Vurdering av anleggets utforming og avbøtende tiltak

Lyse Elnett har planlagt å bruke flere ulike mastetyper på strekningen mellom Gilja og Seldal. NVE er enig med Lyse Elnett i at enkeltkurs tårnmast er hensiktsmessig å bruke i skrått terreng og at denne er egnet på strekningen fra Gilja til Rage. De to første mastene på vestsiden av Dirdalsåna, mast 33 og 34, er planlagt som dobbeltkurs tårnmaster for å kunne ta imot en fremtidig ledning fra Maudal. Det er ikke søkt om verken denne ledningen eller ny Gilja transformatorstasjon, men NVE ser at det vil være fornuftig å tilrettelegge for dette allerede nå siden anleggene må bygges innen få år. Ledningen fra Gilja vindkraftverk vil gå frem til mast 33 og er planlagt med H-master. Dette gjør at det blir tre mastetyper på et relativt lite område, noe som gjerne er rotete visuelt. NVE vurderer likevel at elva gir et naturlig skille, hvor overgangen til en ny mastetype ikke blir for uryddig.

Kartet viser der ny ledning Gilja vindkraftverk–Gilja og ny ledning Gilja–Seldal møtes. Kartet viser også mulig trasé for ledning fra Maudal og mulig plassering av ny Gilja transformatorstasjon.

Fra Rage, eventuelt på vestsiden av spennet over Ragsvatnet, planlegges det å bruke H-master videre til Seldal. NVE vurderer at denne mastetypen er godt egnet på denne strekningen. NVE vurderer også at Mågaåna og Ragsvatnet utgjør naturlige skiller og at endringen av mastetype ikke vil være uheldig.

Isolatortype

Lyse Elnett har søkt om å bruke isolatorer av glass eller kompositt. Komposittisolatorer er mørke og har den fordel at de ikke gir gjenskinn i sollys. Ulempen er noe kortere levetid. Kostnadsforskjellene mellom de to typene er marginal. NVE vurderer at det vil være hensiktsmessig å bruke

komposittsisolatorer på strekninger der det brukes fargede master. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om at det som et minimum skal brukes komposittisolatorer på strekninger med fargede master, men at Lyse Elnett kan vurdere å bruke det på ytterligere strekninger. Bruken av

komposittisolatorer skal beskrives i MTA-plan.

Farging av master

Flere høringsuttalelser ønsker at mastene males i mørk brun eller grønn farge for å redusere synligheten. NVE er enig i at dette er et egnet avbøtende tiltak for å reduserer synligheten der ledningen går gjennom områder med barskog. Strekningen fra Gilja til Rage går gjennom barskog, men NVE vurderer at det er strekningen fra Gilja til Dirdalsstranda der ledningen har de største visuelle virkningene.

Det opplyses i søknaden at avstanden mellom mastene i snitt vil være 200-300 meter. NVEs

erfaringstall for farging av master varierer, men anslås til 6000-15000 kr pr mast. Avstanden fra Øvre Giljabrua vil Dirdalsstranda er ca. 7,5 km. Dette vil medføre at kostnadene for farging av master anslagsvis vil kunne bli rundt 0,5 MNOK. NVE vurderer at virkningene av fargingen vil oppveie kostandene dette medfører. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om at ledningen skal bygges med fargede master på strekningen Øvre Giljabrua–Dirdalsstranda.

Matting av liner

Nye liner vil gi gjenskinn og er derfor mer synlige i direkte sollys. Denne effekten avtar når linene er matte. Liner mattes over tid, men kan også bli levert ferdig mattet. NVE vurderer at liner generelt mattes på så kort tid at det ikke har noen stor gevinst å bruke ferdig mattede liner.

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan)

I alle konsesjonssaker som innebærer bygging av nye, større energianlegg praktiserer NVE at det settes vilkår i konsesjonen om at det skal utarbeides en miljø-, anleggs- og transportplan for byggingen av ledningen. Ved konsesjon til de omsøkte tiltakene vil NVE sette vilkår om at det skal utarbeides en MTA-plan, som skal godkjennes av NVE før anleggsstart.

Skånsom skogrydding og vegetasjonsskjerm

Som beskrevet i kapittel 3.2.1 vurderer NVE at ryddebeltet ofte vil være den mest synlige delen av en kraftledning. Skånsom skogrydding innebærer at lavere vegetasjon ikke hogges, slik at ryddebeltet blir mindre fremtredende. Første gang det hogges i eldre, bestående skog vil det kunne være lite

vegetasjon som er egnet til å beholde. Skånsom skogrydding innebærer derimot også at det tillates at vegetasjon kan vokse til en viss høyde før de hogges. Denne etterveksten også bidrar til å redusere synligheten av ryddebeltet på sikt.

Strekningen fra Gilja til Rage går i skogkledde lisider. NVE vurderer at det er innsyn til traseen fra bebyggelse på strekningen mellom Gilja og Dirdalsstranda. Å beholde vegetasjon rundt stier på tvers av ryddebeltet vil redusere innsynet i ryddegaten og være positivt av hensyn til friluftsliv. For å redusere synligheten av ledningen vurderer NVE at det kan være hensiktsmessig å sette vilkår om skånsom skogrydding, særlig der ledningen krysser turstier, på denne strekningen.

Av hensyn til kulturmiljøene i Dirdal vurderer NVE å sette vilkår om å beholde en vegetasjonsskjerm mellom kulturmiljøet og ledningstraseen for å redusere innsynet til ledningen. Om det bare beholdes noen få trær, kan disse være noe mer utsatt for å velte, og være en ekstra fare for ledningen. NVE vurderer at en slik vegetasjonsskjerm kun vil være aktuell hvis det lar seg gjøre å bevare den aktuelle vegetasjonen.

Hensyn til vegetasjon

NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om at det i forbindelse med MTA-plan skal beskrives og drøftes mulige tiltak for å redusere virkningene for truede, rødlistede (CR, EN, VU) plante- og lavarter i anleggsfasen. På denne måten kan man forsøke å redusere virkningene av anleggsarbeidet for disse forekomstene. Det vises til vurderinger i kapittel 3.2.4.

Av hensyn til sårbare rødlistearter ved Stølsvatnbekken vil NVE i en eventuell konsesjon sette vilkår om at den nye ledningen skal bygges så nært inntil eksisterende ledninger som mulig, der ledningen passerer Sølsvatnbekken. Muligheten for dette skal beskrives nærmere i en MTA-plan.

Av samme hensyn vil NVE også sette vilkår om å beholde så mye av vegetasjonen som mulig ved Stølsvatnbekken og andre bekkekløfter som ledningen vil berøre.

Restriksjon i helikopterflyvning

NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om at det skal gjennomføres undersøkelser av om det er hekkende hubro i nærheten av ledningstraseen. Ved positive funn vil det settes vilkår om at det ikke skal foregå helikopterflyving i nærheten av hubrolokaliteten fra februar og frem til ut juni. Hvis lyttinger/undersøkelser gir negativt resultat vil restriksjonene opphøre.

NVE slår fast at støy og menneskelig aktivitet i forbindelse med anleggsarbeidet vil kunne påvirke ørn i hekkeperioden. I en eventuell konsesjon vil NVE kunne sette vilkår om at det skal gjennomføres undersøkelser av om det er hekkende havørn og kongeørn i nærheten av ledningstraseen.

Undersøkelsene skal beskrives i ovennevnte miljø-, transport- og anleggsplan. Ved positive funn skal det ikke foregå helikopterflyving i nærheten av lokalitetene i perioden april–juni.

Trasé 2CE/E er planlagt ca. 35 meter fra driftsbygningene på pelsdyrfarm ved Rage og støyende anleggsarbeid kan være forstyrrende for dyrene i sårbare perioder. Ved konsesjon til trasé 2CE/E vurderer NVE å sette vilkår om at det i dialog med driver av pelsdyrfarmen skal forsøkes å unngå ekstra støyende anleggsarbeid (lineskjøting, sprenging, helikopterflyving etc.) nær farmen i sårbare perioder.

Merking av liner av hensyn til fugl

Som omtalt i kapittel 3.2.4 vurderer NVE at det kan være aktuelt å merke ledningen ved Rage for alternativ 2CE/E av hensyn til fuglekollisjoner. Trasé 2CE/E krysser innflyvning til Rastjørna naturreservat, og NVE vurderer at en ledning i denne traseen vil gi fare for kollisjon. De visuelle virkningene av fuglemerking er små, og NVE vurderer at fordelene med merking på utsatte steder generelt oppveier kostnader og visuelle virkninger. Hvis det gis konsesjon til trasé 2CE/E, vil NVE derfor sette vilkår om at spennet skal fuglemerkes.

NVE legger til grunn at det ikke er noen kjente reirlokaliteter av hubro og at hubro ikke har faste steder der de jakter. NVE vurderer derfor at det ikke er noen strekninger som peker seg ut som særlig mer effektive å merke mot kollisjoner fra hubro enn andre strekninger. NVE vurderer derfor at merking for å hindre kollisjoner fra hubro ikke er hensiktsmessig.

Andre hensyn

MTA-planen skal omtale hensynet til kulturminner langs traseen, herunder hensynet til den gamle veien gjennom Røyrdalen.

MTA-planen skal omtale forholdet til jordbruk, blant annet bruk og istandsetting av jordbruksareal brukt som f.eks. riggplasser under anleggsarbeid. Skal også omtale hensynet til beitende dyr.

MTA-planen skal omtale hvordan forekomst av fremmede arter (svartelistede plantearter) på riggplasser skal håndteres.

MTA-planen skal omtale hvordan det skal unngås å forurense vassdrag i anleggsperioden.