I etterkant av Statens vegvesens forsknings- og utviklingsprogram (FoU), Varige veger, har ViaNova analysert dekkelevetid på riksveger i Norge. Sammenstillingen er et ledd i å dokumentere behovet for implementering av resultater fra Varige veger. Undersøkelsen er gjennomført i starten av 2016. (Evensen & Johansen, 2016)
Datagrunnlaget i denne analysen består av ca. 460 km riksveg fra Region øst og 190 km riksveg i Region midt og Region sør, til sammen 650 km med riksveg. Totalt inngår det 1289 kjørefeltkilometer (flere kjørefelt i begge retninger) med riksveg i analysen. Rapporten baserer seg på PMS-parseller med lengder på strekninger som varierer fra 0,3 km til 24 km.
ÅDT for de analyserte parsellene ligger i området ÅDT 1000 – 70 000. Trafikkmengden er ikke delt opp på samme måte som i håndbøkene til Statens vegvesen eller denne rapporten.
(Evensen & Johansen, 2016)
For sammenligning mot normert dekkelevetid brukes her medianverdier og 10%-fraktilet til levetidens fordeling.
Resultater
Analysen viser at om man ser på medianverdien for dekkelevetiden har om lag 30% av kjørefeltlengden en levetid lavere enn den normerte levetiden fra Håndbok N200. Tilsvarende har om lag 80% av kjørefeltlengden en dekkelevetid som er lavere enn 2*normert
dekkelevetid.
Med 10%-fraktil som indikator for parsellenes levetid, ser man at omtrent 50% av
kjørefeltlengden har en dekkelevetid lavere enn normert dekkelevetid. Tilsvarende har om lag 90 % av kjørefeltlengden en dekkelevetid som er lavere enn 2*normert dekkelevetid.
(Evensen & Johansen, 2016)
4.4 Varige veger
Innenfor vegteknologiområdet i Norge har det de siste årene bygd seg opp et sterkere behov for et faglig løft. Det vises at det er både et behov for, og et potensial til, å bedre kvaliteten og levetiden på asfaltdekker som legges. Derfor har dette blitt et satsningsområde for både Nasjonal Transportplan og Statens vegvesens Handlingsprogram, samt at det er lagt opp til en stor satsning på dette området i de ulike regionene og fylkene. (SVV Varige veger, 2016) Behovet for et etatsprogram innenfor fagområdet førte til at det i 2010 ble opprettet et forprosjekt med tittelen Varige vegdekker. Her ble det samlet innspill fra mange i det norske fagmiljøet og asfaltbransjen for å kartlegge hvilke fokusområder som måtte prioriteres i etatsprogrammet. ViaNova utførte som en del av forprosjektet en analyse av utviklingsbehov for fagfeltet vegteknologi, med fokus på hvilke områder som hadde behov for videre
forskning og utvikling for å oppnå mer varige vegdekker. (SVV Varige veger, 2016)
Etatsprogrammet ble senere bestemt å omhandle hele overbygningen, noe som førte til at den endelige tittelen på programmet ble Varige veger. Arbeidet med programmet begynte i 2011.
De konkrete resultatmålene for programmet er: (SVV Varige veger, 2016)
1. Utvikle bedre metoder for tilstandskartlegging og kvalitetssikring av vegdekker og overbygninger.
2. Dokumentere deformasjonsegenskapene til norske dekketyper (inkludert effekten av bruk av PMB) og ut fra dette utarbeide krav til deformasjonsmotstand.
3. Utvikle kunnskapen om klimabestandighet (aldring, forvitring, vannfølsomhet/vedheft) for norske asfaltdekker.
4. Opprette database for materialegenskaper for norske asfaltdekker og overbygningsmaterialer. Dette bl. a. for å gjøre oss i stand til å utnytte nye beregningsverktøy for tilstandsutvikling og dimensjonering av veger.
5. Utvikle det norske systemet for dimensjonering av overbygninger slik at det på en bedre måte tar hensyn til grunnforhold, behov for frostsikring, reelle
trafikkbelastninger, endrede klimabelastninger og nye materialer.
6. Vurdere kost/nytte av å bygge sterkere og mer robust, herunder lengre dimensjoneringsperiode, økt veg-/skulderbredde m.m.
7. Tilpasse verktøy for beregning av tilstandsutvikling til norske forhold.
8. Innarbeide kjent kunnskap og best practice i normaler, veiledninger og kontraktsmaler.
9. Utarbeide nye veiledninger, bl. a. om forsterkning av veger.
10. Utvikle kursmateriell for opplæring i faget vegteknologi.
Dette er mål som skal oppnås gjennom å benytte eksisterende kunnskap og løsningsmetoder
løsninger vil tilrettelegges for bruk i vegforvaltning, entreprisekontrakter og praktisk utførelse av arbeider.
Etatsprogrammets effektmål er som følger: (SVV Varige veger, 2016)
«Økt dekkelevetid og reduserte årskostnader for hele vegkonstruksjonen på det norske vegnettet.»
Lengre dekkelevetid kommer som en følge av bedre kvalitet på det leverte produktet og utførelsen, trafikanter vil merke en bedret fremkommelighet. Dette bidrar videre til å redusere tids-, ulykkes- og kjøretøykostnader, gir færre trafikkforstyrrelser og det trengs mindre
ressurser for oppfølging av vegvedlikehold.
På landsbasis ble det i 2013 brukt omkring 2,7 milliarder kroner (SVV Nr. 365, 2015) på dekkelegging på riks- og fylkesvegnettet. Øker man levetiden på asfaltdekkene kan det gi betydelige gevinster både for vegholder og samfunnet generelt. For eksempel vil det gi økonomiske besparelser samt at det vil være mer miljøvennlig.
Aktivitetene som er med i etatsprogrammet Varige veger har opprinnelse i diskusjoner og/eller innspill fra asfaltbransjen samt entreprenører og de ulike regionene.
FoU-programmet er inndelt i tre hovedtemaer og arbeidspakker: (SVV Varige veger, 2016) - Arbeidspakke 1: Vegdekker
- Arbeidspakke 2: Dimensjonering og forsterking
- Arbeidspakke 3: Kunnskapsformidling og implementering
Noen av disse aktivitetene er en del av et internasjonalt samarbeid. Blant annet har Statens vegvesen en samarbeidsavtale med vegmyndighetene i Minnesota. Med tanke på temaet bestandighet for asfalt er det tatt initiativ til et nordisk samarbeid, og i forbindelse med dette er det opprettet en samordningsgruppe hvor det er representanter fra hvert av de nordiske landene. Et slikt samarbeid vil virke positivt samtidig som det vil være en god måte for deling av kunnskap og erfaringer fra andre land med noenlunde likt klima. (SVV Varige veger, 2016)
For denne analysen og den tilhørende rapporten vil det være Arbeidspakke 1: Vegdekker som vil være den mest aktuelle, selv om formidling og implementering av oppnådde resultater også vil være viktig. Videreutvikling av kjent kunnskap må gjøres og da vil det være en fordel at man har et utgangspunkt å gå ut i fra som man senere kan sammenligne med.
Etatsprogrammet Varige veger ble avsluttet i 2015. Det videre arbeidet har vært formidling og implementering av resultatene som ble oppnådd. Rapporten fra ViaNova er et ledd i dette etterarbeidet. Senere vil det da være viktig å kunne benytte denne kunnskapen til å utvikle nye metoder. (SVV Varige veger, 2016)
5 Datagrunnlag i analysen
I dette kapittelet er datagrunnlaget for analysen bestemt, og for å minske usikkerheten på resultatene er det fra gruppa satt noen utvalgskriterier. Disse kriteriene blir videre beskrevet, og hvor mye av datagrunnlaget som oppfyller de valgte kravene er listet opp i tabeller.