Utdyping av studiens problemstilling

Innledning

Tema for denne studien er Forbrukersamvirkets (heretter FS)¹ forhold til med-lemmene i perioden fra 1970 og frem til i dag (2004). Studien forsøker å ana-lysere hva som har skjedd med innholdet i medlemsrollen i FS i forbindelse med den omfattende historiske overgangen fra en sosialdemokratisk til en nyliberal sosial orden i Norge omkring 1980. Målet for studien er å avdekke og forklare eventuelle endringer i medlemskapet som en følge av denne histo-riske transformasjonen. Det vil bli lagt særlig vekt på å studere eventuelle endringer i det ideologiske grunnlaget for medlemsrollen, dvs. endringer i hvilke forestillinger, ideer og prinsipper man fra sentralt hold i organisasjonen har knyttet til innholdet i medlemsrollen. Det er altså synet på medlemsrollen i kooperasjonen jeg her først og fremst vil ta for meg. I resten av dette innled-ningskapitlet vil jeg først utdype og presisere studiens problemstilling i rela-sjon til det skillet mellom medlemskapets «demokratiske» versus «økonomis-ke» dimensjoner studien gjør bruk av (1.1). Deretter følger en redegjørelse for studiens datagrunnlag (1.2), før jeg avslutter med å si litt om fremstillingens struktur og målsetting (1.3).

1.1 Utdyping av studiens problemstilling

FSs egenart som organisasjon er knyttet til dens dobbelthet som både forening og forretning, både bevegelse og butikk. På den ene siden er FS en frivillig og demokratisk styrt medlemsorganisasjon opprettet og drevet for å realisere forbrukerpolitiske målsettinger – dvs. forsvare forbrukernes interesser gjen-nom å etablere en fellesorganisasjon. I denne sammenheng er FS en integrert del av det «organisasjonssamfunnet» (Sverre Steen) som vokste frem på mid-ten av 1800-tallet for å kompensere for tap av tilhørighet, samhold, solidaritet,

———————

1. Jeg benytter i studien betegnelsene Forbrukersamvirket og Kooperasjonen om hverandre og i samme mening. Det siktes da til både sentralorganisasjonen NKL og de lokale sam-virkelagene.

integrasjon og lokal kontroll som moderniseringen av det norske bondesam-funnet medførte. På den annen side har FS valgt å realisere sine forbrukerpoli-tiske målsettinger gjennom å drive ordinær økonomisk virksomhet. Dvs. ved å opprette og drive utsalgssteder for daglig- og spesialvarer. Herav følger også FSs kooperative dobbeltkarakter. I egenskap av å være en demokratisk styrt medlemsorganisasjon innrettet mot å ivareta forbrukernes interesser, er FS lik andre frivillige organisasjoner i det sivile samfunn. Dette har jeg kalt det

«demokratiske» aspektet ved organisasjonen. I egenskap av å drive ordinær økonomisk virksomhet, opererer FS i markedet og må derfor tilfredsstille de krav til rasjonell drift som følger av konkurransen med andre leverandører om kundenes gunst. Dette har jeg kalt det «økonomiske» aspekt ved organisasjo-nen. Det er kombinasjonen av et demokratisk og et økonomisk aspekt innen en og samme organisasjon som gir FS dens egenart.

Mitt analytiske hovedgrep i denne studien består i å knytte denne koopera-tive dobbelthet ved FS som organisasjon til en tilsvarende dobbelthet ved or-ganisasjonens medlemsrolle. Denne studien tar nemlig utgangspunkt i at også medlemsrollen har et «demokratisk» og et «økonomisk» aspekt. Det demokra-tiske aspekt ved medlemsrollen er knyttet til deltagelse i den demokrademokra-tiske styringen av organisasjonen samt det å jobbe for forbrukerpolitiske fellesin-teresser. Dette kaller jeg i studien for borgeraspektet ved medlemsrollen. Det økonomiske aspekt ved medlemsrollen er knyttet til det å tilfredsstille private materielle behov. Dette kaller jeg kundeaspektet ved medlemskapet. Skillet mellom et demokratisk borgeraspekt og et økonomisk kundeaspekt peker til ulikt innhold i medlemsrollen langs tre dimensjoner, nemlig hva som legges i deltagelse i organisasjonen (1), hvorledes medlemsnytte defineres (2) og på hvilken måte medlemmene er å anse som en ressurs for organisasjonen (3).

Det er langs disse tre dimensjonene at forskjellen mellom det demokratiske borgeraspektet og det økonomiske kundeaspektet trer tydelig frem. La oss ta dem nærmere for oss.

I det demokratiske borgerperspektiv betyr deltagelse i FS å ta aktivt del i og påvirke menings- og viljesdannelsesprosessene i organisasjonens demokra-tiske beslutningsprosesser, for slik å utøve styring over og kontroll med orga-nisasjonens utvikling og virksomhet. Dvs. å stille opp på lokale, regionale og nasjonale møter samt å stille som tillitsvalgt i de representative organer i or-ganisasjonen. Deltagelse betyr å påvirke beslutninger om FSs virksomhet. I et økonomisk kundeperspektiv betyr deltagelse derimot å gjøre bruk av FSs bu-tikknett. Dvs. å søke til organisasjonens butikker, og ikke konkurrentenes, når materielle behov skal tilfredsstilles. I et økonomisk kundeperspektiv har del-tagelse derfor ikke først og fremst med innflytelse på demokratiske beslut-ningsprosesser å gjøre.

I et demokratisk borgerperspektiv defineres medlemsnytte som forbruker-politisk allmennytte i motsetning til privat egennytte. Man engasjerer seg som borger i en demokratisk styrt medlemsorganisasjon ikke primært for å ivareta

private materielle behov, men for å påvirke samfunnsutviklingen og realisere forbrukerpolitiske fellesinteresser. I et økonomisk kundeperspektiv er derimot den økonomiske egeninteressen som står i fokus. Dvs. ønsket om å tilfredsstil-le private materieltilfredsstil-le behov best mulig til lavest mulig kostnad. Allmenninter-esser faller her utenfor horisonten.

Til sist er medlemmene i et demokratisk borgerperspektiv en ressurs for organisasjonen for så vidt som de tilfører interne beslutningsprosesser spesielt og organisasjonen generelt kunnskap, lokal forankring, legitimitet, entusiasme og ideologisk oppslutning. Det er medlemmene som i dette perspektivet skil-ler FS fra andre aktører i (daglig)varebransjen og gir organisasjonen dens egenart. I et økonomisk kundeperspektiv er medlemmene derimot en ressurs først og fremst i kraft av å være «lojale kunder». Dvs. at de pga. sin ideologis-ke tilslutning til FS utgjør en «kapital» organisasjonen forvalter i kampen med andre leverandører om markedsandeler og fortjeneste. Strategiske forret-ningsmessige beslutninger i et tøft konkurransepreget marked får heller en profesjonell og effektiv administrasjon ta seg av.

Her må det umiddelbart og med tyngde presiseres at skillet mellom det demokratiske og økonomiske aspekt ved medlemskapet kun er et analytisk eller begrepslig skille, og ikke uttrykk for noe nødvendig motsetningsforhold mellom to aspekter ved medlemsrollen. Tvert imot er det som nevnt nettopp kombinasjonen av det demokratiske og det økonomiske aspekt ved både orga-nisasjon og medlemsrolle som gir FS dets kooperative egenart. Det er viktig å ha dette klart. Erfaringen viser nemlig at det ikke trenger å være noe motset-ningsforhold mellom de to. Skillet er m.a.o. bare et begrepsmessig redskap utviklet for å tydeliggjøre ulike aspekter og dimensjoner ved organisasjonen og medlemskapet i den analysen som skal foretas her.

Betydningen av dette skillet kommer fram gjennom at det gjør det mulig å presisere og operasjonalisere problemstilingen i denne studien. Det mer gene-relle spørsmålet om hva som skjer med synet på medlemsrollen i FS i forbin-delse med overgangen fra en sosialdemokratisk til en nyliberal sosial orden i Norge omkring 1980 kan nemlig nå konkretiseres slik: Hva skjer med det re-lative styrkeforholdet eller balansen mellom det demokratiske og det økono-miske aspekt ved medlemskapet i FS med overgangen fra den sosialdemokra-tiske til den nyliberale orden fra omkring 1980? Det er dette spørsmål studien har til hensikt å undersøke.

Jeg vil knytte to utdypende kommentarer til den ovennevnte problemstil-ling. For det første fester den analysen av endringer i medlemsrollen til en omfattende ekstern historisk endringsprosess, nemlig overgangen fra en sosi-aldemokratisk til en nyliberal sosial orden i Norge. Som jeg forsøker å vise i analysens konklusjon, er det nemlig i denne kontekst endringer i medlemsrol-lens innhold best lar seg forstå og forklare. For det andre er hovedfokuset for min analyse som nevnt særlig hvorledes organisasjonen sentralt oppfatter inn-holdet i medlemsrollen. Dvs. hvilket ideologiske innhold den defineres

gjen-nom, og hvilke forestillinger, prinsipper og ideer som har blitt lagt til grunn av organisasjonen for tenkningen om og utformingen av medlemskapet. Det er for å kartlegge endringer på dette nivået at det analytiske skillet mellom et demokratisk og et økonomisk aspekt ved medlemskapet er blitt utviklet.