Kravene til regulering av voteringsrådgiveres virksomhet følger av SRD II artikkel 3j. I det følgende redegjøres det kort for hovedtrekkene ved svensk og finsk regulering av voteringsrådgivere.
Svensk rett
Sverige har ikke tidligere hatt lovgivning som regulerer voteringrådgiveres virksomhet.
Det er derfor foreslått at kravene etter SRD II artikkel 3j lovreguleres ved opprettelse av en egen lov, jf. regjeringens proposisjon 2018/19: 56 side 63.
Loven skal gjelde for svenske og for visse utenlandske voteringsrådgivere. Virkeområdet er i tråd med SRD II begrenset til kun juridiske personer. Loven gjelder dermed ikke voteringsrådgivere som driver virksomhet gjennom enkeltpersonforetak. De materielle reglene ligger svært tett opp til bestemmelsene i SRD II slik de er redegjort for i punkt 6.2.
I det svenske forslaget er voteringsrådgivning underlagt Finansinspektionens tilsyn. I proposisjonen legges det til grunn at omfanget av voteringsrådgiveres virksomhet i
Sverige ikke er av en slik art at den bør underlegges krav om tillatelse. Imidlertid innføres det krav til at voteringsrådgivere må registrere seg hos Finansinspektionen. Formålet er å forenkle Finansinspektionens arbeid med å utføre tilsyn. Finansinspektionen skal kunne gripe inn mot virksomheter som ikke registrerer seg.
I det svenske forslaget legges det opp til at voteringsrådgivere må dekke kostnader forbundet med Finansinspektionens tilsyn. Finansinspektionen er selvfinansiert.
Tilsvarende regulering er derfor normal i Sverige.
Finsk rett
Finland har ikke hatt lovgivning som regulerer nærmere voteringsrådgiveres virksomhet.
Det er derfor foreslått at kravene etter SRD II artikkel 3j lovreguleres ved nytt kapittel 10 a i värdepappersmarknadslagen, jf. regjeringens proposisjon til riksdagen (RP 305/2018 rd) side 125. Det finnes ingen kjente voteringsrådgivere som utøver sin virksomhet i Finland, jf. side 162. Lovforslaget er materielt sett tett opp mot minimumskravene i SRD
83
II, sml. forslag side 253. Voteringsrådgivere er ikke underlagt tilsyn eller registreringsforpliktelser etter det finske forslaget.
6.4 Departementets forslag
I høringsnotat av 31. januar 2019 foreslo departementet å regulere voteringsrådgivere i allmennaksjeloven. Departementet ba i høringen særlig om innspill om plassering.
Departementet mottok ulike innspill til plassering. Departementet har på bakgrunn av høringsinnspill og løsninger valgt i Sverige og Finland foretatt en ny vurdering av hvordan SRD II artikkel 3j krav om regulering av voteringsrådgiveres virksomhet bør implementeres.
Reguleringen i allmennaksjeloven skal primært gjelde sentrale rettigheter og plikter knyttet til selskapene. Voteringsrådgivning er en tjeneste enkelte aksjeeiere og selskaper benytter for å forvalte eierskap i sin aksjeportefølje, det er dermed ikke en del av
rettigheter og plikter utledet av allmennaksjeloven. Hvordan aksjeeierne rent praktisk utøver sine aksjeeierrettigheter, er ikke en del av allmennaksjeloven, så lenge det ikke gjøres i strid med allmennaksjeloven. Departementet foreslår derfor at regulering av voteringsrådgivere skilles ut i en egen lov. Lovforslaget er på nynorsk.
I høringsnotatet av 31. januar 2019 foreslo departementet en videre definisjon av voteringsrådgivere enn det som følger av SRD II. Departementet foreslår at lov om røystingsrådgjevarar kun skal gjelde for aktører som omfattes av SRD II artikkel 2 ny bokstav g.
Voteringsrådgivere defineres som juridiske personer som driver virksomhet som voteringsrådgivere, jf. § 1. Definisjonen sammenfaller med definisjonen i SRD II. Det gjelder virksomhet som rådgiver om utøvelse av avstemning på generalforsamling i noterte selskaper med aksjer tatt opp til handel på regulert marked i EØS. Mange norske rådgivere gir i dag av og til gir råd om stemmeutøving på generalforsamling. Det gjeld e særlig advokater, revisorer og finansielle rådgivere. Direktivet er ikke ment å omfatte slik virksomhet, men tar sikte på å regulere de som på bredt grunnlag analyserer informasjon fra og om målselskapet, og som på dette grunnlag utarbeider anbefalinger. Lovens virkeområde omfatter ikke rettsråd eller rådgivning av mer sporadisk art.
Departementet foreslår at loven skal gjelde voteringsrådgivere som har forretningskontor i Norge, voteringsrådgivere som har hovedkontor i Norge dersom de ikke har
forretningskontor i EØS og for voteringsrådgivere som har virksomhet i Norge, men ikke hovedkontor eller forretningskontor innen EØS, jf. § 2.
Departementet foreslår at voteringsrådgivere skal offentliggjøre adferdsnormer for sin virksomhet, jf. § 3. De skal redegjøre for hvordan disse anvendes. Dersom de ikke har adferdsnormer, skal voteringsrådgiveren offentliggjøre en klar og begrunnet redegjørelse for hvorfor de ikke har dette. Tilsvarende gjelder dersom adferdsnormene fravikes.
Offentliggjøringen skal skje på selskapets nettside, skal være kostnadsfritt, allment tilgjengelig og skal ajourføres årlig.
84
Voteringsrådgivere skal i tillegg opplyse om enkelte særlige opplysninger knyttet til metode for utarbeiding av råd og anbefalinger, jf. § 4. Dette inkluderer hovedtrekkene i metodene de anvender, informasjonskilder, fremgangsmåte mv. Departementet viser til liste i punkt 6.2, jf. SRD II art. 3j. nr. 2. Offentliggjøringen skal skje på selskapets nettside, skal være kostnadsfritt, allment tilgjengelig i minst tre år.
Departementet foreslår at opplysningene skal publiseres på norsk eller et språk alminnelig anerkjent innenfor finansmarkedet. Følger opplysningene av tidligere publisert
informasjon, trenger ikke dette publiseres på nytt.
Departementet foreslår at voteringsrådgivere skal identifisere og informere klienter om faktiske eller mulige interessekonflikter, jf. § 5. Dette skal inkludere
forretningsforbindelser som kan påvirke gjennomføringen av undersøkelser og utarbeiding av råd og anbefalinger. Hva som er interessekonflikter må vurderes konkret. Sentrale momenter i vurderingen kan være eierskap, foretak voteringsrådgiveren har innflytelse over og tidligere oppdrag utført for selskapet. Departementet viser til at det kan være relevant å se hen til konfliktvurderinger for andre profesjoner som for eksempel advokater og revisorer.
Departementet foreslår at voteringsrådgiverne skal opplyse om tiltak de har truffet eller planlegger å gjennomføre for å fjerne, begrense eller håndtere slike faktiske eller mulige interessekonflikter.
Departementet foreslår at voteringsrådgivere skal underlegges tilsyn av Finanstilsynet, jf.
§ 6. Departementet foreslår at departementet gis forskriftskompetanse om nærmere regler om registreringsplikt.
Departementet antar de nye pliktene ikke vil medføre særlige kostnader for tilsyn i dag, siden departementet ikke er kjent med voteringsrådgivere som driver virksomhet i Norge.
Kostnadsdekning i forbindelse med eventuelle fremtidige voteringsrådgivere vil være regulert av finanstilsynsloven § 9 første ledd.
Departementet foreslår at det inntas tilsyns- og sanksjonsregler i loven. Dette vil bidra til økt etterlevelse. Etter SRD II skal sanksjonene være effektive, proporsjonale og
avskrekkende, jf. art. 14b.
Departementet foreslår at det ved brudd på pliktene etter den nye loven kan ilegges pålegg om retting og overtredelsesgebyr, jf. § 7. Den øvre grensen for overtredelsesgebyret er satt til 10 millioner kroner. Dette gir rom for å kunne ilegge voteringsrådgivere en følbar reaksjon ved overtredelse av deres plikter, som potensielt kan få stor skadevirkning for aksjeeierne.
Det foreslås en foreldelsesfrist som innebærer at det ikke kan gis gebyr dersom det har gått mer enn fem år etter at overtredelsen har opphørt. En liknende frist vil følge av verdipapirhandelloven § 21-11 første ledd når lov av 21. juni 2019 nr. 41 om endringer i verdipapirhandelloven mv. (prospekt, markedsmisbruk, tilsyn og sanksjoner) trer i kraft.
Det foreslås at foreldelsen avbrytes ved at Finanstilsynet gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr. Departementet foreslår at bestemmelsen tas inn i § 7 tredje ledd.
85
86