4. Beregninger
4.3. Tjenestenæringen, etter det første hovedbruddet
Beregningene for tjenestenæringen etter hovedbruddet i 1991/1993 er forholdsvis lite forandret i den historiske statistikken, sammenlignet med den offisielle.
Unntakene er produksjonsverdi og produktinnsats i 1993-2004, samt investeringer som er omtalt i avsnitt 4.4.
For perioden mellom de to hovedbruddene, 1993-2004, er tallene for oljeboring basert kun på skjema L (gammel versjon), mens tallene for de øvrige tjeneste-foretakene er basert på næringsoppgaven, supplert med sysselsetting, investeringer og fordeling på virksomhet fra skjema S (vedlegg E). Dette gjelder både den offisielle og den historiske statistikken.
I perioden 2000-2004 er kostnadene ved innkjøp av handelsvarer inkludert i produktinnsatsen i den offisielle statistikken, mens kun avansen er med i
produksjonsverdien. Dermed blir produktinnsatsen for høy og bearbeidingsverdien
55 Tilbakeregnet til 2002.
56 Dette skjedde i forbindelse med at internleveranser, hvor lønnskostnader inngikk, ble fjernet fra beregningene. Feilen skyldtes at lønnskostnadene ikke ble fjernet.
Perioden 1993-2004
Statistisk sentralbyrå 41
for lav57. I den historiske statistikken er kostnadene ved innkjøp av handelsvarer fjernet fra produktinnsatsen. Dette er tilbakeregnet til 1993.
Videre var reparasjoner fra skjema L inkludert i produktinnsatsen i den offisielle statistikken, og dermed også fratrukket bearbeidingsverdien (Aasgaard Walle, 2006)58. I den historiske statistikken er reparasjoner i skjema L fra denne perioden regnet som investeringer. Dette er nærmere beskrevet i avsnitt 4.4.
For perioden etter det andre hovedbruddet, 2005-2014, er hovedvariablene beregnet på samme måte som i de øvrige strukturstatistikkene (vedlegg B), ved hjelp av næringsoppgaven kombinert med sysselsetting og fordeling på virksomhet utfra skjema L59 (ny versjon, vedlegg F). Det er ikke gjort omberegninger for denne perioden i den historiske statistikken. Dette gjelder også bruddene som følge av omklassifiseringen av foretak i 2009 og 2013 (kapittel 5.3).
Det foreligger to versjoner av mikrodata for årgangene 2007 og 2008, henholdsvis i databasen for 2005-2008 i industristatistikken og i den ordinære mappestrukturen i dagens produksjonssystem. Ved sammenligning med de siste publiserte tallene for de to årgangene, viste mikrodataene i den ordinære mappestrukturen det beste samsvaret, og ble derfor brukt videre i den historiske statistikken.
4.4. Investeringer
Investeringene i den historiske statistikken samsvarer i hovedsak med tallene i den offisielle oljestatistikken, men det er noen viktige forskjeller. Det er også hentet inn tall for lagerendringer innen produksjon av plattformer og rigger før hovedbruddet, som mål på forskjellen mellom påløpte og realiserte investeringer.
Kostnader til nedstengning av felt (skjema F) ble betraktet som driftskostnader fram til 2013, men likevel ikke tatt inn i beregningen av produktinnsats. Fra 2014 ble disse kostnadene omdefinert til investeringer i SSBs statistikker, og tatt inn i beregningen av investeringer. Investeringsstatistikken ble tilbakeregnet til 1985, men ikke investeringstallene i årsstatistikken.
Investeringer i perioden 1993-1999 er behandlet forskjellig i den offisielle og den historiske statistikken. I den offisielle statistikken mangler investeringer fra øvrige tjenesteforetak (skjema S). Aasgaard Walle (2006) anbefaler i sitt notat å inkludere disse investeringene i oljestatistikken, men en gjennomgang av mikrodataene viser at dette ble gjort kun tilbake til 2000 i den offisielle statistikken. I den historiske statistikken er investeringer fra skjema S inkludert tilbake til 1993.
Påkostninger og reparasjoner i perioden 1993-2004 er også behandlet ulikt. I skjema L ble oljeboringsforetakene bedt om å rapportere reparasjoner på egne aktiva, mens i skjema S ble de øvrige tjenesteforetakene bedt om å rapportere påkostninger på egne aktiva. Påkostninger er regnet som investeringer, og veiledningen til skjema S var tydelig på at påkostningene som skulle rapporteres, måtte være aktiverte. Påkostninger rapportert i skjema S er derfor tatt inn som
57 I følge Aagaard Walle (2006) ble totale inntekter og kostnader ved salg av handelsvarer fra skjema S inkludert i beregningen av produksjonsverdi og produktinnsats, inkludert innkjøpskostnaden. En gjennomgang av datagrunnlaget viser imidlertid på at kun avansen var med i beregningen av produksjonsverdi i den offisielle statistikken.
58 Reparasjoner ved landkontor innen utvinning (skjema H) ble også regnet som produktinnsats i OS.
Dette er beholdt i den historiske statistikken, som beskrevet i kapittel 3.2.
59 Fra 2014 ble tall for sysselsetting innhentet fra SSBs statistikk for arbeidsmarked.
Perioden 2005-2014
Nedstengning av felt
Omberegning av investe-ringer i tjenestenæringen
42 Statistisk sentralbyrå
investeringer i den historiske statistikken, mens de mangler i den offisielle statistikken.
Reparasjoner er regnet som enten produktinnsats eller investeringer. Veiledningen til skjema L oppga at reparasjoner på egne aktiva omfattet «reparasjons- og vedlikeholdsarbeid, unntatt vedlikehold som må betraktes som daglig stell og pass». Hvor vidt dette er påkostninger eller driftskostnader, er i utgangspunktet uklart. I den offisielle statistikken var reparasjoner fra skjema L inkludert i
produktinnsatsen, og dermed ekskludert fra bearbeidingsverdien (Aasgaard Walle, 2006)60. Skjemaposten var imidlertid plassert under spørsmål om investeringer, og det var ingen andre steder i skjemaet for rapportering av påkostninger. I den historiske statistikken er derfor reparasjoner fra skjema L tolket som påkostninger og regnet som investeringer. Det ble rapportert inntil 0,5 mrd. kroner årlig i slike reparasjoner i skjema L i perioden.
Investeringene i tjenestenæringen i 2006 var blitt revidert opp fra 3,0 til 6,9 mrd. kr i den offisielle statistikken, i forhold til de arkiverte mikrodataene. Etter en detaljert gjennomgang av mikrodataene, samt en sammenligning med nasjonalregnskapet som ble gjort i 2010 (dokumentert i interne arbeidsnotater) og med nivå og trend i dagens nasjonalregnskap, ble det valgt å basere beregningen i den historiske statistikken på de foreliggende mikrodataene, og altså reversere oppjusteringen i den offisielle statistikken for dette året.
Investeringstallene for plattformer fikk endret føringsprinsipp ved hovedbruddet.
Før hovedbruddet ble de ført etter realisasjonsprinsippet, dvs. man telte
investeringene først når mottageren hadde fått dem. Fra 1991 gikk man over til å regne investeringer i plattformer etter påløptprinsippet, dvs. at investeringene ble telt etter hvert som de ble betalt. Da ble tallene samtidig tilbakeregnet til 1985 i den kvartalsvise investeringsstatistikken61 (Berner og Dalen, 1994). Investeringstallene for utvinning og rørtransport i årsstatistikken er ikke tilbakeregnet til påløpt-prinsippet for 1985-1990 i den offisielle statistikken, og avviker dermed fra tallene i kvartalsstatistikken.
Tilsvarende ble føringsprinsippet for investering i rigger i tjenestenæringen endret fra og med 2011 i den kvartalsvise investeringsstatistikken, i forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet, men dette ble ikke tilbakeregnet i
investeringsstatistikken da det nødvendige datagrunnlaget manglet (Evensen, 2010;
Mæland, 2019). I den historiske statistikken og den offisielle årsstatistikken, som bygger på næringsoppgaven og egne årlige skjema, er imidlertid investeringstallene for tjenestenæringen ført etter realisasjonsprinsippet gjennom hele tidsserien.
Investeringene i tjenestenæringen består i hovedsak av rigger og skip.
60 Reparasjoner ved landkontor innen utvinning (skjema H) ble også regnet som produktinnsats i OS.
Dette er beholdt i den historiske statistikken, som beskrevet i kapittel 3.2.
61 I nasjonalregnskapet ble endringen gjort i 1994/95, og tilbakeregnet til 1985.
Korrigert investering i 2006 for tjenestenæringen
Endret føringsprinsipp
Statistisk sentralbyrå 43 Tabell 4.5 Lagerendringer innen produksjon av oljerigger, plattformer og produksjonsskip,
1973-1984. Milliarder kroner
År Lager 1/1 Lager 31/12 Lagerendring
1973 0,1 0,3 0,2
1974 0,4 1,1 0,7
1975 1,7 2,5 0,8
1976 2,7 4,4 1,8
1977 4,1 2,3 -1,9
1978 2,1 2,1 -0,1
1979 2,0 3,2 1,1
1980 4,8 8,8 4,0
1981 7,7 2,7 -5,0
1982 2,3 8,0 5,7
1983 7,5 10,7 3,1
1984 13,0 10,0 -3,0
Kilde: Statistisk sentralbyrå
En metode for å vise forskjellen mellom realiserte og påløpte investeringer, er å beregne lagerendringene i næring ‘38.241 Produksjon av oljerigger’ (ISIC), basert på data fra industristatistikken. Næringen omfatter også boreskip, boreplattformer og produksjonsplattformer, samt deler til disse og reparasjoner (SSB 1978a).
Beregningen viser derfor lagerendringene for investering i plattformer og rigger innen utvinning og oljeboring samlet. Resultatet er vist i tabell 4.5 (over), mens mikrodataene er lagret i eget datasett.
Tabellen viser at lagerendringene ikke var veldige store, når de vurderes på et overordnet nivå og i et historisk tidsperspektiv. De utgjør heller ingen nivåforskjell, målt over tid. Imidlertid blir variasjonen større fra et år til det neste ved føring etter realisasjonsprinsippet enn ved føring etter påløptprinsippet, og dermed påvirkes øyeblikksbildet.
Lagerendringene kan ikke knyttes til detaljerte investeringsarter, eller til næringen som gjorde investeringene, siden det er produsentene av oljerigger og -plattformer sine lagerendringer som telles. En korreksjon av mikrodataene for utvinning og oljeboring måtte eventuelt ha blitt gjort samlet. Siden data for næringene foreligger separat i den historiske statistikken, ble slik korreksjon ikke gjort. I den historiske statistikken er derfor mikrodataene for investeringene innen utvinning før
hovedbruddet, samt i tjenestenæringen gjennom hele tidsserien, ført etter
realisasjonsprinsippet, mens for investeringer innen utvinning og rørtransport etter hovedbruddet er de ført etter påløptprinsippet.
Hovedvariabelen investeringer er likevel ført etter påløptprinsippet gjennom hele tidsserien for næringene utvinning og rørtransport, inkludert 1971-1984 basert på historisk investeringsstatistikk publisert av Søbye (2000). Den årlige variasjonen i investeringene gikk ned, som følge av at påløptprinsippet ble tatt i bruk.
Sammenligning mellom den historiske og den offisielle oljestatistikken viser at lagerendringene i tabell 4.5 ligger i samme størrelsesorden som differansen mellom investeringene regnet etter de to ulike føringsprinsippene, men at det er forskjeller på enkeltårene.