4 Drøfting av funn
4.3 Muligheter og konsekvenser
Da barnehagen stengte ned 12. mars 2020, ble situasjonen vanskelig for mange. Barnehagen er en samfunnsinstitusjon og en pedagogisk arena som har tatt ansvar for at viktige
samfunnsoppgaver har blitt gjennomført i en krisesituasjon og pandemi. I rapporten om
håndtering og konsekvenser av koronautbruddet for barn og barnehager skriver Os, Myrvold, Danielsen, Hernes & Winger (2020) at barnehagelærere tilhører gruppen med
samfunnsviktige funksjoner. De pedagogiske lederne i barnehagene er nøkkelpersonene med et stort ansvar for å gi barna det pedagogiske tilbudet man har krav på. I tillegg skal det tilbudet være godt og tilstrekkelig (s. 65). Ifølge rammeplanen har de pedagogiske lederne et ansvar for å lede, planlegge og iverksette det pedagogiske arbeidet i tråd med et godt faglig skjønn (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 16). Koronapandemien har ført til en tid med mye usikkerhet, uforutsigbarhet og endringer i organisering og av hverdagslivet i barnehagen for både barna, foreldrene og personalet. Personalet har stått overfor mange vanskelige
avgjørelser, i tillegg til ekstra arbeidsoppgaver (Os et al., 2020, s. 65). En del av
arbeidsoppgavene har vært å dele inn barna i kohorter. Da barnehagen var på rødt nivå, var barna delt inn i små kohorter bestående av tre til fire barn. De pedagogiske lederne jeg intervjuet var veldig positive til den tiden det var små kohorter, ettersom det medførte muligheter til tettere oppfølgning av barna og foreldrene. De relasjonene de skapte ble nære, og man utviklet en større forståelse for barna og dets forelder.
Under pandemien har barnehagen forholdt seg til ulike restriksjoner. Blant annet har ikke foreldrene fått lov til å komme inn på avdelingen i lengre perioder. Dette har ført til både positive og negative sider ved samarbeidet. Det som har vært negativt er at foreldrene ikke har fått lov til å komme inn på avdelingen eller i garderoben, slik at de ikke har fått et innblikk i hvordan hverdagen inne på avdelingen har vært. I teorien til Glaser, så påpekes det at foreldrene får et godt innblikk i hvordan en barnehagehverdagen kan være ved å bli invitert inn på avdelingen. De får da muligheten til å bli kjent med barnehagens innhold og
arbeidsmåter. Og om deres barns behov og interesser blir ivaretatt, og om barna blir oppdratt i tråd med foreldres verdier og interesser (2018, s. 79). Det som har vært positivt er at dette har bidratt til nye tankemåter for de ansatte. Personalet i barnehagen jeg intervjuet har vært kreative, og funnet nye arbeidsmåter for å fortsette med å inkludere foreldrene i hva som skjer i hverdagen.
I intervjuene stilte jeg spørsmål om hvordan de ulike koronatilpasningene som for eksempel inndeling i mindre kohorter, har påvirket barnehagehverdagen for både barna deres, men også de som foreldre. Andrea syntes det var veldig strengt når barna var delt inn i små kohorter og en voksen per gruppe. Hun mente oppdelingen av kohortene påvirket mer personalet, enn det påvirket henne som forelder og barnet hennes. Mens Maya og John opplevde det som
vanskelig at barnegruppen ble delt inn i små kohorter, ettersom barnet deres ble plassert sammen med de andre minoritetsbarna og kun ett barn som snakket godt norsk. Barnet deres var i toårsalderen da pandemien brøt ut, og var da i alderen der han holder på å utvikle andrespråket sitt. John og Maya følte at inndelingen av de små kohortene førte til at barnet deres ble mer stille, og mistet kanskje muligheten til å kunne utvikle andrespråket sitt mer sammen med de barna som hadde norsk som morsmål. De informerer om at dette har blitt bedre når barnehagen har gått over til gult nivå og større kohorter. I Høigård (2019) kommer det frem at alle barn har ulikt utgangspunkt når det kommer til å tilegne seg et nytt språk, og det er ulike forhold som spiller inn når barnet skal lære seg det. For eksempel spiller
foreldrenes motivasjon for å lære andrespråket en rolle, ettersom deres holdninger smitter lett over til barna (s. 270).
Høigård (2019) nevner en myte som sier at barn med andre morsmål enn norsk tilegner seg norsk bare de får være sammen med norskspråklige barn. Der flere kan mene at hvis barna begynner i norske barnehager, så kommer språket av seg selv (s. 271). Dette kan jeg se i samsvar med det Maya og John beskriver av deres opplevelser. Men slik Høigård forklarer det, så ligger ansvaret på den pedagogiske lederen når barn med andre morsmål skal lære seg norsk. Det handler om at pedagogen skal skape et så godt språkmiljø i barnehagen at barna lærer seg norsk, og det kan handler om å tilrettelegge for ulike språkgrupper og lesestunder osv. (2019, s. 271). Dermed har trygge tilknytninger og gode relasjoner til personalet mye å si for hvordan andrespråktilegnelsen i barnehagen går for barnet (Høigård, 2019, s. 271). Denne situasjonen støttes også opp mot det Thoresen (2017) skriver om hvor viktig det er å avklare forventinger og krav, og hva slags utbytte man kan ha av det (s. 84). For med både uklare og uavklarte forventinger kan det lett oppstå både misnøye, skuffelse og små konflikter i
samarbeidet (Thoresen, 2017, s. 84). Derfor er det viktig å ha god dialog med foreldrene, slik at man har best mulig grunnlag for gjensidig forståelse og dialog hvis misforståelser eller uenigheter oppstår. Å ha en jevnlig dialog med foreldrene er viktig, slik at man da kan snakke om forventinger og eventuelle ønsker fra foreldrenes side. Samtidig som de må høre hva pedagogen mener er best for barnet.
I rammeplanen står det at barnehagen skal sørge for at samarbeidet sikrer at foreldrene får medvirke til den individuelle tilretteleggingen av tilbudet i barnehagen
(Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 29). Når det kommer til hvor mye foreldrene skal få medvirke i barnehagen, så handler det om hva som er best for deres barn. I samarbeid med
barnehagen må de finne ut hva som er best for deres eget barn. Foreldre kan gjerne være eksperter på sine egne barn, der de vet selv hva som er best for barnet deres. I intervjuet med Andrea kommer det frem at hun føler seg godt inkludert i barnehagens arbeid, og mener personalet har arbeidet aktivt med dette under hele pandemien. Ut ifra slik jeg forstår
informanten så har barnehagen lagt godt til rette for inkludering, som kan bidra til å forsterke samarbeidet.
I teorien til Johannessen & Mikkelsen (2015) kommer det fram at foreldrene skal trekkes aktivt inn i samarbeidet, også når man er i ulike krisesituasjoner. I intervjuet med de
pedagogiske lederne kommer det frem at koronapandemien har åpnet deres pedagogiske øyne på flere måter. Punktene som blir tatt frem er endring av dagsrytme, mer utetid, fleksibilitet, spontanitet og endret tankegang omkring matlaging og måltider i barnehagen. I rapporten skrevet av Os, Myrvold, Danielsen, Hernes & Winger (2020), har de funnet ut at
koronapandemien har representert store utfordringer for barnehagene og for
barnehagelærerne. Men de skriver at barnehagelærerne har opplevd noen trekk ved
barnehagens organisering og strukturelle forutsetninger i denne tider, har medført en bedre kvalitet i tilbudet til barna sammenlignet med normal drift (s. 76-77). Disse funnene samsvarer mye med funnene jeg har gjort ut fra svarene jeg har fått fra informantene.
Pedagogene mener pandemien har påvirket arbeidet i barnehagen på flere positive måter, som igjen kan gi muligheten til å sikre bedre kvalitet i det pedagogiske arbeidet til barna. Det har påvirket arbeidet positivt ved å åpne deres pedagogiske øyne, slik at de ansatte er mer åpen for endringer og nye arbeidsmåter.
5 Avslutning
I bacheloroppgaven har jeg tatt for meg problemstillingen: «Hvordan har koronapandemien påvirket samarbeidet med minoritetsforeldre i barnehagen?». Etter å ha drøftet funnene mine opp mot problemstillingen, og med utgangspunkt i det teoretiske grunnlaget har jeg fått gode svar på problemstillingen min. I drøftingen har jeg forsøkt å se hvordan koronapandemien har påvirket foreldresamarbeidet i barnehagen, på både positive og negative måter under
pandemien. Når det kommer til samarbeidet med foreldre med minoritetsbakgrunn, tolker jeg det slikt at de er like fornøyde med samarbeidet nå, som de var før pandemien kom. De trekker likevel frem noen punkter som har blitt bedre. Den daglige dialogen har for eksempel fått mer plass i hverdagen, der personalet har mer tid på grunn av de er ute ved levering og henting.
Det er vanskelig å gi et konkret svar eller en fasit på hvordan koronapandemien har påvirket samarbeidet med minoritetsforeldre. I intervjuene mine kom det frem at svarene jeg fikk fra foreldrene med minoritetsbakgrunn var stort sett det samme som den etnisk norske
informanten. Ved å drøfte funnene i forrige kapittel tolker jeg det slik at koronapandemien har påvirket samarbeidet med foreldrene på en positiv måte. I og med at det har vært et større fokus på en god dialog ved levering og henting, så kommer det frem at informantene føler seg mer sett og får en tettere oppfølgning fra de ansatte.
Gjennom arbeidet med bacheloroppgaven har jeg tilegnet meg enda mer kunnskap om foreldresamarbeid, og fått større innsikt i hvordan pandemien har påvirket samarbeidet med minoritetsforeldre i barnehagen. Gjennom hva som kommer frem av teori og informantenes opplysninger ser det ut til at krisesituasjoner, slik som pandemien, kan føre til store endringer i barnehagen. Som de pedagogiske lederne trekker frem, så har pandemien ført til endring av deres syn på barnehagens organisering og rutiner. Dette er noe som kan medføre bedre kvalitet i det pedagogiske tilbudet til barna. Barnehagen har vært igjennom flere ulike faser dette året, der barnehagen har vært helt stengt, til en delvis gjenåpning og selve gjenåpningen.
Enda er vi ikke tilbake til «normalen», og det er fortsatt ulike restriksjoner og smittevern man må forholde seg til i barnehagene.
Dette har vært et interessant tema å arbeide med, der jeg har lært mye underveis i prosessen med oppgaven. Jeg vil ta med meg de erfaringene og opplevelsene til informantene videre når jeg skal ut i jobb. Foreldresamarbeid er et fagområde man arbeider med hver dag i
barnehagen, og er en viktig del av jobben til barnehagelærere. Foreldresamarbeid er med på å legge grunnlaget for barnets utvikling og trivsel, slik som rammeplanen påpeker
(Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 29). Etter endt lesing håper jeg at leseren sitter igjen med en større innsikt i hvordan koronapandemien har påvirket samarbeidet mellom foreldre og barnehage. Jeg ønsker at leseren skal kunne reflektere videre over hvordan man kan
optimalisere foreldresamarbeid i krisesituasjoner. Jeg tenker spesielt på samarbeidet mellom barnehagen og foreldre med minoritetskulturell bakgrunn.
6 Litteratur
Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager LOV-2005-06-17-64. Hentet fra:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64#KAPITTEL_2
Becher, A. A. (2009). Flerstemmig mangfold: Samarbeid med minoritetsforeldre. Bergen:
Fagbokforlaget.
Bergsland, M. D. (Red.) & Jæger, H. (2014). Bacheloroppgaven i
barnehagelærerutdanningen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Brinkmann, S. & Tanggaard, L. (Red.) (2015). Kvalitative metoder. Empiri og teoriutvikling (2. utg). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Dalen, M. (2013). Intervju som forskningsmetode – En kvalitativ tilnærming (2. utg.). Oslo:
Universitetsforlaget.
Dalland, O. (2020). Metode og oppgaveskriving (7. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Drugli, M.B. (2011). Liten i barnehagen. Forskning, teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Eriksen, S-A. (2020, 27. desember). Pandemien har forandret hverdagen i barnehagene.
Nord universitet. Hentet fra: https://forskning.no/barn-og-ungdom-ledelse-og-
organisasjon-nord-universitet/pandemien-har-forandret-hverdagen-i-barnehagene/1785086
Eriksen, T. H. & Sajjad, T. A. (2020). Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge (7. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Gjervan, M. (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo:
Kunnskapsdepartementet. Hentet fra:
https://www.udir.no/globalassets/upload/barnehage/pedagogikk/temahefter/temahefte_
om_spraklig_og_kulturelt_mangfold.pdf
Gjervan, M. (2016). Flerkulturelle perspektiver og foreldresamarbeid. I, Glaser, V. (2016).
Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn (s.101-115). Oslo:
Universitetsforlaget.
Gjervan, M., Andersen, C. E. & Bleka, M. (2013). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen (2. utg). Latvia: Cappelen Damm Akademisk.
Glaser, V. (2018). Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn (2. utg.). Oslo:
Universitetsforlaget.
Høigård, A. (2019). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget.
Johannessen, C. U. & Mikkelsen, E. (2015). Relasjonsbygging i barnehagen. Utvikling av
samhandlingskompetanse mellom barnehage, barnevern og foreldre. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Johannessen, A., Tufte., P. A. & Christoffersen, L. (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (5. utg.). Oslo: Abstrakt Forlag.
Jonassen, T. (2017, 27. mars). Mener digitale plattformet gir bedre foreldresamarbeid. Hentet fra:
https://www.barnehage.no/barnehageweb-digitale-verktoy-foreldre/mener-digitale-plattformer-gir-bedre-foreldresamarbeid/111741
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver.
Hentet fra: https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf
Nordahl, T. (2007). Kvaliteter i skoleledelse som fremmer læringsmiljøet. I O. Hansen (red.), Skoleledelse og læringsmiljø (s. 35-45). Frederikshavn: Dafolo.
Schram, M. & Bergsland, M. D. (2021). Barnehagens møte med kulturelt mangfold. Bergen:
Fagbokforlaget.
Spernes, K. & Hatlem, M. (2019). Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse. Teoretiske og praktiske perspektiver (2. utg). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Thagaard, T. (2018). Systematikk og innlevelse – En innføring i kvalitative metoder (5. utg.).
Bergen: Fagbokforlaget.
Thoresen, I. T. (2017). Foreldresamarbeid i barnehagen: til barnets beste. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Os, E., Myrvold, T. M., Danielsen, O. A., Hernes, L. &Winger, N. (2021). Håndtering og konsekvenser av koronautbruddet for barn og barnehager. Oslo:
Utdanningsdirektoratet. Hentet fra:
https://fagarkivet.oslomet.no/bitstream/handle/20.500.12199/6502/Rapport%20Koron abarnehage.pdf?sequence=1&isAllowed=y
7 Vedlegg
I vedleggene til oppgaven ligger først informasjons- og samtykkeskjema som jeg sendte ut til informantene på forhånd av intervjuene. I vedlegg 2 ligger intervjuguidene, der den første var til de pedagogiske lederne og den andre til foreldrene, jeg legger med både den norske og engelske intervjuguiden.
7.1 Vedlegg 1 – Samtykkeskjema
Vil du delta i bachelorprosjektet «Foreldresamarbeid under koronapandemien»?
Dette er et spørsmål til deg om å delta i et bachelorprosjekt hvor formålet er
foreldresamarbeid under koronapandemien. I dette skrivet gir jeg deg informasjon om målene for prosjektet og hva deltakelse vil innebære for deg.
Formål
Jeg går siste året på Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærere. Denne våren skal jeg skrive en bacheloroppgave, der formålet med dette prosjektet er å samle inn data som jeg kan bruke til oppgaven min. Omfanget på oppgaven skal være på 10 000 ord, og skal handle om foreldres opplevelser og erfaringer med foreldresamarbeid under koronapandemien.
Opplysningene jeg får fra dere må jeg innhente ved et intervju, der jeg skal stille dere åpne spørsmål som skal brukes til å besvare problemstillingen til oppgaven min. Hovedfokuset for spørsmålene er hvordan koronapandemien har påvirket foreldresamarbeidet og hvordan dere har blitt inkludert i barnehagehverdagen, med tanke på medvirkning, veiledning, støtte, og det formelle og uformelle samarbeidet. Under koronapandemien har det kommet flere
tilpasninger, som kan ha hatt en påvirkning på samarbeidet, som for eksempel endring av åpningstider, den daglige dialogen, hva man kan ha med/ikke ha med og praktiske løsninger.
Spørsmål jeg ønsker å belyse ved bacheloroppgaven:
• Hvordan var det før pandemien startet?
• Hvordan opplevde dere, som foreldre, den akutte situasjonen 12. mars 2020?
• Hvordan har det vært å være på gult nivå?
• Hvordan opplevde dere foreldre det med informasjon og info fra barnehagen?
• Har foreldresamarbeidet utviklet seg gjennom koronapandemien? Eventuelt på hvilke måter?
• Hva har de ulike koronatilpasningene gjort med samarbeidet?
• Hva tenker dere hvis det blir rødt nivå igjen?
Hvem er ansvarlig for forskningsprosjektet?
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning er ansvarlig for prosjektet.
Hva innebærer det for deg å delta?
I prosjektet skal jeg bruke kvalitativ metode, der fokuset er å innhente informasjon ved bruk av metoden intervju. Oppgaven skal være beskrivende og fortolkende. Jeg skal undersøke, beskrive, tolke og drøfte opplysningene jeg får ut fra intervjuet. Dette er et prosjekt som kan føre til nye tanker og refleksjoner i etterkant, og det støttes opp mot hva kvalitativ forskning er. Hvis du velger å delta i prosjektet mitt, innebærer det at du må delta på et intervju.
Intervjuet vil vare i ca. 45 minutter. Intervjuet inneholder spørsmål om hvilke opplevelser og erfaringer dere som foreldre har av foreldresamarbeidet og inkludering under
koronapandemien. Opplysningene jeg får fra dere under intervjuet vil jeg bruke i prosjektet mitt, der jeg skal se på hvordan koronapandemien har påvirket foreldresamarbeidet og inkludering av foreldrene, ut fra deres opplevelser. I dette prosjektet er det ingenting som er rett eller galt, og jeg ønsker kun å undersøke deres opplevelser og erfaringer.
Det er frivillig å delta
Det er frivillig å delta i prosjektet. Hvis du velger å delta, kan du når som helst trekke ditt samtykke fram til prosjektets slutt, uten å oppgi noen grunn.
Hvordan vi oppbevarer og bruker dine opplysninger
Jeg vil bruke opplysningene jeg får fra deg til formålet jeg har fortalt om i dette skrivet. Jeg behandler opplysningene konfidensielt, og alle navn anonymiseres. Jeg kommer ikke til å ta lydopptak under intervjuet. Jeg må ha med meg en ekstra person, som kan notere for meg underveis. Denne personen har taushetsplikt, slik som meg.
Prosjektet skal avsluttes og leveres 30.04.21.
Med vennlig hilsen Ingrid Frigård Berge
Prosjektansvarlig Student (Veiledere)
Gjertrud Stordal & Hege Nordnes Ingrid Frigård Berge
---
Samtykkeerklæring
Jeg har mottatt og forstått informasjon om prosjektet «Foreldresamarbeid og inkludering under koronapandemien». Jeg samtykker til:
¨ å delta i intervjuet.
Dato: ……….
Siden prosjektet ikke er behandlet av NSD, kan jeg ikke innhente din underskrift. Samtykket blir derfor gitt ved at du krysser av i boksen ovenfor.
7.2 Vedlegg 2 – Intervjuguide
Spørsmål til pedagogisk leder:
Oppvarmingsspørsmål 1) Hvor gammel er du?
2) Hvilken utdanning har du?
3) Hvor lenge har du arbeidet i barnehage?
Refleksjonsspørsmål
1) Hvordan opplevde du som pedagogisk leder den akutte situasjonen 12. mars 2020?
2) Hvordan arbeider dere med det formelle og uformelle samarbeidet med foreldrene nå under koronapandemien?
- Har noe endret seg fra før koronapandemien?
- Har dere gjennomført foreldresamtaler og foreldremøter?
- Hva med den daglige dialogen, og ved hente- og bringesituasjonen?
- Har dere opplevd noen utfordringer? Hva da? Og hva tror du årsaken er?
- Hvordan skaper dere gode og trygge relasjoner til foreldrene?
3) Kan du fortelle litt om hvordan koronatilpasningene i barnehagehverdagen har påvirket deres samarbeid med foreldrene?
Som for eksempel:
- Endring av åpningstider
- Hvordan barna ble levert og hentet?
- Hva man kan ha med /og ikke ha med
- Oppdeling av soner i barnehagen, og oppdeling av mindre grupper
- Behov i forbindelse med at barna er mere ut, med tanke på å ha riktige klær og utstyr
4) Har samarbeidet med foreldrene utviklet seg gjennom koronapandemien?
- På hvilken måte?
- Har dere endret på noe med tanke på foreldresamarbeidet?
5) Hvordan har dere arbeidet med utveksling av informasjon?
- Har foreldrene fått tilstrekkelig med informasjon fra dere i barnehagen?
- Får dere tilstrekkelig med informasjon fra foreldrene?
- Hvordan har det vært å gi ut informasjon til foreldrene, og særskilt til minoritetsforeldrene?
- Hva har dere gjort for å sikre at informasjonen blir forstått?
6) Har dere fått noen tilbakemeldinger fra foreldrene på hvordan samarbeidet har fungert underveis?
- Har dere gjort noe for å etterspørre slik informasjon?
7) Hvordan har denne situasjonen påvirket barna i barnehagen?
- Hvordan opplevde barna å bli satt i mindre grupper?
- Hva har koronapandemien gjort for de og med dem?
Avrundingsspørsmål
8) Hvordan har det vært å være på gult nivå?
9) Hva tenker du hvis det blir rødt nivå igjen?
- Er det noe dere i barnehagen kunne gjort annerledes?
- Har dere personalet lært noe?
- Hva er viktig?
- Hva tror dere foreldrene har lært?
Spørsmål til foreldrene:
Oppvarmingsspørsmål 1) Hvor gammel er du?
2) Hva jobber du som?
3) Hvor lenge har du hatt barn i barnehagen?
Refleksjonsspørsmål
1) Kan du fortelle hvordan samarbeidet med barnehagen var før koronapandemien kom?
- Hva mener du med det?
- Hva har fungert bra for deg/dere?
- Hvordan er det formelle samarbeidet?
- Hvordan er det uformelle samarbeidet?
2) Hvordan opplevde dere som foreldre den akutte situasjonen i fjor den 12. mars 2020 når koronaen slo inn?
- Hva er deres opplevelser?
3) Hva har de ulike koronatilpasningene gjort med samarbeidet med personalet i barnehagen? Som for eksempel:
- Endring av åpningstider
- Hvordan barna ble levert og hentet?
- Hva man kan ha med /og ikke ha med
- Oppdeling av soner i barnehagen, og oppdeling av mindre grupper
- Behov i forbindelse med at barna er mere ut, med tanke på å ha riktige klær og utstyr
4) Hvordan opplevde dere utveksling av informasjon med personalet?
- Hvordan var det å få informasjon fra barnehagen?
- Hvordan var det å gi informasjon til barnehagen?
- På hvilken måte fikk dere informasjon på, og fikk dere nok informasjon?
- Hvordan ble dere ivaretatt av barnehagen?
5) På hvilken måte har dere samarbeidet med barnehagen nå under koronapandemien?
- Har noe vært annerledes nå under koronapandemien? Hva, og på hvilken måte?
- Har det blitt gjennomført foreldremøter? Er det tilstrekkelig?
- Hvordan har det vært under hente- og bringesituasjoner?
- Hvordan har det vært under hente- og bringesituasjoner?