Ko mi teen støtter regjeringens ønske om å behol-de hovedlinjene i dagens tilbudsstruktur for yrkesfagli-ge og studieforberedende utdanningsprogrammer og mener også at det er viktig at tilbudsstrukturen legger til rette for et desentralisert utdanningstilbud som gir alle elever reelle valgmuligheter.
Ko mi teen s fl er t al l , m ed l em m en e fr a A r -beid er pa r ti et, Fr em s kr itt sp ar t iet , Sen te r -pa r tiet og Sos ial i stis k Ven str e-pa r ti , vil understreke at fagutdanning og studieforberedende er to forskjellige løp i videregående. Fagutdanningen skal være en profesjonsutdanning som gir kompetanse som etterspørres av bedriftene, og som styrker deres kon-kurransekraft. Dette gjelder for både små og store lære-fag. Studieforberedende skal forberede elevene for studier. Fl er t al l et vil derfor påpeke at utdanningslø-pene må behandles forskjellig.
Ko mi teen s m ed le mm er f ra Fr em sk r itts -pa r tiet vil understreke viktigheten av at strukturen i videregående opplæring tydeliggjør for elevene både oppbygningen av utdanningen de søker seg til, og hvil-ken sluttkompetanse de vil sitte igjen med etter endt ut-danning. D iss e m ed le mm er vil også fremheve at fagskole vil være et godt utdanningsvalg for mange som ønsker en kortere yrkesrettet utdanning etter videregå-ende skole, og at fagskolenes rolle må gjøres bedre kjent gjennom rådgivning etc.
D iss e m ed lem m er er opptatt av kvalitet i alle ledd av utdanningsløpet, og vil understreke det særlige ansvaret videregående opplæring har for å kvalifisere elevene til henholdsvis det praktiske arbeidslivet og til opptak til høyere utdanning.
D iss e m ed le mm er vil understreke at hensikten med studieforberedende løp er å sørge for at elevene blir tilstrekkelig rustet til å velge riktige studier, og til å gjennomføre studier. Høyere utdanning er, og skal være, krevende. Det må derfor være klare krav og et høyt nivå i et bredt spekter av fag på den studieforberedende un-dervisningen i videregående skole.
D iss e m edl em m er vil peke på at siden utdan-ningsløpene er forskjellige, og må behandles forskjellig,
vil det være naturlig at yrkesfag og studieforberedende får hvert sitt kapittel i opplæringsloven.
På denne bakgrunn fremmer d iss e me dl em -me r følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at yrkesfag og stu-dieforberedende tildeles hver sine kapitler i den kom-mende opplæringsloven.»
Kom it een s m ed l emm er f ra H øy re, Ven -str e o g K r istel i g Fo l ke par t i viser til at regjerin-gen om kort tid vil sende høringsnotat om ny opplæringslov på høring, og at dette forslaget så vil bli lagt ut på høring. D is se m ed l emm er mener at spørsmålet om inndeling i kapitler i den reviderte opp-læringsloven bør avvente til høringen er gjennomført.
STUDIEFORBEREDENDESTUDIEPROGRAM
Kom it een støtter også forslaget om å etablere et nasjonalt råd for studieforberedende programmer, slik Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY) og de fag-lige rådene for hvert yrkesfagfag-lige utdanningsprogram er rådgivende fora i fag- og yrkesopplæringen.
Kom it een s m ed l emm er f ra H øy re, Ven -str e o g K r istel i g Fo l ke par t i viser til at meldin-gen beskriver at Liedutvalget foreslo å opprette utdanningsprogrammer som i større grad viser vei til høyere utdanning. De fleste høringsinstansene stilte seg bak dette forslaget, selv om det var delte meninger om det er behov for nye programmer og hvilke dette even-tuelt skal være. Liedutvalget pekte spesielt på det øken-de behovet for arbeidskraft innenfor helse- og velferdssektoren, både på fagarbeidernivå og på høyere utdanningsnivå.
FJERNUNDERVISNING
Kom it een s m ed l em m er fra Ar beid er -par t iet og Fr ems kr it ts -par t iet mener det er grunn til å være forsiktige med å åpne for en så bred ad-gang til bruk av fjernundervisning som regjeringen leg-ger opp til i meldingen. Koronapandemien har ført til en teknologisk utvikling som legger til rette for økt bruk av fjernundervisning, men samtidig er det også svært ty-delig at fjernundervisning ikke er egnet til å erstatte en ordinær undervisningssituasjon der eleven møter lærer, medelever og den sosiale rammen rundt opplæringen.
D isse me dl em m er frykter en lavere terskel for å ta i bruk fjernundervisning kan føre til et dårligere skoletil-bud for elever i distriktene. Samtidig anerkjenner d is -se m ed le mm er at fjernundervisning i noen tilfeller kan være et egnet verktøy for å gi enkelte elevgrupper et mer fleksibelt eller tilpasset opplæringstilbud. D iss e me dl em m er mener erfaringene med utstrakt bruk av fjernundervisning under koronapandemien bør legges til grunn for videre regulering, og at adgangen bør
regu-leres nærmere i forskrift. Fortrinnsvis bør en lovendring sees i sammenheng med ny opplæringslov. D i sse m ed l emm er viser til komiteens behandling av Prop.
145 L (2020–2021), jf. Innst. 512 S (2020–2021).
Ko mi teen s me dl em m er f ra Ar bei de r -pa r tiet , Sen t er -par t iet og So si al ist isk Ven -st r epar t i mener at fjernundervisning kan være en hensiktsmessig løsning i noen tilfeller, for eksempel for elever med langtidssykefravær, dersom visse vilkår er oppfylt. Erfaringene fra våren 2020 viser også at fjern-undervisning kan fungere som en nødløsning i en krise-tid. D iss e med l em m er er enig i vurderingen i meldingen om at å åpne opp for mer bruk av fjern-undervisning vil kunne bidra til at flere elever kan få et større og bedre tilbud i fremmedspråk fordi det kan åpne for å gi tilbud også på skoler der elevgrunnlaget ikke er stort nok i det enkelte faget. I dag er det flere sko-ler som tilbyr et begrenset antall fremmedspråk fordi de ikke har tilgang på kvalifiserte lærere.
På bakgrunn av dette fremmer d isse m ed l em -m er følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen å sette i gang forsøks-prosjekter med digitalundervisning i fremmedspråk ved videregående skoler der elevgrunnlaget ikke er stort nok i det enkelte faget og/eller skolen ikke har tilgang på kvalifiserte lærere. Prosjektet skal se på om dette kan bidra til å sikre like muligheter for elever på mindre sko-ler med færre studietilbud. Stortinget ber regjeringen innføre ordninger for økte bevilgninger til fylker som deltar, og i tillegg gjennomføre en følgeevaluering av pi-lotprosjektene.»
Ko mi teen s m ed l em f ra Sos ia li stis k Ven -st r epar t i viser til Prop. 145 L (2020–2021) og regjerin-gens forslag til ny § 8-4 i opplæringslova og ny § 3-4c i friskolelova som åpner opp for mer fjernundervisning både i grunnskolen og i videregående skole. I likhet med Utdanningsforbundet og Barneombudet mener det te m ed l em at lovforslaget om fjernundervisning inne-holder for mange ubesvarte problemstillinger og flere utilsiktede konsekvenser som i større grad må belyses før en eventuell lovendring. D ett e m ed l em mener det er viktig at et nytt og omfattende regelverk som skal stå seg over tid, blir gjenstand for en helhetlig behand-ling hvor de ulike bestemmelsene blir sett på og vurdert i den sammenhengen de skal inngå i. D ette m edl em er svært kritisk til at departementets lovforslag til end-ring i reglene om fjernundervisning ikke tar hensyn til den sammenhengen som bestemmelsen skal inngå i, og mener det kan føre til en svekkelse av elevenes rettighe-ter. D ett e m ed l em viser for øvrig til merknadene fra Sosialistisk Venstreparti i behandlingen av Prop. 145 L (2020–2021), jf. Innst. 512 L (2020–2021).
Kom it een s fl er t al l , m ed lem m en e fra Høyr e, Fr em s kr itt sp ar t iet, S ent er pa r tiet , Ve nst r e o g Kr i stel ig Fol kepa r ti , viser til at det i dag er uklare rammer rundt bruken av fjernundervis-ning, og at det er behov for å avklare rettstilstanden. Det er kjent at fjernundervisning ble brukt i større omfang enn det som er regulert i lovverket i dag, også før pande-mien. Det er grunn til å tro at dette vil fortsette eller øke etter pandemien. Det er dermed viktig å få på plass reg-ler om fjernundervisning, slik at det blir klart når opp-læring kan gis som fjernundervisning, og ikke minst rammene for det. Fl er ta ll et vil peke på at en åpning for fjernundervisning er særlig viktig i et land som Nor-ge med store avstander. Uten mulighet til å få noe av opplæringen som fjernundervisning, vil elevenes tilbud begrenses av det som tilbys på elevens skole. Uten end-ring i bestemmelsen om fjernundervisning vil fjern-undervisning som hovedregel ikke være tillatt. Dette kan hindre skolene i å gi elever opplæring tilpasset sitt nivå, f.eks. deltakelse i virtuelle klasserom for høyt presterende elever, og forhindre skolene i å tilby eleve-ne en større mengde fag, som f.eks. språkfag. Dette kan også bidra til å opprettholde elevtallet ved mindre ler, siden elevene også kan få mulighet til å velge fag sko-len ikke har fysisk tilbud om.
Kom it een s m ed l emm er f ra H øy re, Ven -str e og K r iste li g Fol kepa r ti vil peke på at selv om fjernundervisning i dag er tillatt som et supplement til elever som må få opplæring hjemme pga. langvarig syke-fravær, er det ingen vilkår eller rammer for denne fjern-undervisningen. Dersom forslaget om fjernundervisning ikke vedtas, vil det fortsatt være uklare rettslige rammer for bruk av fjernundervisning overfor elever som ikke kan komme på skolen pga. helsemessige utfordringer.
Di sse m ed l emm er er enige i at erfaringene med pandemien vil kunne gi nyttig kunnskapsgrunnlag, men mye av kunnskapsgrunnlaget fra pandemien er knyttet til at elevene får digital opplæring hjemme. Ho-vedregelen etter forslaget om fjernundervisning i Prop.
145 L (2020–2021) er at elevene skal få fjernundervis-ning på skolen, men at faglæreren kan være et annet sted. Det ligger også i forslaget at ordinær undervisning skal være normalordningen, og at bare deler av opplæ-ringen skal kunne gis som fjernundervisning. Det forut-settes også at det er gode grunner for bruk av fjern-undervisning, og at det er trygt og pedagogisk forsvarlig og læreren og eleven kan kommunisere effektivt. Dette er i tråd med det som foreslås i denne stortingsmeldin-gen.
Di sse m ed l em me r vil også peke på at i friskole-loven er fjernundervisning som hovedregel helt for-budt. Friskolene har bare adgang til å tilby fjernunder-visning i helt spesielle tilfeller, typisk ved langvarig syk-dom. Forslaget om fjernundervisning har vært på en
egen høring for friskolene, og det fikk stor støtte fra fri-skolene og deres organisasjoner.
YRKESFAGLIGEUTDANNINGSPROGRAM
Ko mi teen s f l er ta l l , m ed l em men e f ra H øy r e, Fr em s kr itt s par t iet , Ven str e o g K r is -t eli g Fo lkep ar -t i, viser -til a-t regjeringen har innfør-t ny tilbudsstruktur for de yrkesfaglige studieprogram-mene etter en omfattende og grundig prosess med bred involvering fra partene i arbeidslivet. Elevene får gjen-nom ny struktur og endringene i Fagfornyelsen tidligere spesialisering, mer praksis og en yrkesretting av felles-fag. Disse endringene gjør opplæringen mer relevant for elever og arbeidsliv, og sikrer at utdanningsprogram og lærefag svarer på arbeidslivets behov. Fl er ta l l et me-ner det er nødvendig og riktig at regjeringen ønsker å legge til rette for rutiner og retningslinjer som gjør det mulig å gjøre mer løpende endringer i strukturen og dermed sikre at tilbudet fortsetter å være godt tilpasset arbeidslivets behov.
Fl er ta l l et ser at det er en utfordring å tilby et godt tilbud til de mange små lærefagene, og støtter derfor at regjeringen vil utrede om de små lærefagene bør organi-seres på en annen måte enn i dag. Et forslag som flere høringsinstanser har spilt inn er vurdering av opprettel-se av regionale kompetanopprettel-seopprettel-sentre hvor flere små lære-fag (for eksempel programlære-fag i Vg2) kan samles om fel-les undervisning, hvor verkstedsundervisningen kan til-passes det enkelte lærefag og hvor høye kostnader til store, utstyrstunge fag kan reduseres. Fl er t al l et støt-ter også at det vurderes om fag som i dag er lærefag kan tilbys som spesialisering i høyere yrkesfaglig utdanning, og at regjeringen vil følge opp og vurdere arbeidet med fordypningsområder i den videre utviklingen av til-budsstrukturen. Fl er ta l l et merker seg at utredningen også skal omfatte situasjonen for de små, verneverdige tradisjonshåndverksfag, og viser til merknadene i Innst.
12 S (2020–2021) – budsjettinnstillingen fra utdan-nings- og forskningskomiteen – hvor en samlet komité ba regjeringen om å se nærmere på ordninger for ek-sempelvis enklere inntak på voksenrett, grunnfinans-iering og rettigheter i Lånekassen som styrker drifts-grunnlaget og skaper større forutsigbarhet ved skolene som tilbyr disse tradisjonshåndverksfagene, slik at det sikres at tradisjonelle håndverksfag har tilstrekkelige rammevilkår for å ivareta fagkunnskap og fremtidige ut-danningsmuligheter også ut over ressursgrunnlaget knyttet til elevtall fra år til år.
Ko mi teen s me dl em m er f ra Ar bei de r -pa r tiet , Sen t er -par t iet og So si al ist isk Ven -st r epar t i vil påpeke at deler av årsaken til det -store frafallet i fagopplæringen kan forklares med at mange elever opplever at det tar for lang tid før de får praksis-opplæring i det lærefaget de har valgt. Mange elever
mister dermed motivasjonen for opplæringen. For å svare på denne utfordringen innførte derfor den rød-grønne regjeringen en «vekslingsmodell» som et like-stilt alternativ til hovedmodellen 2 år i skole + 2 år i lære.
Omfanget av teori er det samme, men elevene får vek-selsvis opplæring i teori og praksis i bedrift og skole gjennom hele utdanningsløpet.
Kom it een s fl er t al l , m ed l em men e fra Ar -beid er pa rt iet , Fr em sk r itt spa r ti et, S en ter -par t iet o g S os ial ist is k Vens tr epa r ti , har gjentatte ganger påpekt at selv om fleksible utdannings-løp og vekslingsmodeller er likestilt med hovedmodellen 2 år i skole og deretter 2 år i lærebedrift, så har ikke regje-ringen lagt inn kompensasjon til fylkeskommunene for den merkostnaden det påfører skolene å tilby ulike veks-lingsmodeller som alternativ til hovedmodellen. Ei hel-ler er det lagt inn kompensasjon elhel-ler tiltak for å stimulere lærebedriftene til å tegne lærekontrakter di-rekte med Vg1-elever for et vekslingsløp.
Fle rt a ll et vil påpeke at relativt få skoler tilbyr sli-ke vekslingsmodeller, til tross for at læringsutbyttet er positivt, selv om det også er noen utfordringer i organise-ringen. Noe av årsaken kan være at det vil påløpe parallel-le kostnader når opplæringen for et kull skal foregå vek-selsvis mellom opplæringen i bedrift og i skole. Fl er t al -l et er bekymret for at dette er en medvirkende årsak ti-l at relativt få elever og lærlinger får denne muligheten.
Fl er ta l le t mener fleksible opplæringsløp er viktig for å etablere tidlig kontakt med arbeidslivet, og at ungdom-mene på den måten får delta i reelle arbeidssituasjoner i faget de har valgt – helt fra de begynner på Vg1 – og får økt motivasjonen for å gjennomføre opplæringsløpet. Fl er -ta l l et mener det er et problem at skolene i dag slipper ansvaret for elevene når de går ut i læretida. Gjennom vekslingsmodellene og andre tiltak må skolene i større grad følge opp elevene fram til fagbrev. Ved å beholde elevene/lærlingene som en del av skolemiljøet ved over-gangen til læretid, vil lærlingene beholde kontakten med medelever, lærere og skolens støttesystem.
Fle rt a ll et fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gi fylkeskommunene incitamenter til å utvide omfanget av ulike vekslings-modeller som alternativ til hovedmodellen med 2 år i skole + 2 år i lærebedrift, slik at flere elever får mulighet til å veksle mellom opplæring i skole og bedrift gjen-nom hele opplæringsløpet.»
Kom it een s med l em m er f ra F re ms kr it ts -par t iet , Sen ter p ar t iet o g So sia l isti sk Ven -str ep ar t i fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke lærlingtilskuddet og innrette det slik at det stimulerer bedriftene til å tilby
lærekontrakt til elevene på Vg1 i form av vekslingsmo-deller.»
Ko mi teen s m ed l em m er f ra H øy r e, Ven -st r e og K r i-st el ig Fol kepa r ti mener at det er vik-tig at det legges til rette for flere tilpassede opplæringsløp for elever og lærlinger for å bidra til at flere kan fullføre og bestå videregående opplæring med et fag- eller svenne-brev. Dagens regelverk åpner for flere ulike måter å orga-nisere opplæringen på, og fylkeskommunene står fritt til å tilrettelegge for ulike opplæringsmodeller. Flere fylkes-kommuner tilbyr ulike former for vekslingsmodeller, og selv om de fleste opplæringsløpene i fag- og yrkesopplæ-ringen følger 2+2-modellen, er det omtrent 25 pst. av opplæringsløpene som har en annen organisering.
Ko mi teen s me dl em m er f ra Ar bei de r -pa r tiet , Sen t er -par t iet og So si al ist isk Ven -st r epar t i viser til representantforslag fra Senterpartiet i Dokument 8:81 S (2020–2021), jf. Innst. 257 S (2020–
2021) – om behovene for å endre organiseringen av og sikre finansiering og framtiden for små håndverksfag og kulturfag. D isse m ed l emm er viser til at både stats-råden og regjeringspartiene avviste forslagene i repre-sentantforslaget med henvisning til at dette ville svares ut i denne meldingen. D iss e m ed l em mer merker seg at regjeringen ikke innfrir de forventningene som er skapt, og at det i meldingen kun vises til nye utredninger og vage formuleringer, uten at det skisseres konkrete løs-ninger for de fag og de skoler som i dag ivaretar denne unike kompetansen. D iss e m ed l emm er mener det er tidskritisk å finne løsninger for de skolene som i dag har påtatt seg ansvaret for disse utdanningene og er be-kymret for hvordan dette kan videreføres når ikke regje-ringen innfrir slik det ble forespeilet.
Ko mi teen s f l er ta l l , m ed l em men e f ra H øy r e, Fr em s kr itt s par t iet , Ven str e o g K r is -t eli g Fol kepa r -ti , viser -til -tidligere merknad om - tra-disjonshåndverksfagene. Fl er t al l et vil peke på at både statsråden og regjeringspartiene i våre merknader til Senterpartiets representantforslag om tradisjons- og håndverksfagene, jf. Innst. 257 S (2020–2021) viste til at oppfølgingen av problemstillingene som ble løftet i re-presentantforslaget best kunne ivaretas i prosesser som vil følge av denne stortingsmeldingen. Regjeringen vars-ler derfor også en utredning som vil se på om de små læ-refagene bør organiseres på en annen måte enn i dag, og at denne utredningen også må ta hensyn til de små lære-fagene og at disse trolig vil ha nytte av ulike tiltak.
2.3.3 Påbygging til generell studiekompetanse