5.7 D ISKUSJON AV METODE
5.7.2 Svakheter
Resultatene fra kjønnsforskjellene må tolkes med forsiktighet, da utvalgsstørrelsen er liten. Det var få deltakere med i studien og en del frafall, spesielt i AK. De deltakerne som trakk seg fra AK var lite motivert, og det er derfor mulig at disse personene kunne bidratt til at studien hadde fått andre resultater. Studien kunne med fordel også vart lenger, for å se hvilke effekter det har på treningsresponsen mellom kjønnene. Vi burde også med fordel hatt en oversikt over kostholdet til deltakerne. Med tanke på klinisk relevans er det viktig at gruppene opprettholder den fysiske aktiviteten, og det bør derfor studeres over tid. En annen svakhet med metoden er at hjertefrekvensen under trening ble målt med Mioslice aktivitetsklokke og pulsen ble målt på håndleddet. Dette gir ikke like sikre målinger som å måle pulsen med pulsbelte på brystet. Det å være med i en studie kan påvirke deltakerne til å stå på litt ekstra, og kan føre til en placeboeffekt.
Det var tre personer som testet deltakerne i VO2maks, og dette kan blant annet ha
medført ulik motivasjon underveis i testingen til deltakerne. Treningsrommet var utstyrt med få manualer noe som førte til at ikke alle deltakerne fikk optimal belastning på øvelsene. Dette kan også ha påvirkning på resultatene. Blodtrykket kunne vært målt med et 24-timers blodtrykksapparat for å unngå feilkilder på målingene.
6 Konklusjon
Vi har med denne studien vist at det er en forskjell i kardiorespiratorisk treningsrespons mellom kvinner og menn med T2D etter 12 ukers treningsintervensjon lagt opp etter de nasjonale retningslinjene for behandling av diabetes. Mennene responderte bedre og hadde høyere økning i maksimalt oksygenopptak sammenlignet med kvinnene i TG.
Kvinnene viste derimot bedre treningsrespons når det kom til insulinresistens sammenlignet med mennene i TG. Studien kan tyde på at kvinner må trene mer og hardere enn menn for å oppnå samme treningseffekt. Vi fant også ut at egentrening med en enkel måloppnåelse førte til en signifikant økning i VO2peak hos menn.
7 Referanser
1. World Health Organization. Global report on Diabetes 2016 [Available from:
https://www.who.int/publications-detail/global-report-on-diabetes].
2. Skafjeld A, Graue M. Diabetes : Forebygging, oppfølging, behandling. Oslo:
Akribe; 2011.
3. International Diabetes Federation. IDF Diabetes Atlas, ninth edition 2019 [Available from: https://www.diabetesatlas.org/en/2019]
4. Diabetesforbundet. Diabetes type 2: Diabetesforbundet; 2019 [cited 010620].
[Available from: https://www.diabetes.no/om-diabetes/diabetes-type-2/].
5. Toverud KC, Lund K, Solheim K, Kjeldsen SE, Ingvaldsen B, Jacobsen D.
Sykdomslære : Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal akademisk; 2001.
6. Kannel WB, McGee DL. Diabetes and Cardiovascular Disease: The Framingham Study. JAMA. 1979;241(19):2035-8.
7. Anand SS, Islam S, Rosengren A, Franzosi MG, Steyn K, Yusufali AH, et al. Risk factors for myocardial infarction in women and men: insights from the INTERHEART study. European Heart Journal. 2008;29(7):932-40.
8. Peters SAE, Huxley RR, Woodward M. Diabetes as risk factor for incident coronary heart disease in women compared with men: a systematic review and meta-analysis of 64 cohorts including 858,507 individuals and 28,203 coronary events. Diabetologia.
2014;57(8):1542-51.
9. Reusch MDJEB, Regensteiner PMABAJG, Stewart EDFMFKJ, Veves MDDA. Diabetes and Exercise : From Pathophysiology to Clinical Implementation. Cham: Springer
International Publishing : Imprint: Humana; 2018.
10. Mendelsohn ME, Karas RH. Molecular and cellular basis of cardiovascular gender differences. Science. 2005;308(5728):1583-7.
11. Mascarenhas-Melo F, Marado D, Palavra F, Sereno J, Coelho Á, Pinto R, et al.
Diabetes abrogates sex differences and aggravates cardiometabolic risk in postmenopausal women. Cardiovasc Diabetol. 2013;12:61-.
12. Steinberg H, Paradisi G, Cronin J, Crowde K, Hempfling A, Hook G, et al. Type II Diabetes Abrogates Sex Differences in Endothelial Function in Premenopausal Women.
Circulation. 2000;101:2040-6.
13. Kemps H, Krankel N, Dorr M, Moholdt T, Wilhelm M, Paneni F, et al. Exercise training for patients with type 2 diabetes and cardiovascular disease: What to pursue and how to do it. A Position Paper of the European Association of Preventive Cardiology (EAPC). Eur J Prev Cardiol. 2019;26(7):709-27.
14. Sveen KA, Dahl-Jørgensen K, Stensaeth KH, Angel K, Seljeflot I, Sell DR, et al.
Glucosepane and oxidative markers in skin collagen correlate with intima media thickness
and arterial stiffness in long-term type 1 diabetes. J Diabetes Complications.
2015;29(3):407-12.
15. Donahue RP, Rejman K, Rafalson LB, Dmochowski J, Stranges S, Trevisan M. Sex differences in endothelial function markers before conversion to pre-diabetes: does the clock start ticking earlier among women? The Western New York Study. Diabetes Care.
2007;30(2):354-9.
16. Kautzky-Willer A, Harreiter J, Pacini G. Sex and Gender Differences in Risk, Pathophysiology and Complications of Type 2 Diabetes Mellitus. Endocr Rev.
2016;37(3):278-316.
17. de Ritter R, de Jong M, Vos RC, van der Kallen CJH, Sep SJS, Woodward M, et al.
Sex differences in the risk of vascular disease associated with diabetes. Biology of Sex Differences. 2020;11(1):1.
18. Juutilainen A, Kortelainen S, Lehto S, Rönnemaa T, Pyörälä K, Laakso M. Gender Difference in the Impact of Type 2 Diabetes on Coronary Heart Disease Risk. Diabetes Care. 2004;27(12):2898-904.
19. Witvrouwen I, Van Craenenbroeck EM, Abreu A, Moholdt T, Kränkel N. Exercise training in women with cardiovascular disease: Differential response and barriers – review and perspective. European Journal of Preventive Cardiology.
2019;0(0):2047487319838221.
20. Wheatley CM, Snyder EM, Johnson BD, Olson TP. Sex differences in cardiovascular function during submaximal exercise in humans. Springerplus. 2014;3:445-.
21. Sigal RJ, Kenny GP, Wasserman DH, Castaneda-Sceppa C, White RD. Physical Activity/Exercise and Type 2 Diabetes. A consensus statement from the American Diabetes Association. 2006;29(6):1433-8.
22. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for diabetes, IS-2685 Helsedirektoratet.no: Helsedirektoratet; 2019 [Available from:
https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/diagnostikk-av-diabetes-risikovurdering-og-oppfolging-av-personer-med-hoy-risiko-for-a-utvikle-diabetes].
23. Hordern MD, Coombes JS, Cooney LM, Jeffriess L, Prins JB, Marwick TH. Effects of exercise intervention on myocardial function in type 2 diabetes. Heart.
2009;95(16):1343-9.
24. Boule NG, Kenny GP, Haddad E, Wells GA, Sigal RJ. Meta-analysis of the effect of structured exercise training on cardiorespiratory fitness in Type 2 diabetes mellitus.
Diabetologia. 2003;46(8):1071-81.
25. Hollekim-Strand SM, Bjorgaas MR, Albrektsen G, Tjonna AE, Wisloff U, Ingul CB.
High-intensity interval exercise effectively improves cardiac function in patients with type 2 diabetes mellitus and diastolic dysfunction: a randomized controlled trial. J Am Coll Cardiol. 2014;64(16):1758-60.
26. Holt RIG, Cockram CS, Flyvbjerg A, Goldstein BJ. Textbook of diabetes. Fifth edition. ed. Chichester: Wiley-Blackwell; 2017.
27. Colberg SR, Sigal RJ, Fernhall B, Regensteiner JG, Blissmer BJ, Rubin RR, et al.
Exercise and type 2 diabetes: the American College of Sports Medicine and the American Diabetes Association: joint position statement. Diabetes Care. 2010;33(12):e147-e67.
28. Åsvold BO. Diabetes type 2 Store Norske Leksikon2019 [Available from:
https://sml.snl.no/diabetes_type_2].
29. Sand O, Haug E, Sjaastad ØV, Toverud KC. Menneskets fysiologi. 1. utg, 1. oppl.
ed. Oslo: Gyldendal akademisk; 2001.
30. World Health Organization. Classification of diabetes mellitus who.int2019 [cited 2019. Available from: https://www.who.int/publications-detail/classification-of-diabetes-mellitus].
31. American Diabetes A. Diagnosis and classification of diabetes mellitus. Diabetes Care. 2009;32 Suppl 1(Suppl 1):S62-S7.
32. Løvås K, Husebye ES. Endokrinologi. 1. utg. ed. Oslo: Gyldendal akademisk;
2013.
33. Åsvold BO. Insulin sml.snl.no: Store Norske Leksikon; 2019 [Available from:
https://sml.snl.no/insulin].
34. Gjerset A. Treningslære. Bokmål[utg.], 4. utg. ed. Oslo: Gyldendal undervisning;
2012.
35. Pedersen JI, Anderssen S, Hjartåker A. Grunnleggende ernæringslære. Oslo:
Gyldendal akademisk; 2009.
36. Ibrahim MM. Subcutaneous and visceral adipose tissue: structural and functional differences. Obes Rev. 2010;11(1):11-8.
37. Wisnes AR, Rønnestad BR, Refsnes PE, Paulsen G, Raastad T. Styrketrening : i teori og praksis. Oslo: Gyldendal undervisning; 2010.
38. Federation ID. Type 2 diabetes www.idf.org: International Diabetes Federation;
2020 [cited 2020. Available from: https://www.idf.org/aboutdiabetes/type-2-diabetes.html].
39. Federation ID. Recommendations For Managing Type 2 Diabetes In Primary Care.
www.idf.org/managing-type2-diabetes: International Diabetes Federation; 2017 10.03.20.
40. Bahr R. Aktivitetshåndboken - Fysisk aktivitet i forebygging og behandling:
Helsedirektoratet; 2008.
41. Drevon CA, Blomhoff R. Mat og medisin : lærebok i generell og klinisk ernæring.
6. utg. ed. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforl.; 2012.
42. Arnetz L, Ekberg N, Alvarsson M. Sex differences in type 2 diabetes: Focus on disease course and outcomes. Diabetes, metabolic syndrome and obesity : targets and therapy. 2014;7:409-20.
43. Bahr R. Fysisk aktivitet Store Norske Leksikon: Store Norske Leksikon; 2018 [cited 2020. Available from: https://sml.snl.no/fysisk_aktivitet].
44. Brukner P, Khan KAA. Clinical sports medicine. Fourth edition, revised ed. ed.
Sydney: McGraw-Hill; 2012.
45. Stouffer GA, Runge MS, Patterson C, Rossi JS, Netter FH. Netter's cardiology.
Philadelphia, PA: Elsevier; 2018.
46. Sluik D, Buijsse B, Muckelbauer R, Kaaks R, Teucher B, Johnsen NF, et al. Physical Activity and Mortality in Individuals With Diabetes Mellitus: A Prospective Study and Meta-analysis. Archives of Internal Medicine. 2012;172(17):1285-95.
47. Kirwan JP, Sacks J, Nieuwoudt S. The essential role of exercise in the management of type 2 diabetes. Cleve Clin J Med. 2017;84(7 Suppl 1):S15-s21.
48. Colberg SR, Sigal RJ, Yardley JE, Riddell MC, Dunstan DW, Dempsey PC, et al.
Physical Activity/Exercise and Diabetes: A Position Statement of the American Diabetes Association. Diabetes Care. 2016;39(11):2065-79.
49. DuPont JJ, Kenney RM, Patel AR, Jaffe IZ. Sex differences in mechanisms of arterial stiffness. Br J Pharmacol. 2019;176(21):4208-25.
50. Wei M, Gibbons LW, Mitchell TL, Kampert JB, Lee CD, Blair SN. The association between cardiorespiratory fitness and impaired fasting glucose and type 2 diabetes mellitus in men. Ann Intern Med. 1999;130(2):89-96.
51. Thomas N, Alder E, Leese GP. Barriers to physical activity in patients with diabetes. Postgrad Med J. 2004;80(943):287-91.
52. Moe B, Eilertsen E, Nilsen TIL. The Combined Effect of Leisure-Time Physical Activity and Diabetes on Cardiovascular Mortality. The Nord-Trøndelag Health (HUNT) cohort study, Norway. 2013;36(3):690-5.
53. Laakso M. Cardiovascular disease in type 2 diabetes: challenge for treatment and prevention. J Intern Med. 2001;249(3):225-35.
54. Loe H, Rognmo O, Saltin B, Wisloff U. Aerobic capacity reference data in 3816 healthy men and women 20-90 years. PLoS One. 2013;8(5):e64319.
55. McArdle WD, Katch VL, Katch FI. Exercise physiology : nutrition, energy, and human performance. 8th intl. ed. ed. Philadelphia,Baltimore: Lippincott Williams &
Wilkins Wolters Kluwer Health; 2015.
56. Miller MD. Miller's Review of Orthopaedics E-Book. 7th ed.. ed: Saintt Louis:
Elsevier; 2015.
57. Fletcher GF, Ades PA, Kligfield P, Arena R, Balady GJ, Bittner VA, et al. Exercise standards for testing and training: a scientific statement from the American Heart Association. Circulation. 2013;128(8):873-934.
58. Dahl HA. Klar - ferdig - gå! : grunnbok i aktivitetsfysiologi. Oslo: Cappelen akademisk forl.; 2005.
59. Frøyd C, Sæterdal R, Wisnes AR. Utholdenhet : trening som gir resultater. Oslo:
Akilles; 2005.
60. Helsedirektoratet. Levevaner ved diabetes og behandling av overvekt og fedme helsedirektoratet.no: Helsedirektoratet; 2019 [cited 2020. Available from:
https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/levevaner-ved-diabetes-og-behandling-av-overvekt-og-fedme#fysisk-aktivitet-ved-diabetes-type-2].
61. Backx K, McCann A, Wasley D, Dunseath G, Luzio S, Owens D. The effect of a supported exercise programme in patients with newly diagnosed Type 2 diabetes: a pilot study. J Sports Sci. 2011;29(6):579-86.
62. Mitranun W, Deerochanawong C, Tanaka H, Suksom D. Continuous vs interval training on glycemic control and macro- and microvascular reactivity in type 2 diabetic patients. Scand J Med Sci Sports. 2014;24(2):e69-76.
63. Tjonna AE, Lee SJ, Rognmo O, Stolen TO, Bye A, Haram PM, et al. Aerobic interval training versus continuous moderate exercise as a treatment for the metabolic
syndrome: a pilot study. Circulation. 2008;118(4):346-54.
64. HELGERUD J, HØYDAL K, WANG E, KARLSEN T, BERG P, BJERKAAS M, et al.
Aerobic High-Intensity Intervals Improve V˙O2max More Than Moderate Training.
Medicine & Science in Sports & Exercise. 2007;39(4):665-71.
65. Baynes JW. Medical Biochemistry. 5th ed.. ed: Philadelphia: Elsevier; 2018.
66. Dahl HA, Norheim B, Jensen J. Treningens biologiske grunnlag. Oslo: Cappelen Damm akademisk; 2016.
67. Nes BM, Gutvik CR, Lavie CJ, Nauman J, Wisløff U. Personalized Activity Intelligence (PAI) for Prevention of Cardiovascular Disease and Promotion of Physical Activity. The American Journal of Medicine. 2017;130(3):328-36.
68. Rognmo Ø, Hetland E, Helgerud J, Hoff J, Slørdahl SA. High intensity aerobic interval exercise is superior to moderate intensity exercise for increasing aerobic capacity in patients with coronary artery disease. European Journal of Cardiovascular Prevention &
Rehabilitation. 2004;11(3):216-22.
69. Collaboration TRVfAS. Determinants of pulse wave velocity in healthy people and in the presence of cardiovascular risk factors: ‘establishing normal and reference values’.
European Heart Journal. 2010;31(19):2338-50.
70. Matthews DR. HOMA-IR (Homeostatic Model Assessment for Insulin Resistance) 2018 [cited 2018 01.12.18]. [Available from: https://www.mdcalc.com/homa-ir-homeostatic-model-assessment-insulin-resistance].
71. Franco RL, Bowen MK, Arena R, Privett SH, Acevedo EO, Wickham EP, et al. Sex differences in pulmonary oxygen uptake kinetics in obese adolescents. J Pediatr.
2014;165(6):1161-5.
72. Castro EA, Peinado AB, Benito PJ, Galindo M, González-Gross M, Cupeiro R. What is the most effective exercise protocol to improve cardiovascular fitness in overweight and obese subjects? J Sport Health Sci. 2017;6(4):454-61.
73. Guio de Prada V, Ortega JF, Morales-Palomo F, Ramirez-Jimenez M, Moreno-Cabañas A, Mora-Rodriguez R. Women with metabolic syndrome show similar health benefits from high-intensity interval training than men. PLoS One.
2019;14(12):e0225893.
74. Metcalfe RS, Tardif N, Thompson D, Vollaard NB. Changes in aerobic capacity and glycaemic control in response to reduced-exertion high-intensity interval training (REHIT) are not different between sedentary men and women. Appl Physiol Nutr Metab.
2016;41(11):1117-23.
75. Stoa EM, Meling S, Nyhus LK, Glenn S, Mangerud KM, Helgerud J, et al. High-intensity aerobic interval training improves aerobic fitness and HbA1c among persons diagnosed with type 2 diabetes. Eur J Appl Physiol. 2017;117(3):455-67.
76. Støren Ø, Helgerud J, Sæbø M, Støa EM, Bratland-Sanda S, Unhjem RJ, et al. The Effect of Age on the V˙O2max Response to High-Intensity Interval Training. Med Sci Sports Exerc. 2017;49(1):78-85.
77. Manger T, Wormnes B. Motivasjon og mestring : utvikling av egne og andres ressurser. 2. utg. ed. Bergen: Fagbokforl.; 2015.
78. Diseth Å. Motivasjonspsykologi : hvordan behov, tanker og emosjoner fremmer prestasjoner og mestring. 1. utgave. ed. Oslo: Gyldendal; 2019.
79. Nauman J, Nes BM, Zisko N, Revdal A, Myers J, Kaminsky LA, et al. Personal Activity Intelligence (PAI): A new standard in activity tracking for obtaining a healthy cardiorespiratory fitness level and low cardiovascular risk. Prog Cardiovasc Dis.
2019;62(2):179-85.
80. Egli T, Bland HW, Melton BF, Czech DR. Influence of age, sex, and race on college students' exercise motivation of physical activity. J Am Coll Health. 2011;59(5):399-406.
81. Roychowdhury D. Examining Reasons for Participation in Sport and Exercise using the Physical Activity and Leisure Motivation Scale (PALMS) 2012.
82. Molanorouzi K, Khoo S, Morris T. Motives for adult participation in physical activity: type of activity, age, and gender. BMC Public Health. 2015;15(1):66.
83. Bonarjee VVS. Arterial Stiffness: A Prognostic Marker in Coronary Heart Disease.
Available Methods and Clinical Application. Front Cardiovasc Med. 2018;5:64.
84. Elias MF, Crichton GE, Dearborn PJ, Robbins MA, Abhayaratna WP. Associations between Type 2 Diabetes Mellitus and Arterial Stiffness: A Prospective Analysis Based on the Maine-Syracuse Study. Pulse. 2017;5(1-4):88-98.
85. Åsvold BO. HbA1c snl.no: Store Norske Leksikon; 2019 [cited 2020 21.05.20].
Available from: https://sml.snl.no/HbA1c].
86. Nielsen AB, de Fine Olivarius N, Gannik D, Hindsberger C, Hollnagel H. Structured personal diabetes care in primary health care affects only women's HbA1c. Diabetes Care. 2006;29(5):963-9.
87. Schwingshackl L, Missbach B, Dias S, König J, Hoffmann G. Impact of different training modalities on glycaemic control and blood lipids in patients with type 2 diabetes:
a systematic review and network meta-analysis. Diabetologia. 2014;57(9):1789-97.
88. Wallace TM, Levy JC, Matthews DR. Use and Abuse of HOMA Modeling. Diabetes Care. 2004;27(6):1487-95.
89. Åsvold BO. C-peptid Store medisinske leksikon: Store Norske Leksikon; 2018 [cited 2020 14.05.20]. [Available from: https://sml.snl.no/C-peptid].
90. AminiLari Z, Fararouei M, Amanat S, Sinaei E, Dianatinasab S, AminiLari M, et al.
The Effect of 12 Weeks Aerobic, Resistance, and Combined Exercises on Omentin-1 Levels and Insulin Resistance among Type 2 Diabetic Middle-Aged Women. Diabetes Metab J. 2017;41(3):205-12.
91. Mason C, Foster-Schubert KE, Imayama I, Kong A, Xiao L, Bain C, et al. Dietary weight loss and exercise effects on insulin resistance in postmenopausal women. Am J Prev Med. 2011;41(4):366-75.
92. Svihus B. BMI snl.no: Store medisinske leksikon; 2020 [cited 2020 23.05.20].
[Available from: https://sml.snl.no/BMI].
93. Sigal RJ, Kenny GP, Boulé NG, Wells GA, Prud'homme D, Fortier M, et al. Effects of aerobic training, resistance training, or both on glycemic control in type 2 diabetes: a randomized trial. Ann Intern Med. 2007;147(6):357-69.
94. Hayashino Y, Jackson JL, Fukumori N, Nakamura F, Fukuhara S. Effects of supervised exercise on lipid profiles and blood pressure control in people with type 2 diabetes mellitus: a meta-analysis of randomized controlled trials. Diabetes Res Clin Pract. 2012;98(3):349-60.
8 Vedlegg 1. Godkjenning fra REK.
Region: Saksbehandler: Telefon: Vår dato: Vår referanse:
REK sør-øst Silje U. Lauvrak 22845520 17.04.2018 2018/454
REK sør-øst D Deres dato: Deres referanse:
13.02.2018
Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser
Besøksadresse:
Gullhaugveien 1-3, 0484 Oslo
Telefon: 22845511
E-post: post@helseforskning.etikkom.no Web: http://helseforskning.etikkom.no/
All post og e-post som inngår i saksbehandlingen, bes adressert til REK sør-øst og ikke til enkelte personer
Kindly address all mail and e-mails to the Regional Ethics Committee, REK sør-øst, not to individual staff
Charlotte Björk Ingul
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
2018/454 Er det kjønnsforskjeller i treningsrespons ved type 2 diabetes?
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Forskningsansvarlig:
Charlotte Björk Ingul Prosjektleder:
Vi viser til søknad om forhåndsgodkjenning av ovennevnte forskningsprosjekt. Søknaden ble behandlet av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK sør-øst D) i møtet 21.03.2018.
Vurderingen er gjort med hjemmel i helseforskningsloven (hfl.) § 10.
Prosjektleders prosjektbeskrivelse
Kvinner med type 2 diabetes har mer enn 40% større relativ risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom i tillegg til en mer uttalt treningsintoleranse sammenlignet med menn med type 2 diabetes.Tidligere studie har vist tendens til at kvinner med type 2 diabetes trenger mer intensiv trening for å nå samme resultat som menn (kondisjon og hjertefunksjon). Målsetting: Å finne ut om 2 forskjellige treningsintervensjoner har forskjellig effekt på kvinners og menns respons når det gjelder kondisjon, hjerte- og kar og metabolsk funksjon. 62 individer med type 2 diabetes (31 kvinner, 31 menn) randomiseres til 2 forskjellige treningsgrupper med en varighet på 12 uker (kombinert aerob trening med styrke 3 ganger per uke vs.
trening i hjemme med et aktivitetsarmbånd. Primære utfallsvariabel er maksimalt oksygenopptak.
Sekundære utfallsvariabler; HbA1c, hjertefunksjon, arteriell stivhet, 2 timers oralt glukose test, insulinresistens og kroppssammensetning.
Vurdering
Komiteen har vurdert søknaden og har ingen innvendinger til at studien gjennomføres som beskrevet i søknad og protokoll.
Vedtak
Med hjemmel i helseforskningsloven § 9 jf. 33 godkjenner komiteen at prosjektet gjennomføres.
Godkjenningen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknad og protokoll, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter.
Komiteen godkjenner opprettelse av en spesifikk forskningsbiobank, i tråd med det som er oppgitt i søknaden. Biobankregisteret vil få kopi av dette brev. Hvis forskningsbiobanken opphører, nedlegges eller overtas av andre, skal det søkes REK om tillatelse, jf. helseforskningsloven § 30.
Tillatelsen gjelder til 01.03.2023. Av dokumentasjonshensyn skal opplysningene likevel bevares inntil 01.03.2028. Forskningsfilen skal oppbevares atskilt i en nøkkel- og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato.
Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for «Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse og omsorgssektoren».
Dersom det skal gjøres vesentlige endringer i prosjektet i forhold til de opplysninger som er gitt i søknaden, må prosjektleder sende endringsmelding til REK.
Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, senest et halvt år etter prosjektslutt.
Komiteens avgjørelse var enstemmig.
Klageadgang
REKs vedtak kan påklages, jf. forvaltningslovens § 28 flg. Klagen sendes til REK sør-øst D. Klagefristen er tre uker fra du mottar dette brevet. Dersom vedtaket opprettholdes av REK sør-øst D, sendes klagen videre til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag for endelig vurdering.
Vi ber om at alle henvendelser sendes inn på korrekt skjema via vår saksportal:
http://helseforskning.etikkom.no. Dersom det ikke finnes passende skjema kan henvendelsen rettes på e-post til: post@helseforskning.etikkom.no.
Vennligst oppgi vårt referansenummer i korrespondansen.
Med vennlig hilsen Finn Wisløff Professor em. dr. med.
Leder
Silje U. Lauvrak Rådgiver Kopi til:charlotte.b.ingul@ntnu.no
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ved øverste administrative ledelse:
postmottak@adm.ntnu.no
Biobankregisteret: biobankregisteret@fhi.no
9 Vedlegg 2. Annonse Facebook.
Ønsker du å komme i form etter sommerferien?
Deltakere søkes til treningsstudie for individer med type 2 diabetes.
Vi søker forsøkspersoner for å undersøke om det er kjønnsforskjeller i treningsresponsen ved type 2 diabetes. Formålet med pilotstudien er å finne ut om kvinner og menn med type 2 diabetes responderer ulikt på en treningsintervensjon når det gjelder kondisjon,
hjertefunksjonen, blodårefunksjonen og metabolsk funksjon.
Hva:
- Tilfeldig fordelt i 2 grupper
- Varighet: 12 uker (+ tester før og etter)
- 3 treninger i uka (Gruppe 1 trener 2 ganger i uka med instruktør og har 1
hjemmetrening. Gruppe 2 trener hjemme på egenhånd og låner et aktivitetsarmbånd som registrerer aktiviteten).
- Utholdenhetstrening og styrketrening.
- Varighet på treningen: ca 20min-60min Hvem kan delta:
- Menn og kvinner, 30-60år med diabetes type 2.
- Eksklusjonskriterier: Insulinbehandling, alvorlige diabeteskomplikasjoner eller alvorlige kroniske sykdommer, tidligere slag med nedsatt funksjonsevne, trener mer enn 150 minutter i uka, manglende treningsevne.
Hva skal testes:
- langtidsblodsukker
- ultralyd av hjerte og stivhet av blodkar - blodtrykk, høyde, vekt, midjemål
- fysisk kapasitetstest (maksimalt oksygenopptak på tredemølle) Fordeler:
- Veiledet trening i 12 uker - Gratis tester
- Helsesjekk
- Bedre utholdenhet og styrke
Tester og treningsøkter utføres på St Olavs Hospital i NTNUs lokaler på AHL-senteret, Trondheim. Treningene vil være fast på ettermiddagen. Studien strekker seg fra august 2018 og utover. Treningen starter opp i oktober.
Dersom du er interessert eller har spørsmål om prosjektet kan du kontakte:
Dersom du er interessert eller har spørsmål om prosjektet kan du kontakte: