5.4 Konklusjon
5.4.1 Videre forskning
En anbefaling for videre forskning er å benytte et større utvalg for å se om resultatet viser det samme og dermed kan generaliseres til å gjelde en hele populasjon. Det hadde også vært interessant å undersøke videre i forhold til den positive rapporteringen til de eldste elevene, og se på om fortsatt bruk av digitale hjelpemidler ville gitt en videre økende positiv effekt.
Ifølge Nordahl mfl. (2018) er det slik at elever som mottar spesialundervisning ofte
ekskluderes fordi organiseringen og innholdet fører til manglende tilhørighet til fellesskapet.
Det hadde derfor også vært av interesse å undersøke om bruk av digitale hjelpemidler kan bidra til at elevene med spesialundervisning ikke blir ekskludert fra klassen men i større grad opplever å være en del av fellesskapet.
Referanseliste
Aasen, A. M., Lekhal, R., Drugli, M. B. & Nordahl, T. (2015). Kjønnsforskjeller i
skolefaglige prestasjoner – forklaringer i elevenes holdninger til og væremåte i skolen, samt relasjonelle forhold. Paideia., (09), 76-89. https://hdl.handle.net/11250/2360189 Aasen, A. M., Nordahl, T., Mælan, E. N., Drugli, M. B. & Myhr, L. (2014). Relasjonsbasert
klasseledelse: Et komplekst fenomen (Oppdragsrapport 13). Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/227105
Alberti-Espenes, J. & Dragland, E. (2016). Klasseledelse og antimobbearbeid. Oslo: Pedlex.
Aubert, A.-M. & Bakke, I. M. (2008). Utvikling av relasjonskompetanse: Nøkler til forståelse og rom for læring. Oslo: Gyldendal akademisk.
Befring, E. (2002). Forskingsmetode, etikk og statistikk (Samlagets bøker for høgare utdanning). Oslo: Samlaget.
Befring, E. (2015). Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Berg, N. B. J. (2005). Elev og menneske: Psykisk helse i skolen. Oslo: Gyldendal akademisk.
Bjørnsrud, H. (2014). Den inkluderende fellesskolen: Læringskraft for elever og lærere?
Oslo: Gyldendal akademisk.
Bryhn, G. (2004). AD/HD- utrdedning, diagnostill og behandling. I G. Strand (Red.), AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi (s. 13-60). Bergen: FagbokforlagetVigmostad &
Bjørke AS.
Buli-Holmberg, J. & Ekeberg, T. R. (2009). Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Oslo: Universitetsforlaget.
Danielsen, A. G. (2013). Kunnskapsbygging i skolen via kvantitative verktøy: Statistikk og spørreskjema. I M. Brekke & T. Tiller (Red.), Læreren som forsker: Innføring i forskningsarbeid i skolen. (s. 138-154). Oslo: Universitetsforlaget.
Drugli, M. B. (2012). Relasjonen lærer og elev: Avgjørende for elevenes læring og trivsel.
Oslo: Cappelen Damm høyskoleforlaget.
Duesund, L., Stray, J. H. & Bjørnestad, E. (2014). Uro i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 98(03), 149-151.
Fjell, K. & Olaussen, B. S. (2012). Utvikling av lærer-elev-relasjoner i klasserommet:
Læreroppfatning sammenlignet med en teoribasert analyse. Tidsskrift FoU i praksis, 6(2),9-31.
Fuglseth, K. (2006). Vitenskapsteori og hermeneutikk. I K. Fuglseth & K. Skogen (Red.), Masteroppgaven i pedagogikkog spesialpedagogikk (s. 256-272). Oslo: Cappelen akademisk.
Gulløy, E. & Haraldsen, G. (2012). Metoder og perspektiver i barne- og ungdomsforskning. I E. Backe-Hansen & I. Frønes (Red.), (s. 174-204). Oslo: Gyldendal akademisk.
Haugen, R. (2000). Motivasjon og selvoppfatning. I Barn og unges læringsmiljø : fra enkeltindivid til medlem av et flerkulturelt fellesskap (279-307.). Kristiansand:
Høyskoleforlaget.
Hausstätter, R. S. (2012). Før og etter spesialundervisningen. I R. S. Hausstätter (Red.), Inkluderende spesialundervisning (s. 11- 18). Bergen: Fagbokforlaget.
Helsedirektoratet. (2015). Trivsel i skolen. Hentet fra
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/970/Trivsel%20i%20skol en%20IS-2345.pdf
HELT, F. (u.å). HELT- Helse, Læring og Trivsel i skolen. Hentet 12.mars 2018 fra
https://uit.no/forskning/forskningsgrupper/sub?p_document_id=363274&sub_id=4366 35
Holand, A. (2006). Survey-forskning. I K. Fuglseth & K. Skogen (Red.), Masteroppgaven i pedagogikk og spesialpedagogikk (s. 41-51). Oslo: Cappelen akademisk.
Holmen, N. (2016). ADHD. I E. Bru, E. C. Idsøe & K. Øverland (Red.), Psykisk helse i skolen (s. 176-195). Oslo: Universitetsforlaget.
Johannessen, A., Christoffersen, L. & Tufte, P. A. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag.
Johansen, J. B. (2015). Psykososial helse i læringsmiljøer: Lærerens utfordringer knyttet til å utløse psykodynamisk energi og læringskraft hos eleven. Psykologi i kommunen, (6), 29-41.
Kalleberg, R. & De Nasjonale forskningsetiske, k. (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (Retningslinjer - NESH). Oslo:
Forskningsetiske komiteer.
Kostøl, A. K. & Mausethagen, S. (2011). Relasjonsorientert praksis og stabile
læringsfellesskap: Kontekstuelle og relasjonelle forhold i klasserom på skoler med lite atferdsproblemer. Paideia., (38-48).
Kvarv, S. (2010). Vitenskapsteori: Tradisjoner, posisjoner og diskusjoner. Oslo: Novus forlag.
Kvilhaug, G. (1998). AD/HD: Et verktøy for kartlegging av barn og ungdom. Oslo: Novus.
Luckner, A. E. & Pianta, R. C. (2011). Teacher-Student Interactions in Fifth Grade Classrooms: Relations with Children's Peer Behavior. Journal of Applied Developmental Psychology, 32(5), 257-266.
https://doi.org/10.1016/j.appdev.2011.02.010
Lund, T. & Haugen, R. (2006). Forskningsprosessen. Oslo: Unipub.
Mausethagen, S. (2012). Rom for læring? En språklig orientert analyse av
klasseromsinteraksjon. I R. S. Hausstätter (Red.), Inkluderende spesialundervisning (s.
91-110). Bergen: Fagbokforlaget.
Meld. St. 22 (2010-2011). Motivasjon – Mestring – Muligheter: Ungdomstrinnet. Hentet fra
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-22-2010--2011/id641251/sec7?q=l%C3%A6ringsmilj%C3%B8et#match_2
NESH. (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Oslo: Forskningsetiske komiteer. Hentet fra
https://www.etikkom.no/globalassets/documents/publikasjoner-som- pdf/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-humaniora-juss-og-teologi-2006.pdf
Nordahl, T. (2012). Klasseledelse (Dette vet vi om ). Oslo: Gyldendal akademisk.
Nordahl, T., Persson, B., Brørup Dyssegaard, C., Wessel Hennestad, B., Vaage Wang, M., Martinsen, J., . . .Johnsen, T. (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging.
http://nettsteder.regjeringen.no/inkludering-barn- unge/files/2018/04/INKLUDERENDE-FELLESSKAP-FOR-BARN-OG-UNGE-til-publisering-04.04.18.pdf
Ogden, T. (2012). Klasseledelse: Praksis, teori og forskning. Oslo: Gyldendal akademisk.
Olsen, M. H. (2017, 4.april). HELT-Helse, Læring og Trivsel i skolen. Hentet fra
https://uit.no/forskning/forskningsgrupper/sub?p_document_id=363274&sub_id=4366 35
Olsen, M. H. & Mikkelsen, R. (2015). Sammen for elevers psykososiale miljø. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Opplæringslova. (1998). Lov 17.juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2017-06-09-38 Overland, T. (2007). Skolen og de utfordrende elevene: Om forebygging og reduksjon av
problematferd. Bergen: Fagbokforlaget.
Pianta, R. C. (1999). Enhancing relationships between children and teachers Enhancing relationships.
Ringdal, K. (2007). Enhet og mangfold: Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.
Roffey, S. (2012). Positive læringsrelationer i skolen. København: Dansk Psykologisk Forlag.
Røkenes, O. H. & Hanssen, P.-H. (2012). Bære eller briste: Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.
Rønsholdt, J., Bech, E. M., Groot, A. & Godrim, F. (2013). Relationspsykologi i praksis (2.
utg.). Frederikshavn: Dafolo.
Schibbye, A.-L. L. (2002). En dialektisk relasjonsforståelse i psykoterapi med individ, par og familie. Oslo: Universitetsforlaget.
Schibbye, A.-L. L. & Løvlie, E. (2017). Du og barnet: Om å skape gode relasjoner med barn.
Oslo: Universitetsforlaget.
Skogen, K. (2006). Aksjonsforskning. I K. Fuglseth & K. Skogen (Red.), Masteroppgaven i pedagogikk og spesialpedagogikk (s. 172-183). Oslo: Cappelen akademisk.
Spurkeland, J. (2011). Relasjonspedagogikk: Samhandling og resultater i skolen. Bergen:
Fagbokforlaget
Statens helsetilsyn. (1999). ICD-10: Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser: kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer (9788200450672,8200450678). Oslo:
Universitetsforlaget.
Strand, G. (2004). Tourettes syndrom. I G. Strand (Red.), AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi (s. 95-122). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørkr AS.
Sørlie, K. (2011). Tilknytningsteori som forståelsesmodell i skolen: Trygg nok til å lære.
Psykologi i kommunen, (5), 23-31.
Utdanningsdirektoratet. (2016, 24.06.). Lærer-elev-relasjon. Hentet 02.12.2017 fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/psykososialt-miljo/larer-elev-relasjonen/
Utdanningsdirektoratet. (2017a, 29.08.2017). Hva gjør PP-tjenesten? Hentet fra
https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/samarbeid/pp-tjenesten/hva-gjor-pp-tjenesten/
Utdanningsdirektoratet. (2017b, 20.12.). Laringsmiljo/skolemiljo-udir-3-2017. Hentet fra
https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Laringsmiljo/skolemiljo-udir-3-2017/
Wilson, D. (2012). Undervisvurdering for inkluderende Spesialundervisning. I R. S.
Hausstätter (Red.), Inkluderende spesialundervisning (s. 139-155). Bergen:
Fagbokforlaget.
Wubbels, T., Brekelmans, M., Den Brook, P., Wijsman, L., Mainhard, T. & Tartwijk, J. V.
(2015). Teacher-students relationships and classroom management. I E. T. Emmer &
E. J. Sabornie (Red.), Handbook of classroom management (2. utg. s. 363-386). New York: Routledge.
Østby, Y. (2011). Memory and the developing brain: Short-term and long-term memory function and the heterogeneity of brain maturation (no. 299 Doktoravhandling).
Department of Psychology, Faculty of Social Sciences, University of Oslo, Oslo.
Hentet fra http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30430