Når en skal drive forskning er det viktig å ha med seg tanker og perspektiver om hva vitenskapsteori er, samt å plassere seg selv i forhold til denne forståelsen. Vitenskapsteori stiller spørsmål til hva vitenskap er, til hva som gjør den troverdig og sann, og til om det i det hele tatt finnes en sannhet (Gilje & Grimen, 1995).
21 Vitenskapen søker hele tiden etter noe nytt, en ny sannhet. Nettopp derfor forsker man hele tiden etter noe nytt, eller man utfordrer etablerte sannheter.
Jeg har et sosialkonstruktivistisk ståsted når det kommer til min forståelse av kunnskap og læring. Det betyr at jeg mener kunnskap skapes i interaksjon med omgivelsene, i menneskelig samhandling og dialog, og at kunnskap fører til ny kunnskap ved at man gjennom erfaringer og praksis lærer noe nytt, eller at man utvider sin kunnskap (Postholm, 2010). Her støtter jeg meg også til kjente pedagoger som blant annet John Dewey og Lev Vygotskij. Begge er kjente navn innenfor konstruktivismen og hevder at læring og kunnskap skapes gjennom aktivitet, og at vi ved stimuli tolker eksisterende kunnskap for å skape ny, samt at interaksjon mellom individ og omverden fører til læring (Bråten, 1996).
Hermeneutikken vektlegger det å fortolke og å utforske meningsinnhold på en grundig eller dyp måte for å oppnå en forståelse. Forståelse er målet i hermeneutikken og oppnås gjennom uttrykk, tolkning og oversettelse (Nilssen, 2012).
Forståelse er å forstå noe som noe (Højberg, 2013). For å oppnå denne forståelsen er valg av metode et av de viktige verktøyene. For meg vil kvalitativ metodikk og intervju som metode være måten jeg innhenter data, og oppnår forståelse gjennom.
I hermeneutikken fremheves det også at forståelse er avhengige av visse fordommer, slik Gadamer (1989) en gang uttalte (Kvale & Brinkmann, 2017). Det betyr at enhver tekst eller handling skal forstås, eller gis mening utfra en kontekst. Det betyr for eksempel at jeg må være bevisst meg selv og mine intensjoner som forsker. Som kvalitativ forsker vil jeg ha en hermeneutisk tilnærming fordi jeg forsøker å trekke mening ut av handling i min søken etter å forstå.
Jeg mener og tror at det ikke finnes en sannhet, eller en rett fortolkning på hvordan verden kan forstås, men at jeg som forsker kan finne mening i en del av helheten. Det betyr at etter å ha intervjuet seks rektorer, så vet jeg ikke alt, og har heller ikke fått alle svar, men jeg har fått en grundig innsikt i deler av det hele. Jeg har som mål å gjøre en «tykk» beskrivelse av det jeg undersøker og skriver om. Det betyr at jeg vil gi en beskrivelse av hva skolelederne kan ha ment med sine fortellinger og ledelsesvalg, samt hvilke fortolkninger det gir, og hvilken fortolkning jeg som forsker har (Thagaard, 2013).
22 Hermeneutikken legger vekt på at forståelsen og tolkningen blir til gjennom dialog/samtale mellom forsker og det som blir tolket. For min del kan det være forståelsen og tolkningen av eksemplene og fortellingene til skolelederne. Som forsker har jeg stilt mange spørsmål som jeg har fått ulike svar på, og deretter har jeg gitt de ulike tolkninger. Ergo finnes det ikke en sannhet, men ulike fortolkninger og forståelser og sannheter utfra disse. Fra et hermeneutisk ståsted har jeg vært bevisst på at disse ulike fortolkningene og forståelsene vil være
bevegelige, det vil si at det jeg forstår vil bevege seg fra helheten til delene og tilbake til helheten i løpet av prosessen. Denne bevegelsen fra helhet til del og tilbake til helhet, omtaler Gadamer (1989, s. 268-269) som den hermeneutiske sirkelen, der det å utvide den forståtte meningen er en del av det å utvikle ny kunnskap (Nilssen, 2012). Gadamer (1989) mener altså at straks man begynner med en vekselvirkning mellom helhet og del, der fortolkeren (jeg) og gjenstanden (informanten(e)) er i bevegelse så er det en betingelse for den menneskelige erkjennelsesprosessen. Bevegelsen fra gjenstand til fortolkeren og tilbake igjen er en uendelig prosess som utgjør strukturen for hvordan vi kan fortolke og forstå verden (Højberg, 2013).
Gadamer (1989) sier at den som fortolker er en aktiv medspiller til meningsdanningen forskningen, og at forskeren umulig kan sette seg selv helt utenfor den hermeneutiske
sirkelen. Det betyr at forskerens fordommer, eller bagasje er medvirkende til hvordan verden forstås (Højberg, 2013). Det at jeg for eksempel studerer ledelse og har jobbet i skoleledelsen, gjør at jeg i dag forstår informantene på en annen måte enn jeg antakelig ville gjort før jeg gikk i gang med mastergradsstudiet.
Nilssen (2012) henviser til Rogoffs idé om å se på ulike nivåer i analysen når man er fortolkende forsker. Hun viser til forskning gjort om barns utvikling, der nivåene hun refererer til er fellesskap, mellommenneskelig og personlig. Det er slik sett flere faktorer og nivåer som har betydning for hvordan vi mennesker fortolker og handler. Derfor har jeg i min forskning hatt disse nivåene i bakhodet, eller som premiss for hvordan en skoleleder leder og opplever sin rolle. Disse nivåene er alt fra statlige føringer, skoleeiers oppfølging og
forventninger, samt skoleleders egne personlige ledelsesstil. Alle disse vil innvirke på leders handlinger, forståelse, prioriteringer og vektlegginger av hovedområder. Disse delene eller nivåene har vært viktig å ha med meg for å kunne lage en «tykk» beskrivelse av helheten når jeg har drøftet og diskutert informantenes fortellinger i denne oppgaven.
23