V IDERE STUDIER

Det er viktig å nevne at resultatene som er presentert her gjelder for et bestemt utvalg data.

Dersom andre dokumenter blir studert, eller andre informanter blir intervjuet, vil man gjerne ikke trekke de samme konklusjonene. Ved å studere andre data kan det for eksempel hende at man finner ut at Stortinget faktisk involverte andre eksperter i forbindelse med kommunereformen. Dersom man studerer Stortingets høringer for den aktuelle perioden, vil man få et bedre innblikk i hvilke andre aktører som var involvert i prosessen. Som nevnt tidligere er dette en metode Stortinget kan bruke for å hente inn kunnskap fra eksperter. Det er ikke utenkelig at Stortinget brukte høringene for å skaffe informasjon fra andre eksperter enn Vabo-utvalget. Grunnet masteroppgavens begrensede tidsperspektiv var det nødvendig å gjøre

vesentlige avgrensninger. Derfor ble ikke høringene studert. For videre studier kan det være interessant å se nærmere på Stortingets høringer. I tillegg kan det være aktuelt å intervjue flere personer fra Stortinget regjeringen/departementet. Dette vil gi bredere innsikt i aktørenes oppfatninger. Masteroppgaven hadde hovedfokus på dokumentanalyse, derfor ble det nødvendig å gjøre en rekke avgrensninger når det gjaldt intervjuene. Intervjuene var ment som supplement til dokumentanalysen.

I et alternativt opplegg kunne det være interessant å intervjue medlemmer fra Vabo-utvalget.

På denne måten vil man få innblikk i ekspertenes oppfatninger. Noe som kan gi en ny dimensjon til studien. Det vil da være nødvendig å omformulere studiens formål. Ekspertenes oppfatninger må bli satt mer i fokus. Under intervjuene er det mulig å spørre om hvordan ekspertene oppfattet utvelgelsesprosessen. I tillegg kan man spørre om hvordan utvalget arbeidet med kommunereformen, og hvordan medlemmene kom frem til kriteriene og anbefalingene som ble lagt frem. Det vil også være mulig å spørre dem om utvalgets tidsramme var tilstrekkelig. Ved å få opplysninger rundt utvalgets arbeidsprosess, vil man også kunne gjøre vurderinger knyttet til rapportenes gyldighet. Masteroppgaven har studert hvorvidt utvalgets anbefalinger begrunnes med forskning, men det kan være interessant å få mer informasjon om denne prosessen.

For videre studier kan det være aktuelt å se nærmere på kommunenes rolle i arbeidet med kommunereformen, samt hvilke interesseorganisasjoner som var involvert i arbeidet. På denne måten vil man få innsikt i hvordan andre aktører arbeidet med reformen. Det kan være interessant å se nærmere på hvilke argumenter kommunene hadde for/imot kommunesammenslåing, og hvordan de begrunnet sine argumenter. Slik sett kan man finne ut hvordan eksperter ble involvert på lokalt nivå i forbindelse med kommunereformen.

Oppgaven har prøvd å sette problemstillingen i et større perspektiv ved å nevne korona-pandemien og Trumps USA. Eksperters involvering er særlig interessant innenfor disse temaene ettersom ekspertenes roller er veldig tydelige her. For komparative studier kan det være interessant å sammenligne eksperters politiske involvering i ulike land. Kunnskapen som kom frem i masteroppgaven kan brukes som et utgangspunkt for å studere likheter og forskjeller

mellom ulike land, samt hvordan den demokratiske situasjonen er i disse landene. Slike studier kan bidra med kunnskap om hvilke konsekvenser ekspertenes involvering kan ha.

7.6. Oppsummering

Mye tyder på at regjeringen valgte å involvere eksperter i arbeidet med kommunereformen for å danne et godt kunnskapsgrunnlag for reformen. I tillegg antas det at regjeringen brukte ekspertutvalgets rapporter for å legitimere reformen. Uttalelser fra informantene gir grunn til å tro at regjeringen brukte ekspertene for å oppnå mer kunnskap om hvordan og hvorfor reformen burde gjennomføres. Går vi tilbake til Christensen og Holst sine argumenter, ser vi at formålet med bruken av eksperter i politiske beslutningsprosesser er at de kan bidra med spesialkunnskap om ulike samfunnsforhold. Funn fra kommuneproposisjonene viser at regjeringen i stor grad vektla utvalgets råd og anbefalinger. Skal vi tro Holst og Molander, hender det at eksperter misbruker sin posisjon som rådgivere. Denne studien gir imidlertid ingen grunn til å tro at Vabo-utvalget hadde en posisjon som gikk på bekostning av regjeringen eller andre folkevalgte.

I analysene kom det frem at ekspertene hadde mandat til å presentere råd og anbefalinger, men det skulle være opp til regjeringen å vurdere rapportene og legge frem forslag for Stortinget.

Studien peker i retning av at ekspertenes rolle i forbindelse med kommunereformen var som rådgivere for regjeringen.

Studiens resultater antyder at Stortingets kommunal- og forvaltningskomité i svært liten grad brukte eksperter for å begrunne sitt arbeid med kommunereformen. Dette kom frem i komiteens innstillinger vedrørende reformen. Det ble observert få tilfeller hvor komiteens medlemmer viste til ekspertutvalgets rapporter. Medlemmene som brukte utvalgets rapporter for å begrunne sine argumenter hadde tilhørighet i et av partiene som støttet kommunereformen (H, Frp, Krf, V). Ifølge informantene fra Frp var ekspertutvalgets rapporter viktige for komiteens arbeid med reformen. Vedkommende hevdet at rapportene var en av grunnene til at Krf og V støttet reformforslaget. Informanten fra Ap hevdet at deler av Stortinget avviste utvalgets rapporter.

Ifølge informanten var det positivt at regjeringen involverte eksperter, men vedkommende mente at Vabo-utvalget verken var godt sammensatt eller leverte gode rapporter. Studiens resultater peker i retning av at Stortinget ikke involverte andre eksperter i arbeidet med kommunereformen. Ifølge informantene var høringene på Stortinget, i hovedsak ment for

interesseorganisasjoner. Analysen av innstillingene viste at komiteens medlemmer hadde en tendens til å ikke begrunne sine argumenter med å vise til ekspertise.

Denne studien antyder at det var en forskjell i hvordan regjeringen og Stortinget brukte eksperter i arbeidet med kommunereformen. Ut ifra de analysene som er gjort, var det åpenbart at regjeringen både involverte og brukte eksperter. Analysene viser i tillegg at Stortingets kommunal- og forvaltningskomité i svært liten grad brukte eksperter. Resultatene i denne studien hevder at opposisjonspolitikerne i komiteen verken støttet forslaget om reformen, eller Vabo-utvalget som ble opprettet. De refererte i svært liten grad til eksperter i de dokumentene som ble studert. Det er rimelig å hevde at forskjellene mellom regjeringen og Stortinget sin bruk av eksperter i arbeidet med kommunereformen hadde ulike årsaker. Hovedårsaken til at regjeringen tok i bruk eksperter var å innhente kunnskap, samt å skape legitimitet rundt reformen. Regjeringen så det gjerne som nødvendig å bygge reformen på kunnskap for å få støtte hos andre partier. Solberg-regjeringen var på den tiden en mindretallsregjering som hadde behov for støtte fra andre partier for å gjennomføre reformen. Denne studiens analyser viser at Stortinget ikke brukte eksperter på samme måte. Dette kan være fordi det ikke var Stortinget som la frem forslaget om en kommunereform. De hadde gjerne ikke det samme behovet for å legitimere sine uttalelser. Enkelte Stortingspolitikere valgte å begrunne sine argumenter ved å vise til Vabo-utvalget sine anbefalinger. Disse politikerne tilhørte partier som støttet kommunereformen. Det kan sies å være en likhet mellom disse Stortingspolitikernes bruk av eksperter og regjeringen sin bruk av eksperter. Likheten kan gjerne forklares med at politikerne tilhørte samme partier, og arbeidet for å få innført den foreslåtte kommunereformen.

Deliberative demokratiprinsipper fremhever viktigheten av kunnskap i politikken.

Masteroppgaven ser det som nødvendig å involvere eksperter for å gi den politiske debatten et faglig grunnlag. Ut ifra denne studiens resultater er det ingenting som tyder på at ekspertene hadde mer makt enn de burde ha. Analysene peker på at eksperter ble involvert i reformarbeidet.

Deres oppgave var å formidle kunnskap. Det var opp til politikerne å vurdere kunnskapen og avgjøre hvordan reformen skulle innføres. Studien antyder at demokratiet ikke ble negativt påvirket av ekspertenes involvering i forbindelse med kommunereformen.