Veterinære forhold - EU-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-ko

32012D0786 Kommisjonens gjennomføringsvedtak 2012/786/EU av 13. desember 2012 som endrer vedtak 2010/221/EU hva gjelder nasjonale tiltak for å forebygge

introduksjon av visse sykdommer hos akvatiske dyr til deler av Irland, Finland og Storbritannia (vedlegg I kap I FKD gr3)

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer lister over områder som har godkjente nasjonale tiltak mot visse sykdommer hos akvatiske dyr. Listene er gitt som vedlegg til kommisjonsvedtak 2010/221/EU.

Vedlegg I angir land og områder som anses fri for Spring viraemia hos karpe (SVC), bakteriell nyresyke (BKD), infeksiøs pankreasnekrose (IPN) og Gyrodactylus salaris.

Vedlegg II angir land og områder med godkjent bekjempelsesprogram for bakteriell nyresyke (BKD), og infeksiøs pankreasnekrose (IPN).

Vedlegg III angir land og områder med godkjent overvåkningsprogram for Osteroid herpesvirus 1 µvar (OsHV-1 µvar)Finland har rapportert at et område fremdeles er infisert med BKD og ber om at det fjernes fra listen over områder med godkjent bekjempelsesprogram for bakteriell nyresyke (BKD).

Vedlegg II til kommisjonsvedtak 2010/221/EU endres i henhold til dette. Osteroid herpesvirus 1 µvar (OsHV-1 µvar) er påvist i tre områder i Irland og i et område i Storbritannia. Vedlegg III til

kommisjonsvedtak 2010/221/EU endres i henhold til dette.

Merknader

Rettslige konsekvenser:

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Liste over helsestatus i andre land i EØS er ikke tatt inn i våre nasjonale forskrifter.

Økonomiske og administrative konsekvenser:

Rettsakten antas ikke å få økonomiske konsekvenser for næringen eller Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og

matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

-FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET/ LANDBRUKS- OG

MATDEPARTEMENTET/HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold Kapittel I Veterinære forhold

32012D0031 Kommisjonens gjennomføringsvedtak 2012/31/EU av 21. desember 2011 om endring av vedlegg I til vedtak 2007/275/EF angående lister over dyr og animalske produkter som er gjenstand for kontroller ved veterinære grensekontrollstasjoner etter rådsdirektivene 91/496/EØF og 97/78/EF (vedlegg I kap I FKD/HOD/LMD gr2)

Sammendrag av innhold

Rettsakten gjør endringer i listen i vedtak 2007/275/EF vedlegg I. Produkter av animalsk opprinnelse og levende dyr fra tredjeland skal kontrolleres på en veterinær grensekontrollstasjon før de kan importeres til EU. Kravene som stilles knyttet til kontrollen følger av direktivene 97/78/EF og

91/496/EØF (grensekontrolldirektivene). De konkrete animalske produktene og levende dyrene som skal kontrolleres fremgår i form av CN-koder (toll-posisjoner) med nærmere beskrivelser i en liste i vedtak 2007/275/EF vedlegg I.

Bakgrunnen for endringene som innføres er behov for å gjøre enkelte oppdateringer av teknisk karakter og enkelte presiseringer for å gjøre regelverket klarere. Vedtaket innfører ingen materielle endringer i hvilke dyr og produkter som omfattes. Endringene som innføres består i hovedsak av:

• Endring og oppdatering av CN-koder, blant annet endring fra 4 til 6 eller 8 sifre i samsvar med EUs tollregelverk

• Oppdatering av henvisninger til annet regelverk (eksempelvis endres henvisningene til det gamle biproduktregelverket forordning (EF) nr. 1774/2002, til det nye biproduktregelverket forordning (EF) nr. 1069/2009 og forordning (EU) nr. 142/2011)

• Presiseringer i og strukturendring av teksten som beskriver dyrene og produktene under CN-kodene

Merknader

Rettslige konsekvenser:

Rettsakten krever endring i norsk regelverk. Rettsakten foreslås gjennomført ved endring av forskrift 26. juni 2008 nr. 726 om hvilke levende dyr og animalske produkter mv.

som skal underkastes veterinær grensekontroll. Ettersom rettsakten ikke innfører noen materielle endringer sett ut i fra dagens regelverk foreslår Mattilsynet at regelverksendringen ikke sendes på høring, da det kan anses som åpenbart unødvendig.

Økonomiske og administrative konsekvenser:

Rettsakten medfører ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for næringen eller Mattilsynet.

Vurdering

Norges tollposisjoner bygger på EUs koder. De første sifrene i de norske tollposisjonene og CN-kodene er ofte like, mens de påfølgende sifrene kan være ulike. Mattilsynet anser ikke at det er behov for noen tilpasningstekst til EØS-avtalen for å tilpasse CN-kodene til norske tollposisjoner, da kravet om grensekontroll knytter seg til de produktene og dyrene som omfattes av CN-kodene. Det finnes flere eksempler på at CN-koder er benyttet for å vise til varegrupper i EØS-avtalen uten tilpasninger til norske tollposisjoner, eksempelvis EØS-avtalen protokoll 9 om handel med fisk og produkter fra havet.

9 Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

32012D0762 Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2012/762/EU av 6. desember 2012 om endring av vedtak 2009/821/EF når det gjelder lister over veterinære

grensekontrollstasjoner og veterinære enheter i TRACES (vedlegg I kap I FKD/HOD/LMD gr3)

Sammendrag av innhold

Grunnrettsakten, vedtak 2009/821/EF, stiller opp regler om at produkter av animalsk opprinnelse og levende dyr som skal importeres til EU fra tredjeland skal kontrolleres på en veterinær

grensekontrollstasjon. De veterinære grensekontrollstasjonene må oppfylle bestemte krav til utforming, utrusting og personell for å kunne godkjennes av Kommisjonen. Alle de godkjente veterinære grensekontrollstasjonene tas inn i vedtak 2009/821/EF vedlegg I.

Rettsakten, beslutning 2012/762/EU, endrer opplistingen i vedtak 2009/821/EF vedlegg I om godkjente grensekontrollstasjoner og hvilke produkter de kan ta i mot.

Beslutning 2012/762/EU gjør følgende endringer i vedtak 2009/821/EF vedlegg I:

Danmark:

- endringer i produktkategoriene en grensekontrollstasjon er godkjent for å kontrollere (København) Tyskland:

- en grensekontrollstasjon er fjernet (Stuttgart) Spania:

- endringer i produktkategoriene syv grensekontrollstasjoner er godkjent for å kontrollere (A Coruna-Laxe, Ciudad Real, Huelva, Marin, Sevilla, Vigo og Vilagarica-Ribeira-Caraminal)

Frankrike:

- endringer i produktkategoriene tre grensekontrollstasjoner er godkjent for å kontrollere (Le Havre, Marseille Port og Nice)

Italia:

- en grensekontrollstasjon er fjernet (Ancona)

- endringer i produktkategoriene en grensekontrollstasjon er godkjent for å kontrollere (Roma-Fiumicino)

Latvia:

- endringer i produktkategoriene en grensekontrollstasjon er godkjent for å kontrollere (Patarnieki) Slovakia:

- endringer i produktkategoriene en grensekontrollstasjon er godkjent for å kontrollere (Vysne Nemecke)

Storbritannia:

- endringer i produktkategoriene en grensekontrollstasjon er godkjent for å kontrollere (Falmouth) Rettsakten endrer også oppføringene over de sentrale, regionale og lokale veterinærenhetene for medlemslandene i TRACES (TRAde Control and Expert System) som fremgår av vedtak 2009/821/EF vedlegg II. De veterinære enhetene er utpekt til å tilrettelegge for og bruke TRACES, en

internettbasert database som brukes til utveksling av informasjon i forbindelse med samhandel og import av animalske produkter og levende dyr mellom medlemsstatenes veterinærmyndigheter og næringsaktører. Vedlegg II er endret for oppføringene av veterinærenhetene for statene: Tyskland og Italia.

10 Merknader

Rettslige konsekvenser:

Rettsakten medfører ikke behov for endring i norsk regelverk. Informasjon om endringer som følge av rettsakten er sendt til tilsynsavdelingen i Mattilsynet for videreformidling til de norske veterinære grensekontrollstasjonene. De veterinære grensekontrollstasjonene i Norge godkjennes av ESA (EFTAs overvåkningsorgan) og fremgår av en egen liste. Listen publiseres her:

http://ec.europa.eu/food/animal/bips/approved_bips_en.htm Økonomiske og administrative konsekvenser:

Rettsakten får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og

matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-,

likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings-, og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32012D0450 Kommisjonens gjennomføringsvedtak 2012/450/EU av 27. juli 2012 om endring av vedtak 2009/821/EF når det gjelder lister over veterinære

grensekontrollstasjoner og veterinære enheter i TRACES (vedlegg I kap I FKD/HOD/LMD gr3)

Sammendrag av innhold

Produkter av animalsk opprinnelse og levende dyr som skal importeres til EU fra tredjestater skal kontrolleres på en veterinær grensekontrollstasjon. De veterinære grensekontrollstasjonene må oppfylle bestemte krav til utforming, utrusting og personell for å kunne godkjennes av Kommisjonen.

Alle de godkjente veterinære grensekontrollstasjonene tas inn i vedtak 2009/821/EF vedlegg I.

Vedtak 2012/450/EU gjør følgende endringer i vedtak 2009/821/EF vedlegg I:

Spania:

- endring av produktkategorier en grensekontrollstasjon og ett kontrollsenter er godkjente for å kontrollere

Italia:

- en grensekontrollstasjon er midlertidig suspendert og kan ikke kontrollere, mens en annen grensekontrollstasjon nå kan kontrollere igjen etter opphevelse av suspensjon - endring av produktkategorier en grensekontrollstasjon er godkjent for å kontrollere

- en grensekontrollstasjon deles inn i flere kontrollsentre som er godkjente for å kontrollere ulike produktkategorier

- endring av produktkategoriene ett kontrollsenter er godkjent for å kontrollere Tyskland:

- en ny grensekontrollstasjon er lagt til

- fjerning av en produktkategori en grensekontrollstasjon er godkjent for å kontrollere - en grensekontrollstasjon er fjernet

Tsjekkia:

- fjerning av en produktkategori en grensekontrollstasjon er godkjent for å kontrollere Latvia:

- en grensekontrollstasjon med tilhørende kontrollsentre er midlertidig suspendert og kan ikke kontrollere

- en ny grensekontrollstasjon er lagt til Portugal:

- en grensekontrollstasjon er fjernet Storbritannia:

- en ny grensekontrollstasjon er lagt til

- endring av produktkategorier en grensekontrollstasjon er godkjent for å kontrollere

Vedtak 2009/821/EF vedlegg II inneholder oppføringer over de sentrale, regionale og lokale veterinærenhetene for medlemslandene i TRACES (TRAde Control and Expert System). De

11 veterinære enhetene er utpekt til å tilrettelegge for og bruke TRACES, en internettbasert database som brukes til utveksling av informasjon i forbindelse med samhandel og import av animalske produkter og levende dyr mellom medlemsstatenes veterinærmyndigheter og næringsaktører. Det gjøres ingen endringer i oppføringene som følge av vedtak 2012/450/EU.

Merknader

Rettslige konsekvenser: Rettsakten medfører ikke behov for endring i norsk regelverk.

Informasjon om endringer som følge av rettsakten videreformidles til de norske veterinære grensekontrollstasjonene. De norske veterinære grensekontrollstasjonene godkjennes av ESA (EFTAs overvåkingsorgan) og fremgår av en egen liste, sist oppdatert ved vedtaket "EFTA Surveillance Authority Decision No 92/12/COL of 13 March 2012". Listen publiseres her:

http://ec.europa.eu/food/animal/bips/approved_bips_en.htm.

Økonomiske og administrative konsekvenser:

Rettsakten medfører ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og

32012D0197 Kommisjonens gjennomføringsvedtak 2012/197/EU av 16. april 2012 om endring av vedtak 2009/821/EF når det gjelder lister over veterinære

grensekontrollstasjoner og veterinære enheter i TRACES (vedlegg I kap I FKD/HOD/LMD gr3)

Sammendrag av innhold

Produkter av animalsk opprinnelse og levende dyr som skal importeres til EU fra tredjeland skal kontrolleres på en veterinær grensekontrollstasjon. De veterinære grensekontrollstasjonene må oppfylle bestemte krav til utforming, utrusting og personell for å kunne godkjennes av Kommisjonen.

Alle de godkjente veterinære grensekontrollstasjonene tas inn i vedtak 2009/821/EF vedlegg I.

Vedtak 2012/197/EU gjør følgende endringer i vedtak 2009/821/EF vedlegg I:

Belgia:

- ett kontrollsenter er fjernet Bulgaria:

- endringer i produktkategoriene en grensekontrollstasjon er godkjent for å kontrollere Hellas:

- midlertidig suspensjon av en produktkategori en grensekontrollstasjon er godkjent for å kontrollere Frankrike:

- forlengelse av midlertidig godkjenning for en grensekontrollstasjon Spania:

- fjerning av produktkategorier ett kontrollsenter er godkjent for å kontrollere Italia:

- en grensekontrollstasjon er fjernet - endring av navn for ett kontrollsenter

- midlertidig suspensjon av 6 grensekontrollstasjoner

- midlertidig suspensjon av visse produktkategorier en grensekontrollstasjon er godkjent for å kontrollere

- fjerning av en produktkategori en grensekontrollstasjon er godkjent for å kontrollere Nederland:

- endring av navn for ett kontrollsenter Romania:

- midlertidig suspensjon av en produktkategori ett kontrollsenter er godkjent for å kontrollere

12 Vedtak 2011/197/EU endrer også oppføringene over de sentrale, regionale og lokale

veterinærenhetene for medlemslandene i TRACES (TRAde Control and Expert System) som fremgår av vedtak 2009/821/EF vedlegg II. De veterinære enhetene er utpekt til å tilrettelegge for og bruke TRACES, en internettbasert database som brukes til utveksling av informasjon i forbindelse med samhandel og import av animalske produkter og levende dyr mellom medlemsstatenes

veterinærmyndigheter og næringsaktører. Vedlegg II er endret for oppføringene av veterinærenhetene for landene; Tyskland, Estland, Irland, Ungarn og Østerrike.

Merknader

Rettslige konsekvenser:

http://ec.europa.eu/food/animal/bips/approved_bips_en.htm

Økonomiske og administrative konsekvenser:

Rettsakten får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og

-FORNYINGS, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING Vedlegg XI Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og

informasjonssamfunnstjenester

32013D0065 Kommisjonsbeslutning 2013/65/EU 19. desember 2012 om

tilfredsstillende beskyttelse av personopplysninger i New Zealand i henhold til europaparlamentets- og rådsdirektiv 95/46/EF (vedlegg XI FAD gr3)

Sammendrag av innhold

Saken gjelder Kommisjonens beslutning om beskyttelsesnivået ved behandling av personopplysninger i New Zealand. Beslutningen medfører at New Zealand vurderes å ha et tilfredsstillende

personvernnivå i forhold til de krav som følger av direktiv 95/46/EC. Overføring av personopplysninger fra stater som er forpliktet etter direktivet, herunder Norge, kan derfor skje til behandlingsansvarlige etablert i New Zealand. Unntak kan likevel gjøres dersom det er grunn til å tro at personopplysningene ikke vil bli behandlet i henhold til direktivets krav etter overføringen.

Merknader

Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven), som gjennomfører direktiv 95/46/EF om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger (personverndirektivet), regulerer blant annet adgangen til å overføre personopplysninger fra Norge til andre stater. Hovedregelen er at opplysningene bare kan overføres til mottakere i stater som sikrer en forsvarlig behandling av

personopplysningene, jf. personopplysningsloven § 29. Det fremgår uttrykkelig av loven at stater som har gjennomført direktivet, oppfyller kravene til forsvarlig behandling. Ved overføring til mottakere i stater utenfor EØS-området, såkalte tredjeland, må det vurderes konkret om mottakerstaten oppfyller vilkåret om å sikre en ”forsvarlig behandling” av personopplysningene. Personverndirektivet artikkel 25 nr. 6 gir Kommisjonen myndighet til å avgjøre om et tredjeland behandler personopplysninger på en så betryggende måte at overføring kan skje. Kommisjonen er også gitt myndighet til å forhandle og inngå avtaler med tredjeland som i utgangspunktet ikke oppfyller kravene til behandling av

personopplysninger, for på den måten å heve nivået på personvernet i tredjelandet – slik at overføring kan skje.

Norge er bundet av vedtakene dersom vi ikke reserverer oss ved å varsle Kommisjonen før vedtaket trer i kraft, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 83/1999 om endring av EØS-avtalens protokoll 37 og vedlegg XI, jf. St.prp. nr. 34 (1999–2000). Gis ikke slikt varsel, er Norge bundet av det aktuelle vedtaket inntil videre. Dersom en avtale om innlemmelse i EØS-avtalen av vedtaket ikke kan komme i stand i EØS-komiteen innen 12 måneder etter at tiltakene trådte i kraft, kan Norge slutte å rette seg etter vedtaket. Dersom overføring av personopplysninger til vedkommende tredjestat dermed blir hindret, skal øvrige EØS-stater innskrenke eller forby fri utveksling av personopplysninger til Norge.

Særlig for næringslivet i EØS-området er det viktig at alle markedsaktørene har de samme rammene for, og holder seg til de samme reglene om, overføring av personopplysninger.

Rettsakten vurderes ikke å få konsekvenser for Norge eller norske virksomheter ut over at den muliggjør overføring av personopplysninger fra Norge til New Zealand. Beslutningen får ikke konsekvenser for norsk lovgivning.

Vurdering

Kommisjonens beslutning vurderes akseptabel og relevant jf. bestemmelsen om overføring av personopplysninger til tredjeland i personopplysningsloven § 29. Vedtaket faller inn under personopplysningsforskriften § 6-1, og det kreves derfor ikke endringer i norsk rett i dette tilfellet.

Rettsakten har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge.

14 Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt Datatilsynet, som ikke har inngitt merknader. Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for kommunikasjoner og er funnet EØS-relevant og akseptabel.

-FORSVARSDEPARTEMENTET

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg XVI Offentlig innkjøp

32009L0081 Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2009/81/EF av 13. juli 2009 om samordning av fremgangsmåtene ved oppdragsgiveres inngåelse av visse offentlige bygge- og anleggs-, vare- og tjenestekontrakter på forsvars- og sikkerhetsområdet (vedlegg XVI FD gr2)

Dette rammenotatet behandler europaparlaments- og rådsdirektiv om fremgangsmåte ved inngåelse av visse offentlige bygge- og anleggs-, vare- og tjenestekontrakter på forsvars- og sikkerhetsområdet.

Sammendrag av innhold Formål:

Direktivet har til formål å etablere en ny europeisk lovgivningsramme for inngåelse av følsomme offentlige kontrakter på forsvars- og sikkerhetsområdet. Målet er å etablere et effektivt europeisk marked for forsvarsmateriell og samtidig sikre en konkurransedyktig forsvarsindustri.

I utgangspunktet er anskaffelser på forsvars- og sikkerhetsområdet omfattet av det alminnelige innkjøpsdirektivet, 2004/18/EF (heretter innkjøpsdirektivet). Det finnes et unntak i Traktaten om en europeisk unions virkemåte (Lisboatraktaten) 346 (tidligere EF-traktaten artikkel nr. 296) vedrørende beskyttelse av vesentlige sikkerhetsinteresser, herunder forsvarsinteresser. Unntaket må ifølge praksis fra EU-domstolen kun anvendes i særlige klart definerte tilfeller. Unntaksbestemmelsen blir imidlertid i høy grad anvendt innenfor EU som et generelt unntak for forsvarsanskaffelser, hvilket har ført til et segmentert marked for forsvarsanskaffelser. Lisboatraktaten artikkel 346 tilsvarer i stor grad EØS-avtalens artikkel 123. Kravet om vesentlige sikkerhetsinteresser er imidlertid kun inntatt i bestemmelsens bokstav a (spredning av opplysninger) og ikke i bokstav b (produksjon/handel med våpen, ammunisjon og krigsmateriell eller andre varer som er uunnværlige for forsvarsformål m.m.).

Selv om et konkret innkjøp på forsvars- og sikkerhetsområdet ikke er omfattet av unntaket i

Lisboatraktaten artikkel 346, er det anerkjent at slike innkjøp kan være sensitive og at særlige forhold gjør seg gjeldende for disse innkjøpene. Direktivet regulerer anskaffelsene i denne gråsonen.

Virkeområde:

Direktivet gjelder offentlige kontrakter på forsvars- og sikkerhetsområdet tilknyttet forsvars- og sensitivt/gradert materiell mv. jf. artikkel 2. En nærmere definisjon av hva direktivet definerer som forsvars/militært- og sensitivt/gradert materiell finnes i artikkel 1 nummer 6 og 7 samt premiss 10 og 11 i direktivets fortale.

Vedtakelsen av direktivet medfører at det skjer en tredeling av hvordan forsvars- og

sikkerhetsanskaffelser reguleres etter avtalen. Noen anskaffelser vil være unntatt etter EØS-avtalens artikkel 123. I et midtre sjikt vil man finne de anskaffelsene som er regulert av det nye

direktivet. Vanlige anskaffelser til forsvaret, sikkerhetsmyndighetene m.fl. vil fortsatt følge det ordinære innkjøpsdirektivet.

Når det gjelder terskelverdiene i direktivet er disse noe forskjellige fra de som gjelder for

innkjøpsdirektivet, men er sammenfallende med de som gjelder for forsyningsdirektivet 2004/17/EF.

Bygge- og anleggskontrakter i det nye direktivet har en terskelverdi på 40,5 millioner norske kroner, mens vare- og tjenestekontrakter har en terskelverdi på 3,2 millioner norske kroner.

Det nye direktivet får ikke anvendelse på visse kontrakter inngått i henhold til internasjonale

prosedyreregler (artikkel 12), kontrakter som gjelder etterretningsvirksomhet (artikkel 13 bokstav b), visse kontrakter relatert til forskning og utvikling, ei heller enkelte kontrakter inngått utenfor Unionens geografiske område i relasjon til utplassering av styrker (artikkel 13 bokstav d).

Videre er kontrakter om ervervelse eller leie av jord, fast eiendom, mv. unntatt (artikkel 13 bokstav e).

Kontrakter som ellers ville vært omfattet av direktivet faller også utenfor dersom disse er inngått mellom to regjeringer (artikkel 13 bokstav f). Voldgifts- og meglingstjenester, finansielle tjenester med

16 unntak av forsikringstjenester samt arbeidsavtaler er også unntatt fra direktivets virkeområde (artikkel 13 bokstav g – i).

Som i det ordinære innkjøpsdirektivet, finner det nye direktivet som hovedregel kun anvendelse på såkalte prioriterte tjenester, dvs. tjenester som positivt er uttrykt i direktivets vedlegg nr. 1.

Anskaffelser av øvrige tjenester, såkalte uprioriterte tjenester, lokalisert i vedlegg nr. 2, er kun underlagt visse krav til utformingen av de tekniske kvalifikasjonene, samt en kunngjøringsplikt av den endelige kontraktinngåelsen. Det er imidlertid ikke fullstendig sammenfall i de to direktivene med hensyn til hva som utgjør prioriterte og uprioriterte tjenester.

Det alminnelige innkjøpsdirektivet gjør i artikkel 14 et unntak fra sitt virkeområde for kontrakter som er erklært hemmelige eller som kun kan utføres under særskilte sikkerhetstiltak i samsvar med nasjonal lovgivning mv. Disse unntakene er ikke å finne i det nye direktivet. Utelatelsen tilsier at de nevnte kontaktene på forsvars- og sikkerhetsområdet må følge sistnevnte direktivs prosedyreregler. Dette henger sammen med at det innføres særskilte bestemmelser om ivaretakelsen av

informasjonssikkerheten, jf. nærmere nedenfor. I innkjøpsdirektivets artikkel 14 står det videre at kontrakter er unntatt fra direktivet når dette er nødvendig for å verne landets vesentlige

sikkerhetsinteresser. Dette unntaket er videreført i det nye direktivet. Det følger av direktivets artikkel 2 at EF-traktatens artikler 30, 45, 46, 55 og 296 (Lisboatraktaten artikkel 36, 51, 52, 62 og 346) ikke berøres.

Innhold:

Direktivet er i høy grad basert på oppbygningen av og filosofien bak innkjøpsdirektivet, og det inneholder flere bestemmelser som stort sett er identiske med bestemmelsene i innkjøpsdirektivet.

Dette gjelder bl.a. en rekke regler vedrørende alminnelige bestemmelser, konkurransegrunnlaget, offentliggjørelse, frister, kommunikasjon og prosedyreforløp.

Det nye direktivet er imidlertid tilpasset de særlige forhold som gjelder for forsvars- og

sikkerhetsanskaffelser. Det er således gitt spesifikke bestemmelser som gir oppdragsgivere mer fleksibilitet og samtidig gir mulighet til å ta nødvendige forholdsregler for å sikre informasjons- og forsyningssikkerhet.

Prosedyrer:

Oppdragsgiver kan fritt velge å benytte begrenset anbud og konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring uten noen særlige begrunnelse, jf. artiklene 25 og 26.

Konkurransepreget dialog kan anvendes for særlig komplekse kontrakter, jf. artiklene 25 og 27.

Bestemmelsen om konkurransepreget dialog svarer til bestemmelsen i innkjøpsdirektivet.

Oppdragsgiver kan også i visse særlige unntakssituasjoner benytte konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring, jf. artiklene 25 og 28.

Direktivet inneholder derimot ikke mulighet for å benytte prosedyren åpen anbudskonkurranse. En slik prosedyre anses for uegnet for kontrakter på forsvars- og sikkerhetsområdet grunnet hensynene til fortrolighet og informasjonssikkerhet.

Oppdragsgiver har mulighet til å inngå rammeavtaler med en eller flere leverandører, jf. artikkel 29.

Denne bestemmelsen er jevnt over likt utformet med bestemmelsen om rammeavtaler i det

alminnelige innkjøpsdirektivet, med ett unntak. Det nye direktivet åpner for å inngå rammeavtaler for inntil syv år, og i særlige tilfeller mer enn dette, mens innkjøpsdirektivet har i utgangspunktet et tak på fire år.

Informasjonssikkerhet:

Direktivet inneholder særlige bestemmelser om informasjonssikkerhet i relasjon til kontrakter som berører graderte opplysninger. Oppdragsgiver kan således stille særlige kontraktsvilkår vedrørende

In document EU-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen14. juni 2013 (sider 7-0)