Utredning om forskning på voksnes læring – en litteraturgjennomgang
I 2012 gjennomførte Tove Mogstad Aspøy og Anna Hagen Tønder ved Fafo en litteraturgjennomgang av forskning på voksnes læring fra 1997 til 2012 for Norges forskningsråd. Satsingen var en del av programmet Norsk utdan-ningsforskning fram mot 2020. Forskningsfeltet voksnes læring ble da beskre-vet som svakt og underforsket (Aspøy & Tønder 2012:2). Norge kjennetegnes ved et arbeidsmarked med høye lønninger og sammenpresset lønnsstruktur, hvilket krever en høy grad av produktivitet og gjør det lønnsomt for arbeids-givere å investere i kompetanse. Et av hovedfunnene i rapporten var at man har større kunnskap om hvem som deltar i voksenopplæring, og hvilke fak-torer som påvirker deltakelse, enn om hvilke konsekvenser læringen får for den enkelte deltaker, virksomhetene og samfunnet som helhet. Begrepet livslang læring ble brukt av UNESCO sent på 1960-tallet som et virkemid-del for å fremme likhet og demokratisering. Etter andre verdenskrig rådet det optimisme med tanke på utdanningssystemets mulighet til å motvirke økonomiske og sosiale forskjeller i samfunnet. Utover på 70-tallet ble dette snudd til stadig større skepsis og skuffelse over at utdanningssystemet repro-duserte framfor å utjevne sosiale forskjeller (Hernes & Knudsen 1976). I 1989 kom OECD-rapporten Education and the economy in a changing society som brakte med seg en humankapitaltenkning med sterk vekt på produktivitet og økonomisk vekst. Fra år 2000 svingte pendelen noe tilbake ved en sterkere vektlegging av demokrati og aktivt medborgerskap gjennom EU-kommisjo-nens «Memorandum om livslang læring» fra år 2000. Her var aktivt medbor-gerskap og økt sysselsetting to likeverdige mål for livslang læring (Aspøy &
Tønder 2012:8).
Aspøy og Tønder (2012) omtaler kompetansereformen som ble gjennom-ført på tidlig 2000-tall, der støtting av etter- og videreutdanning i arbeidsli-vet ble framhearbeidsli-vet. Kompetansereformen og det å forhindre utenforskap har blitt mye omtalt i forskningslitteraturen senere (se for eksempel Døving &
Skule 2002; Døving mfl. 2003; Hagen & Skule 2008). Kompetansereformen la sterk vekt på læringen som skjer på arbeidsplasser. En målsetting var å sikre arbeidstakernes og virksomhetenes omstillingsevne gjennom å for-malisere og synliggjøre kompetansen som arbeidstakerne hadde utviklet gjennom arbeidserfaring (Talberg 2019). Ifølge Hagen og Skule (2007:165) bidro kompe tansereformen til en økt bevisstgjøring om arbeidsplassen som
øke deltakelse i formell utdanning som var initiert av den enkelte arbeids-taker.
En utfordring i voksenopplæringen er at de som har kort formell utdan-ning fra før, i mindre grad deltar i opplæring, selv om man kan argumentere for at de har størst behov. Denne tendensen er likevel mindre i de nordiske landene enn i andre industrialiserte land (Hagen & Skule 2008).
Sentrale spørsmål for denne rapporten vil være hvorvidt kursdeltakere med kort formell utdanning skiller seg fra øvrige kursdeltakere både med tanke på hvilket utbytte de får av kursene, og hvorvidt kurs arrangert av eller med støtte fra et studietilbud kan bidra til at de får et nytt og mer positivt møte med utdanningssystemet.
En ordning, et mangfold av løsninger. Forskningsprosjekt om studieforbund, Oxford Research 2014
Oxford Research fikk i 2014 i oppdrag å se på studieforbundenes organise-ring. De fant at studieforbundene oppfyller målene slik de er definert i lov-verket, og at studieforbundene er en viktig ressurs for sine medlemsorgani-sasjoner. De bemerket imidlertid at målene i voksenopplæringsloven er så generelle at de er lite målbare. Over halvparten av medlemsorganisasjonene hadde kursvirksomhet som sitt primære formål. Enkelte studieforbund var primært formidlere av offentlige tilskudd ut til sine medlemsorganisasjoner i tillegg til at de gjennomførte kontroll og veiledning (det Tron-utvalget beteg-net som minimumsvarianten), mens andre la stor vekt på læringsaspektet i virksomheten (det Tron-utvalget betegnet som maksimumsvarianten). Den sistnevnte gruppen var større organisasjoner og opptatt av å stimulere sine medlemsorganisasjoner til kursvirksomhet og samarbeid på tvers. De hadde videre en mer aktiv rolle når det gjaldt veiledning av kursholdere og godkjen-ning av studieplan.
Kursdeltakerne opplevde at det faglige på kursene ble vektlagt framfor det sosiale, og at praksis og teori ble rimelig jevnt vektlagt. Kursdeltakerne hadde klart lengre utdanning enn befolkningen for øvrig. Over halvparten av kursdeltakerne hadde utdanning på universitets-/høyskolenivå. Statstil-skuddet utgjorde en liten, men svært viktig del av kursenes inntekter. Oxford Research anbefalte en tydeligere profil, økt målfokus, profesjonalisering av studieforbundene, tydeligere retningslinjer for fordeling av tilskudd og pro-blematisering av skillet mellom opplæring og aktivitet.
Økonomi i studieforbund. Rapport utarbeidet av Oxford Research og BDO 2014
Oxford Research og revisjonsselskapet BDO utga i 2014 en rapport om øko-nomi i studieforbund som bygget på og videreutviklet rapporten En ordning, et mangfold av løsninger som nevnt over. Rapporten var finansiert av Vox (heter nå Kompetanse Norge). De fant en klar sammenheng mellom opplærings-tilskudd og deltakeravgift på kurs. Ble det gitt opplærings-tilskudd, var deltakeravgiften lavere. Men kursarrangørene (studieforbundenes medlemsorganisasjoner) hadde flere andre inntektskilder som var viktigere enn opplærings- og tilret-teleggingstilskuddet. De fant stor grad av variasjon i addisjonalitet (merverdi og endring) som følge av tilskuddene. For noen kursarrangører var opplæ-ringstilskuddet helt avgjørende, for andre var det mindre viktig. Man kan si at kursarrangørene var avhengige av tilskudd for å holde kursavgiftene nede, men at de fleste kursene med stor sannsynlighet ville blitt arrangert uten tilskuddet. Studieforbundene hadde få andre inntekter enn tilskudd fra Vox.
I denne rapporten vil vi se på hva som kan bli konsekvensen dersom kursene gjennomføres med høyere kursavgifter.
Sterkere statlig styring av studieforbund?
Bjørn Leo Finanger har lang lederbakgrunn i regionleddet i et studieforbund.
Han har i sin masteroppgave fra 2017 sett på studieforbundenes samfunns-oppgave og verdigrunnlag og særlig på forskjeller mellom 70-tallet og perio-den 2007–2017. Han har studert lov om voksenopplæring fra 1976 og for-nyelsen av lovteksten som kom i 2009, og som trådde i kraft i 2010. Hans hovedkilder var NOU 1972: 41 Vaksenopplæring for alle og NOU 2007: 11 Studie forbund – læring for livet. Finanger argumenterer for at den første epo-ken (1970-tallet) er preget av et sosiokulturelt syn på kunnskap som innebæ-rer at læringen oppstår i læringsfellesskapet med sterk vektlegging av læring for læringens egen skyld, mens det i perioden 2007–2017 har vært et økt søkelys på nytten av læringen med innslag av arbeidslinja og målstyring ut fra et New Public Management-perspektiv. Det innebærer at myndig hetene i økt grad har ønsket å måle, regulere og effektivisere studieforbundenes virk-somhet, noe som har ført til at studieforbundene har fått strammere øko-nomi og redusert selvråderett (Finanger 2017).