lønnsomhel 1950.

F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s S m å s k r i f t e r N r . 2 1 9 5 1 .

Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser:

1 VintersildfiskeQs lønnsomhel 1950.

$ vlsekrefær Per L. Mietle

Særtrykk av «Fiskets Gang» nr. 51 for 1 9 5 0

Utgitt a v

FISKERIDIREKTØREN

B E R G E N

A / S J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I

1 9 5 1

Fiske~iclirekto~atets clriftsØlzoi~oi~~islce undersØl<elser has også i 1950 inixhentet statistiske oppgaver over clriftsre- iultatene for viiltersildfisket. Uilders@kelseii er som i ticl- ligere år basert på frivillig innsending av regitskaper di- rekte til Fiskeridirelrtoratet. Regnskapene avgis på e t spe- sielt oppgj$rsskjema som seiides til et utvalg av farkoster gjennom Noregs Silclesalslag. I utldersØkelsen legges det vekt på å i5 med flest mulig farkoster, og selvsagt både gode, dårlige, og ntidclels gode resultater, slik a t underspi- kelsesmaterialet blir mest mulig retpreiseiltativt.

I de fØlgeilcle tabeller legger en fram regnslcapsre~sul- tateile for 1950. Av plasshel~syn har ei1 i hovedtabelleile

(tabell 1-3) ikke lunilet ta med tidligere års resultater til s:~mmenlilrning, mei1 i de iseilere oversiktstabeller (tabell 4-7) gir en tall også for 1949 oig til dels for 1947 og 1948.

Kår clet gjelder drifts~resultatene for tidligere år, viser ei1 for Øvrig til puklikasjoileile »Viiitersildfislcets lpinnscrmhet 1940-1943~ 'og »Vintersildfiskelts lØili~soiiihet 1947-49«, utgitt av FiskeridirektØren, sailit til »Fiskets Gang« nr.

21, 1950.

rep res en tas jo ne^.

Etter krige11 viste det seg clessverre at antall slcjemae~r som koin iiln til Fiskeridirektoratet gikk sterkt iled fra år til år til og med 1949. I 1949 k0111 det således inn brulobare skjemaer f r a bare 4,s pst. av garilftarkostene og 8,O pst. av

s,nurperne, eller i alt 121 skjemaer. Både fra N~oregs Silde- salslags og fra Fiskeridirektoratets side ble det derfor siste sesong rettet hens~tillinigeir til fiskerne om å slutte opp om utadersØkelsen. Heldigvis har fiskerne fulgt disse henstil- linger i stØrre utstrekning enn en kunne våge å håpe, slik at det for 1950 kom inn litt over 500 skjemaer, hvorav 494 etter revisjonen ble funnet brukbare for undersØltelsen.

Dette, som er det stØrste antail skjemaer en noe å r har hatt med i undersØkelsen, brakte representasjonsprosei~ten opp i l8,6*dor garnfairhostene og i 29,4 ,for snurperne. Forclelin- gen i 1949 og 1950 av de brultbare skjemaer på cle ulike redskapsarter franigår av fØl1gende :

1949 1950 Garm

. . .

93 381 Herav drivgarn

. . .

36 148

. . .

» setteigarn 39 122

» kombinert garnfislte (både drivgarn

og settegara).

. . .

18 111 Smurpemot

. . .

28 113 I alt

. . .

121 494

Det er meget gledelig. 5, se at Økingen har vært så sterk i alle grupper. Sterkest var Økingen for cle kombinerte garnfarkomstene og for snurperne, de to gruppene som var svakest representert i 1949.

I den driftsØkionomiske undersylkelsen for vintersildfisket ligger representasjonen for antall farkoster som regel litt lavere enn ftor fangshegzgde og fa?zgstverdi, noe som tyder på at det i undersØkelsen komnier med Eor~holdsvis store farhoister. Soin falgende tabell viser, var dette også tilfelle i 1950 (dessverre f~reli~gger ennå ikke nØyaktige tall over utbetalt fangstverdi i alt, inea representasjonsprosentene for fan4gstmengde og fangstverdi viser vanligvits bare ube- tydelig forskjell) :

Deltakelse i vinter-

sildfisket i alt 1950, Herav ined i iflg. Noregs Silde- unders~kelsen

salslag

Garn. :

%

Aiitall farkoster

. . . .

^{2 045 381 18,6}

Fangstineogde

. . . .

h1 3 091 872 651 904 21,l Fangstverdi

. . .

kr. 8 750 657

Stzzcrpenot :

Aritall farkoster

. . . .

385 113 29,4 Faiigstineagde

. . . .

h1 4 228 124 1310889 31,O

. . .

Fangstverdi kr. 17 518 996

Pt-gnskafistabellene for 1950.

Re,gnskapsresultatene for 1950 gjen~gis i tabell 1-3.

Tabellene er stilt opp slik at de i store trekk f$lger den opp- gjgrsmåte som er mest brukt. Der oppgjØrsmåten har vært annerledes enn tabellen angir, har en i noen grad foretatt oinberegninger.

Regnskapstabellene er til dels mer spesifisert enn i tid- ligere år, idet representasjonen i 1950 var så god at en fant en utvidelse av tabellene forsvarlig. En har således - både for garnfarkostene og for snurperne

-

fordelt felle,sutgif- tene på cle viktigste utgiftsarter. For gar raf ark ostene har en flor fØrste gang siden 1941 tatt med proviantutgifter som skal trekkes f r a mannskapsparten, slik a t det blir mer over- ensstemmelse inelloin netto mannslott for garnfarkostene og for snurperne. Når det gjelder snurperne, er tabellen i å r u'tvidet mecl en spesifisert oppgave over vinterlsildse- congens andel av rederiets årskostnader. Endelig kan be- merkes a t spØrsmålene på oppgjØrsskjemaet om fiskets va- righet ble endret i 1950, slik at en foruten opplysniii~g on1 selve fislreturcils varighet fBk kjennskap til heIe sesongens varighet fra den dag liobtn~annskapet ble beordret å varre ombord til den dag det reiste heim.

Tabell 1. Vintevsildfisket 1950,

. . . .

l. Antall farkoster i undersølrelsen

. . .

2. Gjennomsnittlig lengde i fot

. . .

3. Gjennomsnittlig antall H K .

4. Antall mann i a l t .

. . .

5. Antall mann (lottalrere) pr. farkost

.

Drivgarn og

Gjennomsnitt

Pv.

favkost:

Oppgjøv :

6. Fangstmengde

. . .

hl 7. Fangstverdi

. . .

.kr.

8. Andre inntekter

. . . -

9. Inntekter i alt (bruttofangst)

. . . . -

10. Fellesutgifter

. . .

- Herav:

. . .

a) Brensel- og smøreolje in. v..

-

b) Proviant

. . .

- c) Garnslrade og redslrapstap

. . . .

- d) Diverse

. . .

- 11. Delingsfangst..

. . .

-

Herav får:

12. Farkosten.

. . .

- 13. Redskapene

. . . -

14. Mannskapet

. . .

^-

15. Som gir maniislott (14 : 5)

. . .

- 16. Utgifter til felles proviant

. . . -

17. Netto mannslott

. . .

-

--

Spesielle utgiftev i anledning sesongen:

18. Brensel- og smøreolje m. v.

. . .

- 19. Redskapsutgifter

. . . -

20. Disse utgifter tilsaininen

. . .

-

settegarn.

garn Settegarn

I11 I I1 I11 IV

55,O fot Alle Under 35,O til 40,O til 45,O fot Alle og over 35,O fot 39.9 fot 44,9 fot og over

I I I I l

Driv- _--.

I I1

Under 45,O fot

45,O til 54,9 fot

Tabell 1, fortsatt.

Driv-

I I

l) Fra farkosten første gang dro til feltet til den kom heim fra feltet siste gang. a) Fra lottmannskapet kom ombord til det avmønstret. 3, Etter fratrekk a v utgifter til fellesprovi- ant. *)I det vesentligste inntekter a v hjelpevirksomhet ()>boms«) i storsildperioden. 6, Holdes hjelpevirksomheten (se fotnote 4) utenfor, blir mannslotten (post 15) i gruppe I11 kr. 726,-, i gruppe IV kr. 971,- og for alle settegarns- farkoster kr. 729,-. 6, Holdes hjelpevirksomheten (se fot- note 4) utenfor, blir netto mannslott (post 17) i gruppe

Redskapsutstyret :

21. Antall garn

. . .

22. Verdi a v garn med tilhørende utstyr da sesongentok til, i alt pr fark. kr.

23. Gjennomsnitt pr. g a r n .

. . . -

Fiskets wavighet:

. . .

24. Fisketuvens varighet i døgn1)

. . .

25. Sesongens varighet i døgn2).

. . .

26. Antall fangstdøgn

27. Mannslott pr. uke under fisketuren kr.

28. Netto mannslott pr. uke for ses.3) -

Pvosenltall :

29. Bruttofangst

. . . . . .

30. Fellesutgifter

31. Delingsfangst.

. . .

32. Til farkosten

. . .

33. Til redslrapene

. . .

34. Til mannskapet

. . . . . .

35. Brensel- og smøreolje m. v.

36. Redskapsutgifter

. . .

37. Disse utgifter tilsammen (35 f 36)

. .

111 kr. 687,- i gruppe IV kr. 942,-, og for alle sette- garnsfarkoster kr. 698,-. ') Holdes hjelpevirksomheten (se fotnote 4) utenfor blir mannslott pr. uke under fiske- turen (post 27) i gruppe I11 kr. 188,-, i gruppe IV kr.

244,-, og for alle settegarnsfarkoster kr. 196,-. ') Holdes hjelpevirksomheten (se fotnote 4) utenfor, blir netto mannslott pr. uke for sesongen post 28) i gruppe 111 kr. 146,-, i gruppe IV kr. 194,- og for alle settegarnsd farkoster kr. 153,-.

garn I11 55,O fot og over I

38 48 11 125 96

l %

100,O 94,6 5,4 23,7 24,5 46,4 22,7 6,l 28,8 25 4 878 195

5 O 62 13 159 122 100,O

%

96,7 3,3 26,4 25,6 44,7 15,6 5,2 20,s

Settegarn

47 9 882 210

Alle

I I1 I11 IV

Under

35,O fot ^35,O til

39,9 fot ^40,O til 44,9 fot

45,O fot og over

Eli har beholdt de samme farkostgrupper som i tidligere år, idet en har skilt niellom drivgarn, settegarn, kombinert garnfiske (både drivgarn og settegarn) og s n ~ r ~ p e n o t . For drivgaril og de koii~binente a r det så igjen delt i tre grup- per, for settagarn er det delt i fire, og Sor snurpenot i to.

I tabell 1 og 2 vises driftsresultatene for garnfarkostene i gjennomsaitt pr. farkost. Tabell 1 gir resultatene for dri- verne og ~ettegar~nfarkostene, tabell 2 for de kombinerte garnfarkoster ,samt for alle garnfar,koster under ett. Neden- for skal en knytte n o r a ,få merknader til disse t o tabellene.

Post 1-5 gir en kort karakteristikk av farkostene, mens post 6-17 viser selve oppgjøret. Til fangstvardien (post 7) legges andre inntekter - vesentlig fraktgodtgjØ- relse og inntekter av hjelpe(»boms«-)virksomhet

-

slik at en komnier fram til inntekter i alt (bruttofangst) i post 9.

Ejtter fratrekk av fellesutgifte'r blir delingsfangsten gjeti- stand for deling mellom farkost, redskap og mannskap. Som en ser av tabellene er fordelingen av delingsfangsteii på samtlilge tre kategorier (fark,ost, redskap, inannskap) gjen- noilifØrt for hele materialet, men da det på vintersildfi'sket er meget alminnelig a t niannskap o g redskap får part sum- men, var fiordeliznlgen på samtlige tre kategorier i virkelig- heten kjent ,barre for en del av darkosltene. For de Øvrige farkostene er fordelingen beregnet, idet en innen hver gruppe har lagt til grunn den prosentvise fordeling for de kjente tilfeller.

Ved å dividere mannskapsparten (post 14) med antall lott-takere (post

5),

framkommer mannslottev (post 15).

Her'fra trekkes den enkelte lott-takers andel i utgifter til fellesproviant, elg en får fram netto mannslott.

Av tabellen vil en se a t proviantutgifter er fØrt opp både i post 10 b og i post 16. Proviantutgiftene i post l 0 b er felleslutgifter som, ,sainmen med de andre utgifter i post 10, (skal trekke,^ fra bruttodangsten fØr delingen Soregår inel- lom farkost, r,edskap og mannskap,

-

også farkosten og redskapene skal m. a. o. være ined å dakke disse utgiftene.

Froviantutgiftene i post 16 er derimot proviantutgifter som

sltal trekkes fra mannskapsparteil etter at fordelingen er foretatt og fØr utibetaling til mannskapet filmer sted,

-

disse proviantutgifter kan betegms siom særutgifter for mannskapet. Soin nevnt 'ovenfor er disse særutgifter i 1950 tatt nied i regaskapstabellene for garnfarltostene for fØrste ganlg siden 1941. Dette bØr en være merksam på ved sain- menlilminger med tidligere års driftsresultater, idet det som i tabell 1 og 2 er kalt mannslott (post 15), i tidliigere års rcgnslrapstaheller ble benevnt netto mannslott. For snur- p e r m er utgifter til felles prloviant trultket fra mannslotten hvert år undersØStelseii hrar pågått.

I post 18-20 liar er1 fØrt opp noen spesielle utgifter i arilecliiing sesongen, uteti omsyn til om ubgiftene er felles- titgifter eller om de skal dekkes av farkost-, redskaps- eller mannskapspartea. Differmensen mellom drivstdfutgiftetie i post 18 og fellesatgifteile til drivstoff i post 10 a) dekkes i alt vesentlig av farkostparteli (særutgifter for farkosten).

rCedsltap,sutgifteiie (post 19) inkluderer alle utgifter fØr o g undetr sesongen til nyan,ska$felser o g vedlikehold av red- skaper og redslrapsutstyr, medregnet 'de redskaper som eies av inai-iizskapet. Trel~lcer en redskapsutgiftene i post 10 c fra redsltapsutgiftene i post 19, får en bram de redskapsutgif,ter som dekkes av redskapsparten.

Post 21-23 gir opplysninger om redskapsutstyret, inens post 24-26 viser fiskets varitghet. Når det gjelder defini- ijonen av be,grepene »fisketurens varighet« og »sesongenis varitghet« henvises til fotnote 1) og 2 ) . I tidligere år fikk en på skjemaene ltun opplysning om fisketurens varigliet, inenis en ved å tspØrre ~oiii sesongens varighet fikk ined også (len tid som i~iaiinsltapet var opptatt med å få redskapene ombord, den tid som gikk til tØrking av redskaper o g reil- gjØriag av barltosten etter av,sluttet fiske, samt den tid som

,

mannsltapet lå onzbord og ventet på tat fisket skulle ta .ta.

Derimot har en ikke opplysning om den tid som den enlrelte mann brukte til forbereddse til vintersildfislret fØr han gikk

4 onibord, til hjemreise etter fisket osv. Dette kan selvsagt variere sterkt fra mann til niann.

Tabell 2. Vintevsildfisket 1950.

Regnskapsvesultatev.

Kombinert driv- og settegarnsfiske, samt alle garnfarkoster under ett.

Alle garn-

far- koster

under ett

381 50,9 44 2 761 7,3

1 711 22 968 1019 23 987

1157

747 295 74 41 22 830 5 782 6452 66410596 1452 1. Antall farkoster i

undersøkelsen

. . . .

2. Gj.sn. lengde i fot

.

3 . G j . s n . a n t a l l H K

. .

4. Antall mann i alt

.

5. Antall mann (lott- t a k e r e ) p r . f a r k . . Gj.sn. pv. favkost:

O p p g i 0 ~ :

6. Fangstmengde

. .

.hl 7. Fangstverdi

. . .

^. Irr.

8. Andre inntekter

. -

9. Inntekter i alt (bruttofangst)

.

- 10. Fellesutgifter

. . . . -

Herav:

a) Brensel- og smøreolje m.v.

-

b) Proviant

. . .

-

c ) Garnskade og

redskapstap

. . -

d) Diverse

. . .

^-

11. Delingsfangst

. . . . -

Herav får:

12. Farkosten

. . .

^,

. . . -

13. Redskapene.

. . . . . -

14. Mannskapet

. . . -

^'

15. Som gir mannslott

-

( 1 4 : 5 )

. . . - 12

8:

r i :

?

S T

16 40,8 26 93 5,8

1 538 20 323 227 20 550 943 716 213 10 Kombinert

% C >

o

HO*:

?$-

60 49,1 39 411 6,9

2 129 28 384 1023 29 407

1 7 8 1

1085 432 218

garnfiske

+ t + 0.

$ g

35 60,6 62 285 8,l

2 797 37 809 507 38 316 2450

1499 734 160 57 35 866 8 572 864710437

85713 2081

Alle

111 51,5 44 789 7,l

2 254 30 194 746 30 940 1871

1 162 496 170

43 29 069 6 479 8926 1925 41 46

19 607'27 626 3 921 6666 902013 1555

5 940 03916 1890

Tabell 2, fortsatt.

16. Utg. til fellesprov.

pr. mann

. . . -

17. Netto mannslott

. -

Sibesielle utgiftev i anledning sesongen:

18. Brensel- og smøre- olje m. v..

. . .

^-

19. Redskapsutgifter.

-

20. Disse utgifter tils.

-

RedskaFsutstyvet:

21. Antall garn

. . .

22. Verdi av garn med til- hørende utstyr da se- songen tok til, i alt pr. farkost.

. . .

^kr.

23. Gj.sn. pr. garn

. .

^-

Fiskets varighet:

24. Fzsketuvens varighet i døgn1

. . .

25. Sesongens varighet i døgn2)

. . .

26. Antall fangstdøgn

. .

27. Mannslott pr. uke under fisketurenkr.

28. Netto mannslott pr.

uke for s e s ~ n g . ~ )

-

- Kombinert garnfiske

I"

far-

1) Fra farkosten første gang dro til feltet til den kom heim fra feltet siste gang.

2, Fra lottmannskapet lrom ombord til det avmønstret.

3, Etter fratrekk av utgifter til fellesproviant.

13

Mannslottene er i post 27 regnet ut pr. uke som fiske- turen varte, og i post 28 er netto mannslott regnet ut pr.

uke for hele sesongen. Det er denne siste som hår stØsst interesse av de to oppfØrte ukelotter, men en tok i tabellene tiled logså den fØrste, fordi det e r danne ukelott som es mest sammenliknbar med de utregnete ukelotter for tidligere %r.

-

Til slutt i tabell 1 og 2 er enkelte hovedposter i regn- skapstabellene regnet ut i prosent av bruttofangsten.

Som kjent foregår settegarnfisket hovedsakelig i vår- sildperioden. Enkelte av de sjtØrre settegmnfarkostene i undersØkelsen drev imildlertid som hjelpere (»boms«) i stor- sildperioden, og hadde derfor Sorholdsvis store »andre i~in- tekter« i tiden utenom selve settegarnfisket. I fotnote 5-8 er mannslottene og ukelottene beregnet når en holder sette- garnfarkostenes hjelpevirksomhet i storsildperioden utenfor under sØkelsen.

Siste kolonne i tabell 2 viser gjennornsnittisresultatene for alle garnfarkoster under ett, beragnet som et uveiet

Tabell 2, forts.

Prosenttall:

29. Brutto fangst

. . .

30. Fellesutgifter

. . . . . .

31. Delingsfangst

. . .

32. Til farkosten

. . . . . .

33. Til redskapene.

. . . .

34. Til mannskapet

. . . .

35. Brensel- og smøre- 0 1 j e m . v

. . .

36. Redskapsutgifter

. . .

37. Disse utgifter til- sammen (35+36)

Alle garn-

far- koster

under e t t

100,O 95,2 4,8 24,l 26,9 44,2 20,7 4,3 25,O Kombinert garnfiske

a>o ,aw

100,O 95,4 4,6 19,l 32,4 43,9 16,5 4,O 20,5

Alle

100,O 94,O 6,O 20,9 28,8 44,3 20,3 4,3 24,6

-l+

o q n 0 . q H

100,O 6,l 93,9 20,2 29,4 44,3 4,3 22,7 27,O

+ k

G S H . t ! $

= q o

% $

% % % % %

100,O 6,4

' 93,6 22,4 27,2 44,O 18,O 4,3 22,3

gjennoinsnitt på grunnlag av det totalmateriale som fore- ligger. NØyaktige tall over totaldeltakelsen i vinteraildfisket l950 fordelt på ,gruppene drivgarn, settegaril og kombinert foreligger ennå ikk\e, men settegarnfarkostene var antakelig relativt sterkere representert i vinte~rsildflåteil enn i under-

~Økelsesinaterialet. Settegarnfarkostene har derfor antake- lig for liten innvirkning på gjennomsnittstallene for alle garnfarkoster under ett. Da settegarnfarkostene utgjorde den farkostgr~uppe som hadde de laiveste inntekter og lotter i 1950, viser tabellens gjennonisnittstall for alle garnfar- koster under ett formodentlig et noe for gunstig resultat i forhold til hele garnflåten.

I tabell 3 gjengis regnskapsfiesultatene for snzlvperize.

Etter en kort karalrtteri,stikk av farkostene (post 1-6), vises selve oppgjØret i post 7-17. Oppstillin,gen av opp,gjØret i tabellen er så likt oppstillingen for garnfarkostene a t en ikke skal lronnne nærmere inn på oppgjØret her. E n vil harr be- merke at oppgjØrismåteiie er meget mer ensartet dor snur- perne enn for garnfarko~ten~e, slik a t det for snurperne ikke har vært nØclvenclig å foreta omregniniger i nevneverdig ut- strekning.

For snurperiile lar delt seg vanskelig gjØre å skille ut eE særskilt redskapspart fordi ,farkost og redskap tar part silrnwzen i praktisk talt alle tilfelller. I tabellen e r delings- fangsten av denne ,grutnn kun (delt i en rederipart (farkost og redskap) og i en mannskapspart.

I post 18-23 ler rederiets spesielle sesongugifter oppfØrt.

For fØrste gan'g har en i 1950 tatt med en oppgave over de av rederiets i~,skostnader som kan henregnes til vinter- sildsesongen (post 24-31). På om lag SO pst. av snurper- skjemaene var spØr,smålene om disse kostnader besvart, oig da materialet i år var sa oinfangsrikt, fant en å kunne nytte oppgavene for de 80 pst. som beregninigslgrunnlag for heie materialet. Nå bØr en være merksam på a t rederiene til dels har oppgitt årskoatnsdene og vinter,sildsesoa,gens andel av disse etter skjØnn. Det er derfor ikke umulig a t enkelte kostnader ikke er blitt oppgitt på skj'emaene. E n gjØr også

Tabell 3. V i ~ t e r s i l d f i s k e t 1950.

Regilskapsresultater.

Snurp.

1. Antall farkoster i undersøkelse

. . .

2. Gj.snittlig lengde i fot.

3. Gjsnittlig antall HK

. . . . . .

4. Antall mann i alt

5. Antall mann pr. farkost..

. . . .

6. Herav lottakere pr. farkost

. . .

Gjennomsnitt pr. farkost:

Ofipgjør :

. . .

7. Fangstmengde hl

. . .

8. Fangstverdi .kr.

9. Andre inntekter

. . .

- 10. Inntekter i alt (bruttofangst) - 11. Fellesutgifter

. . . -

Herav:

a) Stuerthyre

. . . -

b) Landslott

. . . -

c ) Telef., telegrammer m.v. -

d) Assuranse av fangst og proviant

...

- e) Utb. til hjelpere (boms)

-

f ) Annet

. . . -

12. Delingsfangst

. . . -

Herav får:

13. Farkosten og redskapene (rederiet)

. . . -

14. Mannskapet i alt

. . . -

15. Mannslott (14 : 6)

. . .

- 16. Utgifter til felles proviant

pr. mann

. . . -

17. Netto mannslott

. . . -

Rederiets sfiesielle sesongutgifter:

18. Brenselolje, smøreolje, kull og

. . . .

annet til maskinen :kr.

l

I Tabell 3, forts.

19. Redskapstap og redskaps-

. .

skade

. . .

- 20. Annet vedlikeh. av redsk. - 21. Ekstralotter, hyrer, lønning

-

22. Diverse

. . .

- 23. Disse utg. i alt (18-22)

. . -

Vintersildsesongens andel av redeviet åvskostnader:

24. Vedlikehold av skrog og

. . .

maskin .kr.

25. Deklrs- og maskinrekvisita

-

26. Renter av gjeld

. . . -

27. Forsikring av farkost

. . .

- 28. Forsikring av redskap

.,.... -

29. Avskrevet på farkost

. . .

- 30. Diverse

. . .

^-

31. Disse kostnader i alt,

(24-30).

. . .

^-

Redskapsutstyret:

32. Verdi av redskaper med til- hørende utstyr da sesongen tok t i l .

. . .

- 33. Verdi av notbåter og lett-

-

båter

. . . -

Fiskets varighet:

34. Fisketurens varighet i døgn1)

. . . . .

35. Sesoneens varighet i døgna\

l) Fra farkosten første gang dro til feltet til den kom heim fra feltet siste gang.

2) Fra lottmannskapet kom ombord, til det avmønstret.

merksam på a t i de tilfellar der oppgaveskjemame bare inneiho1,dt opplysinimg on1 årt8ostiladene i alt, uten fordeling på vintersildfisket, har Fiskeridirektoratet anslagsvis hen- regi~et e n tredjedel1) av årskostnadene til vintersildfisket.

Tabell 3, forts.

l) E n har an(s1agsvis regnet n ~ e d 4 måneders vintarsild- sesong for farkosten. Dette an~slag kan naturli~gvis disku- teres, og det e r da også stor spredning i fordelingen for de ,farkoster der både irskostnradene i alt og vintersilnlse- songens andel av disse .er oppgitt. Det er mange farkoster som bare delitar i to sesongfiskerier i IØpet av året, og for disse ville det muligens v z r t like riktig å henlregne halvpar- ten av årskostnadene tili vintersildseson~ge~n.

k

as b'-::

U"

R E

276 239 100,O

%

92,6 7,4 62,3 30,3 5,2 13,5 6,4

1 , l 26,2 36. Nettolott pr. manil pr. uke under

...

fisketuren3) .kr.

37. Nettolott pr. mann pr. uke for sesoilgen3)

. . . -

Prosenttall:

. . .

38. Bruttofangst

. . .

39. Fellesutgifter

40. Delingsfangst

. . .

41. Til farkosten og redskapene (rederiet)

. . .

42. Til mannskapet

. . .

43. Olje og annet til maskinen

. . . . . .

44. Redskapsutgifter.

45. Hyrer m. v.

. . .

46. Diverse

. . .

47. Disse utgifter tils. (43-46)

. . .

3, E t t e r fratreklr a v utgifter til fellesproviailt (16).

k

43

289 243 100,O

%

93,2 6,8 63,4 29,s 9,O 15,6 8,2 33,9 1,1

b

3

A; o

g$

.-M

275 239

"/o

100,O 92,6 7,4 62,2 30,4 4,8 6,2 1,3 1 , l 25,4

Av de grunner som er nevnt blir tallene i post 24-31 ikke fullt så utsagnskraftige som de Øvrige tall i tabellene.

Av redskapsutgifter er 'det i tabell 3 tatt med utigifter til erstatning for tap og skade, samt alminneli,g vedlikehold, Vanlig avslrrivning på snurpenoten (+tene) er derimot ikke med i tabellen, da en ikke har hatt gode nok holde- punkter i materialet. Dette bØr en ha bor Øye ved lesing av tabellen. (Når det gjelder garnfarIrosten,e

-

tabell 1 og 2

-

kan en si a t vanlig av,skrivning på garnbrulret er kom- met ined i tabellene, idet en Iran regne at nyanskaffelsene av redskap far og under sesongen noen1,unde tilsvarer tap og forringelse under fisket).

Nederst i tabell 3 har en gitt opplysning om redskaps- utstyret oig om fiskets varighet. 1 post 34 og 35 er netto mannslott regnet ut pr. uke.

For å lette samme~~likningene mellom farlrostgruppene, o g far å k u m e samnieiilikne med tidligere års driftsresulta- ter, har en utarbeidet i alt 4 oversiktstabeller (tabell 4-7) sum orniater en del hovedposter i regnslrapstabellene.

Tabell 4 viser inntekter i alt (bruttofangst), fellesutgif- ter, og delit~gsfangstens fordeling på farkost, redskap ^og mannskap i 1949 og 1950. Det viser seg at driverne, de kon1binerte garnfarlcostene og snurperne stort sett hadde stØrre inntekter i 1950 enn i 1949. Setteigarnfarkostenes inntekter lå derimot vesentlig lavere i 1950 enn året fØr, noe som henger sainmen med de dårlige fan,gstforhold i vår- sildperioden i 1950, særlig for settegarnfisket. Settegaril- fisket var £or givrig litt av en skuffelse også i 1949. Det kan allens bemerkes a t både 1948 o g 1947 viste ctØrre

l

bruttofangst enn 1950 i samtlige farkostgruppear.

E n sammenlilri~iilg mell~otn farkostgruppene viser at garnfarkostenes b,ruttofangst tolg fellesutgifter Øker sterkt med farlroststØrreIsen.

Tabell 4

.

Vintersildfisket 1949 og 1950

.

Bvuttoinntekt. fellesutgifter og fordeling

.

Gjennomsnitt pr

.

farkost

.

b3 O Snurpenot:

l

...

Dampfarkoster 132 657 Motorfarkoster

...

134 708 Damp og motor under ett

...

134 415

Brutto- fangst

I

Delings- fangst Felles- utgifter

1

i 85 660 85 492 85 516 7 170 8 634 . 8 425 1949 -- Av delingsfangsten tilfalt Farkost Kr

.

4 791 11 569 33 221 25 439 7 523 11 145 12 567 19 942 14 060 20 906 23 952 37 837 26794 20 929

Kr

.

387 825 1085 962 170 254 646 1022 637 1629 1353 2 104 1653 960

i

Kr

.

39 827 40 582 40 474

125 487 126 074 125 990

Drivgarn: Under 45, 0 fot

...

45.0-54. 9 fot

... ...

55. 0 fot og over Alle

...

Settegarn : Under 35. 0 fot

...

35.0-39. 9 fot

...

40.0-44. 9 fot

...

45. 0 fot og over

...

AIIe

...

Kombinert garnfiske: Under 45. 0 fot

...

45.0-54. 9 fot

...

55.0 fot og over

...

Alle

...

Alle garnfarkoster under ett

...

5 178 12 394 34 306 26401 7 693 11 399 13 213 20 964 14697 22 535 25 305 39 941 28447 21 889 Kr

.

2 396 5 622 15 713 12 134 3 597 5 488 6 058 9 533 6 777 10 683 11 402

+z 02;

Kr . 1399 2 615 7 774 5 953 964 1839 1935 2 998 2 165 3 930 4 790 11 351 5546 Kr

.

996 3 332 9 734 7 352 2 962 3 818 4 574 7 411 5 118 6 293 7 760 9 459 3 851 4.5 990 10 088 226

l

Tabell 4. forts

.

1 9 5 0

Av delingsfangsten tilfalt Brutto- _fangst

1

_utgifter ^Felles-

1

^Delings-

1

Farkost Redskap/ Mannsk

.

Drivgarn :

Under 45. 0 fot

. . .

45.0-54. 9 fot

. . .

55. 0 fot og over

...

Alle

...

Kr

.

8 019 19 313 36 430 29923 Settegavn :

Under 35. 0 fot

...

35.0-39.9 fot

...

40.0-4.9 fot

...

. . .

45. 0 fot og over

Alle

. . .

E

Ille garnfarkoster under ett

... /

^{23 987}

1

^{1157 22 830}

3 644 5 832 11 557 15 973 10460 Kombinert gavnfiske:

Under 45. 0 fot

. . .

45.0-54. 9 fot

. . .

55. 0 fot og over

. . .

Alle

...

20 550 29407 38 316 30940

Snurpenot:

Dampfarkoster

...

Motorfarkoster

...

Damp og motor under ett

...

185 281 163 990 165 874

Som i 1949 hadde de kon~biiierte garnfarkostene IlØyere inntekter enn de andre !garnfarkomstene, noe slom må ses på bakgrunn av de tombinertes lengre driftstid. Når det g j d - der ,snurperne lå ,bruttofangsten hØyere Bor dampfarkostene enn for niotorfarkostene. Dette kan fork~lares med at damp- snurperne gjennomsnittlig er stØrr1e farkastelr enn motor- snurperne. For 1949 viser riktignok tabellen a t motorsnur- per(ne hadde noe hØyere gjennomsnittsinntekter enn damp- snurperne, men undersØlzelsesniaterialet var szerlig spinkelt i 1949 for dam~pfarbostenes v~edkommeiide.

I 1950 utgjorde mannskapets andel av delingcfangsten 46 pst. på alle ,garnfarhoster under ett, mot 48 pst. i 1949.

I 1948 o,g 1947 var prosenbsat~e~n clen samme som i 1950.

P å ,snurperne utgjorde inannskapsparten 33 pst. i 1950 mot 32 pst. i årene 1947-1949.

Tabell 5 viser mannslottene i årene 1947-1950 for de ulike farkostgrupper. For swurpcrtze gjelcler tallene netto mawzslott, dvs. ettear fratrekk av særutgifter til felles pro- viant. Ror gav~zfarkostelze kom

-

som nevnt ovenfor

-

disse utgifter i 1950 med i regnskapstabellene for fØrste gang siden 1941, men av omsyn til sammenlikningei~e med årene 1947-1949, har en i tabell 5 ikke trukket s ~ r u t g i f - tene til felleaproviant fra i 1950-tallene. Det skulle likevel være fo~rsvarlig å sammenlikne naaizizslofteiz f'or garnfar- kostene med netto wzan~zslott for snurperne, da mannska- pets szrutgifter til fellesproviant i\lke på langt nær utgjØr s a meget pr. mann på garnfarkostene som på snurpernz.

Når en ser bort fra settegarnfarkostene og de minste konibinerte garnfarl~ostene, var mannslottene i 1950 hØyere enn i 1949 i alle farkosbgrupper. Særlig sterk var Økingen for de mins6e driverne og fosr ,saurperne. Men i forhold til årene 1948 og 1947 ligger lottene janmt over lavere i 1950.

Lottene for eettegarnfiskerae var meget små i 1950, mindre eiin i noe annet undersØkelsesår etter krigen.

E n samn~enlikiling for 1950 mellom de ulike fark\ostgrup- per viser betraktelig #stØrre lotter på snurperne enn på garn- farkostene. Imidle~rtid har snurperne lengre driftstid enn

garnfarkostene. A v garilfarkostene gjorde so111 ventet de kotllbinerte det hest, lottene på disse farltostene lå godt over lottene på clriverne, som ellers viste nest hest resultat.

Tabellen viser dessutein a t farkoststØrrelsen har teiilmelig mye å ai dor lottenes stØrrelse.

D a redskapsugtiftene er den viktigste utgiftspost for gam- fiskertne, [har en i tabell 6 samil~enliltilet retlsltapsparten inecl de samlete redsltapsutgifter. Som nevnt tidligere i denne meldin,g, omf,atter redskapsutgiftene for garnfarkostene ny- anskaffelser o g vedlikehold 'av redskaper o g redsltapsutstyr .f$r og under fitslret. Redsltapsutgiftene i tabell 6 omfatter også noen redskapsutgif,ter som dekkes som fellesutgifter, inen disse er relativt sett 'av ,så liten betydning a t tabellen gir et godt bilde av hvo~r stojr del av redskapsparten som nyttes ti: reclskapsubgifter. Redslrapsutgiftene var ifgilge tabellen stort sett stØrre i 1950 enn i årene 1947-1950, og, bortsett fra drivei-ile i de to ininste stØrrelsesgrupper, ble det mindre igjen av redslrapsparten når reclslrapsutgiftei~e var dekket i 1950 enln i de t r e forelgående årene.

Den siste tabellen

-

tabell 7 - gir en samn~enlilrning i~iellom rederiets part av cleli~ngsfangsten på den ene side, og på den annen sicle rederiets spesielle sesongutgifter, samt

-

for 1950 - sesongens a n k l a v rederiets årskostilader. Vanlig forringelse av not (nplter) er soin nevnt ovenfor ikke tatt med blant årslrostnadene.

A v tabell 7 framgår det at dainpfarltostene~s stØrre re- deripart i forhold til inotorfarkostene~s i 1950, oppveies av langt stØrre sesongutgiifter for clainpfarkostene enn for mo- toi-farlrosteiie. Det er s z r l i g utgifteine til drivstoff soin lig- ge vesentlig hØyere for clainpsi~urperile. Seson,gens andel av

i edel-Bets årsltostilader ligger på den aiiiieil side noe IlØyere for motoitsnurpe~rne eril1 for dampsnurperne, noe som hen- ger sai~lrilei~ iiied a t i~iotorfarlrosteile stort sett e r nyere far- ko.;{ter nied stØrre rente- og avslrriviiii~gsltostilader.

Det ble nevnt i begynnelsen av denne me'ldiilg a t fisltcr- nec oppslutnirig 0111 uildensØltelseil i 1950 var stØrre enn

noensinne, og ve~sentlig stØrre enn i de foregående etter- krigsålr. Denne store oppslutning muliggjorde som fØr nevnt ei1 viss utvidelse av tabelleiie, samtidig s'om drifts- resultatene fil& stØrre pålitelighet. Det er å Ønslre a t del- taltelseil blir like ctor i komri~ende år, o,g helst enda stØrre, slik at tabellene kan beholde sin utvidete form ute11 at det går ut over talleneis utsagilsl<raft.

Tabell 5. Man?zslottl) 1947-1 950.

Gjennonzsnitt $Y. farkost.

/

^{1947 1948}

1

¹⁹⁴⁹

/

¹⁹⁵⁰

Drivgarn :

Under 45,O f o t .

. . . . . .

45,O-54,9 fot

. . .

55,O fot og over

. . .

Alle Settegarn:

Under 35,O l o t .

. . .

35,O-39,9 fot

. . .

40,O-44,9 fot

. . . . . .

45,O fot og over

Alle

. . .

Xowbinevt gavnfiske:

1) For snurperne: netto mannslott, dvs. etter fratrekk a v utgifter til felles proviant.

kr.

1 643 1 7 3 1 1 9 1 2 1 8 4 1 477 1 028 1 2 3 0 1 4 1 4 1 1 5 5

kr.

1 470 1 6 2 5 2 192 1 9 7 2 1 551 2 043 2477 2 334 2238 2704 3218 3 563 3205 2 347 4706 3 560 3 987

k r ,

1

^kr.

Under 45,O f o t .

. . .

1 8 5 3 45,O-54,9 fot

. . .

2454 55,O fot og over

. l

^{2 561}

Alle

. . .

2298

. . . l

Alle garnfavkostev undev ett 1 759

399

. 721

1 6 0 3 1 3 4 4 799 1 098 1 1 0 1 1 5 6 5 1 2 3 2 1 7 5 1 1 7 5 4 1935 1847 1 407 2 209 2 295 2 286 Snurpenot:

. . .

Dampfarkoster

. . .

Motorfarkoster

Damp- og motor under e t t

G77 1 1 3 5 1 6 2 0 1466 391 548 989 1 1 9 1

911 1555 1 8 9 0 2 081 1 9 2 5 1 452 3 106 2 801 2 830 4 159

3 190 3 675

Tabel! 6. Gavnfarkostev. Redskapspart og redskapsutgifter 7947-7950.

Gjennomsnitt pr. farkost.

Red- Red- Red-

s z - s k a p s skaps- utgifter part

l I I

Drivgarn : Under 45,O fot 45,O-54,9 fot 55,O fot og over Alle

.

. . .

. .

Settegarn:

Under 45,O fot 35,O-39.9 fot 40,0-44,9 fot 45,O fot og over Alle

.

.

. .

. .

. . .

Kombinert garnfiske:

Under 45,O fot 45,0-54,9 fot 55,O fot og over Alle .

. . .

. .

. .

.

Kr. Kr.

2 323 4 O00 5 370 4 620

Kr.

7 059 10 019 13 033 11 111

Alle gavnfarkos-

ter under ett 8317

1

³⁵¹⁰

1

¹¹⁷⁰³

Red- skaps- utgifter

Red- skaps-

Part Kr.

1 686 2 994 4 513 3 609

Kr.

996 3 332 9 734 7 352

Red- skaps- utgifter

Kr.

1612 3 256 5 891 4 875

Red- skaps-

part Kr.

1 965 4 947 8 829 7 322

ed-

skaps- utgifter

Kr.

1 823 3 005 6 952 5 590

Snztvpere. Favkostens og vedskapenes (vedevzets) inxtektev og spesteile sesongulgiftev samt sesongens andel av åvskostnadene 1947-1950. Tabell 7. Gjennomsnitt pr. farkost.

i

Kr.

1

Kr.

1

Kr.

1

Kr. Kr. Kr. Kr.

h) Q, . 1947: Dampfarkoster.

.

. . Motorfarkoster

.

. .

.

Damp og motor under ett

. .

.

. . .

1948: Dampfarkoster

.

. . . Motorfarkoster

. .

. . Damp og motor under ett . .

. . .

. 1949: Dampfarkoster

. . .

. Motorfarkoster

.

.

. .

Damp og motor under ett

. .

. . . . Se- songens andel av rederiets årskost- naders)

1

Spesielle sesollgutgifter 1950: Dampfarkoster

. .

. . Motorfarkoster

.

. . . Damp og motor under ett . . .

. .

.

Rederiets part av delings- fangsten l) Brenselolje, smøreolje, kull ng annet til maskinen.

9

Tap, skade og vedlikehold. 3, Av- skriviling på not (nøtene) ikke medregnet.

1

~~d.. Driv- skaps-

1

Ekstra- lotter, hyrer, lønninger -- ~i~~~~~ Disse ut- gifter alt