Utvalg til studiet

Følgende kapittel tar for seg prosjektets rekrutteringsprosess, og muligheter og hindringer som følger med. Deretter beskrives gjennomføringen av intervjuene i korthet.

3.3.1 Utvalg og rekruttering

Når det kommer til utvelgelse av informanter stiller kvalitative studier andre krav enn kvantitative. Utvalgsstrategier kan ikke skje ved tilfeldige utvalg, slik som i kvantitative studier. En må sørge for å gjøre strategiske valg slik at en treffer målgruppen (Johannesen et al., 2019). Til å starte med vurderte jeg å søke informanter på 1.-4.-trinn, da kommunene har blitt pliktige til å tilby intensiv opplæring til elever som henger etter i lesing, skriving eller regning på disse trinnene (Kunnskapsdepartementet, 2019). Dette ble derimot ekskludert som kriteria da tidlig innsats gjelder alle trinn, og det ville være interessant å undersøke lærere fra flere trinns opplevelser. Videre ønsket jeg ikke å undersøke hvordan den pliktige intensive opplæringen fungerer, men hvordan prinsippet forstås i sammenheng med atferdsvansker. Et kriterium for informantene til prosjektet ble dermed at de måtte være lærere som arbeider på grunnskolen.

Rekruttering av informanter til dette prosjektet foregikk gjennom personlig rekruttering og en form for snøballrekruttering, der en spør personer i målgruppen om den kjenner flere som kunne være villige til å gjennomføre intervju (Johannesen et al., 2019). Gjennom et utvalg av tre informanter kan en i intervju finne fellesnevnere, eller en felles kjerne i informantenes opplevelser, innen et mindre forskningsarbeid (Postholm, 2010). Med de kriterievalgene som ble gjort, ble fire informanter i målgruppen valgt til intervju, for å belyse problemstillingen.

Jeg ønsket å intervjue både menn og kvinner, slik at begge gruppene ble representert i

oppgaven, og endte opp med to mannlige og to kvinnelige informanter. Sist var det viktig for problemstillingen at informantene ikke arbeidet på samme skole, og helst i ulike kommuner.

På den måten ville funnene representere et større område, og ikke bare en skoles kultur og tilgang på ressurser. De fire informantene jeg intervjuet arbeidet alle på ulike skoler i tre ulike kommuner, hvorav en arbeidet på en fådelt skole. Et annet viktig poeng er at intervjuene ble gjort i en avgrenset tidsperiode, slik at datamaterialet viser et øyeblikksbilde av fenomenet som undersøkes (Johannesen et al., 2019). Disse strategiske valgene, eller kriteriene, settes fordi en ønsker mest mulig kunnskap om fenomenet.

Prosjektets fire informanter er to menn og to kvinner, men for å anonymisere, og samtidig identifisere informantene for leseren, har jeg valgt å gi dem fiktive navn. Disse er Anette,

Bodil, Celine og Diana. Informantene har mellom tre og seks års yrkeserfaring, og kan regnes som relativt ferske lærere, og kan i den forbindelse sees på som en noe homogen gruppe.

Anette og Celina har erfaring fra 1.-10. trinn, Diana har erfaring fra 1.-7. trinn, og Bodil fra 8.-10. trinn. Bodil er den eneste av informantene som rapporterer å ikke ha noe

spesialpedagogisk ansvar, mens de andre lærerne som arbeider på trinnene 1.-7. har ulike former for spesialpedagogisk ansvar i sin arbeidshverdag. Dette gjennom grunnleggende norskopplæring eller støtte til elever med vansker i matematikk, naturfag, lesing eller atferdsvansker.

3.3.2 Utfordringer og muligheter

Utfordringer ved mitt metodevalg er at jeg har lite praktisk erfaring i skole, og dermed støtter meg mye på teori når det kommer til temaet. Denne distansen til det praktiske kan gjøre det vanskelig for meg å utvikle en intervjuguide og forskningsspørsmål som informantene kan relatere til. Dermed var det viktig i denne prosessen å gjøre små prøveintervju med

medstudenter som har kunnskaper om temaet, for å peile inn retningen i intervjuguiden. Dette førte også til at jeg oppdaget overflødige spørsmål som ble kuttet ut, så vel som

omformulering av andre spørsmål. Det var viktig å være forberedt på at informanter kunne ha en opplevelse av at tidlig innsats ikke har noe med atferdsvansker å gjøre. Dermed måtte gode hjelpespørsmål være utformet, slik kunne jeg fange opp hva de faktisk gjør som kan knyttes til problemstillingen. Samtidig må informantenes integritet under intervjuet bevares, slik at de ikke forlater intervjusituasjonen med en følelse av å ikke ha hatt den kunnskapen jeg har søkt.

Semistrukturerte intervju åpner for spontane svar, som gir muligheter til å fange opp data som er uventet. Intervjuene ble tatt opp med tillatelse fra informantene, slik at de kan transkriberes i ettertid. Slik unngås behovet for å ta notater, og forskeren kan være til stede og fange opp informasjon som en kan undersøke videre med hjelpespørsmål.

3.3.3 Gjennomføring

Etter intervjuguiden var utformet ble forskningsprosjektet meldt til Norsk

samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD) og godkjent. Johannesen et.al (2019) har utviklet en guide på hvordan en bør planlegge intervju, for å imøtekomme og minne på informantene om intervjuene. Det var viktig for meg å skape en komfortabel situasjon for informantene,

som ikke føltes belastende eller stressende. Informantene meldte selv ifra når og hvor de ønsket at intervjuet skulle ta sted.

Før intervjustart ble informantene informert om deres rettigheter, og avtaleskjema ble signert.

Dette inkluderte de etiske og praktiske elementene rundt intervjuet, slik som at det er frivillig, de kan trekke seg om de ønsker, de blir anonymisert, prosjektets formål og bruk, og at all data blir forsvarlig oppbevart og slettet etter prosjektets slutt. Tre av intervjuene ble gjennomført i person, mens det fjerde intervjuet ble gjort over nett. Årsaken til dette kom fra valget om å ha informanter fra ulike kommuner, og for å slippe reising fant vi at et intervju over nett ville fungere, noe det også gjorde.