Områdebeskrivelse
Gardermoutbygginga berører de fleste kom-muner på Romerike. Selve flyplassområdet lig-ger i kommunene Nannestad og Ullensaker, mens utbygging av tilbringersystemet berører kommunene langs aksen Oslo - Eidsvoll. Ut-byggingen av tverrforbindelsen over Romeriks-åsen berører også Lunner kommune i Oppland.
Det mest sentrale området for denne un-dersøkelsen ligger mellom Hurdalsjøen i nord og Jessheim i syd, begrenset i vest av skog-kanten mot åspartiene og i øst av skogområ-dene ved Hauerseter (figur 3.1). Dette området har vært karakterisert som prosjektets intensiv-område. Innen dette området ble de radio-instrumenterte dyrene merket, og her er de fleste av feltmålingene foretatt.
Utenfor intensivområdet er det gjort spor-kontroller langs Gardermobanen og E6. I til-legg er de radioinstrumenterte elgenes posisjo-ner kontrollert sommerstid, men lokalisering-ene på denne tiden er ikke foretatt så hyppig som vinterstid. I samarbeid med Fylkesman-nens miljøvernavdeling og elgjegere er det også innhentet bestandsdata fra kommunene Hurdal, Nannestad, Eidsvoll og Ullensaker.
Det er store forskjeller mellom naturfor-holdene på Romerikssletta og oppe i åsene i nord og vest. De høyeste åspartiene ligger 400 - 800 m.o.h. og har usammenhengende løsmassedekke (bunnmorene). I åspartiene er skogen dominert av gran. Furu finnes kun på de magreste kollene og langs myrdragene.
Skoglandskapet er preget av flatehogsten som startet på begynnelsen av 1950-tallet. Arealmes-sig domineres eiendomsforholdene av allmen-ninger og Mathiesen-Eidsvold Værks (MEV) eiendommer. MEV eier alene 350 000 daa pro-duktiv barskog, hovedsakelig i Hurdal og Nan-nestad.
På Romerikssletta domineres landskapet av mektige havavsetninger. De består av silt og leire, og har med tiden blitt erodert til det karakteristiske ravinelandskapet. I 1994 var Romeriksletta dominert av jordbruksland (45
%) og skog (45 %). Bebygde områder (6 %),
vann (3 %) og åpne våtmarker ( 1 %) utgjorde de resterende 10 % av arealet. Skogområdene varierer fra relativt store sammenhengende skogpartier til små teiger på noen få dekar. Det meste av jordbrukslandskapet på Øvre Rome-rike ligger under eller rett over den marine grense. Berggrunnen består av ulike prekam-briske bergarter, men er nesten helt dekket av løsmasser fra innlandsisens tilbaketrekning.
Løsmassene varierer i tykkelse, sammensetning og opphav.
I vest er jordbrukslandskapet preget av et ravinert leirjordslandskap. Her utgjør de skog-kledde partier smale vegetasjonskorridorer som binder de sentrale skogområdene på sletta sammen med åsområdene i vest. Ravine-områdene inneholder rike løvskoger, særlig ulike gråordominerte samfunn. Deler av ravi-nelandskapet vest for Gardermoen er fredet som landskapsvernområde, og det foreligger forslag om å etablere et verneområde syd og vest for Hersjøen.
Områdene nord og øst for flyplassen ut-gjøres av større skogområder. Skogen er rela-tivt fattig, med bærlyng-barblandingskog og blåbærgranskog som de vanligste vegetasjons-typene. Ved Gardermoen og området nord for Jessheim domineres landskapet av et mektig israndelta av sand og grus. Flyplassen ligger på denne deltaavsetningen. Deltaet er bygget opp til den marine grense som i dette området ligger rundt 200 m.o.h. Den marine grense er særlig markert langs kanten av Romeriksåsen der den danner et tydelig skille mellom havsedimenter med dyrket mark og den skrinne skogkledde morenejorda ovenfor. Myrdannelse i forsenkninger og på dårlig drenert mark er vanlig. På gunstige lokaliteter er det innslag av edellauvskog.
Det alt vesentlige av området er preget av ulik grad av menneskelig aktivitet fra moderne skogbruk til intensivt jordbruk og industri, han-del og annen næringsvirksomhet. Utbyggingen på og omkring Gardermoen representerer den største enkeltutbygging som har funnet sted i Norge. Det kan dermed forventes betydelige endringer i området som følge av utbyggingen også i årene fremover.
3. UNDERSØKELSESOMRÅDE
Elgprosjektet Øvre Romerike
Vorma
Hurdals-sjøen
And elva
Bergermoen Råholt
Dal Risebru Slettmoen Rv35
E6
Kartinformasjon Skoglandskap Jordbruksland Tettbebyggelse Planlagt utbygd Fangstgraver/
dyregroper Oslo lufthavn (1998) NSBs hovedbane Gardermobanen E6/utbyggingstraséer 2-felts veg 3-felts veg 4-felts veg Viltgjerder Viltsluse Faunapassasje
N
Målestokk 1:100 000
Eidsvoll
3. Undersøkelsesområdet
Erpestad
Jessheim
Kverndalen Sogna
E6
Kløfta Leira
Nannestad
Hauerseter
Rv 2
18000 (19000) (8000)6600
(5400)4200 Rv120
Rv174
Figur 3.1. Kartet viser for-delingen av skogom-rådene på Romeriksletta sett i et landskapsper-spektiv. Grunnlaget er et opptak fra
SPOT-satellitten den 24. juni 1994. Jordbruksland og tettbebyggelse er maskert ut for å synliggj øre om-rådets grøntstruktur. E6 og utbyggingstraséene er uthevet, med eksister-ende og vedtatte viltgjer-der og faunapassasjer inntegnet. Data over plan-lagte utbyggingsområder er hentet fra kommune-planene i Nannestad, Eidsvoll og Ullensaker.
Verdiene for årlig døgntra-fikk (røde tall) viser prog-noser etter åpningen av den nye hovedflyplassen i 1998. Prognosetallene for år 2010 står i parantes.
Satellittbildet er fargekor-rigert ved
Geodata-De klimatiske forskjellene mellom åsområdene og sletta er store, spesielt er ned-børen betraktelig høyere i åsområdene. Mer nedbør i Romeriksåsen (figur 3.2) gir bedre vegetasjonsforhold om sommeren. Sammen med lavere temperaturer om vinteren gir dette også store forskjeller i snømengder vinterstid (figur 3.3). Snødybder på over 2 meter er ikke uvanlig i de høyereliggende åsområdene.
Disse naturmessige og klimatiske forskjel-lene er selve hovedårsaken til at elgen trekker fra sommerområdene i åsene og ned til Rome-rikssletta om vinteren. I snøfattige vintre, som de vi har hatt i åra 1988 til 1993, har det også vært lite snø i de høyereliggende åspartiene.
Dermed stoppet en stor andel av elgen trekket til vinterområdene i liene ned mot sletta. I mer
«normale» snøvintre, slik som de vi har hatt i perioden fra 1994 og frem til i dag, har trekket ned til sletta igjen vært betydelig.
Utbyggingsprosjekter
Foruten utvidelsene av selve flyplassområdet er det utbyggingen av tilførselsårene som vil påvirke naturmiljøet mest. Den største enkelt-utbyggingen av tilførselsårene blir en høy-hastighets jernbane mellom Oslo og Eidsvoll via Gardermoen. Flytogene på denne banen vil få en hastighet på 200 km/t. Syd for flyplassen vil det gå et tog hvert 10. minutt. Nord for fly-plassen vil banen kun bli trafikkert av NSBs ordinære tog.
Tre hovedveger vil føre til flyplassen. Fra syd vil hovedtrafikken komme på E6. Fra Oslo til Hvam vil E6 ha 6 felt, derfra til flyplassen vil det være 4-felts motorveg. På en 2 km strek-ning nord for avkjøringen til flyplassen ved Kverndalen vil E6 bli utvidet til 4-felts motor-veg (figur 3.1). Derfra og nordover vil det ikke bli noen nye utvidelser, slik at vegen her vil veksle mellom 2- og 3-felts motorveg. Hoved-trafikken nordfra vil gå på E6 frem til avkjø-ringen ved Kverndalen.
En alternativ veg til E6 fra syd etableres gjennom omlegging av dagens Rv120. For tra-fikken til flyplassen fra nordvest bygges ny veg (Rv 35) over Romeriksåsene helt fra Rv 4 i Lunner. Denne 27 km lange strekningen blir dimensjonert for hastigheter på 90 km/t.
Trafikkprognosene tilsier at trafikken på E6 syd for Gardermoen etter åpningen i 1998 vil ligge på 33000 biler i døgnet. Nord for Kverndalen forventes et årlig døgnsnitt på 18 000 biler.
Tilførselsvegen mot sydvest (Rv 120) vil få 4200 biler og Rv 35 nordvestover fra flyplas-sen vil få 6600 biler i døgnet første året. I 2010 vil trafikken på Rv 35 ha økt til over 8000 bi-ler.
I tillegg til disse trafikkårene planlegges nye næringsområder og boligfelt i områdene rundt flyplassen. Tidligere har Forsvaret hatt hele skogområdet nord for den gamle flyplas-sen til øvelsesfelt. Forsvaret må flytte øvelses-aktiviteten, og ønsker å etablere et nytt øvelse-sområde for Hæren enten ved Bergermoen el-ler nord for Hauerseter (se figur 3.1).
Figur 3.3. Snø-dybden i Romerik-såsene (Jeppedal-en) og i vinter-beiteområdene rundt Gardermoen i gjennomsnitt for perioden 1989-1995.
Figur 3.2. For-sommer nedbør i Romeriksåsen (Jeppedalen) og i vinterområdene på Gardermoen.
1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 20
Nedbør i juni (mm)
Jeppedalen Gardermoen
okt. nov. des. jan. feb. mars april
0
110 Jeppedalen (450 m.o.h.) Gardermoen (200 m.o.h.)
Snødybde (mm)