4.1 Demografi og sykdomsutvikling
Befolkning
Regjeringen har i perspektivmeldingen (Meld.St. 29 2016-2017) pekt på tre
hovedutfordringer: 1) Et trygt arbeidsliv for lav ledighet og høy sysselsetting, 2) Mer igjen for innsatsen – både i private og offentlige virksomheter, og 3) Velstanden må frem til alle.
Men meldingen peker også på at: «En stadig eldre befolkning, ettervirkninger av høy arbeidsledighet, lave investeringer, svak produktivitetsvekst og liten handlefrihet i den økonomiske politikken i mange land øker faren for vedvarende lav vekst i mange år».
I dag har Norges befolkning passert 5 millioner innbyggere, om 50 år vil antallet være det dobbelte. Samtidig vil det vært dobbelt så mange eldre i forhold til den yrkesaktive befolkning.
For Rogaland er bildet enda mer utfordrende. Vi har i dag en ung befolkning og dermed færre eldre enn landsgjennomsnittet. Dette vil «normalisere» seg de neste tiårene slik at
utfordringen her blir større. De som på 70 og 80-tallet flyttet til Rogaland med oljeindustrien blir nå pensjonister og krever flere helsetjenester. De neste tiårene er økningen i behovene 25 prosent høyere enn våre nabofylker. Den eneste avdelingen på sykehuset som denne aldringen av befolkning ikke vil ha effekt for er fødeavdelingen. En stor utfordring vil være økningen av krefttilfeller som kommer i den eldste del av befolkningen.
For aldersgruppen > 65 år er utviklingen slik
2015 2030 %-økning 2040 %-økning
Stavanger 44974 70142 56,0 88308 96,4
Bergen 66145 93982 42,1 114827 73,6
Helse Vest 161002 232922 44,7 283846 76,3
Befolkningen i vårt nedslagsområde har etter korreksjon for demografiske forhold, lenge hatt et lavere forbruk av spesialisthelsetjenester enn resten av landet, men de siste årene har vist en
33
tendens til de nærmer seg landsgjennomsnittet.
En generell utfordring er at 18 prosent av befolkningen i aldersgruppen 18–66 er mottakere av uføretrygd og andre helserelaterte trygdeytelser. Det er særlig bekymringsfullt at mange av de som har langvarig sykefravær og etter hvert arbeidsavklarings-penger, ender opp med
uføretrygd, og at det er få som vender tilbake til arbeidslivet når de først har fått innvilget uføretrygd.
Sykdomsutvikling
Sykdomsbildet for Sør-Rogaland skiller seg ikke vesentlig fra det nasjonale bildet. Det forventes særlig økning i kreft, diabetes, fedme, astma, kols, infeksjonssykdommer, demens, psykiske lidelser og rus. Den typiske pasient innlagt i framtidens sykehus vil være eldre, kronisk syk med komplekst sykdomsbilde, overvåkingsbehov og behov for mye informasjon og opplæring. Det utvikles stadig nye diagnostiserings- og behandlingsmetoder som resultat av medisinsk forskning. Muligheten for tidlig diagnostikk og mer effektiv behandling øker.
Det må forventes at framtidens pasienter, med økt tilgjengelighet til kunnskap, vil ha større forventninger og krav til undersøkelse og behandling.
Teknologiutviklingen går raskt, og det er vanskelig å si med sikkerhet hvilke nye
behandlingsmetoder som vil være tilgjengelige om 10-20 år. Kikkhullskirurgi og intervensjon er eksempler på behandlingsmetoder i dagens sykehus med bruk av avansert teknologi som reduserer liggetid og komplikasjoner. Dette har bidratt til en dreining fra døgn- til
dagbehandling de senere år, og at pasienter raskere kan skrives ut fra sykehus og ivaretas på et lavere omsorgsnivå. Denne utviklingen forventes å fortsette, og vil gi en ytterligere økning i dagbehandling og poliklinikk, og dermed en relativ reduksjon i antall døgnopphold.
Utviklingen innen IKT er en drivkraft for endring.
Arbeidsprosesser forenkles og effektiviseres. Digitale verktøy vil få en stadig større plass i framtidens sykehus. Det vi i dag ser av muligheter innenfor bruk av ny teknologi,
(eksempelvis velferdsteknologi eller digitalisering innen medisinske fag), er antakelig bare en sped begynnelse på de muligheter utviklingen innen IKT kan gi. Utviklingen går mot mer automatisering og bruk av robotteknologi i sykehus. Laboratoriemedisin og
logistikk/forsyning er eksempler på områder hvor en i framtiden kan forvente en økende grad av automatisering og forenkling av arbeidsprosesser.
Helse Stavanger HF er i gang med å pilotere virtuelle løsninger mellom
spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten knyttet til enkeltpasienter og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten.
Dette gjelder både innen somatikk og psykisk helsevern og rus, og er en ønsket utvikling i henhold til pasientens helsetjeneste.
4.2 Endringsfaktorer
Helse Stavanger HF må planlegge for en betydelig kapasitetsøkning i framtiden, og omstilling og effektivisering av virksomheten er nødvendig. I beregning av behov ut fra forventet
framtidig aktivitet er det lagt inn krav om blant annet kortere liggetid, omstilling fra døgn- til dagbehandling, økt åpningstid, økt bruk av observasjonssenger, økt effekt av
samhandlingsreformen, forventet teknologisk utvikling og nye behandlingsmetoder.
Som et resultat av utviklingen innen bl.a. nevnte områder forventes store endringer i arbeidsprosesser med mulighet for effektivisering. For å lykkes med dette forutsettes det at foretaket gjennomfører en organisasjonsutvikling og omstilling i årene som kommer.
Utviklingen vil også innvirke på planlegging av nytt sykehus – både for størrelse på arealer og
34
nærhetsbehov. Et nytt sykehus må derfor planlegges med høy grad av standardisering og fleksibilitet slik at det lett kan tilpasses mulige endringer.
Ved framskriving av aktivitet må en ta hensyn til realvekst, som er en konsekvens av epidemiologi, medisinsk teknologisk utvikling og pasientforventninger. Videre må det tas hensyn til omstilling til dag- og poliklinisk behandling, økt bruk av observasjonssenger samt effektivisering i form av redusert liggetid. Resultatet av den demografiske utviklingen
sammen med de ulike omstillingsfaktorer legges til grunn for beregning av kapasitet og areal, men med understreking av at det er et betydelig usikkerhetsspenn i vurderingene.
Ved planlegging av SUS2023 ble følgende forutsetninger lagt til grunn:
Ambisjonen på sikt er å opprettholde en egendekning av spesialisthelsetjeneste funksjoner i forhold til opptaksområdet på minimum 90 %.
Omstilling fra døgnbehandling til dagbehandling. 75 % av akutte korttidspasienter overføres til observasjon. 75 % av elektive korttidspasienter overføres til dagbehandling (ikke på føde/barsel).
30 % av korttidspasientene på observasjonsenheten blir tilbakeført til normal seng.
Pasienter overført til dagbehandling får i tillegg ett poliklinisk besøk.
23 % reduksjon i liggedøgn (ingen langliggere, overføring til kommunehelsetjeneste)
For å nå de målsetninger en har for utviklingen vil bruk av teknologi og ikke minst moderne teknologi ha betydning. Det er generell enighet om at velferdsteknologi vil være vesentlig for å kunne gi relevante og gode tjenester til den stadig voksende eldre del av befolkningen.
Digitalisering har gitt nye muligheter og IKT-utviklingen gjør at en i stor grad i diagnostikk, behandling og pleie bruker nye muligheter og andre metoder enn det en gjorde for få år siden.
Spesielt gjelder dette i forhold til oppfølgning av pasienter som trenger overvåkning.
Eksempler på dette kan være:
Bærbare telefoner og lydløse anlegg
Pasientjournal elektronisk i arbeidsstasjon
Elektroniske bestillingssystemer og lagerstyring
Rørpost, avfalls- og tøysug
Automatisert legemiddellagring og – håndtering
Smart-by tekning og konsept er på full vei inn i primærhelsetjenesten i de kommunene som er i Helse Stavanger HF sitt opptaksområde. Bruk av ny teknologi og nye organisasjonsformer vil i stor grad styre de endringene en vil se innen helsetjenesten i årene som kommer.
Det er to hovedtrender i den teknologiske utvikling:
Stadig mindre, enklere og mer tilgjengelig - Ultralydapparater i lommeformat
- En kapsel kan nå ta bilder av hele tarmkanalen.
Mer komplisert, dyrere og plasskrevende
- PET MR kanskje MR 7T, svært høyteknologisk medisinsk teknisk utstyr - DaVinci kirurgi-robot brukes i operasjonsstue
35
I forbindelse med nyttsykehusbygg SUS2023 har en følgende overordnet målsetting for teknologi i nytt sykehusbygg er å etablere teknologiske løsninger som understøtter:
Faglig kvalitet og beslutningsstøtte
Nye IKT-løsninger og ny medisinsk teknologi
Prosedyrer og arbeidsflyt
Det digitale sykehuset
Samhandling internt og eksternt
Det virtuelle sykehuset
Pasientmedvirkning
Pasientens helsetjeneste
Utviklingen har gått fort og det ville vært vanskelig for 10–20 år siden å kunne fremskrive betydningen av det vi ser i dag. På samme vis vil det være vanskelig å si eksakt om
utviklingen i fremtiden. Det som er viktig er at vi har beredskap for ny teknologi og de endringene det medfører.
4.3 Kapasitetsberegninger
En av forutsetningene for beregning av framtidig kapasitet og arealbehov er omstilling fra døgn- til dagbehandling. I planperioden er målsetningen å redusere liggetiden ytterligere.
Dette skal dels oppnås ved å ta i bruk moderne lokaliteter i SUS2023, samt nye og endrede arbeidsprosesser.
Det er for SUS2023 lagt til grunn en gjennomsnittlig liggetid på 3,75, og en utnyttelsesgrad på normalsenger beregnet til 85 %, dette er i tråd med andre helseforetak og etter modell fra Sykehusbygg HF. En ytterligere konvertering fra døgn til dag vil kunne påvirke dette.
Det vil i denne sammenheng være viktig å bruke de fordeler en får med samling av dagbehandlingen på Våland i forbindelse med planlagt drift i en to-senterløsning.
Helse Stavanger HF har også en lav innleggelsesrate sammenlignet med andre
opptaksområder, noe som trolig henger sammen med en lavere gjennomsnittlig alder i befolkningen enn i andre opptaksområder.