BENT ASLAK BRANDTZÆG, ANJA HJELSETH, AUDUN THORSTENSEN OG MARIT OWREN NYGAARD
2. Befolknings- og næringsutvikling
2.2 Næringsutvikling
2.2.3 Utviklingen i ulike bransjer i næringslivet
Utredning av alternative kommunestrukturmodeller på Sør-Helgeland 61 Figur 23 Andelen arbeidsplasser i kommunal sektor av det totale antallet arbeidsplasser for de fem alternati-vene fra 2000 til 2013.
62 Utredning av alternative kommunestrukturmodeller på Sør-Helgeland
Tabell 15 Ulike bransjers andel av næringslivet i kommunene som er med i utredningen.
Næring SubNæring Bransje
Vikna Nærøy Leka Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna
Basis
Industri
Anna industri 0 4 0 11 1 1 0 8 3 2 3 4 28 26 0
Næringsmidler 16 0 1 0 8 2 5 0 19 1 3 0 0 0 0
Olje og gass utvinning 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Prosessindustri 1 0 0 0 6 0 0 0 0 0 0 14 0 0 0
Verkstedindustri 2 5 0 1 2 0 0 0 2 6 0 5 1 0 3
Natur
Fisk 14 5 13 7 4 2 12 17 12 3 3 0 0 1 14
Gruve 1 1 0 0 0 3 0 0 0 1 2 0 0 0 0
Landbruk 3 13 35 26 18 5 23 36 3 4 21 3 16 27 19
Tekn tjenester
Olje og gass 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0
Teknisk/vitenskap 0 2 0 0 1 1 1 0 0 3 2 1 0 0 6
Tele og IKT 6 0 1 0 0 0 0 0 0 1 0 1 0 0 0
Besøk
Aktivitet 1 1 2 1 1 3 5 4 1 3 1 2 3 2 2
Handel 13 15 7 14 10 20 16 8 11 18 7 17 11 11 9
Overnatting 1 1 2 2 3 3 1 0 1 2 1 2 1 1 0
Servering 1 0 0 0 3 4 1 4 0 2 0 2 3 2 0
Lokal Lokal 7 5 2 13 3 7 1 0 4 7 4 6 7 0 11
Regional
Agentur og Engros 3 1 0 1 2 2 1 0 0 4 1 3 4 4 4
Bygg og anlegg 6 10 8 3 9 13 4 3 14 11 18 14 10 7 5
Diverse 2 10 3 7 3 5 4 5 6 5 7 8 3 5 4
Finans, eiendom, utleie 2 3 0 1 2 2 2 0 3 3 1 4 2 3 3
Forr tjenesteyting 8 5 3 1 4 8 3 1 4 6 1 4 4 3 1
Transport 9 16 20 11 14 16 10 11 11 17 18 7 2 7 17
Utleie av arbeidskraft 3 3 3 0 7 2 11 5 5 1 8 1 3 2 2
Sum prosent 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100
Sum antall 1 854 1 296 164 242 559 2 170 289 111 630 2 466 363 4 311 291 352 318
Utredning av alternative kommunestrukturmodeller på Sør-Helgeland 63 Lokale næringer omfatter privat virksomhet innenfor primærhelsetjenester, skoler, avfallshåndte-ring og barnehager. Dette er tjenester som er knyttet til lokalbefolkningen, og som i mange tilfeller er substitutter til de kommunale tjenestene. De lokale næringene kan derfor ses i sammenheng med kommunal sektor. Det er de lokale næringene som vokser raskest i Norge, og de er samtidig ganske upåvirket av konjunkturene.
Oversikten i Tabell 15 viser at landbruk er en viktig basisnæring for alle kommunene som er med i utredningen, og at fiske er en viktig basisnæring for alle kystkommunene. Vi ser at næringsmid-delindustrien er relativt stor på Vikna og på Herøy. Anna industri utgjør en betydelig andel av næ-ringslivet i Bindal, Grane og Hattfjelldal. Vefsn er eneste kommune med prosessindustri av et visst omfang. Aktivitetsnæringer, overnatting og servering har også et visst innslag i en del kommuner.
Ikke uventet er det regionsenterkommune Brønnøysund, Alstahaug og Vefsn som har størst om-fang av besøksnæringer. At det er næringer knyttet til aktiviteter, overnatting og servering i de fleste kommuner, viser at reiseliv og turisme ikke er en uvesentlig del av det lokale næringslivet.
Videre utgjør regionale næringer en betydelig del av sysselsettingen i de fleste kommuner. Som nevnt omfatter regionale næringer bransjer som bygg og anlegg, engros- og agenturhandel, trans-port og forretningsmessige tjenester, dvs. større bransjer som ofte er knyttet til regionen, men som er ganske ujevnt fordelt mellom enkeltkommuner. Blant kommunene som inngår i utredningen er det bygg og anlegg og transport som er de største regionale næringene. Det er klart at utviklingen innen basisnæringer og besøksnæringer også har en avgjørende betydning for å genere aktivitet som kan føre til utvikling av de regionale næringene.
Tabell 16 nedenfor viser ulike bransjers andel av næringslivet for de fem alternativene. Her ser vi at det naturligvis er de samme næringene som dominerer som for enkeltkommunene, men mønste-ret blir tydeligere. Det er midlertid noen forskjeller mellom alternativene. Innen basisnæringene har alternativ 2 og 5 noe høyere innslag av næringsmiddelindustri og fiske enn de andre. Det skyl-des at dette er de to alternativene hvor Vikna er med. Alternativ 3 og 4 har noe høyere innslag av prosessindustri og verkstedindustri. Dette har sammenheng med at dette er de største alternative, og hvor både Vefsn og Alstahaug er med.
Tabell 17 viser vekstimpulsene for perioden 2008-2013 fra privat sektor i kommunene som er med i utredningen. Vekstimpulser er arbeidsplassvekst som prosentvis andel av samlet sysselset-ting. Dette gir en oversikt over den enkeltes bransje sitt bidrag til den samlede sysselsettingen. Ved første øyekast ser vi at landbruk, som er en viktig næring i de fleste kommunene, har bidratt nega-tivt til den samlede sysselsettingen. Landbruksnæringen har vært gjenstand for omstilling og effek-tivisering i en årrekke, noe som har bidratt til nedgang i sysselsettingen. Ellers ser vi en variabel utvikling innen fiske og innenfor industrinæringene. Industrien er også hele tiden gjenstand for omstilling og effektivisering for å kunne hevde seg i en stadig økende global konkurranse. Innen handel, som er den viktigste besøksnæringen, ser vi også at de fleste kommunene har hatt en ned-gang. Unntaket er Alstahaug, Herøy, Vega og Brønnøy, som har hatt en økning.
Det er flest kommuner som har hatt økning i de regionale næringene, først og fremst bygg og an-legg, forretningsmessig tjenesteyting og transport. De kommunene som samlet sett har hatt best utvikling er, som tidligere vist, Herøy, Alstahaug, Brønnøy og Vikna.
Generelt sett er det et inntrykk at flere av kommunene har et sårbart næringsliv, spesielt knyttet til landbruk og industri. Det er derfor behov for utviklingsarbeid som kan bidra til å sikre og videre-utvikle eksisterende næringer, men også legge til rette for entreprenørskap, innovasjon og ny næ-ringsvirksomhet. I en stadig mer kunnskapsbasert økonomi, blir samspillet mellom offentlig sek-tor, kompetansemiljøer og næringsliv stadig viktigere som grunnlag for å legge til rette for innova-sjon og ny næringsutvikling. Dersom man i et bredere perspektiv snakker om stedsinnovainnova-sjon, blir
64 Utredning av alternative kommunestrukturmodeller på Sør-Helgeland
også samspillet med frivillig sektor sentralt. Kommunen har gjerne en rolle som planlegger, tilret-telegger, samhandlingsaktør, koordinator, veileder og pådriver i slikt arbeid. Når det gjelder kom-munesammenslåing, er det et spørsmål om kommunene hver for seg eller sammen står best rustet til å fylle rollen som samfunnsutvikler. Har kommunene de ressurser, den kompetanse og kapasi-tet trengs i samfunnsutviklingsarbeidet i dag, eller kan de stå bedre ruskapasi-tet for å for å møte framti-dige utfordringer gjennom en kommunesammenslåing?
Tabell 16 Ulike bransjers andel av næringslivet for de fem alternativene i 2013.
Næring SubNæring Bransje Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5
Basis
Industri
Anna industri 1,8 2,4 2,4 3,8 1,7
Næringsmidler 2,7 8,4 2,3 2,1 6,0
Olje og gass utvinning 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Prosessindustri 1,0 0,8 5,7 5,3 1,0
Verkstedindustri 0,6 2,6 3,7 3,5 1,8
Natur
Fisk 4,3 9,9 3,1 3,1 6,8
Gruve 1,8 0,6 0,8 0,8 1,3
Landbruk 11,5 9,6 6,3 7,6 8,9
Tekn tjenester
Olje og gass 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0
Teknisk/vitenskap 0,7 0,8 1,4 1,3 0,8
Tele og IKT 0,2 3,3 0,6 0,6 1,9
Besøk
Aktivitet 2,5 1,3 2,4 2,4 1,8
Handel 17,3 13,8 16,5 16,2 15,7
Overnatting 2,8 1,0 2,3 2,2 2,0
Servering 3,4 0,6 2,5 2,5 2,1
Lokal Lokal 6,2 6,8 6,1 6,1 6,7
Regional
Agentur og Engros 1,9 1,8 2,8 2,8 2,0
Bygg og anlegg 10,3 7,1 12,3 11,9 9,2
Diverse 4,8 5,4 6,2 6,1 5,1
Finans, eiendom, utleie 1,9 2,4 2,9 2,8 2,2
Forr tjenesteyting 6,2 5,9 4,8 4,6 6,5
Transport 14,4 12,5 12,2 11,8 13,7
Utleie av arbeidskraft 3,6 3,0 2,4 2,3 3,0
Sum prosent 100 100 100 100 100
Sum antall 3 371 3 556 11 217 12 102 6 285
Utredning av alternative kommunestrukturmodeller på Sør-Helgeland 65 Tabell 17 Vekstimpulsene fra privat sektor i kommunene som er med i utredningen. Perioden er 2008-2013.
Næring SubNæring Bransje Vikna Nærøy Leka Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna
Basis
Industri
Anna industri 0,0 0,5 -8,4 -0,2 -0,1 -0,8 0,2 0,6 -0,2 -0,5 -3,2 -1,4
Næringsmidler 0,9 -0,7 0,0 0,0 -0,2 1,1 -3,1 -0,7 -5,3 -0,3
Olje og gass utvinning
Prosessindustri 0,2 -0,1 0,8 0,6
Verkstedindustri -1,1 -1,9 0,1 0,2 -0,1 -0,2 -1,4 0,0 0,0 0,6
Natur
Fisk 1,2 -0,9 -7,1 0,5 0,5 -1,4 -0,8 -0,4 -3,9 0,8 -0,6 0,2 0,0 -0,3 0,6
Gruve 0,5 0,0 0,1 -0,2 0,2 0,0
Landbruk -0,9 -1,3 -6,7 -1,8 -2,2 -0,5 -2,1 1,2 0,5 -0,8 -3,7 -0,4 -0,9 -3,1 -3,5 Tekn tjenester
Olje og gass 0,3
Teknisk/vitenskap 0,1 0,5 -0,3 -0,1 0,2 0,2 1,4 -0,2 0,0 1,3
Tele og IKT 0,1 0,0 0,0 -0,2 0,2
Besøk
Aktivitet -1,4 -0,4 0,0 -0,8 -0,4 -0,2 0,0 0,4 -0,1 0,2 -0,1 -0,1 0,1 -1,4 0,0 Handel -0,4 -0,7 -0,3 -1,6 -0,7 0,3 0,6 -1,9 1,7 0,5 -0,5 -1,0 -1,5 -0,7 -0,1
Overnatting 0,1 0,0 0,7 0,1 1,4 0,7 -1,9 0,1 0,6 -0,8 0,2 0,3 0,0
Servering -0,2 -0,2 0,6 0,9 0,0 0,8 0,2 -0,1 -0,2 0,5 0,1 -1,8
Lokal Lokal 0,9 0,6 0,3 -0,7 0,3 0,3 -0,2 0,1 0,6 -0,8 -0,8 0,9 0,0 2,0
Regional
Agentur og Engros 0,4 0,1 0,1 0,0 0,4 0,2 0,0 0,5 -0,1 -0,1 0,7 -0,3 0,6 Bygg og anlegg 1,3 0,1 1,7 0,3 1,2 0,3 0,3 -0,4 3,7 2,7 -1,1 0,2 -0,1 0,0 -0,4
Diverse -0,1 1,0 -0,7 0,5 -0,4 -0,7 0,8 0,8 3,2 0,2 1,7 -0,1 -0,7 -0,4 0,7
Finans, eiendom, uteie -0,6 0,6 -0,1 0,0 -0,4 0,5 -0,1 0,4 -1,0 0,1 -0,3 -1,5 0,4 Forr tjenesteyting 0,8 1,0 1,0 -0,3 0,6 0,6 -0,5 1,5 1,5 0,0 -0,1 0,8 0,3 0,0 Transport -1,7 0,7 5,1 -1,0 -1,1 1,3 -0,2 0,4 1,6 0,1 1,3 -0,6 -0,3 -0,1 -3,7 Utleie av arbeidskraft 0,7 -0,4 1,0 -2,2 0,3 -0,3 2,5 0,4 -1,8 0,4 -0,3 -1,8 0,1
Totalsum 0,9 -1,5 -6,1 -14,9 -1,8 1,8 -2,1 0,0 7,9 7,3 -12,1 -2,3 -4,0 -10,8 -3,4
66 Utredning av alternative kommunestrukturmodeller på Sør-Helgeland