7 REGULERING AV FISKET I 2015
7.7 TAP AV GARN
Årlige opprenskingstokt etter tapte fiskeredskaper på havbunnen viser at tapte blåkveitegarn er den redskapstypen som representerer den største faren for skjult beskatning (ghost fishing) over tid. Denne redskapstypen har derfor høyest prioritet under opprenskingen.
Fiskeridirektoratet registrer at ikke alle melder fra om tap av blåkveitegarn. Dersom fartøyet selv ikke klarer å sokne garna opp igjen, skal tapet meldes til Kystvaktsentralen, jf. forskrift om utøvelse av fiske i sjøen. Fiskeridirektoratet opplever en positiv dialog med
fiskerinæringen om melding av redskapstap generelt, men vi understreker viktigheten av at spesielt tap av blåkveitegarn meldes så raskt som mulig.
10
Postadresse: Postboks 185 - Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: 03495 Telefaks: 55238090 Organisasjonsnr: 971 203 420 E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett: www.fiskeridir.no
Saksbehandler: Hanne Østgård
FORSLAG TIL REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62° N I 2015
1. Innledning
Regulering av fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2015 ble behandlet på Reguleringsmøtet 5. november 2014.
På den 38. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i 2009 ble partene som kjent enige om en fordelingsnøkkel for blåkveite. Etter denne fordelingsnøkkelen har Norge en andel på 51 %, Russland har 45 %, og 4 % avsettes til tredjeland.
På møtet i fiskerikommisjonen høsten 2014 ble partene enige om en totalkvote på 19 000 tonn blåkveite for 2015. Dette innebærer en kvote til Norge på 9 675 tonn, hvorav 750 tonn i henhold til protokollen kan avsettes til forskningsformål.
Fiskeridirektoratet har forelagt forslaget til regulering av fisket etter blåkveite i 2015 for Sametinget som ledd i gjennomføringen av konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter.
2. Fordeling av norsk kvote
Fra og med 2014 er det lagt opp til at forskning og overvåking ikke lenger skal finansieres gjennom tildeling av forskningskvoter. Fiskeridirektøren legger likevel til grunn at det vil være behov for forskningskvoter i enkelte tilfeller, for eksempel for å dekke uunngåelig fangst ved bruk av forskningsfartøy til gjennomføring av forskning, praktiske redskapsforsøk og lignende. Behovet for avsetning til disse formålene i 2015 er ennå ikke kjent.
Fiskeridirektøren foreslår at det tilsvarende som i 2014 avsettes 200 tonn blåkveite til forskningsformål i 2015. Disponibel kvote for norske fiskere blir etter dette 9475 tonn.
Fiskeridirektøren foreslo en tilsvarende fordeling mellom kystflåten og konvensjonelle havfiskefartøy og trålere som tidligere år, det vil si 60 % til kystflåten og 40 % til havgående fiskefartøy.
2 Norges Fiskarlag foreslo at fordelingen av blåkveitekvoten skulle følge hovedprinsippene for regulering av fisket etter blåkveite i 2014, korrigert for premissene i landsmøtevedtak 6/07 når det gjelder fordeling mellom reguleringsgruppene og kvoter på fartøynivå. Norges Fiskarlag viste til at næringen etter omfattende forhandlinger hadde kommet frem til enighet om at den norske totalkvoten skal fordeles med 47 % til kystfiskeflåten, 33 % til trålflåten og 20 % til konvensjonelle havfiskefartøy. Det ble også vist til at det bør innføres deltakerregulering i fisket etter blåkveite.
Norges Kystfiskarlag har i sitt innspill til Reguleringsmøtet lagt til grunn en fordeling som innebærer en større andel til kystfiskeflåten.
Fiskeridirektørens tilrådning:
Fiskeridirektøren viser til drøftelsen i saksdokumentet og foreslår en fordeling mellom reguleringsgruppene tilsvarende som i 2014.
3. Regulering av det direkte kystfisket
Kvoten for det direkte kystfisket i 2015 vil utgjøre 5700 tonn.
Reguleringsmøtet var enig i Fiskeridirektørens forslag om å videreføre ordningen med at fartøy under 28 meter kan delta i et direkte kystfiske etter blåkveite med konvensjonelle redskap i 2015.
3.1 Fiskeperioder
Fiskeridirektøren foreslo å videreføre ordningen med å regulere fisket etter blåkveite innenfor avgrensede perioder.
Tilsvarende som inneværende år foreslo Fiskeridirektøren at fisket i 2015 reguleres med to perioder der fisket stoppes når periodekvotene er beregnet oppfisket. Fisket ble foreslått avviklet fra og med 25. mai og fra og med 27. juli, med periodekvoter på henholdsvis 70 % i første periode og 30 % i andre periode. For å ta høyde for vanskelige vær- og fangstforhold ble det også for 2015 foreslått å gi fartøyene anledning til å delta i begge periodene.
Reguleringsmøtets behandling og tilrådning:
Norges Fiskarlag mente at kvoten bør fordeles på en slik måte at en i størst mulig grad unngår refordelinger.
Norges Kystfiskarlag har i sitt innspill til møtet uttalt at en utvidelse av fangstperioden innenfor tidsrommet mai – august antas å ha positive markedsmessige effekter som vil kunne bedre lønnsomheten.
Fiskeridirektørens tilrådning:
Fiskeridirektøren foreslår at fartøy under 28 meter som fisker med konvensjonelle redskap gis adgang til et direkte fiske etter blåkveite i to perioder, fra og med henholdsvis 25. mai og 27. juli 2015, til periodekvotene er beregnet oppfisket.
3 Fiskeridirektøren foreslår videre at 70 % (4000 tonn) av kystflåtens kvote kan fiskes i første periode og 30 % (1700 tonn) i andre periode.
På Reguleringsmøtet ble det stilt spørsmål om bakgrunnen for forbudet mot å fiske blåkveite med garn nord for 62° N i perioden 1. september – 30.april, jf. utøvelsesforskriften § 27.
Ved forskrift av 23. november 1993 om garnfiske etter blåkveite, blålange, hvitlange, uer og ulke ble det fastsatt et forbud mot fiske med garn etter blåkveite og blålange i Norges økonomiske sone mellom 62° N og 65° N. Et tilsvarende forbud gjaldt tidligere på Storegga.
Bakgrunnen for opprettelsen av et tidsbegrenset garnforbud var å redusere faren for tap av redskap for derved å unngå uregistrert beskatning ved at redskapene fortsetter å fiske etter at de er tapt. I forarbeidene til forskriften vises det til at «garnfiske i dette området er i perioder påvirket av sterke strømforhold og lengre perioder med dårlige værforhold. Spesielt gjelder dette i høst- og vintermånedene. I slike perioder forsterkes faren for brukstap. I relasjon til dette anses garnfiske etter blåkveite og blålange å være mest utsatt for brukstap på grunn av selve driftsformen. Dette ved at det driftes på større dybder som er fra ca. 700 til over 1000 meter. Dette i motsetning til garnfiske på andre arter hvor det fiskes på langt grunnere vann og dermed anses farten for brukstap å være mindre.»
Ved fastsettelsen av utøvelsesforskriften i 2004 ble garnforbudet utvidet til å gjelde nord for 62° N.
Etter Fiskeridirektørens oppfatning er de nevnte hensynene fortsatt aktuelle. I tillegg er det viktig at blåkveitefisket er avsluttet innen 1. september for at den årlige garnoppryddingen skal bli mest mulig effektiv. Tidsrommet mai – august ser dessuten ut til å være en
tilstrekkelig lang periode for å gjennomføre fisket innenfor de tilgjengelige kvotene.
3.2 Maksimalkvoter
Fiskeridirektøren viste i saksdokumentet til at både deltakelsen og fisketakten under årets blåkveitefiske hadde vært relativt lav. Dette førte til at fisket ikke ble stoppet i første periode, og at maksimalkvotene var blitt økt to ganger i andre periode. Fiskeridirektøren foreslo derfor en moderat økning av maksimalkvotene for 2015:
Største lengde Maksimalkvote
0 - 13,9 meter 15 tonn
14 – 19,9 meter 17,5 tonn
20 – 27,9 meter 20 tonn
Reguleringsmøtets behandling og tilrådning:
Norges Fiskarlag har i sitt innspill til Reguleringsmøtet foreslått at maksimalkvotene for fartøy under 28 meter økes med 20 % i 2015.
FHL viste til at det av hensyn til markedet er viktig å sørge for en jevn fordeling av
blåkveitelandinger gjennom hele sesongen og fryktet at en økning av kvotene ville føre til at et stort kvantum ble landet tidlig i sesongen. FHL foreslo derfor å videreføre kvotene for 2014.
4 Norges Kystfiskarlag var enig med FHL og foreslo maksimalkvoter på samme nivå som inneværende år.
Fiskeridirektørens tilrådning:
Fiskeridirektøren viser til saksdokumentet og foreslår maksimalkvoter etter følgende stige:
Største lengde Maksimalkvote
0 - 13,9 meter 15 tonn
14 – 19,9 meter 17,5 tonn
20 – 27,9 meter 20 tonn
3.3 Bifangst
Fiskeridirektøren foreslo å videreføre bifangstordningen for konvensjonelle kystfartøy fra 2014, med et maksimalt tillatt kvantum for bifangst på 17,5 tonn for konvensjonelle kystfartøy over 28 meter største lengde.
Reguleringsmøtets behandling og tilrådning:
Norges Fiskarlag har i sitt innspill til møtet foreslått at konvensjonelle kystfartøy over 28 meter største lengde gis en kvote som for største kystfiskefartøy med adgang til å delta i direktefisket.
Pelagisk Forening viste til at konvensjonelle kystfartøy over 28 meter største lengde utgjør den eneste gruppen som ikke har adgang til å drive et direktefiske etter blåkveite. Pelagisk Forening foreslo at denne gruppen tildeles en kvote tilsvarende som konvensjonelle havfiskefartøy og trålere.
Fiskeridirektørens tilrådning:
Når det gjelder konvensjonelle kystfartøy over 28 meter største lengde vises til at denne gruppen utgjør 57 fartøy. Dersom disse skal tildeles en kvote som skal kunne tas i et
direktefiske, vil det innebære et betydelig kvantum på bekostning av de øvrige gruppene. Etter Fiskeridirektørens oppfatning er det følgelig ikke rom for en liberalisering av regulering for denne gruppen.
Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av gjeldende bifangstregler for konvensjonelle kystfartøy.
4. Regulering av fisket for konvensjonelle havfiskefartøy på eller over 28 meter og trålere
Fiskeridirektøren foreslo i saksdokumentet en økning av fartøykvotene for konvensjonelle havfiskefartøy på eller over 28 meter og trålere fra 54 tonn inneværende år til 57 tonn i 2015.
5 Reguleringsmøtets behandling og tilrådning:
Norges Kystfiskarlag har i sitt innspill til Reguleringsmøtet foreslått å redusere kvoten til maksimalt 25 tonn, der bifangst av blåkveite fortsatt avregnes innenfor fartøyets kvote.
Fiskeridirektørens tilrådning:
Fiskeridirektøren foreslår at konvensjonelle havfiskefartøy på eller over 28 meter og trålere gis en kvote på 57 tonn blåkveite. Denne kan fiskes i et direktefiske, men må også dekke bifangst av blåkveite i andre fiskerier.
5. Fremmedstoffer i blåkveite
Fiskeridirektøren foreslo at de områdene som er stengt i 2014 på grunn av for høye verdier av fremmedstoffer i blåkveite, forblir stengt også i 2015.
Reguleringsmøtets behandling og tilrådning:
Det fremkom ingen kommentarer til dette punktet.
Fiskeridirektørens tilrådning:
Fiskeridirektøren foreslår at de områdene som var stengt for fiske etter blåkveite i 2014 forblir stengt i 2015.