Det littiske materialet fra Kjørholt består av flere diagnostiske og typologisk daterbare redskaper og gjenstander. Det er en entydig mellommesolittisk teknologi med produksjon av regulære flekker og mikroflekker fra koniske kjerner samt forekomst av borspisser og mikrolitter på Kjørholt (Damlien 2015, 2016). Spor av cortex i materialet tyder på at flinten kan ha blitt funnet på strender i nærområdene og brakt inn på lokaliteten, og funnene av enkelte gjenstander tyder på bruk av andre råstoffer slik som kvarts, kvartsitt og bergart. Bergartsmateriale kan tyde på at det har forekommet økser som kanskje er oppskjerpet på plassen noe som også er observert på andre lokaliteter fra perioden (eksempelvis Mansrud & Koxvold 2013, Mansrud 2008, Fossum 2017:303).
V
URDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE,
TOLKNING OG DISKUSJONDen arkeologiske utgravningen på Kjørholt ble gjennomført i en fire ukers periode i april og mai 2017. Lokalitetens beliggenhet på mellom 59-63 meter over havet tydet på
bakgrunn av strandforskyvningskurven for området på en datering til
mellommesolitikum, innenfor tidsspennet 8000-7700 f.Kr. Den relative dateringen ble bekreftet av et diagnostisk funnmaterialet som typologisk lar seg knytte opp mot et stadig mere gjenkjennelig mellommesolittisk gjenstandsinventar med mikrolitter, koniske kjerner og regulære flekker. Det ble gjort funn av et lite men typesikkert kjernemateriale, og en visuell gjennomgang av flinttypene som foreligger i flekke- og avslagsmaterialet tyder på at det trolig har vært flere kjerner på plassen, men at disse har blitt fraktet ut og videre. Gjenstandsmaterialet domineres av flint noe som er gjennomgående på
kystboplasser fra store deler av mesolitikum (eksempelvis Solheim & Damlien 2013, Koxvold & Fossum 2017:87). Funn av gjenstander av kvarts, kvartsitt og bergart peker også mot utnyttelsen av lokale råstoff og andre teknologier slik som økseproduksjon (Eymundsson et al 2018).
Kulturhistorisk museum 26
Arkeologisk seksjon
Gjennomgangen av funnmaterialet viser at det har foregått produksjon og reparasjon av redskaper på Kjørholt, og det høye antallet borspisser er interessant. Borspisser kan kanskje knyttes opp mot produksjon av for eksempel fiskekroker (se eksempelvis Mansrud 2017), eller bearbeiding av skinn og annet organisk materiale.
På de mellom- og senmesolittiske lokalitetene som ble undersøkt ved Vinterbro i Ås, Akershus i 1997 ble det utført slitesporsanalyser av sekundærebearbeidet materiale fra de tre undersøkte lokalitetene (Jaksland 2001). Målet med analysene var blant annet å se hva slags materialet som var blitt bearbeidet og dermed frembringe nye og andre opplysninger om erverv og bruk. Kort oppsummert så viste slitesporanalysene at tolkningene omkring gjenstandenes funksjon basert på morfologiske kriterier ikke nødvendigvis alltid samsvarer med hvordan, eller på hvilket materiale redskapene har blitt brukt (Jaksland 2001:57). Av de undersøkte borspissene ble majoriteten tolket til å ha blitt benyttet til å borre, og samtlige virker å ha vært brukt på tre. Ett unntak er ett flekkebor som virker å ha vært benyttet på gevir, og slitesporene kan tyde på at den ikke har blitt brukt i en vridende bevegelse men heller til å risse (Jaksland 2001: 60).
Slitesporanalyser utført av Helena og Kjel Knutsson for E18 Brunlanesprosjektet på de såkalte senneolittiske nøklegårdsspissene, tyder på at de har vært brukt på en pressende måte sammen med en vridende bevegelse. Slitesporene viser videre at de både har vært i kontakt med fet hud eller lær, samt harde overflater slik som tre eller bein. Samlet sett kunne det konkluderes med at spissene trolig har fungert som et håndholdt risse- eller uthulingsredskap benyttet på bein eller kanskje horn (Knutsson & Knutsson 2012, Jaksland
& Kræmer 2012: 209-211). Selv om borspisser fra mellommesolitikum ikke visuelt ligner eller er laget på den samme måten som nøklegårdsspissene, er det likevel visse likheter, slik som den såkalte propellretusjen eller bruksporene etter en vridende bevegelse. En gjenstandstype som derimot ligner mer på borspissene fra mellommesolitikum er de såkalte høgnipenspissene fra tidligmesolittiske kontekster. Slitesporsanalyser av høgnipenspisser samt en rekke andre pilspisstyper fra samme prosjekt (se Knutsson & Knutsson 2014 for detaljert gjennomgang), viste at selv om redskapstypen i stor grad hadde vært benyttet som prosjektiler, så forelå det variasjon i bruken. Enkelte objekter hadde spor som kunne tyde på at de hadde blitt benyttet som bor, stikler eller som syl (ibid 2014:147, se også Jaksland
& Fossum 2014:51).
At det har forekommet bruk av organiske materiale som f.eks bein til redskaper i mellommesolitikum er det liten tvil om, men de relativt dårlige bevaringsforholdene på Østlandet gjør at det er en sjeldenhet å finne spor etter dette på lokaliteter fra de eldste fasene av mesolitikum (for ett lokalt unntak se Persson 2012). Slitesporanalyser er således et utmerket verktøy for å indirekte spore bruk av organisk materiale. Fremtidige slitsporanalyser av borspisser fra Kjørholt og samtidige lokaliteter i regionen kan bidra til å kaste lys over hvordan gjenstandstypen har blitt brukt og ikke minst, som studien over viser, på hva slags materiale.
Kulturhistorisk museum 27
Arkeologisk seksjon
De siste tiårenes økte kunnskap om mellommesolitikum både gjennom de store flerårige utgravningsprosjektene på vestsiden av Oslofjorden samt nyere forskning har ikke bare gitt en dypere forståelse av perioden, men også skapt nye problemstillinger og undersøkelsestemaer. Ett slikt tema er lokalitetenes relasjon til hverandre samt bosetningsmønsteret i perioden både i et lokalt og regionalt perspektiv. Dette ble særlig tydelig gjennom resultatene fra E18 Bommestad-Sky prosjektet hvor lokalitetenes egenart og variasjon ble tolket som uttrykk for spesialiserte aktiviteter innenfor ett nettverk av ulike lokaliteter innenfor et overordnet bosetningsmønster (se eksempelvis Damlien 2016, Damlien & Solheim 2018, Koxvold 2013, Mansrud & Eymundsson 2016, Solheim 2013).
Det relativt begrensede gjenstandsmaterialet fra Kjørholt, tyder sammen med funninventarets karakter og de mange borspissene på at også denne lokaliteten føyer seg inn i rekken av mellommesolittiske lokaliteter som må forstås som en del av et større kompleks av plasser som ble benyttet på ulikt vis, i ulik grad og trolig til forskjellige tider.
Denne variasjonen kan trolig knyttes opp mot ulikheter i funksjon innenfor en mer overordet landskapsbruk, hvor noen steder eksempelvis var bedre fiskeplasser, slakteplasser, overnattingsplasser eller utkikksposter, eller mot klimatiske forhold som værhensyn og sesong samt kosmologiske aspekter slik som at spesielle plasser i landskapet kan ha vært tillagt egenskaper knyttet til immaterielle uttrykk ikke ulikt det Binford (1908) beskrivelser.
L
ITTERATURBinford, L. R. 1980. «Willow Smoke and Dogs' Tails: Hunter-Gatherer Settlement Systems and Archaeological Site Formation». American Antiquity 45/1: 4-20.
Callanan, M. 2007. On the edge. A survey of Early Mesolithic informal tools from Central Norway. Hovedfagsoppgave: NTNU.
Damlien, H 2017 Prosjektplan. Arkeologisk undersøkelse av steinalderlokalitet (id 222438) Forslag til detaljreguleringsplan for E18 Langangen-Rugtvedt, Regulering sør;
Kjørholt-Rugtvedt. Kjørholt, gnr/bnr 73/2, 500/1, Porsgrunn kommune, Telemark Damlien 2016. Between Tradition and Adaption. Long-term trajectories of lithic tool-making in South Norway during the postglacial colonization and its aftermath (c. 9500-7500 cal. BC)
Damlien, Hege 2015. Striking a Difference? The effect of knapping techniques on blade attributes. Journal of Archaeological Science. 63, s 122- 135
Kulturhistorisk museum 28
Arkeologisk seksjon
Damlien, Hege 2014. Eastern pioneers in westernmost territories? Current perspectives on Mesolithic hunter-gatherer large-scale interaction and migration within Northern Eurasia. Quaternary International.
Damlien, Hege & Solheim, Steinar (2018). The Pioneer Settlement of Eastern
Norway, In Hans Peter Blankholm (ed.), The Early Economy and Settlement in Northern Europe. Pioneering, Resource Use, Coping With Change.. Equinox
Publishing. ISBN 9781781796054. Chapter 12.
Eymundsson, C., Fossum, G., Mansrud, A., Koxvold, L. U. & Mjærum, A. J. 2018 A bifocal view on axe technology in the Oslofjord area, Norway, c. 9200-6000 cal.
BC. I: Knutsson, K., Knutsson, H., Apel, J. &
Glørstad, H. (red.): The early settlement of Northern Europe –Volume 2 Technology and communication.
Fossum, 2017. Hegna vest 1. En lokalitet med mellommesolittiske funnkonsentrasjoner og opphold i neolitikum, bronsealder og jernalder, I: E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. s 287 - 322
Glørstad, H. 2006. Steinalderundersøkelser. Faglig program Bind 1. Varia 61, Kulturhistorisk Museum, Fornminneseksjonen. UIO. Oslo.
Helskog, K., S. Indrelid og E. Mikkelsen 1976. «Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter». Universitetets Oldsaksamling Årbok 1972-74:9-40.
Hårstad, S., Møistad, I.M., og Eskeland, K.F. 2016. Rapport arkeologisk registering.
Saksnavn 16/06999. Gnr./bnr. Fleire. Porsgrunn og Bamble kommuner. Telemark fylkeskommune.
Jaksland & Persson 2014 (red) E18 Brunlanesprosjektet. Bind I.Forutsetninger og
kulturhistorisk sammenstilling: Oslo: Kulturhistorisk museum. Universitetet i Oslo. KHM Varia 79.
Jaksland, L. & M. B Kræmer 2012 L. Jaksland (red.) E18 Brunlanesprosjektet. Bind 3 Undersøkte lokaliteter frå tidligmesolitkum og senere.: Oslo: Kulturhistorisk museum.
Universitetet i Oslo. KHM Varia 81 . S.199-228 .
Jaksland, L. 2001. Vinterbrolokalitetene – en kronologisk sekvens fra mellom- og seinmesolitikum i Ås, Akershus. Oslo: Oldsaksamlingen. Universitetets kulturhistoriske museer. (UKM Varia 52.)
Knell, E.J 2012 Minimum Analytical Nodules and Late Paleoindian Cody Complex Lithic Technological Organization at Hell Gap, Wyoming. Plains Anthropologist, Vol 57, No 224. S: 323-351
Kulturhistorisk museum 29
Arkeologisk seksjon
Knutsson, H & Knutsson, K 2012 Chaîne opératoire-analys av utvalda flintartefakter från Nøklegård i Porsgrunn kommune, Telemark. L. Jaksland (red.) E18 Brunlanesprosjektet.
Bind 3 Undersøkte lokaliteter frå tidligmesolitkum og senere.: Oslo: Kulturhistorisk museum. Universitetet i Oslo. KHM Varia 81 . S.253-303.
Koxvold 2017. Hydal 3. En lokalitet med kjerne-og skiveøkser fra overgangen mellom tidlig-og mellommesolitikum., I: E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag.
s 189 - 206
Koxvold & Fossum 2017. Funnbearbeiding, katalogisering og råstoffanalyser. Erfaringer fra E18 Rugtvedt-Dørdal, I: E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av
lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. s 85 - 102
Koxvold, 2013. Nordby 2 - Fem funnkonsentrasjoner fra mellommesolitikum. In: S.
Solheim and H. Damlien, eds. E18 Bommestad-Sky. Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke. Kristiansand: Portal forlag, 115-142.
Mansrud 2017. Erverv som kosmologi? En relasjonell tilnærming til dyrebein, bosetningsmønstre og teknologi i mellommesolittiske kystsamfunn i det nordøstlige Skagerak (8300–6300 f. Kr.). Thesis (PhD). Universitetet i Oslo.
Mansrud, Anja (2008). Kapittel 14. Rødbøl 54 – boplasspor fra mellommesolitikum og kokegropfelt fra eldre jernalder. I: E18-prosjektet Vestfold Bind 2. Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor. Varia 72, s. 235-268. Gjerpe, L.E. (Red.).
Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. Varia. ISSN 1504-3266. 72, s 235- 268 Mansrud, & Eymundsson. 2016. Socialized Landscapes? Lithic Clusters, Hearths and Relocation Rituals at Middle Mesolithic Sites in Eastern Norway. Fennoscandia Archaeologica. XXXIII, s 123- 151
Mansrud, A. & L. U. Koxvold 2013 Hovland 5- En mellommesolittisk lokalitet med spor etter økseproduksjon.. In: S. Solheim and H. Damlien, eds. E18 Bommestad-Sky.
Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke.
Kristiansand:Portal forlag,57-77.
Melvold, S. og P. Persson (red.) 2014. Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske
undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 1. Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark. Kulturhistorisk museum og Portal forlag, Oslo og Kristiansand.
Persson, Per (2014). Prestemoen 1. En plats med ben från mellanmesolitikum, I: Stine Annette Melvold & Per Persson (red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske
undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind I: Tidlig-
Kulturhistorisk museum 30
Arkeologisk seksjon
og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISBN 978-82-8314-009-5. 10. s 202 – 227
Solheim, S., 2013. E18-lokalitetenes relasjonelle struktur. I: S. Solheim and H. Damlien, eds. E18 Bommestad-Sky. Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke. Kristiansand: Portal forlag, 276-283.
Solheim, S. and Damlien, H., eds. 2013. E18 Bommestad-Sky. Undersøkelser av
lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke. Kristiansand: Portal forlag.
Sørensen, R., K. E. Henningsmoen, H. I. Hoeg og V. Gälman 2014. Holocene
landhevingsstudier i søndre Vestfold og Telemark – revidert kurve. I Melvold, S. og P.
Persson 2014 (red.), s. 36-47.
V
EDLEGG11.1 TILVEKSTTEKST,C60794