I denne artikkelen har vi sett på legenes henvisningsprak-sis til radiologiske tjenester. Vi har funnet at det er ulik bruk av radiologi rundt om i landets helseregioner, og at tilbudet av tjenester i kommunen ser ut til å øke bruken.
Det kan virke som om fastlegene lar seg påvirke i sin hen-visningspraksis ut ifra hvordan konkurransesituasjonen er
i kommunen, i forhold til om det er mange fastleger som har ledig kapasitet. Dessuten er det en noe større bruk av privat radiologi av leger som opplever en mangel av pasi-enter på sine lister. Karakteristika ved legen og pasient-sammensetningen på listene ser ut til å gi små utslag i hvordan legene henviser. Mannlige leger henviser noe mer enn kvinnelige leger og eldre leger henviser mer enn yngre leger (tabell 7).
Analysen så langt gir enkelte antydninger om faktorer som påviker henvisningspraksis til radiologitjenester. I de videre analysene vil vi se nærmere på hvordan samvaria-sjon mellom de ulike forklaringsvariablene spiller inn. Her vil vi benytte ulike regresjonsmodeller på de paneldata som ligger til grunn for de beskrivelsene som har blitt pre-sentert her. Vi vil da få mer kunnskap om hvilke variable som påvirker henvisningspraksis når variablene ses under ett og ikke bare hver for seg, slik vi har gjort så langt.
REFERANSER
Dahl, Espen Halland & Ellingsen, Jostein (2007): «Analyse av utvik-lingen i statens utgifter til medisinske laboratorie- og radiologiundersø-kelser – En oppfølgingsanalyse». NAV-rapport 02/07. Arbeids- og vel-ferdsdirektoratet.
Ellingsen, Jostein & Dahl, Espen Halland (2007): «Økt bruk av labora-torieprøver og radiologiske undersøkelser i spesialisthelsetjenesten».
Arbeid og velferd, 02/2007. Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Sletvold, Leif (2006): «Polikliniske laboratorie- og radiologiundersø-kelser: En analyse av veksten i statens utgifter». RTV-rapport 02/06.
Rikstrygdeverket, Utredningsavdelingen.
Forskrift for offentlige poliklinikker:
http://rundskriv.nav.no/rtv/lpext.dll/forskr/f20071219nr1761?f=templat es&fn=main-j.htm&2.0
Forskrift for private laboratorier og røntgeninstitutt:
http://rundskriv.nav.no/rtv/lpext.dll/forskr/f20030627nr959?f=template s&fn=main-j.htm&2.0
Tabell 7.
Henvisningsrater til privat radiologi fra fastlegene basert på legens kjønn, legens alder, andel kvinner på lista og andel eldre på lista.1Månedlig gjennomsnitt og henvisningsrater per 1 000 pasienter. 2004–2006.
Henvisningsrater
Legens kjønn Legens alder Andel kvinner på lista Andel eldre pasienter på lista
År Kvinne Mann Lav Middels Høy Lav Middels Høy Lav Middels Høy
2004 10,7 11,6 9,5 11,6 12,4 11,2 11,4 11,6 11,8 11,1 12,3
2005 11,3 12,1 9,9 12,1 12,8 11,6 11,8 12,3 12,4 11,6 12,6
2006 11,7 12,5 10,3 12,6 13,3 12,4 12,2 12,6 12,7 12,1 12,7
1 Grensene for lave, middels og høye andeler er definert som gjennomsnitt pluss/ minus et standardavvik. For legens alder gir dette grenser på 38,4 år og 57,5 år for hhv. lav og høy, for andel kvinner på lista grenser på 40,8 % og 60,0 % for hhv. lav og høy og for andel eldre på lista grenser på 5,2 % og 16,9 % for hhv. lav og høy.
KILDE: NAV
// Fastlegers henvisningspraksis til radiologiske undersøkelser // Rapport Nr 4 // 2008
Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) er en utvalgs-undersøkelse som blir gjennomført kvartalsvis av Statistisk sentralbyrå.
Arbeidsledige (AKU)
Personer som ikke utførte eller var midlertidig fravæ-rende fra inntektsgivende arbeid i undersøkelsesuka, men som ved å kontakte NAV, annonsere selv, svare på annonse eller lignende, gjorde forsøk på å skaffe seg arbeid i løpet av de fire siste ukene. De må kunne ta på seg arbeid i løpet av de neste to ukene. Denne gruppa må ikke forveksles med NAV sine tall over registrerte arbeidsledige (se ovenfor). Tall fra AKU inkluderer også arbeidssøkere som ikke registrerer seg ved NAV, og en del av de som går på arbeidsmarkedstiltak.
Arbeidsstyrken (AKU)
Arbeidsstyrken er definert som summen av sysselsatte og arbeidsledige. Yrkesaktiviteten for en gruppe vil si hvor stor prosentandel av befolkningen i gruppen som er med i arbeidsstyrken.
Arbeidssøkere
Arbeidssøkere er betegnelsen på summen av ordinære arbeidssøkere og yrkeshemmede.
Arbeidssøkervarighet
Arbeidssøkervarigheten til en person som er registrert som helt ledig vil si hvor lang sammenhengende peri-ode personen har vært registrert som arbeidssøker.
Denne perioden inkluderer tid som delvis ledig, ordi-nær tiltaksdeltager, annen arbeidssøker eller yrkes-hemmet. Opphold i perioden på inntil 28 dager regnes ikke som brudd.
Avtalte dagsverk
Hvor mange dagsverk det er avtalt at en arbeidstaker skal arbeide i en periode som er registrert i arbeids -takerregisteret justert for stillingsandel og ferie. Mer formelt er avtalte dagsverk definert som avtalte arbeidsdager*stillingsandel*feriekorrigeringsfaktor.
Stillings andel og feriekorrigeringsfaktoren kan variere mellom 0 og 1.
Langtidsledige
Registrerte arbeidsledige som har hatt en sammen-hengende periode som helt ledig på minst 26 uker.
Ledige stillinger
NAVs statistikk over ledige stillinger omfatter alle ledige stillinger som enten blir meldt til NAV som
oppdrag, registrert av arbeidsgiver på www.nav.no, eller som er offentliggjort i media (aviser, tidsskrifter o.l.).
Legemeldt sykefravær
Sykefravær pga av egen sykdom som er dokumentert med attest fra lege. Legemeldt sykefravær er basert på NAVs sykefraværsregister. Det totale sykefraværet omfatter i tillegg egenmeldt sykefravær som er basert på en egen undersøkelse som utføres av Statistisk sen-tralbyrå. Registreringene over legemeldt sykefravær kobles sammen med arbeidstakerregisteret, som gir informasjon om arbeidsforholdet (bl.a. arbeidstid, næring, sektor) arbeidstakeren er sykmeldt fra. Syke -fraværsstatistikken omfatter ikke selvstendig nærings-drivende eller vernepliktige og ikke fravær som skyldes barns sykdom eller omsorgs- og fødsels -permisjoner.
Ordinære arbeidssøkere
Personer som søker inntektsgivende arbeid ved NAV og som er arbeidsføre og ellers disponible for det arbeidet som søkes. En person anses som registrert arbeidssøker dersom han eller hun har meldt seg eller fornyet meldingen til NAV i løpet av de to siste ukene.
Ordinære arbeidssøkere består av helt ledige, delvis sysselsatte, ordinære tiltaksdeltakere og andre ordi-nære arbeidssøkere.
Ordinære tiltaksdeltakere
Ordinære arbeidssøkere som deltar på arbeidsmar-kedstiltak.
Registrerte delvis ledige
Registrerte delvis ledige arbeidssøkere er personer som enten er delvis permitterte eller som arbeider min-dre enn heltid og som ønsker lengre arbeidstid.
Registrerte helt ledige
Ordinære arbeidssøkere som har vært uten inntekts -givende arbeid de siste to ukene.
Sesongjustering
Tallstørrelser på NAVs ulike arbeidsmarkedsstatistik-ker varierer ofte med årstiden som en følge av at mange fenomener gjentar seg omtrent på samme tid hvert år.
Eksempelvis går arbeidsledigheten normalt opp om sommeren og etter årsskiftet. Dette har sammenheng med at mange skoleelever (studenter) avslutter utdan-ningen og melder seg som arbeidssøkere etter at semes-trene er avsluttet. I tillegg følger deler av
sysselset-tingen bedriftenes kontraktsperioder. Slike kontrakter utløper ofte før sommeren og ved årsskiftet.
For å skille ut underliggende endringer og rense bort sesongmessige forhold, justerer NAV en del tids-serier i et statistikkprogram, X12 Arima. Dette pro-grammet baserer seg på historisk informasjon om sesongsvingninger.
Det er sesongvariasjoner i de fleste av størrelsene NAV presenterer statistikk over. Mønsteret i sesongvari-asjonene og betydningen av sesongeffektene er imidler-tid forskjellige. Når det gjelder utviklingen i antall yrkes-hemmede er for eksempel sesongvariasjonene betydelig mindre enn for antall helt ledige. Likevel er det av betyd-ning å justere for en sesongrelatert nedgang som finner sted i juni og august i forbindelse med at mange yrkes-hemmede avsluttet skolegang før sommerferien.
Etter at en tidsserie er korrigert for sesongvariasjo-ner, vil det for enkelte størrelser fremdeles være store endringer mellom månedsobservasjonene. I enkelte tilfeller er det vanskelig å tillegge slike endringer mening. Det kan da være til hjelp å tydeliggjøre en trend i månedsobservasjonene. Tidsserien justeres ved å tillegge avvikende månedsobservasjoner mindre vekt. Dette gir en mer glattet tidsserie. Tilgang ledige stillinger per virkedag er et eksempel på en størrelse hvor det er behov for å glatte tidsserien for å få tydeli-gere fram en trend. Statistikkprogrammet X12 Arima benyttes i forbindelse med justering av trend.
Sluttmeldekort (SMK)
Alle arbeidssøkere som har sluttet å melde seg ved NAV får etter vel 2 måneder tilsendt et sluttmeldekort (SMK) der de blir bedt om å oppgi hovedaktivitet.
SMK blir brukt til å utarbeide statistikk som kan belyse andelen personer som kommer i jobb og even-tuelt andelen som går ut av arbeidstyrken. Svar -oppslutningen er om lag 65 prosent.
Sykefraværsprosent
Tapte dagsverk (sykefraværsdagsverk) i prosent av avtalte dagsverk. (tapte dagsverk*100)/avtalte dagsverk) Sysselsatte i AKU
Personer som hadde inntektsgivende arbeid i minst en time i undersøkelsesuka, personer som normalt ut -fører slikt arbeid, men som pga. sykdom, permisjon, ferie osv. ikke arbeidet i undersøkelsesuka, og verne-pliktige.
Tapte dagsverk
Sykefraværsperioden blir regnet i tapte dagsverk.
Dersom en f.eks. jobber 50 prosent og er syk i to uker vil man ha fem tapte dagsverk.
Yrkeshemmede
Arbeidssøkere som på grunn av fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vanskeligheter med å få arbeid, og som vurderes av NAV med sikte på yrkes-messig attføring eller som er i et attføringstiltak.