II. Jord- og steinindustri 0.30
VII. Treindustri 0.35 (0.01)3
X. Tekstilindustri 1.17
VI. Gassverk 1.71
Her er det nok endel tall som stemmer med det bilde som Statistisk Sentralbyrås oversikt gir. Særlig gjelder dette gruppene I, IV, XII, XI, VIII, II, VII og X. Gruppene XIII og VI er ikke nevnt i oversikten. Derimot skulle en ha ventet bedre tall for olje- og fettindustrien og jern- og metall-industrien og dårligere tall for lær- og gummivareindustrien.
Går en fra disse gjennomsnittstallene til tallene for de enkelte grupper, blir det naturligvis flere unntak. Det er enkelte hovedgrupper, som f. eks.
jern- og metallindustrien, hvor tallene svinger 1i ganske sterkt fra gruppe til gruppe uten at dette ser ut til å stemme med de reelle forhold slik som vi kjenner dem.
Det ble nevnt foran på side 201 at bearbeidelsesverdien pr. bedrift stiger noe sterkere enn produksjonsapparatet, målt ved kubikkroten av faktor-produktet. Derav kan en naturligvis ikke uten. videre slutte at de store be-drifter gjennomgående kaster mer av seg enn de små. Hva en vet, er jo bare at bearbeidelsesverdien of te er forholdsvis st or i grupper med st ore bedrifter og forholdsvis lit en i grupper med s m å bedrifter.
En kan kaste mer lys over dette ved å undersøke forholdet mellom be-arbeidelsesverdien og bruttoproduksjonsverdien. På samme måte som det er gjort for bearbeidelsesverdien (B) kan vi regne ut likningen
3
mellom bruttoverdien (H)4 og kubikkroten av faktorproduktet (j/ p'). Vi jam-forer denne likning med likningen for bearbeidelsesverdien:
3
H 12.2125
(y
-p
-)
1.0021 0/13 ---y) 1.0297B = 5.6234
Med brennevinsbrennerier. 2 Med trandamperier. 3 Med kurvmøbelfal3rikker. 4 I grupper med større leiearbeidsverdi har vi til bruttoverdien i produksjonsstatistikken lagt til en forholdsmessig verdi for rastoffer m. v. til leiearbeidet.
Kubikkroten av
faktor-produktet
3
(VP)
Brutto-
produksjons-verdi (H)
Bearbeidel-sesverdi
(B)
Bearb.verdi i pst. av bruttoverdi (Bx100:1-1)
1000 kr. 1000 kr. 1000 kr.
5.37 65.82 31 53
32.96 405.49 205.63 897.42 11 117.28 6 175.96
47.9 50.7 55.6
207 Nr. 7, ,■■•■•••■•■•,11.1.1.1.08 og 9.
3
Setter en inn den laveste og den høyeste verdi av yp,, som forekommer i gruppene, og dessuten det geometriske gjennomsnitt, kan en regne ut føl-gende tall for H og B:
Etter sumtallene (med fradrag av produksjonsavgifter og med tillegg til bruttoverdien av verdien av råstoffer m. v. til leiearbeidet) utgjør bearbei-delsesverdien bare ca. 47 pst. av bruttoverdien. Det kommer av at forholds-vis mange grupper med stor samlet produksjonsverdi (sagbruk og høvlerier, papirindustri) har forholdsvis lav bearbeidelsesverdi.
Det interessante er at bruttoproduksjonsverdien prak-tisk talt stiger i samme forhold som produksjons-a pp produksjons-ar produksjons-a t et øke r. Regner en ut forholdet mellom bruttoverdien og kubikkroten av faktorproduktet, får en 12.3 for den laveste verdi og 12.4 for den høyeste verdi. Den lille merstigning av bruttoverdien kan være av tilfeldig art.
Da bearbeidelsesverdien stiger sterkere enn bruttoverdien, vokser for-holdet mellom bearbeidelsesverdien og bruttoverdien ettersom kubikkroten av faktorproduktet øker.
Forskjellen mellom bruttoverdien og bearbeidelsesverdien betinges for en vesentlig del av r å st of f verdien. Etter produksjonsstatistikken utgjorde nemlig råstoffverdien om lag 87 pst. av marginen mellom de to verdier.
Når bearbeidelsesverdien er forholdsvis stor i gruppene med store bedrifter, må dette altså bero 0, at dette gjennomgående er grupper med forholdsvis 1 a v råstoffverdi.'
Råstoffprosenten (råstoffverdien i pst. av bruttoverdien) pleier stige med produksjonstrinnet. Den er lavest i grupper som driver urproduksjon eller som står urproduksjonen nær (bergverk, jord- og steinindustri, elektrokjemisk industri). I produksjonsstatistikken er gruppene for, en stor del ordnet etter produksjonstrinnet. Bergverkene og jord- og steinindustrien kommer f. eks.
Råstoffverdien er forholdsvis lav ere enn en skulde vente særlig i grupper med forholdsvis h ø y bearbeidelsesverdi, som hos bergverkene, i jord- og steinindustrien, i den elektrokjemiske industri, hos bryggeriene og mineralvannfabrikkene. Men dessuten ogsåd særlig hos hermetikkfabrikkene (stor emballasjeverdi!) Rhstoffverdien er høyere enn ventet særlig hos møllene som har forholdsvis 1 a v bearbeidelsesverdi.
1942. 208
først, bekledningsindustrien følger etter lærindustrien og tekstilindustrien.
Mest utpreget gjelder det innenf or hovedgruppene.
Da bearbeidelsesverdien stiger forholdsvis sterkere enn bruttoverdien ettersom bedriftsstørrelsen i gruppene øker, skulde en vente at det var for-holdsvis mange av gruppene på de f ørste produksjonstrinn som besto av store bedrifter. Men dette kan en ikke si. Det gjelder for bergverks-driften og den elektrokjemiske industri. Men så har vi jord- og steinindustrien hvor bare tre av de ni gruppene (sementfabrikker, porselensfabrik
-3
ker og glassverk) består av store bedrifter (bedrifter hvor 1/ p, ligger over gjennomsnittet for alle gruppene).
3
Fordeler vi gruppene etter bedriftsstørrelsen (1/ og forholdet mellom bruttoverdi og bearbeidelsesverdi (H : B), får vi følgende:
3
VP' over det
gjennom-snittlige (1.97)
under det gjennom-snittlige (1.97) Antall grupper hvor 13- erH
Under 12.50
» 32.96 Over 32.96.. .
» 100.00
4 21 12 4
21 7 7 17
Herav ser en at det er forholdsvis mange av gruppene med store ,bedrifter som har et lavt forholdstall —H
det vil si forholdsvis h ø y be-B
arbeidelsesverdi eller 1 a v råstoffprosent. Derimot er gruppene med s m bedrifter mer jevnt fordelt over hele skalaen av forholdstallet -1±-1- Det er
B.
også, å merke at det høyeste forholdstall av alle gruppene (ca. 5) har olje- og fettraffineriene en gruppe med større bedrifter, og det laveste (ca.
1. 1) har steinbrott og steinhoggerier, gruppen med de minste bedrifter. En kan derfor ikke godt si at det er noen gjennomgående tendens til at bearbeidelsesverdien stiger i forhold til bruttoverdien ettersom bedrifts-størrelsen vokser.
Ser en nærmere på gruppene med over middelstore bedrifter og under middelstort forhold —H
finner en også at dette er en blanding av grupper B'
med høyst forskjellig teknisk og økonomisk karakter. Foruten de før nevnte tre grupper av jord- og steinindustrien, sementfabrikker, porselensfabrikker og glassverk, og de likeledes nevnte «førstetrinnsgrupper#, bergverkene og den elektrokjemiske industri har en videre så, ulike grupper som bryggerier
(mot-209 Nr. 7, 8 og 9 satt mineralvannfabrikkené !), sprengstoff- og fyrstikkfabrikker, gassverk, skipsbyggerier, trådstift- og spikerfabrikker og gummivareindustri.
Alt dette tyder på at det må bero på tilfeldigheter når bearbei-delsesverdien stiger så meget sterkere enn bruttoverdien ettersom bedrifts-størrelsen i gruppene vokser. En analyse av forholdet innenf or større ensartede grupper vilde vel avgjøre saken. Men det har det foreløpig ikke vært anledning til.
I det foregående har vi sett hvorledes størrelsen av bearbeidelsesverdien, bestemmes av størrelsen av hele produksjonsapparatet. Vi har tatt måle-stokken for produksjonsapparatet, kubikkroten av faktorproduktet, eller de enkelte faktorer, som uavhengig variable og bearbeidelsesverdien som av-hengig variabel. Men det har også betydning å undersøke variasjonene i forholdstallet mellom bearbeidelsesverdien og hver enkelt a v f akt or en e. Dette er (etter Flaskämpers terminologi) intensive statistiske størrelser i motsetning til bearbeidelsesverdien som er en ekstensiv størrelse. Det er størrelser som får betydning når vi skal undersøke hvorledes bearbeidelsesverdien f or deler seg på, faktorene.
Størst interesse har forholdet mellom bearbeidelsesv-erdien og arbeids-kraften. Med det mål vi har brukt før, kan vi regne ut bearbeidelsesverdien pr. beregnet ar b eider
(
j
Men viktigere er forholdstallet mellom be-arbeidelsesverdien (B) og antallet av beregnede timeverk (AT'), kort og godt bearbeidelsesverdien pr. timeverkAB
T'
. Det er denne størrelse som kan stilles sammen med oppgavene over lønnen pr. timeverk.
Vi har sett at mengdeforholdet mellom faktorene forandrer seg etter som produksjonsapparatet vokser. Særlig er det så, at anleggskapitalen øker langt sterkere enn funksjonær- og arbeidertallet. Anleggskapitalen (K) stiger
3
i sterkere forhold enn kubikkroten av faktorproduktet
('VP'),
mens funk-sjonærtallet (F) og arbeidertallet (A') stiger i svakere forhold (se side 186).Bearbeidelsesverdien har vi sett (side 201) øker litt, ikke på langt nær så meget som kapitalen, i forhold til kubikkroten av faktorproduktet etter som bedriften vokser. Som følge av dette vil en også finne at forholdet mellom
(!
bearbeidelsesverdien og kapitalen a vt a r, mens forholdet mellom bear-K
(B
beidelsesverdien og funksjonærtallet --), likesom forholdet mellom bearbei-F
delsesverdien og arbeidertallet ( B , tiltar med voksende bedriftsstørrelse.
A'
Antallet av timeverk pr. arbeider øker, som vi har sett, med bedriftsstørrel-sen. Men også forholdet mellom bearbeidelsesverdien og timeverkstallet (AB,)
1942. 210
stiger med kubikkroten av faktorproduktet. Da funksjonærtallet til en viss grad er avhengig av både kapitalen og arbeidertallet, kan en også for.
stå at det er økingen i størrelsen —
F ' forholdet mellom bearbeidelsesverdien og funksjonærtallet, som ligger nærmest opp til økingen i kubikkroten av faktorproduktet.
No vet vi at sammensetningen av produksjonsapparatet varierer også hos bedrifter på samme størrelsestrinn. Dette er de komparative variasjoner.
Og forholdet mellom bearbeidelsesverdien og mengden av den enkelte pro-duksjonsfaktor varierer med faktorens komparative intensitet likeså vel som det varierer med bedriftsstørrelsen. Det som egentlig bestemmer forholdet, er jo overhodet variasjonene i de faktiske intensit etst al 1,
kapital-( K
intensiteten 3 , funksjonærintensiteten ( Fv3p,) og arbeidskraftintensi-1/P'
teten (3 ) eller ( 3 AT' )
•
A'
\1J' PT'
Hvis no bearbeidelsesverdien (B) steg i samme forhold som kubikkroten
3 (B B B B
av faktorproduktet W P'), vilde den avhengig variable
k- , -i, ,
A, , AT,) variere i iiøyaktig omvendt forhold til den uavhengig variable ( 3K OW. .,
Funksjonsforholdet vilde da bli hyperbolsk. Faktisk blir det litt anner-ledes. For kapitalen som stiger sterkere enn kubikkroten av faktorpro-duktet, blir kurvekrumningen noe svakere, funksjonsforholdet er logari t-m i s k. For de andre faktorene sot-m stiger svakere enn kubikkroten av faktorproduktet, blir forholdet logaritmisk hyperbols k. Hoved-saken er at bearbeidelsesverdien pr. faktorenhet stadig avtar når faktorens intensitet øker, og desto sterkere jo mindre intensiteten er.
Det første ledd i rekken av de forholdstall som bearbeidelsesverdien danner med produksjonsfaktorene, er på sett og vis forholdet mellom bear-beidelsesverdien og kubikkroten av faktorproduktet. Istedenfor å bestemme
3
den ekstensive størrelse B etter -
VP'
, kan vi jo bestemme den inten-B 3
sive størrelse 3 etter
VP
'. Vi får da vite hvorledes f orholdet mel.lom bearbeidelsesverdien og kubikkroten av faktorproduktet forandrer seg med bedriftsstørrelsen. Da bearbeidelsesverdien øker litt sterkere enn
bedrifts-3
størrelsen, vil forholdstallet 3 vokse med j/P' , Etter likningen på side 203
211 Nr. 7, 8 og 9.
3
er B ---= 5.6234 (-VID') 1.0297 Herav kan en utlede likningen
B 3
3 =-- -- 5.6234 (v y )0.0297 .
En direkte beregning som ble utført med selve de faktiske
tal-B 3
lene, ga også tilnærmelsesvis dette resultat: 3 5.5937
(J rp)
0.0308•Deter-VP'
minasjonen er helt ubetydelig, bare 1.7 pst. ( B
for log 3 . Mens selve be-1/P'
arbeidelsesverdien vokser sterkt med kubikkroten av faktorproduktet, er f or holdstallet mellom verdien og denne størrelse så lite bevegelig at variasjonene med den uavhengig variable i likningen helt overskygges av variasjonene med alle de andre faktorer. Forholdstallet stiger i det empiri-ske område fra 5.9 til 6.9 og er 6.2 for det geometriempiri-ske gjennomsnitt av
3
(ÿi') som er 32.96. Da variasjonene kan være tilfeldige, kan en likeså godt si at bearbeidelsesverdien i 1938 var 6.2 ganger kubikkroten av faktorpro-duktet, uansett hvor stort dette produktet var.
Langt sterkere enn bearbeidelsesverdien stiger anleggskapitalen
3
med kubikkroten av faktorproduktet siden K =----: 4.225i/(r y) 1.2318 etter lik-ningen pa', side 184. Forholdet mellom bearbeidelsesverdien og kapitalen synker derfor med stigende bedriftsstørrelse. En har (etter likningene pà1, side 184 og 203):
3
B .--,- 5.6234
(VP')
3
4.225 (VP') 1.2318
Forholdstallet synker fra om lag 1 til 2/3 for gjennomsnittsbedriften og videre 1/3 for de allerstørste bedriftene (se side 184, noten). Nedgangen i
3
—K er r elativt konstant, når
"VP
stiger med relativt like store beløp.Lar en 1/P' stige jevnt, synker altså —
K avtagend e, men mindre og mindre avtagende jo høyere en kommer.
Det komparative forholdstall B er forholdstallet mellom det fak-tiske —B og — beregnet etter likningen. Komparativtallene varierer natur-B
K K
ligvis både med B og K. Kvotienten stiger med den komparative bearbei-delsesverdi, men synker når den komparative kapital stiger. Høyeste komparativ —B
(størst bearbeidelsesverdi pr. 1 000 kr. kapital jamført med K
1.0297 3
1.331
( /p)
--0.20211942. 212
forholdet hos bedrifter ev samme størrelse) finner en derfor i grupper hvor den komparative bearbeidelsesverdi er stor samtidig med at den kompara-tive kapital er liten. Dette er grupper som kurv-mobelfabrikker, tilvirking av undertøy, slips, snipper m. v., tilvirking av gangklær, tobakksfabrikker, og hatte-, hanske- og paraplyfabrikker. Omvendt finner en lave s t e — hvorB
K den komparative bearbeidelsesverdi er liten samtidig med at den kompara-tive kapital er stor. Det er grupper som moiler, tilvirking av musikkinstru-menter, guano-, sildolje- og sildemelfabrikker, potetmelfabrikker, tresliperier cellulosefabrikker, papir- og pappfabrikker og tønnefabrikker.
Det er ulikhetene i den komparative kapital som har størst betyd-fling for ulikhetene i det komparative forholdstall --• Variasjonene i den
K
komparative kapital er nemlig forholdsvis langt større enn variasjonene i den komparative bearbeidelsesverdi (variasjonskoeffisienten er 43.5 pst for den første mot bare 12.9 pst. for den siste).
Forholdet (—BK mellom bearbeidelsesverdien og kapitalen er først og
fremst bestemt av den faktiske kapitalintensitet, uttrykt ved 3K altså
for--
V
P'holdet mellom kapitalen og kubikkroten av faktorproduktet. Funksjonsfor-holdet kommer til uttrykk i likningen:,
K = 8.013 4.
1.1139 3
B
Determinasjonen er ganske stor, 77.8 pst. selv for de absolutte tallene. Den
B .
logaritmiske hyperbel — = 0.2246 40166I3
10 3 ga ikke større determinasjon K
enn 66.1 pst.
( .=----Kapitalintensitetens faktiske grenser er K
3.39 og 34.68.
Gjen-3
I, p'
nomsnittslaedriften (geometrisk gjennomsnitt av gruppetallene) har 9.55. Etter likningen er da bearbeidelsesverdien om lag det dobbelte av kapitalen hos de mest kapitalekstensive bedriftene, mens den bare er 2/3 av kapitalen hos gjennomsnittsbedriftene og 1/6-1/7 av kapitalen hos de mest kapitalinten-sive bedriftene. Spennvidden for variasjonene er akkurat dobbelt så stor her som for variasjonene med bedriftsstørrelsen.
, k3 B
Avvikelsene mellom det faktiske -1---- og —
K beregnet etter kapitalintensi-K
teten står i et visst forhold til den komparative bearbeidelsesverdi.
Forholds-213 Nr. 7, Sog 9.
vis høyest B finner en f. eks. i gruppene elektrokjemisk industri, sykkel-fabrikker, framstilling av farmasøytiske preparater, kurvmøbelfabrikker og tobakksfabrikker, forholdsvis lavest —
K hos tønnefabrikker, sagbruk og høvle-rier, mineralgruver og mineralmøller, tilvirking av musikkinstrumenter, bom-ullsvarefabrikker og hamp-, jute- og linvarefabrikker m. v. (jfr. tab. side 204).
Da funksjonærtallet ikke øker fullt så, sterkt som målet for produksjons-apparatet med voksende bedrifter, vil forholdet mellom bearbeidelsesverdien
3
(B) og funksj on ær talle t (F) stige med stigende 1/P'. Etter liknin-gene ,på side 184 og 203 er
3
B 5.6234
(VP
, )1.0297 3== 31.1373 (1/t ) 0.12
F 3
0.1806 (Tip ) 0.9097
B 3
Som en vil forstå er det ikke så meget —
F varierer med 1/P'. For de min-ste bedriftene (se side 184, noten) får en et forholdstall på 38.1, for gjen-nomsnittsbedriftene 47.4 og for de største bedriftene 70.4. Stigningen beror mest på tallene for to-tre av gruppene og kan for såvidt were tilfeldig.
Komparativ —
F er h øyest hvor den komparative bearbeidelsesverdi er stor samtidig med at det komparative funksjonærtall er lite, som hos sykkelfabrikker, kurvmobelfabrikker og elektrokjemisk industri. Bergverkene har forresten et høyt komparativt —B
F bare fordi funksjonærtallet her er uvan-lig Javt. Omvendt er komparativ —B
la vest hvor den komparative bear-beidelsesverdi er liten samtidig med at det komparative funksjonærtall er stort, som i gruppene tilvirking av saft og s'yltetoy og gassverk. Også her kan det ene ledd i forholdet være avgjørende, et uvanlig høyt funksjonær-tall, nemlig i gruppen framstilling av elektriske maskiner og apparater.
En vil • forstå, at det er variasjonene i det komparative funksjonærtall som har størst betydning for variasjonene i det komparative— Variasjons-B
F.
koeffisienten er også 37.2 pst. for det komparative funksjonærtall mot bare, som nevnt, 12.9 pst. for den komparative bearbeidelsesverdi.
F 3
Etter likningen side 184 er 3 0.1806 1 /p) ± 0.0903 Forholdet mel, v
lom funksjonærantallet og kubikkvoten av faktorproduktet, altså, målet for den faktiske funksjonærintensitet, synker med voksende bedriftstørrelse,
÷ 0.7149
B 11.1327 ( og
VP) F
1942. 214
mens bearbeidelsesverdien pr. funksjonær (B
F— som nevnt stige r. I dette tilfelle passer den logaritmiske hyperbel' bedre enn den logaritmiske kurve som uttrykk for funksjonsforholdet. Likningene er:
- -- 21.677 >< 10
F 0.0421fr
-Vi);
Determinasjonen er nemlig 56.1 pst. for den logaritmiske hyperbel og bare 49.3 pst. for den logaritmiske kurve. Den skarpere krumning hos den logaritmiske hyperbel kommer fram når en beregner tallene for laveste, gjen-nomsnittlige og høyeste funksjonærintensitet. Dette er verdiene ( 3 =) 0.06, 0.13 og 0.31. De tilsvarende tall for —B
blir etter den logaritmiske F
likning 82.9, 47.4 og 25.8, etter den logaritmiske hyperbel 109.2, 45.7 og 29.7 Forholdet mellom de faktiske og de beregnede tall, altså det komp a-rativ e går i det store og hele parallelt med den komparative
bear-F
beidelsesverdi. Således er det komparative —B
F høyt hos kurvmøbelfabrik-ker, sykkelfabrikkurvmøbelfabrik-ker, elektrokjemisk industri, sprengstoff- og fyrstikkfabrikkurvmøbelfabrik-ker, trådstift- og spikerfabrikker og elektrometallurgisk industri, mens det er la v t i gruppene sagbruk og høvlerier, tilvirking av musikkinstrumenter, tresliperier, cellulosefabrikker og papir- og pappfabrikker og gruppen tilvirking
av saft og syltetoy.
Forholdet mellom bearbeidelsesverdien (B) og ar b eider t all e t (be-regnede menn, A') varierer i hovedsaken på samme måte som forholdet mellom bearbeidelsesverdien og funksjonærtallet. Således s tiger forholds-tallet -A-7 med stigende vi3 v . Etter - likningene på side 184 og 203 er nemlig :2
i Karakteristikken hos Theodore R. Running ( Empirical Formulas, p. 56) er slik:
( 1 log y
«If two variables, x and y, are so related that the points represented by —, x — xkyk log —) lie on a straight line, the relation between the variables is expressed by theY
yk b
a lox + equation y =
2 Direkte etter de faktiske tallene har en beregnet likningen:
B 3
4.2964 0/155 0.1705
215 Nr. 7, 8 og 9.
,•■■•■••■■••,■■■••11.,
3
'
5.6234 (Vpi) 1.0297
B 4.2855 (A3/P') 0.171
1.3122
A (V3 p,) 0.8587
Stigningen er mer utpreget her. Bearbeidelsesverdien er 5.7 ganger så stor som antallet av beregnede menn hos de minste bedriftene, 7.8 ganger så stor hos gjennomsnittsbedriftene og 13.7 ganger så stor hos de største bedriftene.
De komparative tall (faktisk — dividert med —B etter likningen) er
A' A'
høyest hvor høy komparativ bearbeidelsesverdi støter sammen med lavt komparativt arbeidertall, f. eks. hos gruppene framstilling av farmasøytiske preparater, kjemisk-tekniske fabrikker, såpefabrikker, margarinfabrikker, farge- og fernissfabrikker, tobakksfabrikker og mineralvannfabrikker. De laveste komparativtall finner en da i grupper hvor det er lav komparativ bearbeidelsesverdi sammen med høyt komparativt arbeidertall, f. eks. hos porselensfabrikker, glassverk, sagbruk og høvlerier og hermetikkfabrikker.
Også her er det variasjonene i mengden av produksjonsfaktoren (A') som har mest betydning for komparativtallet. Variasjonskoeffisienten er nemlig 34.9 pst. for det komparative antall beregnede menn.
Den annen målestokk for arbeidskraften, antallet av time v er k, stiger sterker e med bedriftstørrelsen, når en måder denne med kubikkroten av faktorproduktet (med antallet av beregnede menn son). faktor). An-tallet av timeverk pr. arbeider stiger nemlig med bedriftstørrelsen, som nevnt side 174.1 Forholdet mellom bearbeidelsesverdien og antallet av b e-r egnede timevee-rk stigee-r dee-rfoe-r ikke fullt så stee-rkt med bede-riftstøe-r- bedriftstør-relsen (målt som for) som tilfellet var med forholdet mellom bearbeidelses-verdien og antallet av beregnede men n. Likningen er
B = 2.1355 ( p, ) 0.1499 A T'
og gir 2.75 for de minste bedriftene, 3.61 for gjennomsnittsbedriftene og 5.92 for de største bedriftene. Likningen har i og for seg mindre interesse fordi størrelsené AT' og P' strengt tatt ikke svarer til hverandre.
Når vi så søker funksjonsforholdet mellom og den virkelig bestem-A'
( A' )
men_de variable, arbeidskraftintensiteten 3 , finner vi også her noe
lik-V
iI7nede tusen timeverk, som svarer dertil, med AT', har en likningen"
A' =--- 2.012 ,(1/1),) 00206.
Denne likning gir 2 083, 2 162 og 2 314 beregnede timeverk for henholdsvis minste, gjen-nomsnitts- og største bedrifter.
Når en uttrykker antallet av beregnede menn (som før) ved A' og det antall
bereg-3
1942. 216
funksjonærkvotienten ( 13) nemlig at den F
kurve har for svak krumning. Likningen
AT
, = 6.0925 3B ( A' ) .÷ 1.0995
nende som for vanlige logaritmiske
gir en determinasjon på 71.2 pst. (for de absolutte tall), mens likningen
B 0.363r-3
.-Ä-.;---=-- 2.5357 . 10 VF gir en determinasjon på 74.9 pst.
A'
Arbeidskraftintensitetens grenser er ( 3 0.35 og 2.31. Det geo -VP
metriske gjennomsnitt er 0.90. Når intensiteten stiger fra 0.35 til 0.90, synker forholdet -
K
B, fra 27.7 til 6.4. Når intensiteten når sin høyeste grense, blir forholdet 3.6.K omp a r ativt ligger forholdstallet hoyt hos tobakksfabrikker, såpe-fabrikker, farge- og fernisssåpe-fabrikker, kjemisk-tekniske såpe-fabrikker, margarinfabrik-ker, trå,dstift- og spikerfabrikker og elektrokjemisk industri, la v t hos olje- og fettraffinerier, gassverk, møller, bedrifter som tilvirker saft og syltetoy, be-drifter som tilvirker musikkinstrumenter, <annen nærings- og nytelsesmiddel industri» (tilvirking av gjær, kondensert melk, makaroni m. v.) <andre kje-miske fabrikker» (tilv. av komprimerte gasser, superfosfat m. v.) og bomulls-varefabrikker.
Når en skal finne den tilsvarende likning (logaritmiske hyperbel) for timev erk en e, må antallet av beregnede timeverk settes inn i faktor-produktet istedetfor antallet av beregnede menn. En betegner kubikkroten
3
av faktorproduktet, beregnet på denne måte, med
VP
T'. Likningen 0.57691
AT'B 3
=---- 1.257.10 VET' AT
gir en determinasjon på 72.6 pst., bare litt mindre enn likningen for de beregnede menn. Figuren på neste side viser utjevningen.
Grensene for arbeidskraftintensiteten etter denne målestokk 3 ( AT'
A/Pr' er 0.63 og 3.89, og det geometriske gjennomsnitt er 1.34. Til undergrensen
B 10.4, til gjennomsnittet (1.34) svarer 3.4 tallet (1.8). Kornparativtallene følger stort sett De gruppene, som ble nevnt, utmerker seg også (0.63) starer forholdstallet
og til overgrensen (3.89) komparativtallene for
A
217 Nr. 7, 8 og 9.
B \ Bearbeidels esverdi en pr. timeverk (A,E,)
(
AT' )
og dimeverkintensiteten» 3
1/PTii
1938
11 10 9 8 B AT' 7
6 5 4 3 2
her ved særlig høye eller lave tall. Men som grupper med lave kompara-tivtall kan her også nevnes mineralgruver og mineralmøller, sagbruk og høv-lerier og hamp-, jute- og linvarefalorikker m. v.
I den førnevnte artikkel om arbeiderlønnen i Statsokonomisk tidsskrift (1941, side 90) gikk forfatteren ut fra at bearbeidelsesverdien pr. timeverk sto i bestemt forhold til kapit al intensiteten, målt ved anleggskapitalen pr. arbeider (\K—1. Den riktige oppfatning må være at bearbeidelsesverdien
A;
pr. timeverk varierer i mot sa tt retning av arb eidskraf t intensiteten, målt ved kvotienten mellom antallet av timeverk og kubikkroten av faktor_
produktet (med antallet av t imev erk som mål for arbeidskraften). Be-arbeidelsesverdien pr. timeverk vil da variere i samm e retning som den
3 K
omvendte størrelse VPT' og i samme retning som størrelsen —
AT' A'
I nevnte avhandling (side 107) er forholdet mellom bearbeidelsesverdien pr. timeverk og kapitalen pr. arbeider bestemt som r et tlinj et funksjon etter likningen
1942. 218
AT
B K
= 1.3263 + 0.1094
En beregning med det materiale som er brukt her (71 grupper) gir likningen
En beregning med det materiale som er brukt her (71 grupper) gir likningen