Vedlegg - Skjøtselsplan for Sør-Åkerøya og omkringliggende øyer. Alstahaug kommune, Nordland.

Nr. Emne

1 Skjøtselsplan for slåttemarker Del A Generell del Del B Spesiell del

2 Ny lokalitet med verdifull naturtype – forslag til lokalitetsbeskrivelse 3 Artslister Sør-Åkerøya, Buøya, Segeløya, Hestholmen

VEDLEGG 1

Skjøtselsplan for slåttemarker på Sør-Åkerøya, Alstahaug kommune, Nordland fylke

FIRMANAVN OG ÅRSTALL: BIOFORSK NORD TJØTTA - 2011 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Sigrun Aune

OPPDRAGSGIVER: Grunneierne Irene og Knut Pettersen

/Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelinga

LITTERATURREFERANSE: Aune, S., Carlsen, T.H. & Bär, A. 2011. Skjøtselsplan for

slåttemarker på Sør-Åkerøya, Alstahaug kommune, Nordland fylke.

Innhold

Forord ... 2 A. Generell del ... 3 Slåttemarksutforminger i Nord Norge ... 3 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker ... 4 B. Spesiell del: Lokalitet 1 ... 6 B. Spesiell del: Lokalitet 2, 3, 4 ... 10 Kilder ... 14 Ortofoto/kart ... 15 Bilder... 16 Artsliste ... 21

Forord

Foreliggende skjøtselsplan er utarbeidet av Bioforsk Nord Tjøtta og omfatter fire slåttemarker på øya Sør-Åkerøya i Alstahaug kommune, Nordland. Arbeidet med skjøtselsplanen for slåttemarkene har gått parallelt med utarbeiding av skjøtselsplan for hele Sør-Åkerøya og omliggende øyer.

Planene er finansiert av tilskudd til utvalgte naturtyper fra Fylkesmannen i Nordland, samt SMIL-midler fra Alstahaug kommune.

Skjøtselsplanen følger en skjøtselsplanmal for verdifulle slåttemarker utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning. Planen er inndelt i to deler, der del A er en generell del om slåttemarker i Nord-Norge og del B er en spesiell del som tar for seg de aktuelle slåttemarkene. Vi har valgt å dele inn del B i to deler, der den ene tar for seg ei slåttemark og den andre tar for seg tre slåttemarker.

Dette er gjort fordi den ene slåttemarken har høyere verdi og andre skjøtselsanbefalinger enn de tre andre. De tre sistnevnte slåttemarkene har per i dag verdi B, C og C, men det kan vurderes om verdien bør settes til C på alle tre. Dette er noe som kan vurderes ved en evaluering/revidering av skjøtselsplanen for slåttemarkene.

A. Generell del

Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte

overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet.

Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet.

Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt.

Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd.

De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har

slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m²og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige

”levende genbanker”. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper.

Slåttemarksutforminger i Nord Norge

Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Nord-Norge og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter.

I Nordland finnes fine dunhavreenger med forekomst av bl.a. rødflangre, brudespore, vill-lin, harerug, fjellfrøstjerne og jåblom på skjellsand. Slik eng er tidligere registrert bl.a. på Kjerringøy, Bodø kommune. Ved Kvarv i Sørfold fantes en annen utforming av dunhavreeng med arter som gulmaure, gjeldkarve og småengkall (Norderhaug 1988). Boreal slåtteeng (G7) finnes også i Nord-Norge, men her mangler sørlige arter (Fremstad & Moen 2001). Artsrike kalkenger finnes bl.a. på Skogsholmen i Vega kommune. Skogstorkenebb-ballblomeng (G13) er karakteristiske for Nord-Norge og tidligere registrert bl.a. ved Jarfjorden i Finnmark med forekomst av bl.a. flere marikåpearter, sølvbunke, fjelltimotei, hvitbladtistel, gulaks, ryllik, småengkall og harerug (Norderhaug 1988).

Enger med et spesielt artsinventar er Finnmarksfrøstjerneeng og silkenellikeng (G9) som er

registrert i Talvik og Anarjohka i Alta respektive Porsanger, Lebesby, Tana og Sør-Varanger (Alm et al. 1994, Fremstad & Moen 2001). Eksempler i god hevd finnes sannsynligvis ikke lenger, men svakt gjengrodde enger med mye finnmarksfrøstjerne og/eller russkjeks er registrert. Ved Makkenes i Vadsø finnes fine slåttemarklokaliteter som nå beites. Artsrike rester av tidligere slåttemark i

4 tilknytning til sanddynesystemer (dyneeng W2a,b) finnes fortsatt i Nord-Norge bl.a. i Finnmark. De har imidlertid ikke vært i bruk på lang tid (Vibekke Vange pers. medd.).

Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker

Skjøtsel

Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent!

En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga er viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk.

Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er

storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut ”godbitene” slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har

tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite.

Restaurering

Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid.

Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong.

Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene.

I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær.

Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes.

Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling.

Ryddeavfall som ligger spredt utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale.

Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning.

Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde

lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter.

Osp og or sprer seg ved rotskudd, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes.

5 Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka.

Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller

krattrydder. Eventuelle felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten.

For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se:

Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:

http://www.dirnat.no/content/1916/

B. Spesiell del: Lokalitet 1

SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase)

*Navn på lokaliteten

*Registrert i felt av:

Sigrun Aune, Thomas H. Carlsen, Marit Dyrhaug

*Dato:

05.07.2010 Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige)

T.H. Carlsen, S. Aune 4.7.2011 (supplerende undersøkelser)

Øya ble undersøkt av Hanne Edvardsen og Reidar Elven, 25.08.87. (Elven m. fl 1988) Omtalt i skjøtselsplan for Blomsøy og omegn (Bär & Hatten 2009b), samt forvaltningsplan for Blomsøya, Hestøya, Skålvær og omkringliggende øyer (Bär & Hatten 2009a).

Skjøtselsavtale: Frisk fattigeng, engkvein-rødsvingel-gulaks-eng (G4) - 60 % Vekselfuktig, baserik eng, blåstarr-engstarr-eng (G11) – 40 %

*Verdi (A, B, C):

Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.)

Se også skjøtselsplan for Sør-Åkerøya inkludert Åkerøy-Buøya og Segeløya (Aune m. fl. 2011)

Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11)

Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper:

< 20 m X God X Slått X Torvtekt

Frisk fattigeng, engkvein-rødsvingel-gulaks-eng (G4) Vekselfuktig, baserik eng, blåstarr-engstarr-eng (G11)

20 – 50 m Svak Beite (X) Brenning

50-100 m Ingen Pløying Park/hagestell

> 100 m Gjengrodd Gjødsling Tilleggsfôring

Dårlig Lauving

*OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen)

INNLEDNING

Slåttemarkene ble befart i 2010 i forbindelse med et prosjekt med kartlegging av kulturlandskap i Nordland. Norsk

Landbruksrådgivning Helgeland (ved M. Dyrhaug) deltok også på befaringen. Åkerøya ble oppsøkt på nytt i 2011 i forbindelse med utarbeiding av skjøtselsplan for både slåttemarkene og hele Åkerøya med omliggende øyer.

BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG:

Lokaliteten er ei slåttemark på Sør-Åkerøya, ei øy beliggende sør for Blomsøy. Berggrunnen på øya består hovedsakelig av kalkspatmarmor. Lokaliteten ligger på nordvestsida av Sør-Åkerøya, og omfatter ei eng i nord-sørretning markant avgrenset av sjø/fjæresonen mot vest og nord og en skogkledt ås mot øst og sørøst. Enga har relativt jevn helning mot sjøen. Adkomst til slåttemarka skjer gjennom en sti i nordenden av enga.

7 NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER

Lokaliteten er ei jevn slåttemark uten tuestruktur. Dominerende vegetasjonstype er frisk fattigeng, engkvein-rødsvingel-gulaks-eng (G4) med overgangsformer mot vekselfuktig, baserik engkvein-rødsvingel-gulaks-eng, blåstarr-engkvein-rødsvingel-gulaks-engstarr-engkvein-rødsvingel-gulaks-eng (G11). Sistnevnte (G11) er vurdert som sterkt truet (EN).

ARTSMANGFOLD:

Enga består av lavvokst, gress- og urterik vegetasjon. Orkideer som stortveblad, engmarihånd, skogmarihånd, vårmarihånd og nattfiol ble funnet spredt over hele enga, spesielt i de tørrere/skrinnere partiene. Det ble registrert flere arter som er typisk for kalkholdig, ugjødsla kulturmark (storblåfjær, engmarihånd, gjeldkarve, nyresoleie, skogmarihånd, stortveblad, vill-lin, vill-løk) og arter typisk for ugjødsla slåttemark (gulaks, hvitbladtistel, nattfiol, nyresoleie og rødkløver). Av gress- og starrarter forekommer dunhavre, bleikstarr, blåstarr, engkvein, engsvingel, gulaks, kornstarr og rødsvingel på slåttemarka.

Midtre og sørlige delen av slåttemarka er mest artsrik. Nordlig del og kanten nærmest sjøen er høyvokst og mindre artsrik og verdifull.

BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING:

I kanten av slåttemarka ned mot sjøen står en stolpe (til strømtilførselen til øya). Enga har trolig blitt noe påvirka ved oppsettinga av denne. Slåttemarka drives tradisjonelt med sein slått med tohjuling og bakketørking av høy. Høyet lagres i et høylager som står i bakken ovenfor slåttemarka. Deler av enga slås med ljå på grunn av noe stein spesielt i kanten mot sjøen. Enga benyttes som høstbeite for sau. I følge eierne lå slåttemarka brakk i noen år før de overtok drifta av gården. Opphør av dagens bruk (slått) eller intensivering av drifta vil være en trussel mot verdiene på lokaliteten.

FREMMEDE ARTER:

KULTURMINNER:

Steingjerde i kanten av slåttemarka (mot sør).

SKJØTSEL OG HENSYN

Enga bør fortsatt drives som i dag, med slått på sensommeren og eventuelt høstbeiting av sau. Gjødsling må unngås, det samme gjelder tilleggsforing på engarealet.

DEL AV HELHETLIG LANDSKAP:

Lokaliteten befinner seg innenfor Utvalgt kulturlandskap i jordbruket - Hestøy/Blomsøy/Skålvær. På mindre skala er lokaliteten del av et gårdsbruk med økologisk drift (Debio-godkjent), der kantsoner slås og/eller beites, noe som skaper et velskjøttet kulturlandskap.

VERDIBEGRUNNELSE:

Lokaliteten er en artsrik, ugjødslet slåttemark med langvarig og fortsatt pågående hevd, noe som er en sjelden naturtype i regionen og i Norge generelt. Slåttemarka er i god stand. Enga består delvis av en sterkt truet vegetasjonstype. På bakgrunn av dette, i tillegg til plasseringen i et Utvalgt kulturlandskap, vurderes slåttemarka som svært viktig, A.

SKJØTSELSPLAN

89/3,4 AREAL (nåværende):

AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde?

Nei

8 MÅL:

Hovedmål for lokaliteten: Bevare slåttemark med tradisjonell bruksform og bruksintensitet Konkrete delmål:

- Opprettholde artssammensetning karakteristisk for tradisjonelt drevet seminaturlig grasmark generelt og slåttemark spesielt

- Arealet skal holdes i hevd som slåttemark (gjengroingstilstand skal være svak til ubetydelig)

- Fremmede arter som representerer høy risiko for stedegent biologisk mangfold skal være fraværende - Arealet av slåttemark skal være minst 4 da.

- Bevare den truete vegetasjonstypen (G11).

Ev. spesifikke mål for delområde(r):

- Kan være aktuelt å utvide slåtteområdet slik at strandberget nord for slåttemarka (langs stien) inkluderes.

Vegetasjonen i denne bakken er skrinn, men artsrik og består av flere kalkkrevende arter. Slått av dette arealet vil sikre fortsatt opprettholdelse av denne flekken med artsrik vegetasjon.

Tilstandsmål arter:

- Beholde artsinventaret (med innslag av orkideer, samt arter typiske for kalkholdig ugjødsla kulturmark og slåttemark)

Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing:

- Sikre at strandrørbestanden i kanten av slåttmarka (mot sjøen) ikke utvider seg. Sett bort fra dette er ikke gjengroing et problem på denne lokaliteten.

AKTUELLE TILTAK:

Generelle tiltak:

Sein slått (etter 10. juli). Bør tilpasses variasjoner i vekstforhold/klima fra år til år.

Slått bør uansett skje etter frøsetting.

Se for øvrig del A i skjøtselsplanen.

Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle:

- Utvide slåttearealet ved å slå lengre ned mot sjøen. Randsonen består av strandrør, hundekjeks, timotei, hundegras og er høyvokst. Bør holdes nede og hindre spredning ved å inkludere noe av dette arealet i slåttearealet

- Utvide slåtteområde ved å slå skraparealet/restarealet nord for slåttemarka i retning kaia/flytebrygga. Her er det dels skrint og lite vegetasjon, men artsrikt.

Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle:

- Unngå vårbeiting på akkurat denne slåttemarka, for å ta hensyn til forekomst av orkideer. Bør frø seg før beiting/slått.

- Slå godt inntil kantene. Få klar avgrensning av slåttemarka.

- Det bør ikke tilleggsfôres/settes ut fôrhekker/fôrkorger på denne

slåttemarka. Heller ikke tilføres husdyrgjødsel utover det dyr på høstbeite eventuelt tilfører.

9 UTSTYRSBEHOV:

Hovedsakelig slåmaskin. Ljå i kantene der det er mer ulendt.

OPPFØLGING:

Skjøtselsplanen bør evalueres innen 5 år (2016).

Behov for registrering av spesifikke artsgrupper:

Tilskudd søkt år: Søkt til:

Tilskudd tildelt år: Tildelt fra:

Sør-Åkerøya fikk i 2011 SMIL-midler fra Alstahaug kommune, (30 000,-) og tilskudd til utvalgte naturtyper fra Fylkesmannen i Nordland (50 000,-) til utforming av skjøtselsplan for slåttemarkene, samt hele Sør-Åkerøya med omkringliggende øyer.

Skjøtselsavtale parter:

ANSVAR:

Grunneiere Irene og Knut Pettersen utfører tiltak på egen eiendom.

Fylkesmannen i Nordland (miljøvernavdelinga) har ansvaret for arbeidet med handlingsplan for slåttemark i Nordland. De vil i samarbeid med Landbruksavdelingen sørge for at de ulike lokalitetene blir fulgt opp med tilskudd og veiledning, samt at det blir ført en kontroll med bruken av handlingsplan- og/eller RMP-midlene (oppfølging av skjøtselsplanen).

B. Spesiell del: Lokalitet 2, 3, 4

SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase)

*Navn på lokaliteten

*Registrert i felt av:

Thomas H. Carlsen, Marit Dyrhaug, Sigrun Aune,

*Dato:

05.07.2010 Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige)

T.H. Carlsen, S. Aune 4.7.2011 (supplerende undersøkelser)

Øya ble undersøkt av Hanne Edvardsen og Reidar Elven, 25.08.87 (Elven m. fl 1988).

Omtalt i skjøtselsplan for Blomsøy og omegn (Bär & Hatten 2009b), samt forvaltningsplan for Blomsøya, Hestøya, Skålvær og omkringliggende øyer (Bär & Hatten 2009a).

Skjøtselsavtale: Frisk fattigeng, engkvein-rødsvingel-gulaks-eng (G4) Våt/fuktig middels næringsrik eng (G12)

*Verdi (A, B, C):

BN00069918 verdi B,

BN00069919/BN00069920 verdi C

Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.)

Se også skjøtselsplan for Sør-Åkerøya inkludert Åkerøy-Buøya og Segeløya (Aune m. fl. 2011)

Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11)

Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper:

< 20 m X God X Slått X Torvtekt

Frisk fattigeng, engkvein-rødsvingel-gulaks-eng (G4) Våt/fuktig middels næringsrik eng (G12) med hanekam.

20 – 50 m Svak Beite (X) Brenning

50-100 m Ingen Pløying Park/hagestell

> 100 m Gjengrodd Gjødsling Tilleggsfôring X

Dårlig Lauving

*OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen)

INNLEDNING

Slåttemarkene ble befart i 2010 i forbindelse med et prosjekt med kartlegging av kulturlandskap i Nordland. Norsk

11 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG:

Slåttemarker på Sør-Åkerøya, ei øy beliggende sør for Blomsøy. Berggrunnen på øya består hovedsakelig av kalkspatmarmor.

Slåttemark 2 ligger mellom bolighusene på Sør-Åkerøya. Den avgrenses av sjøen og et naust mot nord, bolighus og tun i øst og vest, og mot ei mindre artsrik slåtteeng i sør. Grensen mot slåtteenga i sør følger delvis en sti/tilførselsvei fra sjøen til fjøset.

Slåttemark 3 og 4 ligger på en avlang flate mellom to bergrygger. Flaten strekker seg i nord-sørretning fra sjøen mot indre deler av øya. Slåttemark 3 avgrenses i nord mot sjøen/strandsonen, i øst og vest mot bergryggene og i sør mot engareal som benyttes som fotballbane.Slåttemark 4 avgrenses i nord mot engareal som benyttes som fotballbane, i øst og vest mot bergryggene og i sør mot annet engareal.

NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER

Dominerende vegetasjonstype på slåttemark 2 er frisk fattigeng, engkvein-rødsvingel-gulaks-eng (G4), med overgangsformer mot rikere vegetasjon.

Slåttemark 3 har jevn overflate uten tuestruktur. Dominerende vegetasjonstype er frisk fattigeng, engkvein-rødsvingel-gulaks-eng (G4) med overgangsformer mot våt/fuktig middels næringsrik eng (G12). Enga er forholdsvis skrinn midt på, og mer fuktig mot kantene.

Slåttemark 4 har jevn overflate uten tuestruktur. Dominerende vegetasjonstype er frisk fattigeng, engkvein-rødsvingel-gulaks-eng (G4) med overgangsformer mot våt/fuktig middels næringsrik eng (G12) med hanekam.

ARTSMANGFOLD:

Slåttemark 2 er ei fuktig og noe myrlendt slåttemark med høyt innslag av småengkall. I tillegg forekommer engsoleie, fuglevikke, kvitkløver, engrapp, rødsvingel, vanlig arve, sølvbunke, karve, gjerdevikke, hundegras, blåtopp, engfrytle, enghumleblom, mjødurt, engkvein, slåttestarr, strengstarr, dunhavre og gulaks. Orkideen skogmarihånd, som er vanlig på kalkholdige, ugjødsla

In document Skjøtselsplan for Sør-Åkerøya og omkringliggende øyer. Alstahaug kommune, Nordland. (sider 37-63)