5.1. Hva betyr helsefremming?
Et godt liv
Jeg ønsket å få frem informantenes umiddelbare forståelse for begrepet helsefremming og hva de la i det. Et par av informantene svarte direkte på spørsmålet, men de fleste hadde behov for oppfølgingsspørsmål for å svare. Oppfølgingsspørsmålet var om det var noen forskjell på helsefremming og forebygging. Jeg ga eksempler på hva helsefremming kunne være, at fokuset var på det friske og ressursene hos brukere.
Informantene svarte forskjellig på hva de legger i begrepet helsefremming og deres forståelse av det, men det som kom frem var at helsefremming handlet om et bredere perspektiv på helse. Det kunne være de store hendelsene i livet, som arbeid og det å mestre og bo. For andre kunne det være å redusere uheldig helseatferd. Andre uttalelser påpekte at det betydde å ha det godt med seg selv eller å få et godt liv. I det kan det rommes mye.
Informant 1 sa: «Det betyr å ha det godt med seg selv».
Informant 3 uttrykte at: «Helsefremming er kanskje bredere, det kan være utrolig mye forskjellig man legger i det».
Informant 4 sa følgende: «…som å ta frem ressursene deres, hjelpe de med, egentlig at vi ikke skal ta fra de det de kan…»
Informant 6 uttrykte følgende: «Jeg tenker at helsefremming, på en måte er de store forandringene, ikke sant. Det gjelder å ta tak i det som er friskt».
Informantene syntes å skille mellom forebyggende arbeid og helsefremmende arbeid, om det ikke var like enkelt å konkretisere skillet mellom dem. Det som gikk igjen i utsagnene til informantene var at brukerne skulle få et godt liv.
5.2. De «små tingene» i hverdagen- helsefremmende arbeid
Informantene beskrev sitt daglige arbeid med mye fokus på de «små tingene» og «de små dryppene». Som informant 3 uttrykte: «Ja, jeg synes vel mer og mer, jo lengre jeg har vært her, at det er småtingene, som det å se an, hvordan brukeren er akkurat den dagen, og hva som er behovet».
Informant 7 sa også at «jeg tenker at det er viktig å ha fokus på de små skrittene, de små endringene, for eksempel å drikke mindre eller ikke å injisere så ofte, eller bare å jobbe med positiv holdning til de tingene…ikke sant…at det er på det nivået der».
Informant 1 illustrerte «de små tingene» i følgende utsagn: «…det var en bruker som heiv snus på sofaen, skiver og koteletter fløt rundt han…når jeg ble bedre kjent med han…så når relasjonen var på plass, hadde vi fokus på ei bossbøtte i stua…mat skulle oppi der…
snus skulle oppi der…og der begynte vi».
Informantene ga en beskrivelse av et arbeid som besto av en anerkjennelse av at det dreide seg om at det er brukerens egen innsats som er viktig. Det den enkelte gjorde for å hjelpe seg selv, med støtte fra hjelpeapparatet.
Informantene ga også en beskrivelse av et arbeid som kan ta tid og at det var det aksept for nettopp det. De var opptatt av og legge merke til de «små skrittene», noe som var av stor betydning for den enkelte bruker.
Informant 1 ga også en beskrivelse av betydningen av hverdagslivet , og fokus på at det å tilrettelegge for at bruker fikk hentet frem «gjenglemte» ressurser, var av stor betydning for å komme seg videre i livet. På slutten av utsagnet sa han følgende… «nå bruker han
bossbøtta og han tar mer og mer ansvar for renhold i egen leilighet. Det har vært en tidkrevende prosess, men det har jo gitt resultater».
5.3. Motiverende intervju som metode
Samtlige av informantene kom inn på bruk av Motiverende intervju som metode i det daglige arbeidet.
Informant 2 sa: «Jeg prøver hele tiden å gripe fatt i det de selv sier de vil…jeg prøver å bruke Mi. Det er en genial måte for meg å få frem hva de egentlig har lyst til, hva de egentlig vil. Jeg prøver å stille åpne spørsmål med…holdt jeg på å si…undre meg videre på det du sa sist…hva vil være det beste og det verste…altså skalere litt. Spesielt med en kvinne jeg fulgte til legen, det var ikke noe galt, men da jeg tok det opp, kom det frem at det var noe hun hadde uroet seg for…og da tenker jeg at det gjør noe med den psykiske helsa og rusinntaket».
Informant 3 sa: … «det handler veldig mye om å lytte, ser jeg… ». «Vi har mye fokus på MI», sa informant 4, «jeg bruker det bevisst fordi det er enklere å få til samtaler når man vet hvordan man skal stille spørsmålene».
Informant 7 sa følgende: « …og når jeg går til brukeren, tenker jeg mye på, hva er egentlig målsettingen til brukeren…hvis de skal komme i sin bedringsprosess, så må jeg være nysgjerrig på hva er det da? hva er din bedring? hva er det du vil?…og da er det lettere å bruke MI også».
5.4. Recovery som grunnlagsforståelse
Nesten samtlige av informantene kom inn på tema som omhandlet recovery og recovery- orientert arbeid underveis i intervjuene, uten at jeg spurte om det. Det var kun ved to
an-ledninger jeg etterspurte spesifikt om de jobbet etter spesielle metoder og/ eller hadde fag-lige fundamenter for arbeidet.
Informant 4 uttalte dette: «Vi reiser jo hjem til brukerne, hjelper de med det de ønsker hjelp til. Det er ganske mye utifra Recovery modellen…å jobbe utifra brukerens mål…ja, at de gjerne skal bestemme hva vi skal jobbe med. Hva de ønsker å ta tak i…når de ønsker å ta tak i det…sånn at det hjelper ikke å jobbe mot rusfrihet, om det ikke er det de er klar for…
og da har de kanskje noen andre små mål på veien som vi kan hjelpe med».
Informant 6 sa følgende: «Jeg er opptatt av relasjonsarbeid og for meg så er det en naturlig måte å jobbe på…side om side…ikke ovenfra og ned…og jeg har veldig stor tro på Recovery tenkningen, i forhold til dette, at det er den som har utfordringen, som skal lære seg å bruke teknikker og leve med dette…det er ikke du som skal styre de…og jeg tenker det å motivere, er en mye bedre vei å gå».
Informantene hadde fokus på brukerens autonomi, motiveringsarbeid og tilrettelegging for at brukerne skulle lære seg teknikker for å leve best mulig med helseutfordringene de måt-te ha.
5.5. Brukeren er eksperten på sitt liv - myndiggjøring
Informantene hadde stort fokus på valgmuligheter for brukeren. Uttalelsene deres viste en bevissthet i forhold til at der er brukerens vurderinger og deres valg, men at det kunne være utfordrende for informantene å se på at de tok valg, som fikk negative konsekvenser.
Informant 2 uttrykte at : «Vi er alle eksperter på oss selv…vi vet mer eller mindre, hva som er godt for oss og hva som ikke er det. Du skal tåle at de tar gale valg…og det er vanskelig å se på når de tar valg som får fatale konsekvenser».
Informant 7 sa følgende: «…for en ting er at vi er vant med at oss som helsepersonell har vært ekspertene og så skal du gjøre en endring der…og så er brukeren vandt med at vi skal ha råd og sånt…så der må vi jobbe ganske hardt med oss selv for at vi ikke tar over…og prøve å gi ansvaret tilbake». «…det handler mye om å endre vår tankegang…å tenke på hvordan jeg stiller spørsmål…».
Informant 5 sa at : «…så er det jo det at de bestemmer selv, så får de heller trå feil, så får vi snakke videre om det etterpå…».
5.6. Helsefremmende retning i forhold til brukerne
5.6.1. Betydning av ansatte med brukererfaring og tverrfaglighet
Informant 1 uttalte følgende: «Jeg mener det er viktig med fagfolk…fifty…fifty..med fagfolk og ansatte med brukererfaring…det er viktig å tenke nytt».
Flere av informantene vektla betydningen av et tverrfaglig team og at man må våge å tenke nytt innenfor feltet psykisk helsearbeid.
Informant 7 sa: «…håper at om 10 år…holder vi ikke på å snakke om det, men at ansatte med egenerfaring er en selvfølge…»
5.6.2. Fokus på kollegaveiledning og solskinnshistoriene
Følgende uttalelse kom fra informant 4: «Vi har mest fokus på ressurser, det brukerne faktisk klarer å få til. Vi forteller solskinnshistoriene…dette som vi får til».
Flere av informantene vektla personalgruppen som en viktig faktor for å holde fokuset på helsefremming. De støttet hverandre og fortalte historier om brukere som lyktes. Det var tydelig at dette var viktig for informantene, slik at de ikke mistet fokuset på det daglige arbeidet, men løftet frem «de små tingene».
Informant 7 sa: «Vi må veilede hverandre, vi trenger selvfølgelig andre også, men vi har masse ressurser der vi er…vi må bli flinkere til å bruke hverandre».
« De små tingene», sa informant 3, «de er jeg også opptatt av å ha fokus på…begynner du å se på alt det andre, lurer du på hva er det egentlig jeg holder på med her».
Neste kapittel vil inneholde drøftinger av funn i studien. Funnene ses i lys av teorien samt egne refleksjoner i forhold til dette.