Hvordan opplever nettstudentene det å være student, rent sosialt? Vi vet at campusstudenter treffes ofte uformelt, deltar i studentsosiale arrangement og engasjerer seg studentpolitisk, for å nevne noe.
Dette vil ikke være mulig på samme måte når det gjelder nettstudentene. Flere av disse forteller også intervjuene om at dette er noe de er bevisst på at de har valgt bort, noen ganger føler de på at det er et savn, men samtidig har det å kunne kombinere studier med familieliv og jobb fremstått som viktigst.
For å kompensere på noe av dette savnet eller mangel på mulighet til å ha et studentsosialt liv på campus, har flere tatt i bruk de digitale verktøyene som brukes i undervisningen, samt sosiale medier for å holde kontakten sosialt.
Mange nettstudenter oppgir at de møtes på Skype og i Fronter-grupperommet på «fritida». En gruppe forteller om en vinkveld i Nefsis, der de også inviterte inn andre medstudenter via Facebook. En del studenter oppgir at de benytter Facebook til å kommunisere med andre studenter. Noen få har også møtt hverandre fysisk. Mange av studentene understreker imidlertid at de er innstilt på at den
11 Mer om PEL – fag og praksis i kapittel 5.
«tilhørighetsfølelsen» det ville gitt å være campusstudent må de til en viss grad ofre for den fleksibiliteten de oppnår ved å være nettstudent. Skype brukes mye til Chat, og noen studenter fremstår som mer aktive enn andre. Figur 4.4 viser hvordan studentene tar i bruk ulike medier og applikasjoner for å holde kontakten med hverandre:
Figur 4.4: Hvordan kommuniserer du med dine medstudenter? Prosent.
De fleste studenter har altså en form for sosial omgang på nettet. Samtidig fremgår det av intervjuene at studentene tilknyttet studiesenter synes å ha blitt godt kjent med hverandre, uten å bruke digitale medier.
Til tross for at de fleste studentene er fysisk adskilt fra campus Notodden og medstudenter oppgir de å være godt fornøyd de er med studiet. Det kan kanskje synes paradoksalt når de trekker de frem følelsen av sosial tilhørighet som uvurderlig; mange hevder at de aldri før har følt seg så godt inkludert i en undervisningssituasjon/ utdanningssituasjon. Mange fremhever også å føle seg sett og godt ivaretatt av lærerne og ikke minst Gjennom våre observasjoner på fysiske samlinger får vi også inntrykk av at studentene opplever sosial inkludering og trygghet i det å være student. Mest påfallende ble det i dramatimene der studentene lot seg rive med i rollespill og improvisasjon. Denne tryggheten ble også observert for 1.års-studenter, noe som vitner om at nettstudentene må være gode på å bygge relasjoner seg i mellom gjennom nettet og at faglærerne er gode på å understøtte dette. Dette understøttes av studieadministrasjonen, hvor man registrerer at mange nettstudenter fremviser en studieidentitet knyttet til HiT: de har for eksempel klaget inn at de har undervisning på samme tid som det er demokratitid ved HiT, det vil si tid som tillitsvalgte bruker i møter. Nettstudentene har også egne tillitsvalgte ved HiT.
4.11 Oppsummering
I dette kapitlet har vi gått gjennom organiseringen av den nettbaserte grunnskolelærerutdanningen ved HiT. Målet har vært å vurdere betydningen av struktur og organisering for kvaliteten. Et særtrekk ved nettbasert grunnskolelærerutdanning ved HiT er at den rekrutterer studenter fra hele landet. Dette gir noen implikasjoner for organiseringen. Særlig to trekk peker seg ut.
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Jeg holder kontakten via Nefsis
Jeg holder kontakten via Fronter Jeg holder kontakten via Skype Jeg holder kontakten via telefon Jeg holder kontakten via e-post Jeg bruker facebookgruppen til klassen Min gruppe har egen Facebook-gruppe, i tillegg til
Facebookgruppen til klassen
Jeg bruker videokonferansen i Nefsis til å treffes på eget initiativ utover undervisningsdagene Jeg bruker chatfunksjon i Nefsis til å treffes på eget initiativ Jeg bruker chatfunksjon i Skype til å treffes på eget initiativ
Helt enig delvis enig verken/eller noe uenig helt uenig
For det første formatet. Studentene studerer enten hjemmefra eller tilknyttet studiesentra nær eget hjemsted. De som studerer fra studiesentra har blandede erfaringer med en slik organisering, og dette skyldes fremfor alt mangelfull forankring av nettstudiet hos de lokale aktørene. Et resultat har vært at flere studenter har endt opp som det vi har kalt «hybrider», de studerer hjemmefra, men er formelt registrert som studenter tilknyttet studiesenter.
Et annet moment knyttet til format er antall campus-samlinger pr studieår. Der andre nettbaserte utdanninger tilbyr månedlige campussamlinger, tilbyr HiT de to første studieårene kun tre slike samlinger pr studieår. Fra og med tredje studieår kan studentene få flere samlinger, avhengig av hvilke valgfag som tas. Flere studenter påpeker at de har valgt valgfag ut fra antall samlinger mer enn ut fra faglige interesser. Dette har trolig også å gjøre med at mange studenter har lang reisevei, gitt at de kommer fra hele landet. Studentene blir stadig mer kritiske til innhold og organisering av samlinger over tid. Vi aner en viss grad av «samlingstrøtthet» når studentene er kommet til 3.klasse.
Samtidig er det selve formatet som gjør dette studiet attraktivt. Få samlinger og å studere på nett fremheves som viktigste årsak til at studentene har valgt denne formen for grunnskolelærerutdanning.
Og de aller fleste er svært fornøyd med nettopp formatet.
Den andre effekten av at studentene rekrutteres fra hele landet slår ut i organisering av praksis.
Tradisjonell organisering av praksis foregår gjerne med grupper av studenter ved partnerskoler tilknyttet lærerutdanningene. I tillegg er det vanlig at faglærer kommer på skolebesøk. Når studentene er bosatt over hele landet må organiseringen løses på andre vis. I dette arbeidet har praksiskontoret ved HiT tatt i bruk flere verktøy, blant annet ulike former for IKT-baserte løsninger for å styrke samarbeidet mellom faglærere, student og praksislærer. I tillegg byr den geografiske avstanden mellom student og lærested på utfordringer knyttet til oppfølging for vurdering og «skikkethet». Også her anvender HiT ulike IKT-baserte løsninger.
Når det gjelder lærere og studenters opplevelse av organisering av undervisning på nett, er de enige om at den fungerer veldig bra. Selv om lærerne påpeker at man må planlegge og arbeide pedagogisk på en annen måte i nettundervisning enn på campus, er de fleste fornøyd med denne arbeidsformen.
En suksessfaktor i dette skyldes nok at HiT har etablert et eget team med IKT-faglig og pedagogisk kompetanse, som arbeider tett på lærerkollegiet for å finne ut hvordan ulik teknologi kan støtte opp under fagene didaktisk på nett. Personer fra dette teamet fungerer også som «bakvakter» når
undervisningen foregår i sann tid. Slik bidrar de til at faglærere opplever trygghet til at teknologien skal fungere, og det er kort vei til å få hjelp. Ved den nettbaserte grunnskolelærerutdanningen ved UiN har man et lignende fagmiljø, KOLT, men dette har ikke ressurser til å følge opp lærerne like tett som ved HiT, og de har heller ikke ressurser til å stille som såkalte bakvakter når nettundervisning foregår i sann tid. En annen suksessfaktor er når første campussamling arrangeres ved studiestart og hvor studentene deles i grupper og blir kjent med hverandre og lærere og andre ved HiT, samtidig som alle datamaskiner som skal brukes til nettstudiet blir kvalitetssikret. Læringsplattformen Fronter er
nettstudentenes portal inn til studiet. Men ikke alle finner like lett frem på Fronter. Studentene er imidlertid flinke til å hjelpe hverandre med å finne frem, blant annet gjennom egne Facebook-grupper og Skype-grupper.
5 Relevans – treffer utdanningen?
5.1 Innledning
I rapportene som årlig utgis av Følgegruppen for grunnskolelærerutdanningen (2011, 2012, 2013) spørres det om fleksible studieprogram innenfor grunnskolelærerutdanningen vil ødelegge for rekruttering til campus-modeller, eller om slike fleksible studieprogram snarere er med på å sikre rekruttering til læreryrket. Implisitt i dette ligger også et spørsmål om relevans, treffer slike
utdanninger? I dette kapitlet skal vi se nærmere på hvem som velger grunnskolelærerutdanning på nett slik det tilbys ved HiT. Vi går gjennom studentmassen og deres motiver for studievalg og vi undersøker hvilke erfaringer de så langt har med seg når det gjelder praksis. Et annet aspekt er studentenes forutsetninger for å studere på nett, mestrer de teknologien som muliggjør å studere hjemmefra eller fra studiesentra? Har de nettvaner som avviker fra campusstudenter? Kapitlet vil avslutningsvis også belyse disse spørsmålene.