6.2 Variasjon i avskytingsmønster av hjort over tid og mellom områder
Andelen felte hjort i ulike kjønns- og aldersklasser varierer over tid og mellom områder (Figur 6.2.1). I perioden 1987-1991 var det først og fremst på Vestlandet, i Trøndelag og i Oppland det ble felt et større antall hjort. I de senere årene har hjorten og hjortejakta også blitt vanligere på Østlandet og på Sørlandet (Figur 6.2.1). I 1987-1991 ble det felt omkring 18 % kalv, 29 % årings-dyr og 53 % voksne hjort i Norge, hvorav flest kalv på Nord-Vestlandet og i Trøndelag.
I 2012-2016 var andelen kalv i uttaket økt til 25 % på landsbasis og var fortsatt høyest i de samme områdene. Andelen åringsdyr og voksne hjort var i samme periode 33 % og 42 %. Som for elgen er det en tendens til at jegerne i fylker og kommuner med nyetablerte hjortebestander feller en større andel voksne individer enn hva de gjør i områder med mer etablerte bestander. I perioden 2012-2016 ble mer enn 50 % felt som voksne individer i fylkene fra Hedmark til Tele-mark, mens andelen var rundt 40 % på Vestlandet og i Trøndelag (Figur 6.2.1). Kjønnsraten i avskytinga endret seg fra en stor andel hanndyr (61 % av ett år og eldre dyr) i 1987-1991 til en langt mer balansert fordeling (53 % hanndyr) i 2012-2016 (Figur 6.2.1). Dette skyldes først og fremst redusert uttak av hanndyr på Vestlandet og i Trøndelag.
Figur 6.1.5. Andel elgkalv i jaktuttaket mot andelen obser-verte kalv (fra Sett elg) i 217 norske kommuner (≥ 20 felte dyr i snitt pr. år) i perioden 2012-2016. Rød linje viser trenden i forholdet (lineær reg-resjon).
I hjortekommunene var det et sterkt negativt forhold mellom andelen voksne og andelen kalv i avskytingen (Figur 6.2.2), og mellom andelen voksne og andelen åringsdyr (Figur 6.2.3). På den annen side var det kun et svakt negativt forhold mellom andelen åringsdyr og andelen kalv (rsp = -0,15). I hjortekommunene er derfor kontrasten størst mellom dem som fokuserer på kalv og åringsdyr i forhold til de som fokuserer på voksendyr.
Til forskjell fra i elgkommunene var det mange hjortekommuner som valgte en avskytingsprofil som var dominert av en aldersklasse (dvs. > 50 %). Dette var i alle tilfeller kommuner som foku-serte avskytingen mot eldre dyr. I enkelte kommuner ble det felt mer enn 60 % voksne dyr og i en kommune over 70 % (Figur 6.2.2). Det vanligste var imidlertid å felle en lavere andel eldre dyr (35-50 %) kombinert med 20-40 % åringsdyr og 20-30 % kalv. Igjen er det viktig å merke seg at Figur 6.2.2 og Figur 6.2.3 er basert på fellingsdata fra 5 år samlet og kun fra kommuner med i snitt ≥ 20 hjort skutt pr. år. Avskytingsmønsteret i enkeltår og i kommuner med få fellinger, er i mange tilfeller langt mer ekstremt.
Figur 6.2.1. Fordelingen av kalv, åringsdyr og eldre dyr i avskytingen av hjort i ulike norske fylker i periodene 1987-1991 (øverst) og 2012-2016 (nederst). Kun fra fylker med ≥ 20 felte hjort pr. år i perioden.
For hjorten har avskytingsstrategien holdt seg relativt konstant innen kommuner over tid. Korre-lasjonen i andelen felte individer mellom periodene 1987-1991 og 2012-2016 var henholdsvis rSp
= 0,32 for kalv, rSp = 0,46 for åring, og rSp = 0,31 for voksne (p < 0,01, n = 96 kommuner med i snitt ≥ 20 hjort felt pr. år). Som for elgen var det størst økning i andel felte kalv i kommuner som tidligere hadde lav kalveandel (Figur 6.2.4). Også andelen hanndyr i jaktuttaket var positivt kor-relert mellom periodene (rSp = 0,47, n = 96, p < 0,001), men i mindre grad for kommunene som tidligere felte en stor andel hanndyr. I disse kommunene har det vært en vesentlig nedgang i andelen hanndyr skutt, sannsynligvis for å rette opp uønsket skjeve kjønnsrater.
Den relativt store variasjonen i kalveavskyting kan skyldes ulike preferanser (kultur) og bestands-økologiske forhold mellom hjortekommuner. Til forskjell fra elg var det for hjort et positivt forhold mellom andelen kalv felt og andelen kalv sett på kommunenivå (i utmark, rSp = 0,23, n = 96, p <
0,05, Figur 6.2.5). Vi kan derfor ikke utelukke at det større tilbudet av kalv er noe av grunnen til at jegerne i enkelte kommuner velger å felle en større andel kalv.
Figur 6.2.2. Andel felte voksne hjort mot andel felte kalv. Data fra 184 norske kommuner ≥ 20 felte dyr i snitt pr. år) i perioden 2012-2016. Svart linje viser trenden i forholdet (Loess re-gresjon). Bestandsveksten i perioden er basert på antall hjort felt. Negativ vekst inklude-rer 0 bestandsvekst. Røde, fylte sirkler viser avskytings-strategier fra de teoretiske mo-dellene.
Figur 6.2.3. Andel felte voksne hjort mot andel felte kalv. Data fra 184 norske kommuner (≥ 20 felte dyr i snitt pr. år) i perioden 2012-2016. Svart linje viser tren-den i forholdet (Loess regre-sjon). Bestandsveksten i pe-rioden er basert på antall hjort felt. Negativ vekst inklu-derer 0 bestandsvekst.
Røde, fylte sirkler viser av-skytingsstrategier fra de teo-retiske modellene.
Figur 6.2.5. Andelen hjortekalv i jaktuttaket mot andelen obser-verte kalv (fra Sett hjort) ved ut-marksjakt i 96 norske kommu-ner (≥ 20 hjort felt i snitt pr. år) i perioden 2012-2016. Rød graf viser trenden i forholdet (lineær regresjon).
Figur 6.2.4. Andel felte hjorte-kalver i 96 norske kommuner (≥
20 hjort felt i snitt pr. år) i perio-den 1987-1991 mot andel felte kalv i perioden 2012-2016. Rød graf viser trenden i forholdet (Loess regresjon).
7 Hvor godt stemmer modellprediksjonene med virkeligheten?
Alle teoretiske modeller bygger på antagelser med varierende sikkerhet, og derfor er det alltid av interesse å teste hvorvidt prediksjonene fra en modell stemmer overens med faktiske obser-vasjoner. I vårt tilfelle ønsker vi å vite hvorvidt jaktutbyttet påvirkes av hvilken avskytingsstrategi som benyttes. Er det slik at mengden kjøtt høstet for en gitt vinterbestand eller et gitt vinterbei-teuttak varierer med avskytingsstrategi? En viktig prediksjon fra tidligere (Solbraa 1998) og vår jaktmodell (kap. 4), er at mer kjøtt kan høstes pr. km2 skog i kommuner som velger å rette jakta mot voksne dyr og åringsdyr kontra kalver. For å undersøke hvorvidt dette er tilfelle innenfor bredden av de avskytingsstrategiene som praktiseres i Norge, analyserte vi variasjonen i jaktut-byttet av elg i norske kommuner i perioden 2012-2016 i forhold til avskytingsstrategi. Samtidig kontrollerte vi etter beste evne for andre faktorer som også kunne forventes å ha en vesentlig effekt.