Universell utforming er et prinsipp som etterstreber en lik tilgang og mulighet for alle i samfunnet for å kunne utføre sine hverdagslige aktiviteter og gjøremål (Lid, 2020).
Prinsippets formål er å oppnå inkludering og likeverd der alle medborgere av et samfunn har like rettigheter og muligheter til samfunnsdeltakelse (Lid, 2020). Universell utforming er essensielt for enkelte elever med en nedsatt funksjonsevne, men de fysiske utformingene vil kunne gi en generell økt kvalitet for alle som benytter seg av skolen (Bufdir, 2018). Ved å ha fokus på en slik utforming vil dette føre til et mest mulig inkluderende miljø uten individuell tilrettelegging (Bufdir, 2015b).
På tidlig 1990-tallet ble det i Amerika introduserte et nytt lovverk, "The Americans With Disabilities Act", mot diskriminering av funksjonshemmede (Department of Justice, 2010).
Loven skulle gi personer med funksjonsnedsettelse like rettigheter og muligheter i samfunnet som resten av befolkningen. Det var først innad i dette lovverket at begrepene Universal
Design og Inclusive Design ble introdusert. Først i 2008 hadde FN-konvensjonen utarbeidet konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Her ble universell utforming definer som: "[...] utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming" (Barne- likestillings- og
inkluderingsdepartementet, 2013, Artikkel 2).
Først i 1997 ble begreper Universal Design oversatt til norsk til det vi i dag kjenner som universell utforming (Lid, 2013). I NOU 2001: 22 (2001) "Fra bruker til borger" ble det fokusert på diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. I 2005 ble det lagt fram et nytt lovforslag gjennom NOU 2005: 8 (2005), hvor formålet var å sikre likeverd og fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsnedsettelse. Dette resulterte i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som i dag er opphevet av Likestilling- og diskrimineringsloven (2017).
Gjennom Plan- og bygningsloven (2008) er universell utforming lovpålagt, jf. §1-1 femte ledd
"Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak [...]". Det vil si at prinsippet skal ivaretas gjennom eksisterende og fremtidige prosjekter. For byggverk som er byggemeldt før universell utforming ble lovpålagt, eksisterer det andre regler. Disse byggverkene følger Byggteknisk forskrift (TEK10, 2011). De tekniske kravene i TEK10 har til formål å "[...] sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi". Videre utdypes det i § 13-7, andre ledd at "[...] lydnivå fra trinnlyd [...] fra et brukerområde dempes slik at andre brukerområder sikres tilfredsstillende lydforhold".
Den amerikanske arkitekten Ron Mace utviklet på 1980-tallet syv prinsipper for universell utforming (tabell 1) (Lid, 2013). Hensikten bak prinsippene var å kunne oppnå en mer tverrfaglig praksis, som innebærer at flere ulike fagområder samarbeider mot en slik utforming. Dette kan eksempelvis være ergoterapeuter, akustiskere og planleggere.
Kommunene er pålagt å legge til rette for universell utforming i bygninger som er rettet mot det offentlig. Dessverre er det ikke uvanlig at det er først når en elev med funksjonsvansker begynner på skolen, at det blir igangsatt tiltak for den fysiske utformingen.
Tabell 1: Ron Mace sine 7 prinsipper for universell utforming (referert i Lid, 2013).
7 prinsipper for universell utforming 1. Like muligheter for
bruk
Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter.
2. Fleksibel bruk Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter.
3. Enkel og intuitiv bruk Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukernes erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå.
4. Forståelig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukernes sensoriske ferdigheter.
5. Feiltoleranse Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi
ugunstige konsekvenser eller minimalisere utilsiktede handlinger.
6. Liten fysisk anstrengelse
Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær.
7. Størrelse og plass for tilgang og bruk
Hensiktsmessige størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse eller mobilitet.
2.2.1 Individuell tilrettelegging eller universell utforming?
Universell utforming og individuell tilrettelegging er ikke to sider av samme sak (Lid, 2020).
Mens universell utforming handler om en utforming som skal kunne gange alle personene i rommet, handler individuell tilrettelegging om å rette et tilbud mot en spesifikk person. Elever med en funksjonsnedsettelse har etter Likestilling- og diskrimineringsloven (2017) § 21 rett til individuell tilrettelegging av "lærested, undervisning og læremidler". Dette er for å kunne sikre et likeverdig opplærings- og undervisningstilbud for alle barn og unge. Lovverket påpeker at dersom en slik tilrettelegging fører til en byrde for tilretteleggeren, vil ikke elevene ha retten på sin side. Dette vil være av særlig stor betydning da CRPD ikke er ratifisert i norsk lovverk. Det vil si at dersom det står en konflikt ovenfor norsk lovverk og CRPD, vil
lovverket gå foran.
I dag finnes det ingen oversikt over antall skoler som er universelt utformet (Bufdir, 2020).
Det har likevel vært et ønske om at hver kommune kartlegger status for sine respektive skoler,
for å kunne identifisere oppgraderingsbehov og kostnader. Dersom alle skoler hadde vært universelt utformet ville de til enhver tid vært tilrettelagt for alle brukergrupper på et likeverdig grunnlag, uten å måtte iverksette store individuelle tilrettelegginger. Selv om skolene er universelt utformet kan det vært enkelte elever som har et behov for
tilrettelegginger av sine behov, og må derav tas til følge.