I studien ble det i første omgang gjennomført spørreundersøkelse av elever på Vg1 i videregående skole. Spørreundersøkelsen (se vedlegg 2) ble gjennomført på tvers av ulike utdanningsprogram ved to ulike avdelinger (studiesteder) ved en fylkeskommunal skole i Nord-Norge. I etterkant av spørreundersøkelsen ble det gjennomført intervju av fem elever.
Rekrutering av elever til intervju ble foretatt ved selvseleksjon ved at elevene kunne huke av at de ønsket å stille til intervju under signering av samtykkeskjema. Videre gjennomførte jeg et strategisk utvalg av de elevene som hadde krysset av at de ønsket å delta i intervju. Slik utvalg er ofte å foretrekke når utvalget er lite. Dette beskrives ytterligere i dette kapittelet.
Videre kommer også beskrivelse av undersøkelsested for studien og presentasjon av deltakerne i studien.
3.2.1 Innhenting av informanter
November 2019 sendte jeg forespørsel til rektorene ved de ulike studiestedene for å få
samtykke til å gjennomføre studien. Jeg hadde allerede kjennskap til de ulike studiestedene og fikk dermed tommel opp fra rektorene. Videre kontaktet jeg naturfaglærerne og avtalte
tidspunkt for gjennomføring av spørreundersøkelse i deres undervisningstimer ettersom jeg anså tema som passende under disse timene. Jeg møtte opp i de ulike klassene til avtalt tid.
Elevene fikk først en presentasjon av studien min og deretter informasjon om deltagelse. Før undersøkelsen fikk elevene utdelt samtykkeskjema som de måtte signere før de kunne starte på spørreundersøkelsen (se vedlegg 2). Ettersom alle elevene på Vg1 var fylt 16 år når undersøkelsen ble gjennomført, var det ikke behov for samtykke fra foreldre. I tillegg til at elevene samtykket til å delta i spørreundersøkelsen, kunne de også velge å krysse av dersom de ønsket å delta i intervju ved et senere tidspunkt. Hele 91 elever på tvers av ulike
studieprogram valgte å delta i spørreundersøkelsen. 20 av de elevene hadde krysset av at de ønsket å stille til intervju, mange av disse elevene valgte å trekke seg fra intervjuet i ettertid ettersom intervjuet måtte gjennomføres via Skype. Noen av elevene følte også at det hadde gått for lang tid fra de svarte på spørreundersøkelsen og til intervjuet. Til slutt endte jeg opp med et utvalg på 5 elever til intervju. Utvalget ble derfor tilfeldig etter hvilke elever som sa
31 seg villig til å delta videre i studien. Utvalget av elever bestod av begge kjønn og med
opprinnelse fra ulike deler av Nord-Norge. To av elevene studerte byggfag, en elev studerte helse og oppvekstfag, mens de to resterende studerte idrettsfag. Jeg fikk dermed et utvalg elever fra både yrkesfaglig- og studieforberedende retning.
3.2.2 Undersøkelsessted
Utvalget i studien er elever som går første året i videregående opplæring på to ulike avdelinger ved en skole i Nord-Norge. Den ene avdelingen har i hovedsak yrkesfaglige studieprogram, mens den andre avdelingen bare har studieforberedende retninger.
3.2.3 Presentasjon av studiens deltakere
Felles for deltakerne i studien, var at de alle var Vg1 elever ved videregående skole. Totalt var det 91 elever som deltok i spørreundersøkelsen (se vedlegg 2). Flertallet av deltakerne var gutter med hele 49 respondenter. Det var 63 av respondentene som var 16 år gamle, mens 22 av elevene var 17 og 5 av dem var 18 år eller eldre. Noen av elevene gikk kanskje derfor Vg1 for andre gang eller hadde valgt å vente noen år før de startet i videregående. Det kan også tenkes at noen av elevene har fullført en studieretning og ønsket å ta opp en annen. Av respondentene var det 51 elever som studerte ved ulike yrkesfaglige studieretninger, mens de resterende 40 gikk på studieforberedende utdanningsprogram.
Videre til den kvalitative delen av studien var det fem elever som stilte til intervju gjennom selvutvelgelse. I kvalitative studier må en alltid foreta en vurdering for hvor mange
informanter en trenger for å kunne svare på studiens problemstilling og spørsmål (Brinkmann
& Kvale, 2015). Fordelen med mange informanter er at det er lettere å si noe om forskjeller og likheter mellom de ulike personene som igjen kan gi et bedre sammenligningsgrunnlag av deres erfaringer. Men flere informanter vil også gi et større datamateriale å analysere.
Ettersom det er en begrenset tidsperiode for å fullføre masteren måtte jeg derfor gjennomføre et valg om hvor mange informanter jeg trengte for å kunne svare på spørsmålene i studien, mens jeg samtidig hadde tid og mulighet til å gå i dybden av materialet. Ettersom jeg også gjennomførte spørreundersøkelse, følte jeg at fem informanter var et stort nok utvalg for at jeg kunne sammenligne deres erfaringer, men samtidig gå i dybden. Det ble gjort en viss
spredning i valg av informanter i forhold til kjønn og studieretning. Tre av informantene var
32 gutter, mens to av dem var jenter. Det ble også vektlagt en spredning av kjønn på tvers av studieretningene. Dermed ble det to gutter og en jente fra yrkesfag og en gutt og en jente fra studieforberedende.
Årsaken til at jeg har valgt elever som studerer første året i videregående opplæring er at de alle har naturfag dette året uansett hvilken studieretning de velger. På studieforberedende har de fem timer med naturfag, mens på yrkesfaglige studieprogram har de bare to timer i uken.
Det er ikke naturfag på Vg2 eller Vg3, med unntak av de elevene som har gått et toårig løp på yrkesfag og som ønsker generell studiekompetanse. Da kan de gå tredjeåret påbygg med tre timer naturfag i uken som til slutt ender opp med samme timetall som om de skulle gått studieforberedende første året. En forutsetning for studien min var at elevene hadde naturfag samme året som undersøkelsene ble gjennomført slik at de hadde faget ferskt i minnet. Jeg anså det også som en fordel om elevene hadde gjennomgått tema bærekraftig utvikling i undervisningen.
Den delen av den gjeldende læreplanen i naturfag for studieforberedende og yrkesfag som omhandler bærekraftig utvikling, er helt lik. I kompetansemålene står det at elevene skal kunne «gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling», i tillegg skal de også kunne «kartlegge egne forbruksvalg og argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster». Til sist skal de også kunne «undersøke en global
interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg» (Utdanningsdirektoratet, 2013). Elevene har dermed likt utgangspunkt i naturfag dette året. Elevenes navn som presenteres i studien er pseudonymer.
Bjørn: studerer yrkesfag. Sier selv han er interessert i klima og klimaendringer.
Mikkel: Studerer yrkesfag. Mener at mye av informasjonen om klimaendringer er overdrevent.
Anna: Studerer yrkesfag. Ikke så opptatt av klimaendringer, men tenker på det i perioder.
Ida: Studerer studieforberedende. Interesseres seg for klima og klimaendringer.
Tom: Studerer studieforberedende, også han interesserer seg for klima og konsekvensene av klimaendringer.