Utvalgsprosedyre

3.2.1 Utvalg av respondenter

Målet med datainnsamling til dette prosjektet var å innhente så mange svar som mulig for å oppnå en oversikt over fenomenet «film i norskundervisningen» på ungdomsskoler over hele landet. Populasjonen jeg ønsker å studere er norsklærere på ungdomstrinnet, men dersom jeg skulle innhentet svar fra hele populasjonen hadde prosjektet blitt svært tidkrevende og utfordrende å gjennomføre, og man er derfor nødt til å klare seg med et utvalg (Solbakken, 2019, s. 17). Å gjøre et utvalg er en strategi for å velge en del av den populasjonen man ønsker å studere (Firebaugh, 2008, s. 18). På grunn av mitt ønske om å få tak i mange

norsklærere på ungdomstrinnet, og også på grunnlag av tidsrammen dette prosjektet er bundet av, valgte jeg å gjøre et bekvemmelighetsutvalg. Denne utvalgsprosedyren går ut på at man henvender seg til de informantene det er lettest å få tak i (Patton, 2002, s. 241-242). Utvalget faller innunder denne kategorien fordi jeg utelukkende kontaktet skoler, lærere, trinnledere, inspektører og rektorer hvis e-postadresse var tilgjengelig på kommunens eller skolens nettside. Noen av ungdomsskolene hadde kun telefonnummer tilgjengelig, og disse skolene ble dermed ikke kontaktet da jeg så oppgaven med å ringe den enkelte skole for tidkrevende.

Utvalget står derfor i motsetning til et sannsynlighetsutvalg, og funnene kan ikke

generaliseres statistisk (Cohen et al., 2011, s. 153). Det er likevel viktig å trekke frem at jeg var systematisk i mitt arbeid med innsamling av kontaktinformasjon og sørget for å finne frem til alle skoler som tilbød undervisning på ungdomstrinnet, i alle Norges fylker. Jeg vil også trekke frem at det var et fåtall skoler som ikke hadde noen kontaktinformasjon tilgjengelig,

men at utvalget heller har blitt påvirket av at en rekke skoler kun hadde en generell e-postadresse tilknyttet kommunen eller skolen, som skole@kommune.no eller

postmottak@kommune.no. I disse tilfellene var det mindre sannsynlig at forespørselen om deltakelse nådde frem til lærere i studiens målgruppe.

Arbeidet med rekruttering foregikk i 3 faser. Først begynte jeg med å jeg systematisk finne frem til alle skoler i hver enkelt kommune i Norge som tilbyr undervisning på

ungdomstrinnet. Deretter ble kontaktinformasjonen til de enkelte skolene samlet inn gjennom skolenes respektive hjemmesider, eller kommunens hjemmeside, alt etter hva som var

tilgjengelig for den enkelte skole. Der kontaktinformasjonen og undervisningsfaget til det pedagogiske personellet var oppgitt ble de konkrete norsklærernes e-postadresse samlet inn.

Dette var tilfellet for totalt 54 norsklærere. Ved de øvrige skolene der kontaktinformasjon var tilgjengelig ble skolene kontaktet gjennom (i prioritert rekkefølge) trinnleder(e), inspektør(er) eller rektor, etter hva som lå tilgjengelig på skolens, eller kommunens, nettsider. I denne kategorien ble 60 e-postadresser samlet inn fra Troms og Finnmark, 69 fra Trøndelag, 99 fra Vestland, 62 fra Agder, 82 fra Vestfold og Telemark, 77 fra Innlandet, 214 fra Viken, 80 fra Nordland og 14 fra Møre og Romsdal. Til sammen ble 757 e-postadresser tilhørende

trinnledere, inspektører og/eller rektorer samlet inn, i tillegg til de 54 e-postadressene direkte tilknyttet norsklærere. I alt ble 810 e-postadresser samlet inn. Det er verdt å merke seg at det i noen tilfeller er samlet inn flere e-postadresser tilknyttet samme skole. Dette er særlig tilfellet dersom det var oppgitt kontaktinformasjon til trinnlederne på alle de tre ungdomstrinnene, da jeg så det gunstig å kontakte ledere nærmest mulig de enkelte lærerne om lærerens egen e-postadresse ikke var oppgitt. Det totale antallet innsamlede e-e-postadresser er derfor ikke tilsvarende antall skoler som ble kontaktet. I tillegg fant jeg frem til aktuelle lærer-grupper på Facebook, og sendte en forespørsel til administratorene av disse om tillatelse til å oppfordre til deltakelse i mitt prosjekt gjennom deres sider.

3.2.2 Beskrivelse av utvalget

Utvalget består av 207 norsklærere som enten har undervist, eller underviser, i norsk på ungdomstrinnet. Arbeidserfaringen til utvalget er variert, og respondentene har undervist i alt fra ett til 20+ år. Den store majoriteten av utvalget har enten utdanning tilsvarende adjunkt eller lektor, og kun tre av lærerne er ufaglærte eller under utdanning. 74 prosent av lærerne har norsk som sitt fordypningsfag. Ingen av fagkombinasjonene til lærerne i utvalget utpeker

seg som spesielt representert, og alle undervisningsfagene i ungdomsskolen er dekket av utvalget. 44 prosent av lærerne underviste på tiende trinn, 31 prosent på niende trinn og 25 prosent på åttende trinn.

3.2.3 Innsamling

Videre sendte jeg den 22. september 2020 ut en e-post til alle de 54 norsklærerne jeg hadde direkte e-postadresse til med en forespørsel om å delta i prosjektet og med vedlagt link til spørreskjemaet. Jeg sendte ut forespørselen på dette tidspunktet ettersom jeg 1) ønsket å innhente svar også fra lærere som arbeidet sitt første år i skolen på det daværende tidspunktet, og jeg ville derfor sende ut forespørsel på et tidspunkt der det var sannsynlig at disse var godt i gang med planleggingen for skoleåret, og 2) ønsket å kontakte lærere på et tidspunkt i skoleåret der det var mer sannsynlig at de ville ta seg tid til å svare på undersøkelsen – ikke rett etter eller før en ferie, eller i oppstart av, eller avsluttende periode av, et skolehalvår. Den samme e-posten ble også sendt ut til alle trinnlederne, inspektørene og rektorene med en forespørsel om å videreformidle innholdet til norsklærerne ved ungdomstrinnet på deres trinn eller skole. Det er verdt å merke at noen av de jeg forsøkte å kontakte hadde aktivert en

blokkering mot e-poster, og min forespørsel gikk derfor ikke gjennom til alle jeg hadde samlet inn kontaktinformasjon på. I min skriftlige forespørsel presiserte jeg at det kun var ønskelig med respondenter som underviste i norsk på ungdomstrinnet, dette for å sikre at ingen utenfor målgruppen svarte på spørreskjemaet. Dette er også videre sikret i spørreskjemaet, da

spørsmålet «Underviser du/har du undervist i norsk på ungdomstrinnet?» stilles i skjemaets første side, og krever svaret «ja» for at respondenten kan gå videre i undersøkelsen.

I tillegg la jeg ut en kortere versjon av forespørselen med lenke til nettskjemaet på to Facebook-grupper for norsklærere og norskdidaktikere, samt min egen Facebook-profil. I disse innleggene oppfordret jeg også til å dele beskjeden med andre man kjente i målgruppen.

Innlegget ble delt 20 ganger fra min profil, og ytterligere 15 ganger gjennom de som delte fra min profil. Denne delingen førte til at norsklærere jeg aldri tok direkte kontakt med selv svarte på undersøkelsen. Dette er et eksempel på snøballutvelging (Cohen et al., 2011, s. 158;

Patton, 2002, s. 237). Videre i arbeidet med innsamling sendte jeg ut en påminnelse, da dette er et viktig grep for å unngå store frafall (Cohen et al., 2011, s. 263). Påminnelsen ble sendt tre uker etter opprinnelig forespørsel, etter alle fylkenes høstferie var over. Ettersom

spørreundersøkelsen er anonym hadde jeg ikke oversikt over hvem, eller hvor mange fra de

ulike fylkene, som hadde besvart undersøkelsen. Jeg valgte derfor å sende påminnelsen til alle, men med en innledende kommentar om at mottaker kunne se bort fra e-posten dersom vedkommende allerede hadde svart, eller av andre grunner ikke ønsket å svare. Jeg avsluttet innsamlingen av data ved å stenge spørreskjemaet 31. oktober 2020.

Selv om delingen av spørreskjemaet på Facebook førte til at flere lærere svarte på

undesøkelsen, fører dette til en økt risiko for skjevheter i utvalget. Jeg hadde ikke kontroll over hvem som velger å delta gjennom disse lærergruppene, og det kan føre til en

overrepresentasjon av personer som er spesielt interessert i temaet for studien, eller som har et ønske om å stå frem med et bestemt budskap (Cohen et al., 2011, s. 160).