Vurdering av stipendiattidens betydning

U&H INSTITUTT OFFENTL. BEDRIFT UTLANDET ANNET

ARBEIDSSTED

Lønnsforskjellene kan i stor grad forklares med hvilken sektor den enkelte arbeider i. Som vi ser av figur 6.4 varierer gjennomsnittslønnen relativt mye mellom sektorene. Høyest ligger private bedrifter og kategorien

"annet" med nær 23.000 kr pr. måned. De som arbeider i utlandet er nede i 12.000, mens universiteter og høyskoler ligger på nær 19.000 kr. pr.

måned.

6.2 Vurdering av stipendiattidens betydning

Respondentene ble bedt om selv å vurdere om de mente at deres bakgrunn som stipendiat og en eventuell doktorgrad har bidratt til at de har fått en bedre betalt stilling. Noe over halvparten mener at de ikke har fått høyere lønn (se figur 6.5), enten fordi de ikke har prioritert lønn ved valg av

arbeidssted, eller av andre grunner. Det er en større andel av kvinnene enn av menn som ikke har fått høyere lønn, noe som særlig skyldes at kvinnene ikke har prioritert lønn (se tabell V 6.3). Blant de som har fått høyere lønn viser de fleste til at det gis lønnstillegg i stillingen for doktorgrad. Svært få har jobber der det stilles formelle krav om doktor­

gradskompetanse.

FIGUR 6.5 ANDEL AV STIPENDIATENE SOM HAR FATT HØYERE LØNN I SIN NYE STILLING. PROSENT

HØYERE LØNN?

JA, LØNNSTILL.DR.GR.

29

JA, PGA. ANNET

JA, FORMELLE DR.KRAV 3

NEI, IKKE PRIORITERT 12

NEI, IKKE FATT 40

FIGUR 6.6 ANDEL AV STIPENDIATENE SOM HAR FÅTT EN MERE INTERESSANT JOBB SOM FØLGE AV STIPENDPERIODEN.

PROSENT

MER INTERESSANT JOBB?

JA I NOEN GRAD 42

BADE OG 13

NEI 3

NEI I LI TEN GRAD 13

På spørsmål om erfaringene fra stipendperioden og en eventuell doktorgrad har medført en mere interessant jobb, svarer over to tredeler at det er tilfelle "i høy grad" eller "til en viss grad" (se figur 6.6). Det er en noe større andel av menn som mener dette enn av kvinnene. Rundt 15 % mener at de "i liten grad" eller "overhodet ikke" har fått en mere interessant stilling. Flere av prosjektstipendiatene enn av de individuelle stipendiatene mener at de "i liten grad" har fått en mere interessant stilling.

Det er liten eller ingen forskjell i vurderingen når vi sammenligner stipendiater som har gått til ulike typer arbeidsplasser. De som arbeider lite med FoU mener sjeldnere at de har fått en mere interessant stilling.

Et stort flertall finner erfaringene fra stipendiat-tiden relevante i nåværende hovedstilling (se figur 6.7). Nær 60 % finner erfaringene "svært relevante", mens under 5 % svarer at erfaringene er "lite" eller "ikke relevante". Kvinnene synes noe mer tilfredse enn mennene. Prosjektstipen­

diater og individuelle stipendiater vurderer verdien av erfaringene helt likt.

Det samme gjelder nå vi kontrollerer for den enkeltes arbeidssted. Enten man jobber i U &H-sektoren, i et forskningsinstitutt eller en privat bedrift finner man i allminnelighet erfaringene relevante.

FIGUR 6.7 ANDEL AV STIPENDIATENE SOM FINNER ERFARINGENE FRA STIPENDPERIODEN RELEVANTE I SIN NAVERENDE STILLING

ERFARINGER RELEVANTE?

SVÆRT RELEVANT 56

NOE RELEVANT 27

IKKE RELEVANT 1 LITE RELEVANT 3

6.3 Sammendrag og konklusjoner

I dette kapitlet ser vi på de tidligere stipendiatenes senere yrkeskarriere.

Går de forskerutdannede kandidatene til forskning eller til andre arbeids­

oppgaver? Får kandidatene uttelling i fonn av høyere lønn og mere interessant arbeid? Er erfaringene de høstet i stipendperioden relevante for det arbeidet de senere går til?

Hva slags arbeid går stipendiatme til?

Over 80 % av stipendiatene som har avsluttet stipendtiden er i ordinært arbeid (ikke utdanningsstilling). De øvrige har fortsatt ulike typer stipend, har vit.ass. stilling eller er ikke yrkesaktive. De tidligere prosjekt­

stipendiatene er i større grad fortsatt i en utdanningsstilling (vit.ass. eller stipendiat) enn de individuelle stipendiatene. Stipendiater fra NTH er i større grad i ordinær stilling enn universitetsstipendiatene, og flere av mennene enn av kvinnene er i ordinær stilling.

De fleste som er i ordinær stilling er ansatt i instituttsektoren. En av fire jobber i privat bedrift og en av fem ved universitet eller høyskole.

Det er forskning og utviklingsarbeid som opptar det meste av de tidligere stipendiatenes tid i deres nye stilling. 60 % av tiden går i gjennomsnitt til dette. Svært få driver ikke forsknings eller utviklings­

arbeid. For en av fire utgjør FoU mindre enn 50 % av arbeidstiden, for 6 % utgjør FoU 10 % eller mindre.

Hva tjener de?

I gjennomsnitt tjener kandidatene nær 21.000 kr. pr. mnd. (1990). Det tilsvarer omtrent lønnstrinn 33 i staten. Menn tjener mer enn kvinner, og individuelle stipendiater tjener noe mer enn prosjektstipendiater. Dette gjelder selv om vi korrigerer for ulik lengde på kandidatenes yrkespraksis.

De kandidatene som bruker mest av sin tid til FoU (75 -100 % av tiden) tjener dårligere enn de som utfører mindre FoU. Lønnsforskjellene kan i stor grad forklares med ulikt lønnsnivå i forskjellige sektorer.

Noe over halvparten av de tidligere stipendiatene mener at de ikke har oppnådd høyere lønn pga. sin stipendiatbakgrunn. Det gjelder i større grad kvinner enn menn. Mange sier at de ikke har prioritert høyere lønn i sin nye stilling. Bare en liten gruppe har stilling som stiller formelle krav om

en doktorgrad. Et flertall av de som har fått høyere lønn viser til at det gis lønnstillegg i stillingen for dr.grad.

De fleste av stipendiatene mener at de har fått en mere interessant stilling som følge av stipendperioden/dr.graden. Det gjelder i større grad de som utfører mye FoU enn de som utfører mindre. De fleste finner også i høy grad erfaringene fra stipendtiden relevante for sitt nåværende arbeid.

Igjen er det de som bruker den største andelen av tiden til FoU som finner erfaringene mest relevante. Det er ingen forskjeller mellom ulike typer arbeidssted når det gjelder disse vurderingene.