• No results found

Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no / org.nr. 970 422 528

Universitetsledelsen Deres ref.:

Vår ref.: 2018/4803/ATV002 Dato: 28.03.2019

UNIT - DIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING

Abels gate 5A 7030 TRONDHEIM

Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet

Vi viser til brev fra UNIT med invitasjon til høring om utkast til Handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning, samt tilhørende forslag til finansieringsmodell.

UiT Norges arktiske universitet har deltatt aktivt i fagutvalgene som har lagt grunnlaget for handlingsplanen. Vi ønsker velkommen en felles satsing på digitalisering i sektoren, og ser frem til både å bidra til og å nyte godt av resultatene.

UiT mener at den fremlagte handlingsplanen kan forbedres på flere måter. Den er sagt å skulle være sektorens handlingsplan, men det er uklart hvordan roller og ansvar fordeles, hvilke føringer UNIT kan legge på de enkelte institusjoner, hvordan institusjonene kan påvirke UNITs arbeid i praksis og hva vi kan forvente at UNIT leverer. Overordnet er UiT bekymret for at den uklare ansvarsfordelingen skal føre til unødvendig byråkrati og forsinket gjennomføring av nødvendige tiltak.

Forslaget til handlingsplan omfatter både den faglige og den administrative virksomheten ved universitetene. Det er i den sammenheng avgjørende at planverket tar hensyn til at institusjonene har faglig frihet i utdanning, forskning og innovasjon. UNIT har i arbeidet med handlingsplanen forsøkt å ta høyde for dette, men UiT mener likevel at satsingen på fellestjenester og plattformer for den faglige virksomheten lett kan komme i konflikt med institusjonens mulighet til å forvalte sin faglige autonomi. Valg av fagnære løsninger og innovative prosjekter må være den enkelte institusjons ansvar. Samtidig ser UiT at det er rasjonelt med felles løsninger der dette er hensiktsmessig, spesielt for administrative systemer. Handlingsplanen bør være enda tydeligere på hvordan denne grenseoppgangen skal gjøres.

Listen over tiltak som er tatt inn i forslaget til handlingsplan er særdeles omfattende og inkluderer prosjekter av svært ulik modenhet og karakter. Selv om det er gjort en utsiling fremstår tiltaksliten i for stor grad som en samling av små og store digitaliseringsinitiativ i sektoren enn som en kvalitetssikret oversikt over prosjekter som kan og bør gjennomføres.

I lys av dette bør listen over tiltak revideres, og vurderes opp mot en tydeligere rollefordeling mellom UNIT, BOTT og sektoren for øvrig. Planen bør også gjennomgås med tanke på å få en bedre sammenheng på tvers av de ulike målområdene. Det bør i den

(2)

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 2

forbindelse gjøres en vurdering av hvorvidt det er de tekniske løsningene som hindrer fremdrift på et område, eller om utfordringene snarere er knyttet til kultur og organisering.

I sistnevnte tilfelle vil det ikke nødvendigvis være hensiktsmessig at UNIT bidrar med fellesløsninger, men kanskje heller legger til rette for erfaringsutveksling og felles læring gjennom å skape gode møteplasser. UNIT bør også prioritere ned oppgaver som allerede ivaretas godt i eksisterende løsninger.

Forslag til finansieringsmodell

Når det gjelder det utarbeidede forslaget til finansieringsmodell, slutter UiT seg til det innsendte høringssvaret fra Universitets- og høgskolerådet. Vi vil i den sammenheng understreke at behovet for å gjennomgå og kvalitetssikre tiltakene i handlingsplanen (se ovenfor) understøtter forslaget fra UHR om å avvente fastsetting av den endelige finansieringsrammen.

Utover de momentene som kommenteres av UHR, ønsker UiT å be om at prinsipper for drift og forvaltning av tjenester også beskrives og avklares nærmere før det investeres mye i fellestjenester. Dersom driftskostnader ikke blir en del av finansieringsmodellen så bør det likevel legges frem en plan for hvordan drift og forvaltning skal finansieres, og det må vurderes om kostnader til reinvestering og nødvendige oppgraderinger inngår i driftskostnadene eller om de regnes som nyinvestering. Modellen bør også beskrive hvordan kostnader til tiltak som allerede er finansiert og hvor institusjonene i dag betaler en avgift, som f.eks ved FS, skal beregnes.

Handlingsplanen bør også beskrive hvordan institusjonene kan bidra aktivt i utforming av felles løsninger, og hvordan og på hvilke vilkår løsninger utviklet på én eller flere institusjoner kan bli til fellesløsninger ved hjelp av UNIT.

Til slutt vil UiT gjerne understreke at det er fornuftig og nødvendig med en felles satsing for digitalisering. Våre innspill rokker ikke ved dette. Men både UNIT og institusjonene vil være tjent med at det gjøres en bedre kvalitetssikring av den nåværende tiltakslisten og at det også foretas justeringer i forslaget til finansieringsmodell. Med dette som utgangspunkt ser UiT frem til videre arbeid med handlingsplanen og et godt samarbeid med UNIT og de øvrige institusjonene om et digitalt løft i den norske UH-sektoren.

Vennlig hilsen

Kenneth Ruud

prorektor Jørgen Fossland

universitetsdirektør

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Aase Tveito

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Tannhelsetjenestens kompetansesentre UiT Norges arktiske universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet

- Beskrivende spørsmål knyttet til konkrete hendelser eller handlinger. - Fortolkende spørsmål om hvordan informantene vurderer, oppfatter og tolker hendelser og handlinger. -

fagmiljøene på nivå 3. Dette er en prosess som vil kreve en avveining av forholdet mellom faglige og stedlige ambisjoner og forpliktelser. Den faglige organiseringen av fakultetene

Jeg er student ved UIT, Norges arktiske universitet Tromsø, avdeling Handelshøyskolen. Jeg holder nå på med Masteroppgaven og har valgt å forske på i hvilken grad kulturforskjeller er

Av Yngve Antonsen, førsteamanuensis i pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet og Roar Skare, organisasjonspsykolog, Organisasjonspsykologene Skare. Gode ledere ser sine

Senter for omsorgsforskning Nord, UiT Norges arktiske universitet, har, på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet et temahefte om helse- og omsorgstjenester til samiske

– Dette gjør også prosessen raskere – BMC avventer ikke betaling gjennom UiTs fakturahåndteringssystem. – Får rabatt – 10–15 % avhengig

Jeg, Svetlana Firsova, er mastergradsstudent ved lærerutdanning og pedagogikk campus Alta - Norges Arktiske universitet (UiT) og jeg skal utføre et forskningsprosjekt som omhandler