerien er vik- t i g f e r s t o g f r e m s t ~ v a k s i n e s k a l produserast. Dessutan har enalycen hjeipt EmæringsinstiMtet i

ameidet

med

a

kartlegge utviklinga av sjuk- domen.

-

Problemet fram til

no

har vore at

adysemetodar

ved FORUT ikkje har klart 4 &vise dette bakieiepoteinet

F.G. nr. 3. uke 6. 1987

101

(14)

$Fiskets Gang

fBI i dei siste fasane av sjukdomen,

seier

m n d Lie ved Fiskeridirektora- tets Ernæringsinstitutt.

-

^Pd

^same

tid har vi

som

er emæ- ringsfysiiogar mange indikasjonar pA at ein fisk er pA veg til d Mi sjuk, utan at vi kan seie sikkert kva den

er

sjuk av.

Allereie 4-5 veker fm

ad&me-

todane ved FORUT kan avdekke bak- terieproteinet, kan vi seie at ein fisk Mir sjuk og kjem til d dey. Men heilt sikre pil at det er Hira-sjuka kan vi iklpe vere fm FORUT har analysert fisken, seier Øyvind Lie.

Nyttig

datamateriale

Hovudm&etjinga med Bjugn- prosjektet var d finne ut om det er samanheng mellom ernæring og H i a - sjuka. Likevel framhever dei tre for- skarane som har arbeidd mest med

Her ved Bjugn Indrwbki N S hw dan - d h w P - m - b l m d e l +

nomtm.

prosjektet, Øyvind Lie, Kjartan

Sand-

nes og Rune Waagb, at s i d e r d b tjinga

om

B samle mest mulig datamateriale

om

norsk laks og& er viktig.

-

^Vihar samla inn data

om

opp drettslaks som ikkje har m tilgjen- geiege far. Med slike data

st&

vi betre rusta i framtida for d betre helsetilstan- den til fisken. Vi veit myiqe meir om apasienten=, og det er \riktig n& nye problem d u k b opp, og det gjer det nok, seier Øyvind Lie.

-Vi veit

og&

myQe meir

om

samansetjinga av fisken, til demes

samanse-

tjinga av fileten, og innhaldet av umetta feittsyrer i kjatet. I USA har det b l i hevda ai norsk oppdsrettslaks er fora pA soya 0.1. slik at det i k c

er

umeita f e i i r (Omega 3) i kj8tet. N& dike -ar igjen dukkar opp kan opp- drettarane berre vende seg til oss for d f& bevis pA ai dette ildge er sant, seier Øyvind Lie.

-

N& vi kjmner til samansetjinga av fisken

er

det og& mulig d manipulere produktet etter marknaden, og det er viktig for framtida. Vi kan fore fram laks

som er rik pA urnetta feittsyrer til dei m e t i e amerikanarane,

mens

japanarane kan fd mager fisk dersom d& aisker det. Slik kan salet aukast i ein hard konkurransesihiasjon, seier Kjartan Sandnes.

Dei tre forskarane Kjartan

Sandnes,

Øyvind Lie og Rune Waagbe ved Fiiericlirektoqtets Ern&ngsinstiMt

er

dei

som

har arbeidd mest med Bjugn-prosjektet. I tillegg har Wre Julshamn, Georg Lambertsen, E i Lied og Leif Rein Njaa deltatt i forsking- sarbeidet. Emæringsinstituttet har wwe fagleg ansvarieg. mens Bjugn Industri-

er

N S har vore ansvarieg for den prakbske delen av forsaka. Rundt 6.000 laks

er

brukt, og det er samla inn omlag 150.000 observasjonar pA data.

m

Svein Aarn

(15)

gide Gang

«F'iskeluip~ ved Falkiandsayene?

~Z'alklands here we comeb

Biitene har aldri vaert pAtageI'g skyg- geredde d r det gjelder

B

^{veme om}

sinenssjonaleinteresser,mededeier ikke skjuler sin sMhei

over.

Det skuk denne fastesidetmelen i fiskentids-

. .

s k r h l ~FislYig News. være et glimr- ende eksempel p& *Falklands here we come!* iyder oppdagei og det illustre re9 med

et

bilde

av

hsk-

pei ~Falldand Desire- fossende gjen- nwndenengelskeLcanalpBveitil FaMands-eyene for &

settes

inn i valdholdet

av

nylig innfwte Bkaromis-

ke

m.

Til

tross

ior mende m e r fra

Arg@-

w * ^H

eyrnet i Ser-Aibnbm, innfiarte Stor- k i t a m a e n ~ s c m e ~ 1 5 0 nautiskemil.OgdeakterBgiaeahror

av

det Ddagen for innferingen var 1.

februaroaoffisienearaentinskeu#alel-

ser

g&

4

^p&

^at

^de

k

akter

B

silte med hendene i fanget og se

H ^at

initene tar

seg urettmessig til rette i

om8det

som de betrakier som siti eget Argenbiiiske m i l i i har tidligerepatniljertnrsmiereenn200 eiigelsks mil fra Fal-

og

britene hevder at =wmhmdQ kuk

av

makt ved

ett

tilfelle far& til senkingen

a v e n w o g p 8 1 e l g e n d e t a p a v

memeskeliæ. At Argentinerne i tillegg har

inrg&t

bilaterale fisk- med bi.a. Sovjet

og

Bulgaria i samme

om&-

det, bidrar til

B

k o m p i i i

situasjonen

ytterligere.

Det

s8kalte

Falld-ementet

i London oppSrser til Fishing News at 250aviait500~naderomkonse- sjon i den 8konomiske sonen er Miete- kommet. Dette gjelder for det meste britiske m r , men

ogsd

japanske, p o l s k e , ~ o g s p a n s k e f a r t e y e r hari&tkonsesjon. Saerlig hardet vakt oppsild

ai

Spania

-

som tradispneii harhatisværtvemisl<apeligeognære lorbindelsermedArgenona-harbitti detsuteepletogseMomBfBfiskeved Fa#dandseyene. Det felles 8konamis- ke s a r m b W med Storkitannia gjemom medleiilskapet i EF veide trdiga#igtidenforbindelse.

Med den W i g e Falklandskigen i frisla

minne er

det ikke det

minste

rait

atdetimyttersegstorspenningtil deresmeriing,heltmdwdgereguls uliailet

av tvisten

i Sa4bnbmn. ringene

av

fisk&em,

har

ikke fert PaItenestArSteiltimothveranbeog frem.

briawkeforsiakp&bliclgjereargenniner- negiemiomsamtalerunde.etter

I FISKERIDIREKTORATET

0031 Ingenier, vikariat

Ved Fwkeridirekioratets emæringsinstitutt er det Wg et vikariat som 0031 ingenhr til 31. august 1987.

Vedkommende

. .

skal delta i analysevirksomhet, særlig innenfor

&vitamwier i forbindeise med metodeutvikling og forskningsvirksomhet knyttet til ernæring hos fisk.

Det kreves utdamielse fra ingenhtmgdcoie eller tiIsvarende halifika-

sianer.

Stillingen avkaines i b. 16-21 brutto kr. 10.005,5&12.303,10 pr.

m8ned.Fralanenttekkes2%kvbestemt#nslaiddiStatenspensjons skssse.

Naemiereopplysningeromstilliif&vedhenvendelsetilforsker E. Lied. W. (05) 20 00 70 kl<al 333.

S$imad mrk. -1Y87æ sendes sammen med kopi av &tester og vitnesbyrd til FwkeRdireldoratet, personalkontoret, boks 185, 5001 Bergen innen 27.2.87.

F.G. n. 3, uke 6. 1987