kapittel 6
eksempelstudie
Kapittelet presenterer oppgavens eksempelstudie gjennom en landskapsanalyse og en landskapskarakteranalyse. Fokuset ligger på
å gi et bedre innblikk i området og få frem variasjonen i området, slik man opplever det når
man ferdes der.
Sunndalsøra Ålvundeid
Viromdalen
Fale
Storlidalen Kårvatn
Todalen
Innerdalen
2 KM
N
LOKALISERING Verneområdets avgrensning
more og romsdal
sunndal Innerdalen landskapsvernområde er lokalisert
i Sunndal kommune i Møre og Romsdal (Fig.
10). Områdets vernegrense danner den øvre avgrensningen for denne analysen.
Siden området er stort i omfang har det vært nyttig å dele området inn i mindre
landskapskarakterområder og turstrekninger for å beskrive lokale variasjoner. Dette beskrives nærmere under kapittel 6.3 og 6. 4.
Av verneforskriften kommer det fram at det ikke er lov med motorisert ferdsel i området. Unntaket er nødvendig transport i forbindelse med driften av hyttene, seterbruken, oppsyn med vernet og nødtjenester. For besøkende betyr dette at de må ankomme området til fots, med sykkel eller ski (Fig. 11). Sommerstid er den enkleste adkomsten å gå eller sykle fra parkeringsplassen innerst i Viromdalen (Fig. 12), og følge en 3-4 km lang grusvei fram til Innerdalsvatna. En drøy kilometer fra parkeringsplassen passerer man grensen til landskapsvernområdet, og etter rundt halvannen times gange er man fremme ved Innerdalsvatna.
Som alternativ til grusveien kan man følge en kløvsti deler av strekningen. Dette er gamleveien til Innerdalen, som ble brukt før dagens vei ble utbygd på slutten av 1800-tallet. Kløvstien er merket, men synes også i terrenget etter bruk med hest og kløv (Fig. 13). Den følger grusveien nesten parallelt, og er ikke mye lengre enn normalruta inn til Innerdalen. Grusveien blir ikke brøytet vinterstid, så for adkomst til området må man da gå på ski inn dalen (Fig. 14).
Man kan også nå Innerdalen via T-merka stier (Fig. 15), men disse er vesentlig lengre enn normalruta. Fra nord: Kårvatn, via Bjøråskaret (13 km/5 timers gange) og Todalen (13 km/4-5 timers gange) fra øst: Storlidalen, enten via Innerdalsporten eller Renndalen 18 km/7 timers gange og fra sør: Fale via Giklingdalen (14 km/6 timers gange). For de som går fra hytte til hytte er disse alternativene for adkomst vanlig å velge.
Landets første landskapsvernområde:
Vernet i 1967. Feiret 50 år som verneområde i 2017.
Verneformål: Fjelldal.
Formål: ”å bevare et vakkert naturlandskap som på grunn av topografi, vassdrag og vegetasjon har betydelig rekreativ og
naturvitenskapelig verdi”.
Dagens verneregler ble vedtatt ved kgl.res. av 17.6.77.
6.1 områdepresentasjon
adkomst
37
Innerdalshytta Renndølsetra
Fale Innerdalsvatna
Storlidalen Kårvatn
P-plass Viromdalen
Giklingdalen
Renndalen
Innerdalen Bjøråskaret
Innerdalsporten Todalen
Storvatnet
Langvatnet
N
1 KM
500 M
ADKOMST TIL OMRÅDET Bilvei
Grusvei (driftsvei) Merka sti Vernegrense
Fig. 11 Adkomst via merka stier
Fig. 12 Adkomst via grusveien fra Viromdalen Fig. 13 Kløvsti Fig. 14 Adkomst vinterstid
Fig. 15 T-merka stier leder til Innerdalen
Innerdalshytta Renndølsetra
Fale Innerdalsvatna
Storlidalen Kårvatn
P-plass Viromdalen
Giklingdalen
Renndalen
Innerdalen Bjøråskaret
Innerdalsporten Todalen
Innerdalstårnet Skarfjellet
Merrakammen
Renndalskammen
Trolla
Storvatnet
Langvatnet
Kringlehøa
Storsalen Slanglifjellet
Porten
x x
x
x x
x x
x
xTåga
N
1 KM
500 M
OMRÅDEOVERSIKT
Bilvei
Grusvei (driftsvei) Merka sti
Skog Myr Innmark Vann Bre
Bart fjell / skrint vegetasjonsdekke Vernegrense
Fig. 16 Områdeoversikt
En landskapsanalyse er gjort av verneområdet.
Dette har vært nødvendig for å få en bedre forståelse av området, samt for å danne et grunnlag for videre beslutninger som tas i utformingsfasen. Figuren under (Fig. 16) viser en områdeoversikt, med sentrale navn som brukes videre i registreringene og analysene.
I kapittel II i ”Forskrift om vernebestemmelser for landskapsvernområde for Innerdalen
landskapsvernområde” er områdets avgrensning beskrevet. I stor grad er det tydelige
landskapsformer som fjelltopper og rygger, vann og elver som er brukt som avgrensning.
Vernegrensa følger samme linje som eiendomsgrensa til familien Opdøl. Sagt på en annen måte, følger vernegrensa omtrent de horisontlinjene og det man kan se med egne øyne når man står på tunet til Renndølsetra. Setra som
tidligere grunneier og verneforkjemper Øystein Opdøl eide.
Det vakre naturlandskapet som skal vernes om, i følge verneforskriften, er sånn sett forankret i det overordnede landskapsrommet slik det framtrer fra dalbunnen. Landskapet defineres slik sett ut fra den estetiske oppfattelsen av området.
Denne avgrensningen har dermed blitt et naturlig utgangspunkt for den videre analysen.
6.2 Landskapsanalyse Avgrensning
39
Fig. 17 Innerdalen omkranset av høye, markerte fjell
Fig. 18 Giklingdalen (til høyre i bildet) er en hengedal på Innerdalen
Fig. 19 Renndalen med et v-formet tverrsnitt Fig. 20 Rasvifter Fig. 21 Småformer i landskapet
Innerdalen har en langstrakt og markert, konkav hovedform, som omsluttes av konvekse formasjoner i form av omkringliggende fjelltopper og rygger. Kontrasten mellom fjell og dal utgjør en sterk karakter i området. Relieffet er stort, da de høye fjellsidene møter de flate dalbunnene (Fig. 17). Sidedalene, slik som Giklingdalen og Renndalen er tydelige hengedaler på den øst-vest gående Innerdalen (Fig. 18). Fjellene som omkranser dalene har en alpin karakter, med fjelltopper som reiser seg opp til over 1800 meter over havet. Blokkhav dominerer i fjellet over 1400-1500 m.o.h.
Dalene har et u-formet tverrsnitt, meislet ut av is som tidligere dekket landskapet, rennende vann og skred gjennom millioner av år. Naturkrefter er fremdeles med og former terrenget. Elver graver seg ned i dalene, og gjør at dalene stedvis får et mer v-formet tversnitt (Fig. 19). Dal- og fjellsidene preges av aktive geologiske prosesser, og skred i form av snø og løsmasser forekommer. Området har tydelige spor etter tidligere ras, og stedvis utgjør rasvifter og rasmark (Fig. 20) en vesentlig del av landskapsbildet. Spor etter tidligere ras framstår nå som småformer i landskapet (Fig. 21).