• No results found

Utfyller hverandre i arbeid mot vold og overgrep

In document Psykolog i kommunen : en medspiller (sider 89-92)

LØRENSKOG: – Ulike faggrupper ser problematikk gjennom egne briller, sier psykolog Kjersti Hildonen. Hun er derfor glad for å ha fire kolleger med annen bakgrunn i kommunens volds- og overgrepsteam.

AV ROALD LUND FLEINER, KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER, NAPHA SAMKJØRT TEAM: F.v.: Spesialpedagog Berit

Nes i PPT, teamleder og sosionom Marthe Wang fra barnevernstjenesten, helsesøster Kjersti Marie Kristiansen, psykolog Kjersti Hildonen og Sigrid Skeie, sosionom fra barnevernstjenesten.

FOTO: LØRENSKOG KOMMUNE

TVERRFAGLIG TEAM 

– Jeg har sittet som eneste psykolog i teamet i snart åtte år og ser stor verdi av å jobbe tett med kollegaer med annen faglig bakgrunn enn meg selv, sier Hildonen.

Teamet består av fem personer. En spesialpedagog fra PPT, en helsesøster fra helsestasjons- og skole-helsetjenesten, samt to sosionomer fra barneverns-tjenesten er med, i tillegg til psykologen.

– Gjennom Sigrid og Marthe fra barnevernstje-nesten har vi andre lært mye om hvilke lovmessige rammer barnevernet jobber under, sier Hildonen.

Lett å mene – lurt å vite

Hun beskriver en typisk forskjell i tilnærming.

– Der jeg som psykolog i starten tenkte hvordan møte denne mammaen terapeutisk, går de raskere inn og ser på hva mammaen til barn som har vært utsatt for overgrep, bør foreta seg raskt av hensyn til lovverket. Dette kan handle om politianmeldelse eller legeundersøkelse for eksempel. Nå gjør jeg dette i større grad selv fordi jeg har lært av dem, sier hun.

Hun mener psykologer har behov for å lære mer om andres rammebetingelser.

– Mange psykologer i kommunen har ganske stor autonomi og kan gjøre det vi tenker er best for en fa-milie. Kanskje kan man mene en del om andre tjenes-ter uten å kjenne dem eller deres rammebetingelser så godt. Kjenner man dem, kan man manøvrere bedre i systemet, sier hun.

Møte folk riktig

Helsesøster Kjersti Marie Kristiansen slår fast at hun har lært enda mer om samtaleteknikker overfor både barn og voksne av sin psykologkollega.

– Vi har hatt mange samtaler sammen, med både barn, ungdommer og foreldre. Som helsesøster har jeg mye kunnskap om samtaleteknikker. Gjennom samarbeidet med Kjersti har jeg lært enda mer av å høre på måten hun har anbefalt at foreldre skal ta opp vanskelige ting med sine barn på, sier Kristiansen.

Hun har også fått større forståelse for at mentalisering er spesielt viktig.

– Det handler om at foreldrene og vi prøver å forstå hvilke tanker og følelser barna og ungdommen har, og hjelper dem med å sette ord på disse.

Individet i helheten Hildonen skryter av hvordan helsesøsteren er god på å se de omkringliggende faktorene.

– Mens jeg ser etter samspill mellom foreldre og barn og hvordan barnet evner å regulere og roe seg ned, ser helsesøster på daglig fungering. For eksempel er venner og det sosiale på skolen noe helsesøster spør raskere om enn jeg gjør, sier Hildonen.

Ser tegnene

Spesialpedagog Berit Nes fra PPT beskrives av Hildo-nen som svært god til å utrede mindre barn og fange opp tegn på skjevutvikling.

– I mange av volds- og overgrepssakene kan barn og unge vise veldig ulike tegn, som forsinket språkut-vikling eller seksualisert atferd. Berit er god til å skille mellom hva som er hva, mener Hildonen.

Stoler på hverandre

Etter åtte år sammen har teammedlemmene adoptert mange av hverandres styrker.

– Vi kjenner hverandre så godt i dette teamet at det er vanskelig å se hva vi lærte av hverandre i begyn-nelsen. Når man møter familier i krise, må man stole på hverandre og vite omtrent hva den andre vil kunne si. Det er en fordel å være så samkjørt, sier Hildonen.

AKTUELT: Psykolog Kjersti Hildonen håper flere psykologer blir å se i volds- og overgreps-team i andre kommuner fremover.

FOTO: LØRENSKOG KOMMUNE

 KAPITTEL 4 | PSYKOLOGEN SOM LAGSPILLER

Politiet en viktig ressurs

Hun mener at teamet har fått til et svært godt samar-beid med politiet.

– De trenger en anmeldelse før de kan foreta seg noe konkret, og da er de meget dyktige til å nøste opp. Vi har også stor nytte av å diskutere saker ano-nymt med dem, sier Hildonen.

Arrangerte trygghetsuke

I 2015 laget teamet en handlingsplan mot vold og overgrep i nære relasjoner. Høsten 2016 arrangerte de Trygghetsuka, sammen med en rekke andre tjenester i Lørenskog.

– Det var foredrag, forfattertreff på biblioteket og en rekke kulturelle innslag og utstillinger. Kinoen viste aktuelle filmer. Barnehagene og skolene foku-serte på tematikken, forteller Hildonen.

Hensikten med Trygghetsuka er blant annet å få fart på implementeringen av tiltakene i handlingsplanen.

– Det er spesielt gøy at vi har fått med en rekke andre tjenester i dette samarbeidet, mener Hildonen.

Får innpass

Nettopp det at teamet har representanter fra så mange ulike tjenester, mener hun gjør at samarbeidet med øvrige tjenester blir så lett å få til. Hun håper flere psykologer blir å se i slike team i andre kommu-ner fremover.

– Jeg vil oppfordre psykologer til å tilby sin kom-petanse inn i slike team og bidra til å opprette et team hvis det ikke eksisterer. Psykologer er gode til å se på tjenestetilbudene som eksisterer, og kan bidra inn i tjenesteutvikling, mener hun. 

DE DIFFUSE SAKENE: Psykologene i Lørenskog har stor nytte av å diskutere saker anonymt med politiet, når de har mistanke om at et barn er utsatt for overgrep.

ILL.FOTO: WWW.COLOURBOX:.COM

TVERRFAGLIG TEAM 

AV ARVE ALMVIK, FAGLIG RÅDGIVER, NAPHA

Da jeg i starten av 1990-tallet intervjuet fagpersoner om oppgaver og roller som ansatt i det kommunale psykiske helsearbeidet, sa en av dem: «Å jobbe i en kommune gir en slags følelse av å være tusenkunst-ner.» Beskrivelsen var treffende, og det viste seg at mange ansatte i det kommunale psykiske helsearbei-det kjente seg igjen.

For min del dukket det opp minner fra årene som psykiatrisk sykepleier i en landkommune i Midt- Norge på 1980-tallet. Den gang var «psykiatri» i

kommunene på mange måter upløyd mark, selv om sosialkontoret, hjemmesykepleien og legetjenesten hadde kontakt med mange personer som slet med livene sine.

En øremerket stilling for målgruppen ga rom for å være mer offensiv og sette i gang nye tiltak. Jeg var nyutdannet, nysgjerrig og uerfaren på levd liv og profesjonell yrkesutøvelse. Arbeidsdagene var mang-foldige og spennende.

In document Psykolog i kommunen : en medspiller (sider 89-92)