4.1.PROBLEMSTILLINGER OG PRIORITERINGER
Problemstillingen er i hovedsak hentet fra gjeldende prosjektplan (se Glørstad 2009).
I Hol kommune er det foretatt flere utgravninger av jernfremstillingsanlegg og kullgroper. På grunn av den store spredningen av dateringer som nevnt ovenfor, var det nødvendig å foreta en enkel undersøkelse med formål å dokumentere størrelse, form og samle inn kullprøver. Alle gropene ble C-14-datert, etter at kullet ble treslagsbestemt.
Kullgroper er å regne for et massemateriale. De fleste kullgroper er datert til middelalderen, men det finnes også eldre og yngre eksempler. Den store mengden kullgroper gir interessante muligheter for å vurdere produksjon av kull i tilknytning til jernutvinning og/eller smievirksomhet, og på denne måten belyse økonomiske forhold i middelalderen.
Både form og dimensjon synes å variere i ulike distrikter og kan bidra til å avgrense tradisjonsområder. Et interessant forhold er gropenes form som i øst (Hedmark) vanligvis er kvadratisk eller rektangulær, mens den lenger vest helst er rund. Formen har sannsynligvis sammenheng med hvordan mila er bygget opp, og kan reflektere lokale tradisjoner eller forskjell i tid. Grensen mellom formene var tidligere antatt å gå ved Mjøsa, slik at Hol kommune ligger i det vestlige tradisjonsområdet. Det har imidlertid vist seg ved nyere undersøkelser at denne grensen ikke er fast, og at det er kullgroper med kvadratisk eller
rektangulær form også i vest (Larsen 2004:153). De aktuelle gropene synes å være firkantede. Sikker informasjon om formen kan man bare få ved en utgravning.
Plasseringen av kullgropene til gårdsnære omgivelser gjør dem interessante fordi få groper er undersøkt i et slikt miljø i dette området. Kullgropene i dette området har trolig sammenheng med jernfremstilling eller smievirksomhet, og vil indirekte kunne datere dette.
4.2.UTGRAVNINGSMETODE OG UTGRAVNINGEN FORLØP
Alle kullgropene ble først lokalisert, så grovrenset for buskas og moderne avfall og dokumentert med foto og tegning i plan. To av kullgropene (S2 og S3) ble undersøkt ved bruk av gravemaskin med rett skjær. Vi grov vekk den ene halvdelen av kullgropene ved å fjerne litt og litt av massene nedover. På denne måten la vi til rette for at både tømningsretning og bunnens form kunne
dokumenteres og tegnes inn på plantegning samt dokumenteres med foto.
Deretter grov vi igjennom bunnlaget i kullgropen slik at hele profilet kunne dokumenteres med foto og tegning og trekullprøver tas ut.
Den siste kullgropen (S1) ble undersøkt ved bruk av prøvestikk, der et
kvadratisk hull ble gravd ned i forsenkningen i anlegget. Profilet i prøvestikket ble dokumentert med foto og tegning, og trekullprøve tatt ut.
Til innmåling vises det til fylkets kartfesting, da det ikke ble gjort noen selvstendig innmåling under kulturhistorisk museums utgravning.
4.3.KILDEKRITISKE FORHOLD
To av kullgropene var svært skadet. S1 lå tett inntil jernbanelinjen og hele den sørlige delen av vollen var til dels ødelagt av en sti, snittingen viste også at kullgropen har vært brukt til dumping av moderne søppel, muligens i forbindelse med bygging av jernbanelinjen. S2 var skåret av Øyovegen i den sørøstre vollen slik at om lag 1/3 av kullgropen var fjernet.
S3 lå 20-30 meter fra et bolighus og var tydelig blitt benyttet i nyere tid til brenning av søppel og hageavfall.
4.4.UTGRAVNINGSRESULTATER
4.4.1.FUNNMATERIALE
Det ble til sammen tatt 5 kullprøver (se vedlegg 6.2.).
4.4.2.STRUKTURER
3 kullgroper ble snittet og dokumentert.
Kullgropene lå noe spredt i planområdet og de eksakte koordinatene for hver grop er målt i WGS 84, UTM sone 32N.
Kullgropene ble målt opp etter Bernt Rundbergets figur.
Mål før og etter utgravning Detaljer, kullag
Faser Bunn Tømnings-retning
S1 (med koordinater N6711932 Ø457681) lå i tett skog ca.10 m nord for
jernbanelinjen og ca.60 meter sørvest for Barnesykehuset. Den sørlige vollen var ødelagt/erodert vekk pga. av stien som gikk over den. Prøvestikket var ca.80 cm dypt der de øvre 70 cm bestod av moderne søppel (se figur…). I bunnen av gropen vistes kun ett ca.2 cm tykt kullag, og under dette et lag med brent leire og under dette igjen et hardpakket lag med stein. Undergrunnen bestod av orangebeige leirblandet sand. Det var vanskelige lysforhold og det ble derfor ikke tatt noen gode bilder av profilet i prøvestikket. Se illustrasjon 6.3.1 for detaljer.
Figur 4: Et lite utvalg av moderne søppel funnet i de øverste 70 cm av kullgropens (S1) sentrale nedgravning.
S2
S2 (med koordinater N6712194 Ø457806) lå i åpent landskap helt inntil veien ca.100 meter nord-nordvest for der Øyovegen krysser jernbanelinjen.
Kullgropen var skåret av veien og dermed svært ødelagt. Ca.10 m nord-nordøst for kullgropen heller terrenget bratt ned. Kullgropa hadde en skarp kant mellom voll og grop og en bred voll, på det bredeste om lag 2,5 m. Kullgropa kan ha hatt 3 faser, da det var mulig å skille ut 3 noe uklare kullag. Det nederste kullaget bestod av spredte forekomster av kull omgitt av rødbrent sand. Det midtre laget var kun synlig i den østre delen av profilet og var tykkere (ca.15 cm) enn det nedre laget. Det øvre laget var det tykkeste og målte på det meste ca.50 cm. I den vestre delen av profilet kunne også sees en svak nedgravning omtrent på linje med lag 2 som bestod av brent sand med noe kullspetter. I den østre vollen kunne et kullag observeres både i plan og i profil (se Figur 1 og illustrasjon under 6.3.2), dette ble tolket som mulig tømningsretning. Kullaget som indikerer tømningsretningen i den østre vollen var noe forstyrret av gjennomgående trerøtter fra flere bjørketrær. Undergrunnen bestod av lys gulbeige siltblandet sand. De nederste lagene i kullgropen ble datert til 1045-1165/1170 e.Kr.
Figur 5: S2 under snitting der et kullag synes i den østre vollen. Bildet er tatt mot sørvest (Cf-34231_10).
S3
S3 (med koordinater N6712109 Ø457819) lå i tett furuskog ca. 20 meter sør-sørvest for hushjørnet på Øyovegen 20 og ca.40 m nordøst for jernbanelinjen.
Kullgropen lå i svakt hellende terreng, der den nordøstre vollen lå høyest og var kun svakt antydet på overflaten. Den sørlige vollen lå i helningen og
nedgravningen var tydeligere i denne enden av kullgropen. Man kan tenke seg at kullet har blitt fraktet ut av gropa i denne retningen, men dette var dessverre
ikke mulig å dokumentere da flere større furutrær gjorde flateavdekking
vanskelig i denne retningen. I profil hadde kullgropen to kullag, der det øvre var det tykkeste (ca.25 cm). Dette laget inneholdt mye brent moderne søppel og viser derfor til aktivitet i nyere tid. Det nedre laget representerer antagelig den opprinnelige kullgropen og bestod av et ca.5 cm tykt kullag. Undergrunnen bestod av siltblandet sand med spredte forekomster av knyttneve- til barnehodestore stein og enkelte større steinblokker. I plan hadde det nedre kullaget en oval form og var avgrenset av flere nevestore steiner. Ettersom undergrunnen i dette området inneholdt mye stein av samme størrelse, kan omkransningen av steiner være et resultat av at man som en naturlig konsekvens av å grave gropa har gravd vekk steinene. Dette underbygges av at det var generelt lite/ingen stein i fyllmassen i gropa, mens det var relativt mye stein i vollen og i den sterile undergrunnen.
Til tross for at det terrengmessig ville være mer naturlig å ta ut kullet av gropa i sørlig retningen, ble det i profilet observert en tynn kullinse i den vestre vollen.
Det nederste laget i kullgropen ble datert til 1650-1665 e.Kr.
Figur 6: S3 profil. Bildet er tatt mot sørvest (Cf 34231_27).
4.5.3.NATURVITENSKAPELIGE PRØVER OG ANALYSER
Prøver fra S2 og S3 ble sendt til Helge Irgens Høeg for vedartsanalyse (se vedlegg 6.5), S1 ble ikke prioritert ettersom den var forstyrret av moderne aktivitet. Fra S2 ble det sendt inn prøver fra de to nederste kullagene (de to eldste fasene). Begge inneholdt kun furu, der det eldste laget hadde noe godt daterbart materiale. S3 inneholdt også kun furu, men ikke noe godt daterbart materiale.
4.5.4.DATERING
Tre prøver ble sendt til Laboratoriet for radiologisk datering ved NTNU for 14 C-datering (se vedlegg 6.5). De eldste C-dateringene er fra S2 fase 1 og 2, kalibrert 1045-1170 og 1045-1165 e.Kr. Det kan tyde på at disse to lagene kan tolkes som samme fase eller at kullproduksjonen i de to fasene har foregått svært nært hverandre i tid. Den yngste dateringen er fra S3, kalibrert 1650-1665 e.Kr.
4.6.KONKLUSJON OG VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATER.
Tre groper ble undersøkt, to med maskin og en med prøvestikk. Kullgropene hadde noe ulik størrelse der S3 var den minste, selv om S1 og S2 antagelig har vært større enn S3 i utgangspunktet var det umulig å fastslå nøyaktig størrelse da begge var ødelagt av moderne aktivitet. S3 hadde rundt bunnplan mens S2 kan ha hatt ovalt bunnplan. Det runde/ovale bunnplanet knytter kullgropene til den vestnorske tradisjonen. For S1 var det ikke mulig å fastslå bunnplanets form ettersom det kun ble dokumentert med prøvestikk.
Til tross for at det var mye kull igjen i en av kullgropene var det såpass
fragmentert at det ikke var mulig å observere retning og metode for stabling av trestokkene.
Vedartsanalysene viser at det i hovedsak ble benyttet furu i produksjonen av trekull, ved tidligere undersøkelser i samme område/kommune (Skogsfjord 2006a og Skogsfjord 2006b) har man både brukt bjørk og furu. De omtalte gropene føyer seg dermed inn i samme gruppe som lignende groper i området der furu har blitt benyttet til kullproduksjon. Dateringene som ligger i hver sin ende av et tidsperspektiv på ca.600 år, viser til lange tradisjoner med
kullproduksjon i området. Den sene dateringen for en av kullgropenen (S3), datert 1650-1665 e.Kr gir sånn sett også en ytterligere bekreftelse på
kullproduksjon etter svartedauden (se pkt.3).
Kullgroper ligger ofte i tilknytning til jernvinneanlegg eller i nærheten av smier.
Kullgropene og uttaksretningen kan dermed indikere hvor eventuelle jernvinner eller smier kan ha ligget. For to av kullgropene - den ene datert til 1000-tallet og den andre til 1600-tallet - virker det som kull har blitt tatt ut over den østlige vollen av gropa, kanskje har det ligget et produksjonssenter for jern eller en smie i denne retningen i begge tidsaldrene?