Yrkesroller, identitet og yrkesstolthet

Her tenkte jeg å ta for meg litt rundt enkelte roller som blir nevnt senere som betydningsfulle for den dannelsen av holdninger, og dermed en identitet som danner grunnlag til en mulig yrkesstolthet. Mesterlære er kanskje en av de eldste formene for opplæring, med grobunn i yrkesfaglig utdanning. Læring og veiledning skjer for at et produkt skulle produseres på en effektiv og god måte, innenfor gitte kravspesifikasjoner for å tilfredsstille en kunde. Forholdet

27 mellom mester og lærling var kjernen i opplæringen, "der lærlingens oppgave er å observere og imitere det mesteren gjør. Lærlingen får umiddelbar og korreksjoner på sitt arbeid og forsøker i neste omgang å forbedre handlingen ytterligere" (Høiilder og Olsen, 2011, s. 22).

Det er viktig at mesteren er bevisst på sin rolle ovenfor lærlingen, for ofte vil han kunne bli en av lærlingens viktige personer i form av betydningsfulle andre (Mead, 1967). Dette er en person som er viktig i formingsprosessen av lærlingens identitet. "Identitet betyr også bevisstheten om at man tilhører en bestemt kultur eller sosial gruppe, både i forhold til forskjellige situasjoner og personer, og i forhold til tiden" (Waale, 2007). Mead skriver om dette:

The self is something which has development; it is not initially there, at birth, but arises in the process of social experience and activity, that is, develops in the given individual as a result of his relations to that process as a whole and to other individuals within that process (Waale, 2007, s. 29, sitat fra Mead).

Når en ser dette, er det viktig at vi som lærere og mulig mesterlærere, er bevisste på at vi er en del av denne utviklingsprosessen som lærlingen hele tide er i. Bevisstheten på et selv, kan bare skje i samhandling i et sosialt miljø med andre. Elevene må lære å mestre kodene som gjelder i luftbransjen, og vår rolle som lærere eventuelt mestere, har en spesiell mulighet i praksissammenheng, til å forberede elevene på hva de kan forvente ute i bransjen. Jeg har tidligere skrevet om "viet" i Widerøe, som noe de er stolte av. Yrkesstolthet kan være en positiv ting, om den brukes rett. Den kan framme de gode holdningene innen en bedrift og bidra til et bedre miljø og produkt. Yrkesstolthet kan også brukes negativt, om den brukes bevisst til å hovere over hvor mye bedre en gruppe arbeidstakere er i forhold til en annen.

3.5 LØFT

I dette kapittelet vil jeg presentere noen av momentene og mine refleksjoner rundt LØFT –

"Løsningsfokusert tilnærming som metode", kan gi. I flybransjen har vi i mange år hatt suksess med metoden at vi leter etter feil, ser etter løsninger på feilene, for så å fokusere på å rette på feilene. Det er ikke noe galt i å bruke enn metode som dette når den virker, men det er en fare for at vi kan bli i overkant kritiske til oss selv, det vi og andre gjør. LØFT er

motstykket til denne tenkemåten, og kan spesielt i holdning og adferds arbeidet være et verktøy for å snu en negativ fokusert trend til en løsningsfokusert positiv trend.

28 Løsningsfokusert tilnærming har sitt utspring fra USA, men her i landet er det i første rekke psykolog og familieterapeut Gro Johnsrud Langslet som anses som den fremste eksponenten for denne tradisjonen. I den senere tiden er denne metoden oftere og oftere tatt med i

pedagogiske bøker og veiledninger som en positiv metode. Langslet men her hentet fra boka Pedagogisk veiledning (E.K. Høihilder og K. Olsen (red.), Metoder og tilnærmingsmåter, 2011, refererer til åtte viktige holdepunkter for veiledere:

1. Det vi tror på, påvirker hva vi leter etter og snakker om.

2. Det finnes både problemer og ikke-problemer.

3. Vi trenger ikke forstå problemet for å løse det – det er bedre å finne nøkkelen til løsningen.

4. Adferd som gis oppmerksomhet, gjentar seg.

5. Språk skaper virkeligheter.

6. Små endringer skaper større endringer.

7. Endring er uunngåelig og stabilitet en illusjon.

8. Den som saken gjelder, vet best.

Senere i denne oppgaven har jeg forsøkt å la elevene være supervisor for hverandre.

Supervisortittelen laget vi som lærere på elevenes oppgave som veileder for andre

elevgrupper. I forkant av denne oppgaven, fortalte jeg elevene om en typisk prøvetur for dem med bil. Turen går til Bertnes (en kort strekning ut fra Bodø), og turen går stort sett greit.

Dere kjører gjennom lyskryss, rundkjøringer, flerfeltsvei og trafikkerte områder. I stede for å fokusere på feilene, så ønsket jeg at vi fokuserte på hva som gikk bra. Ref. punkt 4. adferd som gis oppmerksomhet, gjentar seg og punk 6. små endringer skaper større endringer. Får vi til selv små positive endringer, så skaper dette ofte flere større positive endringer. Men det er et punkt som jeg tror er svært viktig for at denne metoden skal fungere, og det omfatter delvis punk 1. Jeg tror ikke denne metoden vil kunne brukes av lærere som selv ikke har tro på metoden, for som punkt 1. beskriver: Det vi tror på, påvirker hva vi leter etter og snakker om.

Denne metoden krever mye av en lærers engasjement og også kunnskap om løsningsfokusert veiledning som metode, men med rett opplæring er denne metoden grei og lære.

Et overordnet spørsmål i LØFT-strategien er: Hva ønsker du og oppnå (av endringer), og hvordan skal du vite at du har oppnådd det du ønsker, at problemene er løst? Dette spørsmålet kan hentes fram i forkant av en elevs praksisoppgave, ved uoverensstemmelser i klassen og/eller ved underveis- og utviklingssamtaler med elevene. Det vil i slike samtaler være viktig at veileder er bevisst på at han som veileder må tåle stillhet, og også kunne vente på svar, slik at elevene selv kan komme med løsninger, men at du som veileder bidrar til at det settes

29 realistiske videre mål. Muligens kan LØFT metoden være en metode som kan benyttes for og utvikle og endre elevenes holdning og adferds ending i en retning som ønskes og forventes i flybransjen. Her er bare metoden introduser, men håper samtidig å ha bidratt til et lite innblikk i metoden.